På vei til egen boligkarriere

Transkript

1 På vei til egen boligkarriere Sammen om Porsgrunn

2 Forord Hensikten med rapporten er å dokumentere arbeidsformer, metoder og resultater i prosjektet som har pågått i de tre siste årene. Bakgrunnen for prosjektet er Porsgrunn kommunes deltakelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram i region sør. I kommunens utviklingsprogram er det 4 programområder, organisert som delprosjekter og finansiert med kompetansetilskudd fra Husbanken. Kommunen bidrar med egenandel i form av kommunal kompetanse, kontor leie og annet materiell. Prosjektleder har i gjennom hele prosjektperioden opplevd full tillit og stort engasjement for arbeidet fra styringsgruppen. Styringen av prosjektet har bidratt til at fremdriften har gått etter planen og målene har blitt nådd. God og konstruktive tilbakemeldinger har vært med på å gi de resultatene vi ønsket å oppnå. Prosjektet har i stor grad hatt deltakelse av kommunens ansatte innen det boligsosiale feltet. Ansatte ved Eiendomsforvaltningen har i stor grad bidratt til at prosjektet har oppnådd de målsettingene som er satt. Deltakere i kommunens tverrfaglige tildelingsteam har bidratt med å velge ut prosjektdeltakere, følge opp tiltak og faglig innhold i delrapportene. Andre virksomheter har bidratt med god oppfølgning av prosjektdeltakere, faglig innhold i delrapportene og samarbeid om måloppnåelse. Engasjementet til ansatte i kommunen har bidratt til å hjelpe flere boligsøkere og leietakere inn på eie markedet. Referansegruppen har i alle møte kommet med gode innspill og konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet. Sammensetningen av gruppen har vært nyttig for det faglige innholdet i prosjektet. Det rettes en spesiell takk til Leieboerforeningen og Husbanken som har reist langt for å delta på møtene. Porsgrunn 1 mai 2013 Christian Møller-Skau Prosjektleder 2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 Kartlegging... 5 Måloppnåelse... 6 Nye boligutfordringer... 7 Anbefalinger... 7 Videre arbeid... 7 Konklusjon... 8 Innledning... 9 Mandat for programområde 1- På vei til egen boligkarriere... 9 Hovedmål... 9 Delmål Målgruppe Organiseringen av prosjektet Lese veiledning Kildekritikk/kildebruk Kartlegging av behov og tiltak Personrettet kartlegging Kompetanse og kommunikasjon Privat leiemarked Metoder Prosjekt Empowerment Samarbeidsplaner Tidsbruk & tilgjengelighet Boligvirkemidler Råd & veiledning Informasjonsarbeid Kartlegging Undervisning Om prosjektdeltakerne Undersøkelse av prosjektdeltakere Konklusjon om prosjektdeltakere Resultater i prosjektet Hovedmål Delmål Nye boligsosiale utfordringer Unge boligsøkere Barnefamilier Evaluering av arbeidet Kjøpe egen bolig Bistå til å leie bolig på det private leiemarkedet Oppfølging av flyktninger Råd og veiledning Se den enkelte Bosetting i kommunal bolig og småhus Samarbeidsplaner Kost/nytt verdi av prosjektet Relevant forskning Konklusjon Prosjektdeltakere ved prosjektet slutt

4 Forslag til videre arbeid Litteraturliste Vedlegg Utrykte vedlegg Foto: colourbox.com 4

5 Sammendrag Prosjektet er en av fire programområder i kommunens boligsosiale utviklingsprogram (BASIS). Kommunens samarbeid med Husbanken er vedtatt i Bystyret sak nr. 13/10. Prosjektet startet mai 2010 og avsluttes juni Hovedmålet har vært å bidra til at personer som søker eller mottar kommunal boligbistand skal få tilstrekkelig hjelp for å komme seg videre i egen boligkarriere. Prosjektet har tatt for seg om lag 325 personer mellom år fordelt på: 1. Personer som søker om og/eller mottar hjelp til fremskaffelse av bolig ved hjelp av kommunens boligvirkemidler 1 2. Oppfølging av leietakere med tidsbestemte leiekontrakter på vei til egen boligkarriere, enten ved å eie eller leie privat bolig 3. Følge opp leietakere i kommunale boliger som trenger boligsosial bistand, for å opprettholde og mestre boligforholdet Kartlegging Det har vært gjennomført 3 kartlegginger. Personrettet, kompetanse og kommunikasjon og det private leiemarked. Personrettet kartlegging Delrapporten tar for seg en grundig kartlegging av samtlige grupper boligsøkere fra 2008 til 2010, og kartlegging av boligsosiale virkemidler i Porsgrunn kommune. I rapporten fremkommer det at det er potensial for å hjelpe flere leietakere ut av kommunale boliger, herunder å se på mulighetene for å selge leiligheter i borettslag til leietakere som har tidsubestemte leiekontrakter. Ser vi på den samlede inntekten for boligsøkere, ser vi at en stor andel husstander ikke har varige inntekter. Inntekten oppgis å være Arbeidsavklaringspenger (28 %), Sosialhjelp (21 %), annen (Introduksjon, studielån og midlertidig arbeid) (3 %) eller ingen inntekt (7 %). For disse husstandene er boligfremskaffelse en utfordring, da man ikke kan ta opp lån og mange opplever at utleier er skeptisk når man ikke har fast arbeidsinntekt. Ser vi på størrelsen på inntekten er det 68 % som har under kr i inntekt, noe som tilsier at med dagens leie er det vanskelig å fremskaffe bolig, selv med bostøtte. Kjøp av bolig med denne inntekten vil være meget vanskelig grunnet et fåtall rimelige boliger i markedet. Kompetanse og kommunikasjon kartlegging Rapporten konkluderer med at det er behov for å øke kompetanse om boligsosialt arbeid i kommunen. Videre belyser rapporten viktigheten av et godt samarbeid i arbeidet med boligsøkere og leietakere som trenger hjelp til å komme seg videre i egen boligkarriere. Dette gjelder for alle kartlagte grupper som søker om hjelp til bolig gjennom kommunen. 1 Kommunens bolig virkemidler: Startlån, tilskudd, råd/veiledning for leie privat og kommunal utleiebolig. 5

6 Privat leiemarked kartlegging Det er gjennomført en undersøkelse om husleiepriser og tilgang på boliger i det private leiemarkedet i kommunen. I sammenligninger gjort mellom husleiepriser og godkjente boutgifter fra NAV, er det et betydelig gap, noe som medfører at personer som har behov for støtte til husleie vil kunne møte utfordringer med å få bolig. Tilgangen på leieboliger på finn.no er stabil med om lag 20 boliger for utleie, foruten sommermånedene, da er tilgangen på utleieboliger doblet. Det antas at doblingen av utleieboliger i sommermånedene henger sammen med studier ved høgskolen. Måloppnåelse Tiltakene som er satt i gang i prosjektet, har hatt målsetting om å bistå flest mulig leietakere på vei til egen boligkarriere. Delmål 1 Øke boligkompetanse på individnivå Det er utarbeidet brosjyrer og oppdatert informasjon på internett om boligfremskaffelse, for å bidra til at den enkelte kan skaffe bolig selv. I forbindelse med arbeidet for å få flyktninger videre i det private markedet er det utarbeidet og gjennomført et undervisningsopplegg for bruk i introduksjonsprogrammet ved voksenopplæringen. 2 Øke bruken av startlån/boligtilskudd Det har vært en økning på opptak av startlån med 75 % fra Tett oppfølgning av startlånssøkere helt fra starten av søknadsprosessen til overtakelse av ny egen bolig har vært sentralt for de gode resultatene. 3 Øke bruken av privat leiemarked Det har vært 31 husstander som har fått bistand til å etableres på det private leiemarkedet. Bistanden har bestått i råd og veiledning, samt utarbeidelse av brosjyrer og forbedring av kommunens internettsider. 4 Bedre målrettet bruk av kommunens boliger Det er startet arbeidet med digitalt boligkartlegging for å sikre en bedre kvalitet og at boligsakene bli fattet på riktig grunnlag. Alle som har søkt om forlengelse av husleiekontraktene har blitt grundig kartlagt og det er satt i gang tiltak for å komme videre i egen boligkarriere. Det er sendt ut informasjonsbrev til leietakere i kommunale boliger om mulighet for kjøp av bolig ved hjelp av startlån i 2012 og 2013, samt arrangert åpen dag på servicesenteret der det var drop-in vurdering av startlån. 5 Redusere ventelister for tildeling av kommunale boliger Ventelisten 2 for målgruppen i prosjektet er redusert fra 72 husstander (desember 2011) til 60 husstander (desember 2012), dette er en reduksjon på om lag 17 % leieboere i kommunal bolig skal over egen bolig eller privat leid bolig 2 Venteliste kommunal bolig. 6

7 Det er 58 husstander pr. mai 2013 som har fraflyttet sine kommunale boliger. Blant disse har 27 husstander kjøpt bolig, herunder to husstander i døgnbemannede utleieboliger. Tett oppfølgning og tilgjengelighet fra søknad om startlån til overtakelse av bolig har vært sentralt i arbeidet. 7 Forbedre rutiner og samarbeid internt i kommunen Samarbeidsrutiner er kartlagt og rutiner i Eiendomsforvaltningen er forbedret. 8 Forbedre samhandling mellom bolig, tjenester og andre støtteordninger med fokus på den enkeltes boligkarriere Det er arrangert samarbeidsmøter om bosetting med andre virksomheter for å sikre gode hensiktsmessige bosettinger i de kommunale boligene. Det er spesielt vektlagt en god beboersammensetning for å få et godt og trygt bomiljø for alle. Samarbeidsplaner er aktivt brukt rundt leietakere. 9 Øke boligkompetansen på forvaltningsnivåer Det er kartlagt behov for kompetanse blant de ansatte i kommunen. Det har vært stor deltakelse på kurs og konferanser blant ansatte i kommunen. Nye boligutfordringer I løpet av prosjektperioden er det avdekket nye boligutfordringer. Det er en dobling av unge (16 24 år) boligsøkere de 5 siste årene. Foruten personer med utviklingshemning (29 %) består gruppen av andregangs etablerte flyktninger (15 %), personer med psykiske lidelser (12 %) og økonomiske vanskeligstilte (12 %). Henvendelser fra husstander med barn, både enslige og par med barn er doblet. Dette er husstander som har behov for et stabilt sted å bo over tid. Typiske for disse husstandene er lav og usikker inntekt ofte i kombinasjon med stor gjeldsbelastning av ulike typer lån. Anbefalinger Det å ha en tilfredsstillende bolig er et grunnleggende behov, og en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Bolig er en av velferdspilarene vi trenger for å ha et trygt og godt liv. Effekten av godt boligsosialt arbeid vil være forbyggende for både kommunen og den enkelte innbygger i kommunen og for samfunnet. Prosjektet har hjulpet mange som klart har hatt nytte av bistanden som er gitt personene. Det er for 56 husstander gitt hjelp til å etablere seg på det private leie/eie markedet. Dette er med på å redusere ventelistene på kommunale bolig. For 38 husstander som har fått bistand til å eie egen bolig, medfører hjelpen at de har fått bistand til at de bor trygt og stabilt. I tillegg har de fått muligheten til å eie bolig. Dette bidrar til sosialinkludering. Husstandene i prosjektet har fått bistand, enten med å etablere seg på privat leie/eie marked eller i kommunale boliger. Videre arbeid For å kunne møte utfordringene som kommer i fremtiden og fortsette de gode resultatene som prosjektarbeidet har vist, er det viktig at arbeidet videreføres I prosjektet dokumenteres viktige suksessfaktorer for å lykkes i det boligsosiale arbeidet. Det bør: 7

8 gis tilstrekkelig og nødvendig bistand, som; råd og veiledning til å hjelpe husstander til å ta eget ansvar for egen boligkarriere. gjennomføres kartlegging av boligsøkere med fokus på egen boligkarriere og riktig botilbud i forhold til bistandsbehov, også ved forlengelse av leiekontrakter. arbeides med å etablere boligsøkere direkte på eie/leie markedet. gis tilstrekkelig bistand til kommunale leietakere over i privat eid/leid bolig. gis tilstrekkelig veiledning, bistand og oppfølgning av startlånssøkere. gis tilstrekkelig oppfølging av leietakere med behov for koordinerte og sammensatte tjenester. gis tilstrekkelig oppfølging ved bosetting av flyktninger i kommunale utleieboliger, med fokus på senere etablering i privat eid/leid bolig. være tydelige roller og ansvar på tvers i organisasjonen med fokus på et helhetlig boligsosialt arbeid. søkes å øke kompetansen både for ansatte i kommunen og boligsøkere, herunder å fortsette undervisningen for deltakere på introduksjonsopplæringen for flyktninger. Dette er viktige suksessfaktorer for å lykkes i det boligsosiale arbeidet overfor målgruppene. Innsatsen har stor innflytelse på få personer videre i egen boligkarriere. Samtidig medfører arbeidet en riktig og målrettet bruk av kommunens boligvirkemidler. Metoder som er benyttet i prosjektet bidrar til at leietaker eller boligsøker i større grad tar eget ansvar for sitt boligbehov og det fremmer tverrfaglig samarbeid. Prosjektet har bidratt til at det tverrfaglige samarbeidet er forbedret. Samtidig for personer med behov for bolig og tjenester har prosjektets tilnærming medført at vedtak om tjenester i større grad har en sammenheng med å mestre et boforhold. Den offensive holdningen om at kommunal bolig er ingen varig løsning, og oppfølgning av nedfelte avtaler har bidratt til å nå målsettingene. Vi ser også at det er nødvendig å gi hjelp for å få økt omløp i kommunens boligmasse. Resultatene i prosjektet betinget av tidsbruk, tverrfaglig samarbeid og en individuell tilnærming i alle enkeltsakene Konklusjon Kommunens arbeid er i tråd med føringer i St.meld nr. 17 (2013) Bygje- bu leve som lagt frem 8. mars Modellen med å arbeide målrettet om at alle skal eie egen bolig tas frem som særdeles viktig tiltak i Stortingsmeldingen. Flere sammenlignbare kommuner arbeider med samme metode og har gode resultater ved arbeidet. Det er mange leietakere i kommunale boliger som har eie potensiale, men dette krever langsiktig arbeid som må gå over flere år. Dette er en løpende kontinuerlig oppgave. 8

9 Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er et samarbeid mellom Husbanken og Porsgrunn kommune Kommunens utviklingsprogram er vedtatt i bystyre sak nr. 13/10. Arbeidet med utviklingsprogrammet startet mai 2010 og er forventet avsluttet 2015, Porsgrunn kommunes programområder er: 1. På vei til egen boligkarriere 2. Bedre bomiljø i kommunale boliger 3. Bolig og kvalifisering 4. Forbedre og styrke kompetanse innenfor boligsosialt arbeid på tvers i organisasjonen Kommunens målsetninger for vanskeligstilte husstander er nedfelt i boligsosial handlingsplan som er forankret i kommunens overordnede planer. Hovedmålet for programsatsingen er å bedre mulighetene for å oppnå kommunens målsetninger om at alle skal disponere egen bolig ved aktiv bruk av de ulike boligvirkemidlene, eventuelt i sammenheng med andre tjenester. Forpliktende samarbeid på tvers i organisasjonen og ut mot statlige aktører og frivillige organisasjoner er sentralt for arbeidet. Programområdene 1-3 er organisert som selvstendige prosjekter. Bystyret har vedtatt ny temaplan for boligsosialt arbeid for Mandat for programområde 1- På vei til egen boligkarriere Programområdet er organisert som et selvstendig prosjekt med egne målsettinger, tidsavgrensning og organisering. Nedenfor kommer en kort redegjørelse for prosjektets mandat 4 med målsettinger og organisering. Prosjektets målsetting er forankret i Porsgrunn kommunes vedtatte boligsosiale handlingsplan for perioden 2008 til 2011 tiltak 18 i programområde B at; Det bør ses på metoder, prosjekter mv. som kan øke omløpshastigheten på kommunale utleieboliger, noe som i så fall kan bidra til å redusere ventelistene. Tidsbestemte leieforhold gjennomgås og vurderes for å se om de oppfyller grunnkravene for videre leie av kommunal bolig. Hovedmål Hovedmålet er å sørge for at den kommunale boligmassen er stor og variert nok til å gi et dekkende tilbud til innbyggere som grunnet lav inntekt eller av andre årsaker ikke klarer å skaffe seg bolig på det private eie- og leiemarked. 3 Se utrykt vedlegg: Temaplan Boligsosialt arbeid (Bystyre den i sak nr.102/12). 4 Vedlegg 1 Mandat På vei til egen boligkarriere. 9

10 Delmål 1. Øke boligkompetansen på individnivå. 2. Øke bruken av startlån/boligtilskudd. 3. Øke bruken av privat leiemarked. 4. Bedre målrettet bruk av kommunens boliger. 5. Redusere ventelister for tildeling av kommunale boliger leieboere i kommunal bolig skal over egen bolig eller privat leid bolig. 7. Forbedre rutiner og samarbeid internt i kommunen. 8. Forbedre samhandling mellom bolig, tjenester og andre støtteordninger med fokus på den enkeltes boligkarriere. 9. Øke boligkompetansen på forvaltningsnivåer. Målgruppe Prosjektet skal ta for seg årlig om lag 100 personer mellom år, herunder også flyktninger. Målgruppen er delt i tre fargekoder, dette for lettere å se sammenhengen mellom forslag og tiltak rettet inn mot målgruppen. Satsingen omhandler følgende 3 kategorier målgrupper: 1. Personer som søker om og/eller mottar hjelp til fremskaffelse av bolig ved hjelp av kommunens boligvirkemidler 5 2. Oppfølging av leietakere med tidsbestemte leiekontrakter på vei til egen boligkarriere, enten ved å eie eller leie privat bolig 3. Følge opp leietakere i kommunale boliger som trenger boligsosial bistand, for å opprettholde og mestre boligforholdet Organiseringen av prosjektet Arbeidet har vært ledet av prosjektleder Christian Møller-Skau i 100 % stilling. Prosjektet er organisert med følgende: Styringsgruppen har bestått av; Terje Madsen, virksomhetsleder, Eiendomsforvaltningen, og Laila Finkenhagen, avdelingsleder Boligbistand, Eiendomsforvaltningen, Marianne Wallestad, virksomhetsleder, Tjenestekontoret, Oddrun H. Goksøyr, nestleder, NAV. Arbeidsgruppen har vært det tverrfaglige tildelingsteamet 6 som består av representanter fra: Tjenestekontoret, Psykisk helsetjeneste og rusomsorg, NAV Sosial, Barneverntjenesten, Eiendomsforvaltningen (se mandat vedlegg 3) i kommunen. Gruppen har vært en diskusjons- og rådgivningsgruppe for prosjektleder 5 Kommunens bolig virkemidler: Startlån, tilskudd, råd/veiledning for leie privat og kommunal utleiebolig. 6 Tverrfaglig tildelingsteam: er med på å innstille vedtak på boligsøknadene. 10

11 til å diskutere enkeltsaker og komme med innspill til arbeidsmetoder i prosjektet. Arbeidsgruppen har ansvaret for å innstille og vedta hvem som skal være deltakere i prosjektet i samråd med prosjektleder. Referansegruppen har bestått av: Roy Bendiksen, Husbanken, Guri Resell, Miljøretta helsevern, Tove Wines, Tjenestekontoret, Heidi E. Pedersen, leder Boteam, Psykisk helsetjenester og rusomsorg, Marianne Ryen Olsen, brukerrepresentant, Lars Aasen, Leieboerforeningen, Martin Daland, Barnevernet, Dag Aurstad, NAV. Arbeidet har vært nedfelt i egen fremdriftsplan for prosjektperioden. Dette har vært nyttig både for å sørge for god styring, fremdrift og ønsket måloppnåelse. Fremdriftsplanen 7 er overholdt. Lese veiledning Denne rapporten baserer seg på de ulike delrapportene som er skrevet i forbindelse med de tre kartleggingene i prosjektperioden. Observasjoner, erfaringer og resultater fra arbeidet fremkommer i rapporten og uttrykte vedlegg. Det refereres i tekstene til ulike rapporter som er skrevet i prosjektperioden. Alle rapportene fra prosjektet finnes som utrykte vedlegg i digital versjoner på Kildekritikk/kildebruk Data som benyttes i rapportene er hovedsak hentet fra delrapportene som er publisert på kommunens internettsider. I rapportene er det i hovedsak hentet data fra BoKart, SSB, KOSTRA og fra andre virksomheter. Det presenteres også en del data som er samlet inn av prosjektet på bakgrunn av undersøkelser som er utført. Kildehenvisningen finnes i sin helhet i egen liste i dokumentets avslutning. Det er lest flere relevante styringsdokumenter og faglitteraturer, som har påvirket prosjektleder i utvelgelse av statistikk, drøfting og forslag til tiltak. BoKart BoKart er et boligkartleggings- og saksbehandlerverktøy som er benyttet i Porsgrunn kommune siden Programmet benyttes til å kartlegge og registrere alle boligsøkere for å ha god oversikt over etterspørsel og behov for flere år. 7 Vedlegg 2 - Fremdriftsplan 11

12 Kartlegging av behov og tiltak Prosjektet er delt inn i ulike faser: Konstituering Kartlegging Gjennomføring Evaluering Sluttrapport Implementering Det er utarbeidet 3 delrapporter som inngår i kartleggingsfasen i prosjektet. I dette kapittelet vil det redegjøres funn og tiltak fra rapportene. Personrettet kartlegging Rapporten tar for seg en grundig gjennomgang av de ulike gruppene med boligsøkere og leietakere som omfattes av prosjektets mandat basert på data fra BoKart. Det er sett på boligmassen til kommunen, samt nøkkeltall fra Psykisk helsetjeneste og rusomsorg og NAV Porsgrunn. Statistikken i delrapporten er hentet fra perioden 2008 til november Funn Statistikken som presenteres gjelder for husstander innenfor målgruppa i prosjektet i perioden 2008 til november Om Inntekt Ser vi på den samlede inntekten (figur 1) ser vi at 59 % av husstander har inntekter som ikke er varige som AAP (28 %), Sosialhjelp (21 %), annen (Introduksjon, studielån og midlertidig arbeid) (3 %) eller ingen inntekt (7 %). For disse husstandene er boligfremskaffelse en utfordring, da man ikke kan ta opp lån og mange opplever at utleier er skeptisk når man ikke har fast arbeidsinntekt. Inntekt 21 % 3 % 28 % 7 % 12 % 29 % Arbeidsinntekt Varig Trygdeytelser AAP Sosialhjelp Annet Ingen inntekt FIGUR 1: INNTEKT FORDELT PÅ GRUPPE (BOLIGSØKERE ) KILDE: BOKART 12

13 Figur 1 viser ikke i hvilken grad husstandene har gjeld. Det er ingen god statistikk på i hvilken grad husstander har gjeld, men erfaringer tilsier at en stor andel har betydelig gjeldsbyrde. Dvs. at gjelden er så stor at selv med varig trygdeytelser eller arbeidsinntekt kan man ikke ta opp lån. Inntekt Antall % % % Sum 100 % TABELL 1 INNTEKT (BOLIGSØKERE ) KILDE: BOKART Ser vi på størrelsen på inntekten er det 68 % som har under kr i inntekt, noe som tilsier at med dagens leie er det vanskelig å fremskaffe bolig, selv med bostøtte. Det er vurdert at for disse husstandene vil det være vanskelig å kunne kjøpe bolig da gjeldsbyrden vil bli uforsvarlig stor. Boliger som er prisregulerte 8 er et godt alternativ for lavinntektsgrupper. Oversikt over grupper som søker bolig Det er i delrapporten gjennomgått samtlige grupper boligsøkere. For den enkelte gruppe er det utarbeidet statistikk for å se hvilke tiltak som kan settes inn for å bistå til boligfremskaffelse 9. For gruppen 1. gangs etableringer flyktninger mottas i hovedsak introduksjonsstønad som hovedinntekt. Alle som bosettes i henhold til avtaler med IMDi tildeles kommunal utleiebolig med en husleiekontrakt med varighet på tre år. Majoriteten av husstander som bosettes er enslige, mens 33 % er husstander som har barn. I gruppen 2. gangs etablerte flyktninger leier en stor andel av gruppen kommunalt disponerte boliger, og de fleste søker om forlengelse av husleiekontrakten, eller større bolig grunnet trangboddhet. I hovedsak dreier det seg om husstander som tidligere er tildelt bolig ved bosetting i henhold til avtale med IMDi. I gruppen fysisk funksjonshemmede har en stor andel av husstandene faste trygdeytelser. Typisk for denne gruppen er at de har behov for spesialtilpasset bolig både når det gjelder den fysiske utformingen på boligen og forholdet til behovet for bistand i tilknytning til boligen. Det er et begrenset tilbud av slike boliger i det private eie og leiemarkedet. Personer med rusmiddelmisbruk har den største andel av enslige husstander i gruppen. Hovedvekten av husstandene mottar sosialstønad. Utfordring for gruppen er å fremskaffe bolig grunnet lav/ingen inntekt, ikke opparbeidet seg depositum og/eller ikke selv i stand til å fremskaffe boligen (gå på visninger ol.). Det er også utfordrende å bosette gruppen i kommunale boliger grunnet de bomiljøutfordringen rusmiljøet medfører. 8 Prisregulerte boliger er som Porsgrunn kommune har tildelingsrett på. Boligen stiger ikke med markedsverdi, men indeksreguleres årlig. Boligene er organisert som borettslag med PBBL som forretningsfører. 9 Utrykt vedlegg: Delrapport 1 s

14 Av Økonomisk vanskeligstilte husstander har 60 % barn. Majoriteten har AAP eller arbeidsinntekt. Bokart viser ikke husstandens gjeldsbelastning. Dette er ofte en av hovedårsakene til behovet for kommunal bolig. Av Sosialt vanskeligstilte er det en stor andel husstander med barn. Overvekten leier privat bolig. Det er mange som har kontakt med NAV, enten med sosialhjelp, AAP eller trygdeytelser. Husstandene har ofte sammensatte problemer og behov for tjenester for å komme seg videre i egen boligkarriere. Personer med psykiske lidelser er i hovedsak enslige som søker hjelp til bolig. Nesten 60 % bor i private boliger enten som eie- eller leiebolig. Gruppen skiller seg ut ved at over halvparten oppgir varig trygd som inntekt. Personer med psykiske lidelser har ofte behov for nærhet til tjenester i tillegg til bolig. Husbankens boligsosiale indikator I delrapporten vedlegges Husbankens indikatorer 10 for de boligsosiale aktivitetene og utfordringene for alle landets kommuner. Porsgrunn kommune har i følge indikatoren utfordringer vedrørende lite bruk av startlån, stor andel fattigdom og høye husleier i det private leiemarkedet i forhold til sammenlignbare kommuner. Det fremkommer at vi har lave boligpriser på eie markedet. Andre undersøkelser Oppfølging av leiekontrakter: Gjennom arbeidet i prosjektet er husleiekontrakter for leiligheter i borettslag gjennomgått. Det fremkommer at 63 leiekontrakter har gått fra å være tidsbestemt til å bli løpende, da administrasjonen ikke har hatt tilstrekkelig ressurser til å følge opp etablerte leiekontrakter. Kontraktene kan ikke avsluttes uten saklig grunn eller ved mislighold og reguleres gjennom bestemmelsene i husleieloven. Ventelister: Etter systematisk gjennomgang av ventelistene over tid, finner vi at gruppen personer med rusproblematikk har ventet lenge. Ofte er ventetiden over 1 år. Årsaken til dette er mangel på egnede boliger ofte i kombinasjon med tjenester tilknyttet bolig. Igangsatte tiltak På bakgrunn av funn i rapporten ble det igangsatt 8 ulike tiltak fordelt på målgruppene i prosjektet. 1. Personer som søker om og/eller mottar hjelp til å fremskaffe bolig 1. Informasjonsstrategier Sørge for at det til en hver tid er oppdatert informasjon om boligbistand og at dette distribueres via internett eller trykt informasjon. 2. Startlån undersøkelse Undersøke om lokale banker har nødvendig informasjon om startlån og bidra til å øke samarbeidet om finansiering med kommunen for vanskeligstilte. 10 Se utryktvedlegg: Delrapport 1 s

15 2. Oppfølgning av leietakere med tidsbestemte kontrakter på vei til egen boligkarriere 3. Aktivt å bidra til å få flyktninger videre ut i privat leid eller eid bolig Undervise på voksenopplæringen om plikter ved leie kommunal bolig, hvordan leie bolig privat og kjøp av bolig (herunder personlig økonomi, opptak av lån, kjøp av bolig). 4. Selge tidsubestemte kontrakter i borettslag Kontakte alle leietakere med tidsubestemte leiekontrakter for å undersøke om det er muligheter for å selge boliger til noen av disse leietakerne. 5. Samarbeidsplaner som metode for å komme videre i egen boligkarriere Utarbeide og følge opp alle leietakere som bosettes med fokus på egen boligkarriere. 3. Leietakere som trenger bistand for å opprettholde boligen 6. Samarbeidsplaner som metode for å opprettholde ett botilbud Utarbeide og følge opp leietakere som har behov for opprettholde et botilbud i samarbeid med utførere av tjenester tilknyttet bolig. 7. Aktivt arbeid med ventelister Følge opp leietakere som får positivt vedtak og venter på tildeling av bolig. Samtidig søke løsning av boligbehovet ved bruk av det private leiemarked. 8. Småhus bosette og følge opp leietakere som får tildelt småhus. Oppfølgning fra prosjektet settes til 6mnd. Kompetanse og kommunikasjon Delrapporten tar for seg kartlegging av den boligsosiale kompetansen og samarbeidet om det boligsosiale arbeidet i kommunen. Funn Det er behov for å øke kompetansen generelt i kommunen tilpasset de ulike virksomheter. Rapporten belyser viktigheten av et godt samarbeid i arbeidet med boligsøkere og leietakere som trenger hjelp til å komme seg videre i egen boligkarriere. Dette gjelder for alle kartlagte målgrupper. Temaer som ble drøftet i rapporten var behovet for samarbeid rundt leietaker som har store utfordringer ved å opprettholde et botilbud. I rapporten ble flere avdelings- og virksomhetsledere intervjuet, og det ble lagt vekt på at det var stor variasjon i synet på hva boligsosialt arbeid er. Fokuset på arbeidet er også meget variert, noen avdelinger har det som hovedfokus, mens har mindre fokus på dette i daglig drift. Kommunikasjon og samarbeid er sentralt. Spesielt fremkommer viktigheten av å synliggjøre de ulike rollene de enkelte avdelingene har i det boligsosiale arbeidet. Samarbeidet utover dette gjøres rundt den enkelte leietaker og nedfelles i den individuelle samarbeidsplanen. Igangsatte tiltak På bakgrunn av funn i rapporten ble det igangsatt 4 ulike tiltak fordelt på målgruppene i prosjektet. 15

16 1. Personer som søker om og/eller mottar hjelp til å fremskaffe bolig 2. Oppfølgning av leietakere med tidsbestemte kontrakter på vei i egen boligkarriere 3. Boligkartlegging - Utarbeide tiltak for å sikre at boligkartleggingen utføres i henhold til retningslinjer for tildeling av kommunale boliger. 2. Samhandlingsrutine Utarbeide rutiner for å sikre at leietaker får nødvendig bistand til å komme seg videre over i egen eid eller privat leid bolig. 3. Leietakere som trenger bistand for å opprettholde boligen 2. Samhandlingsrutine Utarbeide rutiner for å sikre hensiktsmessig samarbeid ved tildeling av boliger, bosetting og oppfølgning av leietakere i kommunale boliger. 4. Organisatoriske tiltak for å bidra til økt kompetanse og samarbeid. 1. Kompetanseheving Bistå med å øke kompetanse internt i kommunen med fokus på egen boligkarriere. 4. Definisjon av boligsosialt arbeid Definert boligsosialt arbeid i ny boligsosial handlingsplan for å sikre lik forståelse av arbeidet. Privat leiemarked Delrapporten kartlegger det private leiemarkedet i Porsgrunn, og avdekker utfordringer ved å bosette seg på det private leiemarkedet. Funn Funn i delrapporten baseres seg på statistikk fra Husbanken, NAV og fra Eiendomsforvaltningen. SSB har ikke utarbeidet statistikk om leiemarkedet for annet enn store byer, og det er derfor hentet inn informasjon fra annonser i og for å se på tilgangen på boliger. Husleier i det private leiemarked Det fremkommer i Husbankens boligsosiale indikatormodellen for Porsgrunn kommune at husleieprisene er høye i forhold til landsgjennomsnittet. Ved utleie av kommunale boliger er husleiene gjengs leie. Ved å sammenligne leieprisene fra og de kommunale gjengsleie prisene (pr. høsten 2011) er dette tilsynelatende likt. Tallene i figur 3 er innhentet for perioden høsten Det gjør oppmerksom på at det kan være endringer i priser i leiepriser. I diagrammet er det sammenlignet veiledende boutgifter som NAV dekker, gjennomsnitt leiepriser på landsbasis, private leiemarked og kommunale leiemarkedet. 16

17 Ut i fra grafen er det tilsynelatende like priser på kommunal leid og privat leid bolig inntil 3 roms. I prisene fra ser vi i en økning i pris for leiligheter med 4 rom eller flere. På grunn av lite datagrunnlaget må prisen for 4 roms eller flere ikke tas for å være veiledende markedspris. Administrasjonen arbeider med ny regulering av gjengs leie for gjennomføring i 2013/2014. Gjennom disse vurderinger ser administrasjonen at leieprisene har steget betydelig det siste året. Denne situasjonen gjelder landet forøvrig. Det fremkommer i tabellen at personer som er avhengig av økonomisk sosial hjelp fra NAV til husleien, kan ha vansker med å skaffe seg leiligheter innenfor prisklassen som NAV godkjenner. Alle henvendelser behandles individuelt. Satsene for godkjente boutgifter hos NAV er veiledende satser NAV Landsbasis Porsgrunn Kommune - Gjengsleie Privat marked Godkjente boutgifter Bostøtte 1 rom (hybel) 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom FIGUR 2 LEIEPRISER KILDE: DELRAPPORT 3 Tilgang på boliger Tilgang på boliger i Porsgrunn kommune viser at det er en jevn tilgang på leieboliger i markedet. Ved å se på diagram nedenfor er en betydelig økning av ledige boliger i sommer månedene og en drastisk nedgang i måneden august/september. Det antas det er en sammenheng med behov for boliger til studenter ved Høgskolen i Telemark. SiTel (Studentorganisasjonen i Telemark) opplyser at de har deknings grad på om lag 10 % for sine 2500 studenter. De henviser studentene som ikke får tilgang til deres 235 hybelenheter til det private marked via Det kan antas at mange utleier ønsker studenter som leietakere og at tilgangen på boliger derved blir kunstig høy i månedene som studentene har ferie. 17

18 60 50 Antall boliger FIGUR 3: TILGANG PÅ PRIVAT LEIDE BOLIGER I PÅ FINN.NO. KILDE: DELRAPPORT 3 Igangsatte tiltak På bakgrunn av funn i rapporten ble det igangsatt ett tiltak fordelt på målgruppene i prosjektet. 1. Personer som søker om og/eller mottar hjelp til å fremskaffe bolig 1. Samarbeid med leieboerforeningen Se på ulike samarbeidsformer med Leieboerforeningen for å kunne bistå leietakere som har behov for bistand i sitt private leieforhold. 18

19 Metoder Det er i prosjektet benyttet ulike metoder som det redegjøres nærmere for. Metodene som er benyttet har bidratt til å oppnå målsettinger i prosjektet og resultater rundt den enkelte husstanden. Prosjekt Prosjekt som metode, med tydelig mandat og organisering, har vært viktig for å kunne bidra til å nå målsettingene og resultater i prosjektet. Organiseringen av arbeidet har ført til gode strukturerte prosesser i prosjektperioden. Styrings- og rapporteringsdelen i prosjektet er medvirkende årsaker til de gode resultatene, da vi gjennom dette verktøyet har løpende fokus på arbeidsmetoder, måloppnåelse og evaluering av arbeidet. Det er lagt vekt på tverrfaglighet og forankring av målsetninger både politisk og i administrasjonen. Arbeidet med gjennomføringen av metoden har bidratt til økt kompetanse hos deltakere i prosjektet og administrasjonen forøvrig. Innsatsen har også overføringsverdi og læring i organisasjonen. Dette har vært en av suksessfaktorene for de gode resultatene. Empowerment Empowerment betyr å gjøre den enkelte i stand til selv å ta kontroll i eget liv. I prosjektet har det vært lagt stor vekt på å la husstandene selv ta ansvar for egen situasjon, og definere hva som må til for å komme seg videre i egen boligkarriere. Samarbeidsplaner Alle leietakere som får husleiekontrakt med Eiendomsforvaltningen inngår en samarbeidsplan. Innholdet i planen defineres av den enkelte i samråd med prosjektleder. Hovedmålet for den enkelte varierer, men omhandler alltid hvordan husstanden skal komme seg videre i egen boligkarriere og/eller beholde bolig. Tidsbruk & tilgjengelighet Tilgjengelighet har vært sentralt for å kunne gi råd, veiledning og praktisk bistand når den enkelte har behov for det. Det å kunne være tilgjengelig på telefon ved f.eks. budrunder eller kunne bistå med å ta en rask avgjørelse vedrørende valg av bolig med mer, har vært særdeles viktig. Det har vært vesentlig å ha mulighet til å ha god tid til å utføre en grundig kartlegging og innhente opplysninger ved saksbehandling av boligsøknader. Videre har det vært sentralt å følge opp samarbeidsplaner og delta på ansvarsgruppemøter. Deltakelse fra Eiendomsforvaltningen har bidratt til at bolig og tjeneste i større grad er sammenfallende og oppfølgningen blir tilpasset boligbehovet. Boligvirkemidler I kommunen er det flere ulike boligvirkemidler vi benytter for å bistå den enkelte til egen boligkarriere. Kommunale boliger, startlån og bostøtte er virkemidler som er sentralt for å få leietakere til å etableres i egen bolig. 19

20 Råd & veiledning Råd og veiledning gis både pr. telefon, i samtaler og via andre samarbeidspartnere. Målsettingen med dette er å bistå den enkelte med selv å ta egne avgjørelser og utføre egne handlinger. Informasjonsarbeid Det utarbeides både skriftlig informasjon i form av brosjyrer og oppdatering av nettsider. I Informasjonsstrategien 11 mot beboer i kommunale boliger og startlån er det benyttet både internett, radio og aviser. Kartlegging Kartlegging av boligsøker med fokus på egen boligkarriere er sentralt for å kunne sette i gang riktige tiltak for å nå målsettingene for den enkelte. I tillegg viser arbeidet nødvendig kartlegging i forhold til type bolig og andre boligsosiale tiltak, også sett i sammenheng med bomiljøarbeid. Undervisning Det har vært undervist på Voksenopplæringssenteret for introduksjonsdeltakere 12. Opplæringen har hatt tre temaer: 1. Plikter og ansvar i et leieforhold. 2. Fremskaffelse av bolig i det private leiemarkedet. 3. Kjøp av bolig (herunder personlig økonomi, opptak av lån og praktisk informasjon om kjøp av bolig). 11 Utrykt vedlegg: Midtveis evaluering - vedlegg Uttrykt vedlegg: Midtveis evaluering - vedlegg 2. 20

21 Om prosjektdeltakerne Tverrfaglig tildelings og drøftingsteam (Boligsosialt tildelingsteam) har valgt ut prosjektets deltakere i forbindelse med behandling av boligsøknader. Prosjektdeltakerne er valgt ut med utgangspunkt i prosjektets mandat. Tabell nr. 3 gir en oversikt over antall prosjektdeltakere i prosjektperioden (mai 2010 til april 2013) fordelt på målgruppe og alder. Antall Flyktn. 1. gang Flyktn. 2. gang Funksj. hemmet Utvikl. hemmet Psy kiatri Rus Sosialt vansk. Annen funk.hem. Økono mi Rus & psykiatri Sum Sum TABELL 2 OVERSIKT PROSJEKTDELTAKERE FORDELT PÅ ALDER OG GRUPPE KILDE: BOKART Den største gruppen er økonomisk vanskeligstilte. Deretter kommer gruppen personer med rusrelaterte utfordringer. Det fremgår av tabellen over at hovedtyngden er husstander mellom år og deretter er det en stor andel unge husstander mellom18-34 år. I oversikten om prosjektdeltakerne finner vi også følgende andre kjennetegn: 65 % del av prosjektdeltakerne er enslige, mens 25 % er enslige med barn. Par med barn utgjør 13 %. 30 % har fast trygdeytelse, mens 26 % mottar AAP. Det er 18 % som mottar sosialhjelp, mens 13 % har arbeidsinntekt. Inntekten i husstanden varierer i stor grad, 65 % har under kr i inntekt. Gjeld fremkommer ikke av statistikken. Det er 65 % av deltakerne som bor i kommunal bolig på søknadstidspunktet og 30 % leier privat. 5 % eier egen bolig. 27 % var UFB (uten fast bolig) på søknadstidspunktet, mens 36 % hadde usikre leiekontrakter. Blant de som hadde usikre leiekontrakter bodde majoritet i kommunal bolig og søkte om forlengelse av kontrakten. 12 % oppgir at bomiljøet er uegnet og 9 % har for liten bolig. 64 husstander har tjenester med enkeltvedtak i henhold til Lov om helse- og omsorgstjenester husstander har ruskonsulent. 13 Har fått hjelp til å etablere egen boligkarriere da det var hensiktsmessig for vedkommende. Utviklingshemmede ikke er i målgruppen for prosjektet jfr. Mandat. 21

22 Undersøkelse av prosjektdeltakere Servicesenteret gjennomførte en undersøkelse blant et utvalg av prosjektdeltakere som har fått hjelp til å kjøpe bolig på det private eiemarked eller kjøp av kommunal bolig. Blant de som har kjøpt bolig var det 10 stykker som har svart på en undersøkelse via telefon med et ferdig utarbeidet spørreskjema. Blant de som har fått bistand til å leie bolig svarte kun 3 stykker på undersøkelsen. Etter undersøkelsen kan vi se følgende trekk: 50 % av de svarte bodde i kommunal bolig på tidspunktet de kom i kontakt med prosjektet. Det er en klar sammenheng mellom hva de undersøkte ønske å få hjelp til og hva de fikk hjelp til. 70 % var meget fornøyd med hjelpen de fikk. Om lag alle var fornøyd eller godt fornøyd med tidsbruken og tilgjengeligheten til prosjektet. Alle var fornøyd eller godt fornøyd med forståelsen av deres situasjon. Samtlige spurte svarte at hjelpen var veldig vesentlig for at de fikk kjøpt bolig. Blant de som leier sier en av de spurte at de ikke føler seg trygg i nåværende leie forhold. Hva fikk du hjelp til Søknad om startlån Tips om leiligheter Budrunder Overtakelse Gjennomgang av prospekter Veiledning til visning Kontrakt inngåelse 19 % 12 % 12 % 19 % 14 % 10 % 14 % FIGUR 4 HVA DEN ENKELTE FIKK HJELP TIL. Konklusjon om prosjektdeltakere Boligfremskaffelse henger i hovedsak i sammen med inntekt. En stor andel av prosjektdeltakerne har usikker inntekt (AAP og sosialhjelp) og 65 % har inntekt under kr For å leie privat leid bolig er det behov for depositumsgaranti og en stor andel av deltakerne har ikke mulighet til å fremskaffe dette. Opptak av startlån har også en klar sammenheng med inntekt. Det kreves fast inntekt (arbeid eller trygd) for opptak av lån. Størrelsen på lån vurderes med bakgrunn av betjeningsevnen. For vurdering av lån benyttes en kalkulasjonsrente på 6 %. Videre fremkommer at boligfremskaffelse har sammenheng med husstandens livssituasjon og helsesituasjon. For flere av deltakerne handler det om å få en bolig som er stabil over tid, f.eks. familier med barn. 22

23 Undersøkelsen viser at for mange er hjelpen de fikk vesentlig for at man fikk kjøpt bolig. For mange av de som prosjektleder har hatt kontakt med, har det vært vanskelig å kjøpe egen bolig på eget initiativ. Kjøp av bolig er for mange et stort skritt og mange er usikre på hva som er feil og riktig å gjøre i en slik situasjon. Den støtten og hjelpen de får, gjør at de kan få kjøpt den boligen de trenger og/eller ønsker. Flere av de som er hjulpet har dårlige norskkunnskaper og/eller kjennskap til det norske boligmarkedet, spesielt i forbindelse med det å velge en riktig bolig, lese prospekter og delta i budrunder. Foto: colourbox.com 23

24 Resultater i prosjektet Nedenfor redegjøres det for de enkelte delmålene og om måloppnåelsen. Hovedmål Hovedmålet er å bidra til at personer som søker eller mottar kommunal boligbistand skal få tilstrekkelig hjelp for å komme seg videre i egen boligkarriere. Resultatene for målsetningene i prosjektet beskrives i hvert enkelt delmål og innfrir prosjektet hovedmålsetting. Delmål I dette kapittelet tar vi for oss hvert delmål og beskriver hva som er gjort, hvilke resultater er oppnådd og evaluert dette i forhold til delmålet. Delmål 1: Øke boligkompetanse på individnivå Hva er gjort: Det er gjennomført samtaler med boligsøkere og leietakere med fokus på å gi individuell opplæring mot egen boligkarriere. Kommunenes internettsider er oppdatert og forbedret med informasjon. Det er utarbeidet brosjyrene: Tips til deg som skal kjøpe bolig og Tips til deg som skal leie bolig privat. Disse brosjyrene deles ut ved behov. Brosjyrene 14 er over satt til Arabisk, Persisk og Engelsk. I forbindelse med å få flyktninger videre i egen boligkarriere har det vært undervist på Voksenopplæringssenteret for introduksjonsdeltakere 15. Det er utviklet undervisningsopplegg for videre bruk. Metodikk: Informasjon, råd & veiledning, empowerment og prosjekt Resultater: Hvilken boligkompetanse den enkelte boligsøker og leietaker tilegner seg er ikke målbart. Sentralt for å øke kompetansen er individuelle samtaler med den enkelte boligsøker med fokus på ansvarliggjøring av egen situasjon og fokus på mestring (empowerment). Det er flere leietakere i kommunale boliger som har hatt jevnlige samtaler i forbindelse med f.eks. kjøp av bolig. Forslag Tiltak Videreutvikle kompetanseheving for boligsøkere, herunder å fortsette undervisningen for deltakere på introduksjonsopplæringen. 14 Se utrykte vedlegg: Brosjyrer (norsk) 15 Se utrykte vedlegg - Midtveis evaluering Vedlegg 2 24

25 Delmål 2: Øke bruken av startlån/boligtilskudd Hva er gjort: Tett oppfølgning og bistand til å søke startlån blant boligsøker. Tett oppfølgning av samtlige leietakere i kommunale boliger som har økonomi til å kjøpe bolig ved bruk av startlån. Metodikk: Råd & veiledning, boligvirkemidler, tidsbruk & tilgjengelighet og prosjekt. Resultater: Opptaket av startlån har økt med 75 % siden prosjektets oppstart. Det har i 2012 vært innvilget 83 lån, mot 68 i Dette er høyeste antall utbetalte lån ved årsskifte. Det var pr. 1. januar 2012 om lag 20 millioner i forhåndstilsagn og blant disse er om lag 7 millioner for deltakere i prosjektet. Se diagrammet nedenfor for utviklingen av opptak og utlån fra Opptak og utlån av startlån Kroner Utlånt Låne opptak År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 FIGUR 5: STARTLÅN OPPTAKT OG UTLÅN KILDE: HUSBANKEN Forslag tiltak Veilede, bistå og følge opp startlånssøkere. Delmål 3: Øke bruken av privat leiemarked Hva er gjort: Det er utarbeidet rutiner i KSS 16 for arbeidet rettet inn mot det private leiemarked. Det er utarbeidet brosjyre Tips til deg som skal leie bolig som deles ut til personer som forsøker å leie bolig på det private leiemarkedet og finnes på nett også. Tett oppfølgning og bistand til husstander som har mulighet til å leie bolig. 16 KSS er kommunens kvalitetssystem 25

26 Opplæring om rettigheter leietaker har jfr. Husleieloven. Det anbefales alle leietakere som har usikre leieforhold å kontakte Leieboerforeningen. Dette kan muligens bidra til bedre rettssikkerhet for leietakere i private leieforhold. FIGUR 6: HUSSTANDER SOM ER BISTÅTT DIREKTE PÅ EIE ELLER LEIEMARKEDET Metodikk: Empowerment, samarbeidsplaner, tidsbruk og tilgjengelighet, råd og veiledning og prosjekt. Resultater: Det er tidligere ikke registret hvor mange leietakere som har flyttet til det private leiemarkedet, eller etablert seg direkte på leie markedet. I prosjektperioden har totalt 31 husstander etablert seg på det private leiemarkedet (tom april 2013). Figur 7 viser at det er totalt 17 husstander som har søkt kommunal bolig og blitt etablert direkte på leiemarkedet i 2011 og Dette er husstander som enten har fått innvilget kommunal bolig ved ledighet eller fått avslag på kommunal bolig. Alle disse husstandene har mottatt bistand fra prosjektet for å fremskaffe bolig på privat leiemarked. Som tabellen viser er også totalt 8 stykker blitt etablert direkte på eie markedet. Dette er personer som vi har bistått med startlån og kjøp av bolig. Forslag tiltak Arbeide med å etablere nye boligsøkere direkte på eie/leie markedet. 26

27 Delmål 4: Bedre målrettet bruk av kommunens boliger Hva er gjort: Alle boligsøkere er grundig kartlagt for å sikre at de omfattes av retningslinjene for tildeling av kommunale utleieboliger. Det er initiert elektronisk kartlegging mellom BoKart, Gerica og Sosio. Alle som har søkt forlengelse av husleiekontrakten har blitt kartlagt etter kommunens retningslinjer. Det er utarbeidet samarbeidsplaner for alle med fokus på egen boligkarriere herunder mål om etablering på eie- eller leiemarkedet. Alle som har blitt prosjektdeltakere har fått tilbud om samtale med prosjektleder for å kunne bistå direkte over i privat leid eller eid bolig dersom de har fått avslag på bolig eller at boligsøknaden er blitt utsatt. Boligsøkere som har fått innvilget bolig ved ledighet har også fått tilbud om samtale med prosjektleder. Metodikk: Informasjon, prosjekt, kartlegging, samarbeidsplaner, tidsbruk & tilgjengelighet og empowerment. Resultater: Flere personer i kommunale utleieboliger har potensiale for å eie egen bolig. Dette har vi funnet etter gjennomgang av leiekontrakter i Majoriteten av disse leietakerne bor i kommunale boliger i borettslag. I februar/mars 2012 og 2013 er det sendt ut brev til leietakere med informasjon om startlån og det er åpnet for at leietakere i kommunale boliger i borrettslag kan kjøpe sin nåværende leide bolig. Det er arrangert åpen dag på Servicesenteret, der alle kunne komme innom å få en vurdering om de var i målgruppen for startlån, eller kjøp av nåværende leide bolig. Det kom om lag 60 henvendelser, herunder om lag 50 % fra kommunale boliger. Det ble levert inne om lag 10 søknader om startlån. Forlengelse av leiekontrakter Det er 97 husstander som har søkt om forlengelse av husleiekontrakten i løpet av prosjekt perioden. Fordelingen på søkere har vært: Flyktn. 1.gang Flyktn. 2.gang Utvikl. hemmet Psy kiatri Rus Sosialt vansk. Annen funk.hem. Økonomi Rus & psykiatri Su m TABELL 3 FORDELING AV HUSLEIEKONTRAKTER OG PROSJEKTDELTAKERE Blant disse husstandene har 85 % kontakt med NAV enten via uføretrygd (30 %), AAP (22 %), introduksjonsstønad (19 %) eller sosialstønad (14 %). Det fremkommer ikke gjeld i statistikken fra BoKart, men det er ofte at mange har en betydelig gjeldsbyrde, noe som gjør opptak av lån eller sparing til depositums garanti vanskelig. Hvis vi ser på husstanden er det i hovedsak enslige som søker forlengelse, mens enslige med barn utgjør 16 %. 27

28 Fordeling av søknad om forlengelse på husstand 1 % 14 % 1 % 16 % Par med barn Par uten barn 68 % Enslig med barn Enslig Annet FIGUR 6 FORDELING AV SØKNAD OM FORLENGELSE PÅ HUSSTANDER KILDE: BOKART Bolig fremskaffelse for enslige er ofte utfordrende grunnet lav inntekt og høye boutgifter. 74 % av leietakerne som søkte om forlengelse hadde under kr i inntekt. Det er lagt stor vekt på sammensetning i de kommunale boligene og det har vært økt fokus på kartlegging av leietakere før de bosettes, spesielt i forbindelse med bosetting av personer med rusmiddelmisbruk og/eller psykisk lidelser. I disse sakene har Rusteam og Boteam vært delaktig i valg av bolig for den enkelte og deltatt aktivt ved inngåelse av samarbeidsplaner med søker/leietaker. Forslag tiltak Ved boligkartleggingen av søknader om forlengelse av leiekontrakter er det viktig å ha fokus på egen boligkarriere. Gi nødvendig individuell oppfølgning for å hjelpe husstander til å ta egen ansvar for egen boligkarriere. Delmål 5: Redusere ventelister for tildeling av kommunale boliger Hva er gjort: Arbeidet for å frigjøre kommunale boliger er sentralt for å innfri deler av ventelisten. Fokus på å følge opp husstander som søker kommunal bolig rett videre i privat leid eller eid bolig. Metodikk: Prosjekt, empowerment, samarbeidsplaner, tidsbruk & tilgjengelighet, boligvirkemidler, råd & veiledning, informasjonsarbeid og kartlegging. 28

29 Resultater: Blant de husstander har det vært følgende fordelinger på vedtak: - 31,6 % har fått avslag på sin søknad om bolig eller forlengelse av husleiekontrakten - 31,3 % har fått tildelt bolig ved ledighet eller tildelt adresse - 21,2 % har fått tildelt ny husleiekontrakt - Resterende 15,9 % har er husstander som har fått hjelp til etablering på det private eie eller leiemarked. Ventelisten på kommunale boliger varierer fra uke til uke. For å gi et bilde av statusen ble det i desember 2011 og 2012 sett på ventelisten for målgruppen for prosjektet. Som det viser har den blitt redusert fra 72 husstander til 60 husstander pr. 1. desember 2012, noe som utgjør 17 % reduksjon. Som tabellen over viser, så er en betydelig del av ventelisten mennesker med rusmiddelmisbruk. Dette utgjør om lag 50 % av ventelisten i prosjektet i desember Spesielt når det gjelder denne gruppen er det utfordringer knyttet til å skaffe egnet bolig. Forøvrig fordeles de øvrige målgruppene jevnt fordelt, men vi ser en betydelig nedgang for 1. etablerte flyktninger fra 2011 til Det er 13 husstander prosjektet som har blitt etablert direkte på eie eller leiemarkedet i 2012, noe som er en økning på 1 fra Flere av disse personene omfattes av retningslinjene for tildeling av kommunal bolig, og det er en av grunnene til nedgangen. Antall Rusmisbr uk Venteliste fordelt på målgrupper Psykiske lidelser Flyktning er 1 etablerin g Flyktning er 2 etablerin g Økonomsi k vanskeligs ilte Sosialt vanskeligs tilte Fysisk funk Total venteliste FIGUR 7 VENTELISTE FORDELT PÅ MÅLGRUPPER 17 Ikke alle de 325 husstandene har søkt bolig. Noen har også tatt kontakt da de ønsket å kjøpe bolig. 29

30 Antall Totale venteliste De siste årene har det vært i snitt søknader om kommunal bolig, der 270 i snitt er nye søkere. På kommunens totale venteliste den utgjorde ventelisten 122 husstander som ventet på å bli tildelt bolig. Den utgjorde ventelisten 98 husstander som ventet på å bli tildelt bolig. Den største andelen av de som venter er i målgruppen til prosjektet. Forslag tiltak Arbeide med å etablere nye boligsøkere direkte i eie/leie bolig på privat marked. Bistå kommunale leietakere over i eid/leie bolig på privat marked. Delmål 6: 20 leieboere i kommunal bolig skal over i egen bolig eller privat leid bolig Hva er gjort: Rusmisbr uk Venteliste fordelt boligtyper Rusmisbr uk m/bema nning Psykiske lidelser Psykiske lidelser m/bema nning Annet (ordinær bolig) Familier 3- roms Familier 4-roms Bosettin g av flyktning er Total ventelist e FIGUR 8 - VENTELISTE PROSJEKT FORDELT PÅ BOLIGTYPER Tett oppfølgning av leietakere som kan ha mulighet for å etablere seg på eie markedet. Bistand med å søke startlån, herunder økonomisk rådgivning, bistand til å lete etter bolig, budgiving og overtakelse av boligen Tilgjengelighet for personer som har forhåndstilsagn og som trenger hjelp, råd og veiledning ved kjøp av bolig. Råd og veiledning for enten kjøp eller leie av bolig på det private leiemarkedet. God bruk av startlån og boligtilskudd. Metodikk: Prosjekt, empowerment, samarbeidsplaner, tidsbruk & tilgjengelighet, boligvirkemidler, råd & veiledning, informasjonsarbeid og kartlegging. 18 Nye søknader, forlengelser av husleiekontrakt og søknad om bytte av bolig 30

31 Resultater: Ønsket måloppnåelse Eie Leie Kjøpt kommunal bolig Totalt prosjekt Antall Fraflyttinger i kommunale boliger FIGUR 9 FRAFLYTTINGER I KOMMUNALE BOLIGER FRA PROSJEKTDELTAKERE Som tabellen over viser, så har det vært en betydelig økning av antall utflyttinger fra kommunale boliger i 2012 kontra Det er totalt 27 som har fraflyttet (eller kjøpt) kommunal bolig. Dette frigjør boligene, slik at det kan bosettes andre husstander i disse boligene, og derved redusere ventelistene. Det er i 2012 to leietakere som har fra flyttet kommunale boliger som er i døgnbemannet botiltak. I 2013 er det allerede 8 som har fraflyttet de kommunale boligene, blant disse er det også i 2013 to personer som bor i døgnbemannede boliger. Dette medfører at det er det er totalt 58 husstander som har fraflyttet kommunale boliger i prosjektperioden. I tillegg venter 10 husstander på å få kjøpt bolig og er på vei ut av kommunal bolig. Forslag tiltak Bistå kommunale leietakere over i private eid/led bolig. Delmål 7: Forbedre rutiner og samarbeid internt i kommunen Hva er gjort: Det er kartlagt samarbeidsrutiner i kommunen. Det er initiert elektronisk kartlegging mellom BoKart, Gerica og Sosio. Eiendomsforvaltningen har ajourført løpende sine rutiner for samarbeid som følge av resultater i prosjektet. Metodikk: Kartlegging, informasjonsarbeid og prosjekt arbeid. 31

32 Resultater: Fokus på boligen og økt deltakelse i ansvarsgrupper fra avdeling for Boligbistand er med på å øke boligkompetanse og fokuset i andre avdelinger i kommunen. Lik forståelse er med på å bedre samarbeidet i kommunen. Den økte tidsbruken i enkeltsaker medført gode tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere. Flere av deltakerne i prosjektet har etablert kontakten grunnet at de som følger opp kjenner til prosjektet og ønsker sine brukere en egen boligkarriere. Det er utarbeidet nye rutiner for arbeidet hos Eiendomsforvaltningen i kvalitetssystemet. Arbeidet har vist at det er viktig med samarbeid på tvers av virksomheter i forbindelse med bosetting av leietakere med boligsosiale utfordringer. Det er lagt vekt på å involvere andre virksomheter ved bosetting for å skape gode bomiljøer. Forslag tiltak Videreføre arbeidet med tydeliggjøring av roller og ansvar i et helhetlig tverretatlig forpliktende samarbeid. Delmål 8: Forbedre samhandling mellom bolig, tjenester og andre støtteordninger med fokus på den enkeltes boligkarriere Hva er gjort Det er arrangert bosettings møter der de ulike virksomhetene kan påvirke hvem som skal bosettes i hvilken bolig i henhold til kjennskap til beboer og beboersammensetning. Det er lagt vekt på tett samarbeid med tjenestekontoret før bosetting slik at vedtaket om tjenester og bolig sammenfaller med bosetting. De ulike tjenestene har vært med på inngåelse av samarbeidsplaner rundt den enkelte leietaker. Prosjektet har bidratt med opplysninger i forbindelse med forvaltningsrevisjon gjennomført av Telemark Revisjon. Metodikk: Prosjekt, samarbeidsplaner og tidsbruk & tilgjengelighet. Resultater: Det fremkommer i prosjektet at det er etablert et godt samarbeid mellom aktuelle virksomheter. Det er enighet om at samarbeid og samhandling er sentralt for å kunne møte de ulike utfordringer innen dette arbeidsområdet. Ved tildeling av boliger for mennesker med rusmiddelmisbruk er det etablert samarbeid med Boteam og Rusteam. Dette for å sikre hensiktsmessig plassering med tanke på bomiljø for den enkelte. Det er kommet tilbakemeldinger fra andre virksomheter at samarbeidet er bedret i løpet av prosjektperioden. Tilbakemeldingene viser at det er sentralt med fleksibilitet og tidsbruk for å oppnå gode resultater. Det legges vekt på at det er viktig med sosial/helsefaglig kompetanse for å se kompleksiteten i sakene det arbeides med. 32

33 Samarbeidsplaner er aktivt i bruk. Utfører har deltatt i utarbeidelse og inngåelse av samarbeidsplaner for leietakere som har tjenester. Alle involverte virksomheter kjenner til planen og tar kontakt med Eiendomsforvaltningen ved eventuelle brudd på planen for at det kan igangsettes tiltak for å hindre eventuelle uønsket hendelser sett i forhold til den det gjelder og bomiljøet omkring. Forslag tiltak Koordinere boligsøkere i en overgangsperiode. Nye boligsøkere bolig kartlegges med fokus på egen boligkarriere og riktig botilbud i forhold til bistandsbehov. Bosette og følge opp leietakere med behov for koordinerte og sammensatte tjenester i bolig. Delmål 9: Øke boligkompetansen på forvaltningsnivåer Hva er gjort Det er kartlagt behovet for kompetanse blant ansatte. Deltakere i styrings-, arbeids- og referansegruppen har deltatt på ulike kurs og samlinger i regi av Husbanken og KBL. Dette gjelder også for tverrfaglig tildelingsteam. Prosjektleder og avdeling for Boligbistand har vært hos andre virksomheter og gitt informasjon om arbeidet i prosjektet. Metodikk Prosjekt. Resultater Prosjektets fokus på prosjektprosess, tverrfaglighet, deltakelse og forankring har bidratt til at målet er oppfylt. Forslag tiltak Videreføre utviklingsarbeidet innen det boligsosiale arbeidet i kommunen. 33

34 Nye boligsosiale utfordringer Prosjektperioden kan vi oppsummere med følgende ulike utfordringer. Nedenfor redegjøres det for de største utfordringene. Unge boligsøkere Som tabellen under viser er det en sterk økning blant unge som søker kommunal bolig. Blant prosjektdeltakerne har det vært 10 % som er mellom år og 25 % som er mellom år. 80 Unge boligsøker FIGUR 10 UTVIKLINGEN OVER ANTALL SØKERE FORDELT PÅ DE SISTE 6 ÅRENE KILDE: BOKART Oversikt fordelt på alder og målgruppe Ser på aldersgruppen år over de tre siste årene, er det en tredjedel utviklingshemmede og/eller funksjonshemmede. Denne gruppen har i hovedsak behov for bolig med bemanning. Flyktninger 2 gangs etableringer og økonomisk vanskeligstilte er de nest største gruppene som søker bolig. Utfordringene for disse gruppene kan antas å være både å fremskaffe bolig, men også å ha depositumsgaranti ved privat leie. Gruppen rus utgjør kun 9 %, men det vi vet er at denne gruppen er meget utfordrende og bosette på grunn av de bomiljøutfordringen som dette ofte medfører år Sum tot gruppe % total Flyktning 1 gang % Flyktning 2 gang % Funk hm % Utv. Hm % Psykiatri % Rus % Sosialt % vanskeligstilte Anne funk. Hm % Økonomi % Rus & psykiatri % Sum % TABELL 4 FORDELING AV ALDERSGRUPPEN ÅR FORDELT PÅ MÅLGRUPPE KILDE: BOKART 34

35 Det er viktig at det utarbeides en plan for å møte utfordringene som kommer blant unge boligsøkere i fremtiden. Sentralt for fremskaffelse av bolig er å ha arbeidsinntekt og oppsparte midler til depositumsgaranti eller egenkapitalkravet ved kjøp av bolig. For personer med utviklingshemninger er utfordringene å ha riktig boligmasse for å møte utfordringene. Ser vi på aldersgruppen fra år så er den sterkt representert med at 22 % har utfordringer med rus, noe som ofte medfører utfordringer i forbindelse med bosetting grunnet bomiljøutfordringer. Husstander som søker på bakgrunn av økonomiske forhold har ofte behov for langtidsleie da det tar tid å endre sin økonomiske situasjon. I denne gruppen er det også flere barnefamilier som har behov for tre- og fireroms leiligheter. Priser på slike leiligheter har hatt en betydelig vekst de siste årene og dette gir utfordringer for boligfremskaffelsen år år 2011 år2012 Sum tot gruppe % total 2010 Flyktning 1 gang % Flyktning 2 gang % Funk hm % Utv. Hm % Psykiatri % Rus % Sosialt vanskeligstilte % Anne funk. Hm % Økonomi % Rus & psykiatri % Sum % TABELL 5 FORDELING AV ALDERSGRUPPEN FORDELT PÅ MÅLGRUPPEN KILDE: BOKART Barnefamilier Som diagrammet nedenfor viser er det en betydelig økning blant søkere med barn. Det er en nesten tredobling med antall søkere som er par med barn i Dette utgjør en utfordring for kommunen med tanke på tilgjengelige boliger for utleie. Kommunens boligmasse består av om lag 740 utleieenheter fordelt på 72,6 % to - roms leiligheter og 10 % tre roms leiligheter. Leiligheter med fire eller flere rom er 9 %, mens et roms er 8,4 % av den totale boligmassen. 35

36 Antall Husstand sammensetning Par med barn Enslige med barn Tot m barn FIGUR 11 HUS SAMMENSETNINGER BOLIGSØKERE KILDE: BOKART Totalt antall barn Antall Totalt antall FIGUR 12 TOTALT ANTALL BARN BLANT BOLIGSØKERE KILDE: BOKART For husstander med barn er viktig å ha en stabil bolig over tid, og dette medfører at fraflyttingen ikke skjer hyppig nok til at det blir nok ledige boliger for å møte behovet. Ofte har barnefamilier hatt en anstrengt bosituasjon over flere år med mye flyttinger og uegnede boforhold. I St. mld. Nr.17 kap 6.2 legges det stor vekt på arbeidet med barnefamilier, da boforhold kan blant annet ha en sammenheng med problemer på skolen og i fritiden. Familier i lavinntektsgrupper flytter oftere enn andre, og de bor trangere. For barn som vokser opp i kommunale utleieboliger der det er dårlige bomiljø kan dette medføre negativ utvikling. (Formålsparagrafen i lov om sosiale tjenester i NAV skal medvirke til at barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud). Utfordringene for å møte dette behovet er derfor å ha nok utleieboliger til barnefamilier i gode bomiljøer, samt legge til rette for at denne familien etter hvert kan eie sin egen bolig. 36

37 Evaluering av arbeidet Det å ha en tilfredsstillende bolig er et grunnleggende behov, og en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Bolig er altså en av velferdspilarene vi trenger for å ha et trygt og godt liv. Effekten av godt boligsosialt arbeid vil være forebyggende for både kommunen og den enkelte. I Kapittelet nedenfor evalueres de ulike arbeidsmetodene som prosjektet har benyttet for måloppnåelse. Kapittelet avsluttes med en kostnad / nytte vurdering av arbeidet. Kjøpe egen bolig Arbeidet som er gjort i prosjektet har bidratt til å hjelpe flere vanskeligstilte inn på det ordinære boligmarkedet. Husstanden som har kjøpt bolig (eller nåværende kommunale bolig) vil nå ha mulighet til å være med på verdistigningen som det å eie en bolig gir. Flere av husstandene som har kjøpt bolig har barn og lav inntekt. Flere av disse husstandene er i utgangspunktet utsatte grupper for hyppig flytting og de utfordringene dette medfører. Opplevelsene av mestring og de økonomiske gevinstene ved å eie bolig er med på å forebygge og utjevne sosiale forskjeller. Det fremkommer i FAFO notat Oppvekst i leiebolig at det å bo i leiebolig er arvelig, og medfører også ofte andre sosiale utfordringer som f.eks. sosialhjelp. Viktigheten med å bistå over i eid bolig er derfor viktig både for økonomisk vekst og for å utjevne sosiale ulikheter. Hjemmet er knyttet til en rekke andre sider ved livet, og har betydning for identitet og sosial tilhørighet. Hjemmet, og rammene rundt, er avgjørende for barns oppvekstsvilkår, og for unges mulighet til å fungere i skole, fritidsaktiviteter og arbeidsliv. Bolig er også grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv. Temaplan Arbeidet med å informere om startlån og mulighet for å kjøpe boligen man leier i har vist gode resultater. I de dagene det var åpen boligdag på Servicesenteret var det 60 personer som var i kontakt for å undersøke sine muligheter for å kjøpe bolig. Dette var ifølge ansatte ved servicesenteret en stor pågang i forhold til når andre avdelinger har hatt lignende. Det ble sendt ut brev til 400 leietakere i kommunale boliger, med informasjon om de åpne dagene og om startlån 19. Informasjonen ble også presentert på kommunens internettsider, PD 20 og NRK Østafjells 21. Henvendelser med bakgrunn i Bolig må, sammen med helse, utdanning og inntektssikring, forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer. NOU 2011:12 Rom for all e s. 15 brevene var betydelig flere enn ved førstegangs utsendelse, herunder også personer som frykter f.eks. at de må kjøpe boligen, eller boligen skal selges. For å møte disse utfordringene og ikke å skape unødvendig uro hos leietakere er det på forhånd gitt informasjon til andre virksomheter som har direkte kontakt med leietakere, 19 Utrykte vedlegg Brev til leietakere i kommunale boliger

38 Servicesenteret og NAV. Erfaringen viser at det er flere av de som får disse brevene/informasjonen som i etterkant kommer til Eiendomsforvaltningen og som f.eks. har nedbetalt gjeld, økt inntekt eller bare blitt klare til å eie bolig. Flere leietakere eller boligsøkere som har kommet i kontakt med prosjektet har ikke vært i målgruppen for å ta opp lån. Disse har de fått veiledning om hva de må gjøre for å være i stand til å kunne eie bolig i fremtiden. Dette kan f.eks. være at de er satt i kontakt med gjeldsrådgiver ved NAV. For leietakere i kommunale boliger, er dette nedfelt i en samarbeidsplan. Fordeler ved arbeidet Mestrer egen bosituasjon. Forebygger bostedsløshet. Bistår flere boligsøkere og leietakere over i ordinært arbeid. Bistå leietakere ut av kommunale boliger = å redusere ventelister. Følger opp leietakere i tråd med målsettinger om selvhjulpenhet. Konsekvenser ved å ikke videreføre Færre som fraflytter kommunale boliger. Færre som bosettes direkte på eie markedet. Mindre bruk av startlån. Større behov for kommunale leiligheter. Bistå til å leie bolig på det private leiemarkedet Det er tidligere ikke registret hvor mange leietakere som enten har blitt direkte etablert eller hjulpet fra kommunale boliger over på det private leiemarkedet. Det har i hele prosjektperioden vært lagt stor vekt på at alle som har ( ) Porsgrunn kommune har satt i gang en kampanje som skal gi flere hjelp til å eie sin egen bolig ( ) Dett er god boligpolitikk. Det er også en vinn vinn-situasjon. Kommunen kan lette sin egen situasjon, ved å få flere til å stå på egne bein ( ) Leder PD mulighet for å leie på det private markedet skal forsøke dette før det eventuelt tildeles bolig (jfr. 3 i retningslinjer for tildeling av kommunal bolig 22 ). En stor andel av leietakere som har søkt kommunal bolig har i tverrfagligtildelingsteam fått sin boligsøknad utsatt for å undersøke om det kan, ved å motta hjelp fra prosjektet, etableres direkte på det private leie markedet. Det har vært 31 boligsøkere som har blitt etablert på leiemarkedet, dette er med på å bidra til å redusere ventelistene, samt bidra til å gi den enkelte ansvar for sin egen bolig situasjon. For mange er det å leie bolig privat en stor usikkerhet da det er hyppige flyttinger og mange useriøse utleiere i det private leiemarkedet. I Porsgrunn er det ingen store seriøse utleiere 23, og majoriteten av utleiere er personer med en/få utleieobjekter. Mange av 22 3 Målgruppe Målgruppen for retningslinjene er personer som ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand, greier å skaffe seg egnet bolig, herunder personer som har behov for boliger med særlig tilpasning på grunn av alder, bevegelses- eller utviklingshemning. 23 Jfr. Delrapport 3 38

39 boligsøkerne som prosjektet har vært i kontakt med, ønsker kommunal bolig med hovedgrunn at de ønsker et mer stabilt utleieforhold enn de har hatt på det private leiemarkedet over år. For barnefamilier er dette noe som er viktig da hjemmet er viktig både for jobb/skolegang og utvikling. Hyppige flyttinger (t.o.m. bytting av skole gjentatte ganger) kan være årsaker til utfordringer på skole også. Det er derfor viktig å være bevisst hvem man hjelper å leie på det private markedet. Fordelene med kommunal bolig, er stabilitet i leieforholdet med en profesjonell utleier. Fordeler ved arbeidet Reduserer ventelister ved å etablere direkte på leiemarkedet. Øker fraflyttinger i kommunale boliger. Øker kompetansen hos den enkelte om hvordan leie privat. Konsekvenser ved å ikke videreføre Færre som etableres direkte på leiemarkedet. Færre fraflyttinger fra kommunale boliger. Økt antall bostedsløse. Oppfølging av flyktninger Prosjektet har vært delaktig i bosetting og oppfølgning av 52 flyktninger som bosettes etter avtale med IMDi sør. For alle disse leietakerne er det en klar målsetting, både i kommunen og fra IMDi, at man skal bli selvhjulpen også på boligmarkedet. Vi ser i prosjektet at det er en stor andel som blir boende i de kommunale boligene over tid 24. Oppfølging av flyktningene fra de bosettes, til opplæring i introduksjonsprogrammer og til å kjøpe bolig er viktig. Det har vært god respons fra deltakere i introduksjonsprogrammer, og mange av deltakere kommer tilbake for å få hjelp til å søke startlån. ( ) Dette (undervisningen) bør derfor være en utmerket arena til å nå fram med nyttig informasjon om det å leve og bo i kommunen. Flyktningene som er bosatt i kommunen bør derfor få et mangfoldig og rikt tilbud om informasjon som både er nyttig for den enkelte og nyttig for kommunen som en helhet ( ) Bent O. Holdorf Leder voksenopplæringen Fordeler ved arbeidet Mestring av egen bosituasjon. Øker antall fraflyttinger i kommunale boliger. Øker integrering av flyktninger. Konsekvenser ved å ikke videreføre Færre utflyttinger av flyktninger fra kommunale boliger. Færre som bosetter seg i ordinært marked. 25 Dårligere integrering av flyktninger i kommunen. Råd og veiledning Kommunen skal medvirke til at husstander som selv ikke kan fremskaffe bolig, hjelp til dette 26. Alle som har søkt bolig, og vært i prosjektets målgruppe, har mottatt råd og 24 Jfr. utryktvedlegg Delrapport 1 25 Jfr. utryktvedlegg Delrapport 1. IMDS målsettinger om flyktninger i ordinært marked 26 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15. Boliger til vanskeligstilte: Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 39

40 veiledning med hensikt å bistå i å fremskaffe bolig på det ordinære private leiemarkedet/eie markedet. Arbeidet er tidkrevende og krever at boligsøkerne selv er aktive på markedet. Det er vist gode resultater med etablering direkte på det private marked, noe som er med på å redusere presset på de kommunale boligene. For personer som søker boligbistand og blir etablert på det private leiemarkedet, er det viktig at kommunen tilbyr råd og veiledning i forbindelse med kontraktinngåelse for å sikre at leietaker får de rettigheter som husleieloven gir. Dette for å bidra til at leieforholdet blir så trygt og stabilt som mulig. Alle som får bistand til å etablere seg på det private leiemarked anbefales å melde seg inn i Leieboerforeningen. Dette for å sikre at leietaker kan få bistand ved tvister med utleier. Fordeler ved arbeidet Øker forebygging av bostedsløshet. Øker mestring hos den enkelte leietakere og boligsøker. Øker antall utflyttinger. Konsekvenser ved å ikke videreføre Færre som etableres direkte på leiemarkedet. Færre fraflyttinger fra kommunale boliger. Økt antall bostedsløse. Mindre mestring av egen situasjon. Se den enkelte Erfaringer og undersøkelser viser at den enkelte trenger å få individuell hjelp. Empowerment, altså det å gi den enkelte selv ansvaret, er en form for individuell hjelp. Tidsbruken og tilgjengeligheten som gis oppleves av mange som vesentlig for at de kan få kjøpt bolig. Boligkjøp er både tidkrevende og en usikker prosess. Mange bruker lang tid på å kjøpe bolig. Dette kan være på grunn av at markedet ikke har boligen vedkommende trenger, eller at kjøper er usikker på hvordan man går frem på visning eller om boligen er et godt kjøp eller hvilken pris de skal legge inn bud på. For mange oppleves dette vanskelig. Støtte, råd og veiledning blir vesentlig for bolig fremskaffelse. For personer som bosettes i kommunale boliger er det viktig at det gis tid og ressurser til en oppfølging som er individuell og etter den enkeltes behov. Oppfølging av samarbeidsplaner er ikke bare leietakers oppgave, men også kommunens oppgave. Gode resultater kommer av samarbeid. Fordeler ved arbeidet Økt mestring av egen situasjon. Bedre samhandling av kommunale tjenester for å bistå den enkelte i egen boligkarriere. Forebyggende mot bostedsløshet. Konsekvenser ved å ikke videreføre Færre fraflyttinger fra kommunale boliger. Økt antall bostedsløse. Dårlige samhandling rundt den enkelte. 40

41 Bosetting i kommunal bolig og småhus Det har i løpet av prosjektperioden blitt bosatt 20 husstander innen målgruppen rus i kommunale boliger, herunder personer som har omfattende rusmiddelmisbruk. I forbindelse med bosetting av disse personene har samarbeidet med Tjenestekontoret, To fine småhus står altså ferdige, som nye hjem for to personer som trenger et sted å bo. PD Rusteam og Boteam vært vesentlig for vellykkede bosettinger, herunder også i småhus 27. Småhus Prosjektet har bidratt til bosetting og oppfølging i tre småhus, samt deler av oppfølgning i de to siste husene. I forbindelse med utvelgelse av hvem som skal bosettes i småhusene ble det gjennomført en grundig kartlegging samt arrangert en workshop der Tjenestekontoret, Boteam og Rusteam deltok. Det ble lagt vekt på hvem som hadde behov for tilbudet, samt sammensetningen i husene (naboskap). Oppfølgning av leietakerne fra prosjektet har vært meget individuell. I forbindelse med innflytting var det ekstra fokus på leietaker, noe som har gitt anledning til å bistå til at overgangen inn i et nytt hus har gått bra. Det har ikke vært klager på noen av beboerne i husene, og alle har fulgt sine samarbeidsplaner og husleiekontrakter. Sentralt i suksessen med småhusene har vært god tid til den enkelte leietaker før, under og etter innflytting. Tydelige rammer og regler, som alle (også de som følger opp), bidrar også til at boforholdene opprettholdes. Fordeler ved arbeidet Forebygger bostedsløshet. Øker samhandling rundt leietaker. Gir leietaker mestring av egen livssituasjon. Ansvarlig gjør leietaker om egen bosituasjon. Konsekvenser ved å ikke videreføre Øker bostedløshet. Øker skadeverk i kommunale boliger. Dårligere samhandling rundt den enkelte. Samarbeidsplaner En rekke andre leietakere har også fått oppfølging fra prosjektet inn i en kommunal bolig. For samtlige leietakere har det i samarbeidsplanen vært fokus på at de skal over i eid bolig i løpet av de tre årene de har leid. Planen har blitt utarbeidet i samråd med leietaker med fokus på at de må få for eksempel ordnet opp i utestående gjeld, arbeide for fast inntekt ol. For flere av leietakerne har det vært gode tilbakemeldinger på det tydelige fokus det har vært fra de flyttet inn, og de har selv ønsket å komme over i eid bolig. Opplevelser fra prosjektleder har vært at mange har hatt behov for den oppfølgningen prosjektet har gitt for å kunne komme på riktig vei inn mot egen boligkarriere. I forbindelse med en ny vurdering av disse leiekontraktene vil det også være sentralt å vurdere om samarbeidsplanen er fulgt. Det har for flere av leietakerne vært revurdering av planen og i planen har det vært satt en konkret plan om oppfølging Småhus Bystyre sak 17/10 41

42 For leietakere som har behov for sammensatte tjenester er samarbeidsplanen et godt verktøy 28 for å synliggjøre forventninger fra kommunen og en skriftlig konkretisering av hva som skal til for å skape egen boligkarriere. For flere av de mest vanskelige leietakerne har det vært utarbeidet en egen samarbeidsplan med enda tydeligere ansvarliggjøring av leietaker. Tilbakemeldingen på disse planene er gode, spesielt fra Boteam, som i disse sakene ofte har en sentral rolle. I forbindelse med forlengelse av husleiekontraktene er vurdering av hvor vidt planen er fulgt et av punktene som vurderes. jfr. 6 i retningslinjene for tildeling av kommunal bolig. Fordeler ved arbeidet Øker samhandling mellom avdelinger. Forebygger utkastelser. Forebygger bostedsløshet. Konsekvenser ved å ikke videreføre Øker bostedsløshet. Færre fraflyttinger i kommunale boliger. Øker skadeverk i kommunale boliger. Kost/nytt verdi av prosjektet Prosjektet har en klar nytte for de som har fått hjelp av prosjektet. Alle 58 husstander som har fått hjelp til å etablere seg på det private leie/eie markedet har fått en opplevelse av mestring. For kommunen er det viktig at vi kan benytte det private markedet da dette er med på redusere ventelistene. Bistanden de 38 husstandene har fått vil medføre at de har en trygg og stabil bolig, samt at de får være med på de Hadde bodd i kommunen i 14 år, og trengte hjelp til å skaffe egen bolig - Mann 55 år- økonomiske godene ved å eie bolig har. Det har vært totalt 325 husstander som prosjektet har bistått, enten med å etablere på privat leie/eie marked, i kommunale boliger eller som nå venter på bolig. Hvis vi ser på den totale lønnsramme for prosjektet utgjør denne kr. 1,8 millioner fordelt på tre år. Fordeler vi dette over antall personer som har fått bistand finner vi en gjennomsnittskostnad pr. prosjektdeltaker. Utregningen nedenfor viser en et gjennomsnitt på kr 5.500,- pr. deltaker i prosjektet. 1,8mill kr. 352 prosjekt deltakere = 5500,- pr prosjektdeltaker I rapporten Anbefalinger om videre arbeid 29 legges det frem 4 ulike caser som beskriver hvordan og hvor mye bistand der er gitt i ulike eksempler. Antatt tidsbruk pr. case timer til behandling av søknad om bolig og samtaler. 2 timer til tips om privat leid leiligheter. 2 timer til bistand om kontrakt og inngåelse av kontrakt med privat utleier. Totalt 7 timer timer til behandling av søknad om forlengelse av husleiekontrakt, søknad om startlån samt tips om leiligheter som familien måtte se på. 4 timer til budgivning Se Utrykt vedlegg - Rapport fra Telemark Revisjon 29 Uttrykt vedlegg 42

43 timer til kontrakt og overtakelse av bolig Tot. 16 timer timer til møter med tjenestekontoret, bolig og søker. 3 timer til visning og tips om leiligheter. 4 timer til kontrakt og overtakelse. Tot. 11 timer timer til behandling av søknad om bolig og startlån. 2 timer til tips om leilighet. 4 timer til kontrakt og overtakelse. Totalt. 12 timer. TABELL 6 TIDSBRUK PÅ 4 ULIKE CASE For å kunne følge opp leietakere og boligsøkere er det sentralt at det er tid til samtaler, veiledning og støtte. Som prosjektets resultater viser, er det dette som gjør at det er en økning i startlån og utflyttinger av kommunale boliger (blant de som prosjektet omfatter). Relevant forskning I NIBR rapport 2011:8 Kommunale- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosialt politikk 30 legges det frem flere ulike case sett i et kommune- og samfunnsøkonomisk perspektiv, der Porsgrunn kommune er en av kommunene som sees på som case kommune. Det fremkommer i rapporten at for flere av casene lønner seg for kommunen å f.eks. leie uten en kommunal bolig for en periode for å la leietakeren rydde opp i inntekts- og gjeldsforhold. For noen av casene, f.eks. personer med rusmiddelmisbruk, vil det for kommunen være kostbart og bosette i kommunal bolig, men billigere enn f.eks. ved å la vedkommende bo i midlertidig botilbud. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil en bosetting være billigere over tid, da kostnader til institusjon (fengsel og sykehus) vil reduseres. 30 Rapporten kan lastes ned fra 43 Foto: colourbox.com

44 Konklusjon Det er ingenting som tyder på at det vil være en nedgang i antall søkere, da det har vært stabilt i om lag 12 år, og de er fortsatt en betydelig venteliste. For å kunne møte de fremtidige utfordringer vil det være sentralt at antall utflyttinger øker i fremtiden. Det er fortsatt en betydelig utfordring vedrørende bosetting av personer med omfattende rusproblemer, og disse utgjør om lag 30 % av ventelistene. Erfaringer fra prosjektperioden er at god informasjon om plikter og ansvar er viktig. Utarbeidelse og oppfølgning av samarbeidsplan samt koordinering av oppfølgningen rundt disse leietakerne er sentralt. Tilstedeværelse og hjemmebesøk viser seg å være viktig for å bidra til at de mest vanskeligstilte kan opprettholde et botilbud over tid. Samarbeid på tvers av avdelinger og virksomheter er tidkrevende og krever at vi følger opp vår del av avtalene som gjøres både med leietaker men også med oppfølgingstjenestene. I mars 2013 ble det presentert ny St. mld. (nr. 17) Byggje bu - leve som legger nye føringer for det boligsosiale arbeidet. Stortingsmeldingen tar for seg flere utfordringer som kommunen allerede er kjent med i sitt arbeid, og som prosjektet har belyst. Det er forslått flere boligsosiale tiltak som kommunen kan bruke i sitt arbeide. Prosjektdeltakere ved prosjektet slutt Det er ved prosjektet slutt mange prosjektdeltakere som er under aktiv oppfølging. Det er 7 leietakere i kommunale boliger som har forhåndstilsagn på lån, og som nå får aktiv hjelp til å kjøpe bolig på det private leiemarkedet. Foruten dette er det flere som har søkt startlån, og 8 husstander som innen kort tid har økonomisk muligheter til å ta opp lån for kjøp av bolig. Alle leietakere som er bosatt med bistand fra prosjektet (herunder også bosatte flyktninger) har utarbeidet en samarbeidsplan der det er fokus på hvordan komme seg videre i egen boligkarriere. I planen er det avtalt oppfølgning og arbeidsoppgaver for å nå målsettingene. Forslag til videre arbeid For å kunne møte utfordringene som kommer i fremtiden og fortsette de gode resultatene som prosjektarbeidet har vist, er det viktig at arbeidet videreføres. I prosjektet dokumenteres viktige suksessfaktorer for å lykkes i det boligsosiale arbeidet. Det bør: gis tilstrekkelig og nødvendig bistand, som; råd og veiledning til å hjelpe husstander til å ta eget ansvar for egen boligkarriere. gjennomføres kartlegging av boligsøkere med fokus på egen boligkarriere og riktig botilbud i forhold til bistandsbehov, også ved forlengelse av leiekontrakter. arbeides med å etablere boligsøkere direkte på eie/leie markedet. gis tilstrekkelig bistand til kommunale leietakere over i privat eid/leid bolig. gis tilstrekkelig veiledning, bistand og oppfølgning av startlånssøkere. gis tilstrekkelig oppfølging av leietakere med behov for koordinerte og sammensatte tjenester. gis tilstrekkelig oppfølging ved bosetting av flyktninger i kommunale utleieboliger, med fokus på senere etablering i privat eid/leid bolig. 44

45 være tydelige roller og ansvar på tvers i organisasjonen med fokus på et helhetlig boligsosialt arbeid. søkes å øke kompetansen både for ansatte i kommunen og boligsøkere, herunder å fortsette undervisningen for deltakere på introduksjonsopplæringen for flyktninger. Dette er viktige suksessfaktorer for å lykkes i det boligsosiale arbeidet overfor målgruppene. Innsatsen har stor innflytelse på få personer videre i egen boligkarriere. Samtidig medfører arbeidet en riktig og målrettet bruk av kommunens boligvirkemidler. Metoder som er benyttet i prosjektet bidrar til at leietaker eller boligsøker i større grad tar eget ansvar for sitt boligbehov og det fremmer tverrfaglig samarbeid. Prosjektet har bidratt til at det tverrfaglige samarbeidet er forbedret. Samtidig for personer med behov for bolig og tjenester har prosjektets tilnærming medført at vedtak om tjenester i større grad har en sammenheng med å mestre et boforhold. Den offensive holdningen om at kommunal bolig er ingen varig løsning, og oppfølgning av nedfelte avtaler har bidratt til å nå målsettingene. Vi ser også at det er nødvendig å gi hjelp for å få økt omløp i kommunens boligmasse. Resultatene i prosjektet betinget av tidsbruk, tverrfaglig samarbeid og en individuell tilnærming i alle enkeltsakene Foto: colourbox.com 45

46 Litteraturliste Prosjektrapporter: Mandat Delrapport 1 med vedlegg Delrapport 2 med vedlegg Delrapport 3 med vedlegg Halvårsrapport Anbefalinger om videre arbeid Årsrapport 2012 St. mld. 17 (2013) Byggje bu leve - Telemark revisjon Rusomsorg og psykisk helsetjeneste Del 1 Tildeling av bolig, oppfølgning i bolig og oppfølgning av nabomiljø NOU 2011:12 Rom for alle FAFO Oppvekst og vilkår Vedlegg 1. Mandat 2. Fremdriftsplan 3. Oversikt over tiltak fordelt på målgrupper Utrykte vedlegg Delrapport 1 Personretta kartlegging Delrapport 2 Kompetanse og kommunikasjon Delrapport 3 Privat leiemarked Halvårsrapport Anbefalinger om videre arbeid Årsrapport 2012 St. mld. 17 (2013) Byggje bu leve Telemark revisjon Rusomsorg og psykisk helsetjeneste Del 1 Tildeling av bolig, oppfølgning i bolig og oppfølgning av nabomiljø Brosjyrer: Tips til deg som skal leie og Tips til deg som skal kjøpe bolig Brev til leietakere i kommunale bolig Brev til leietakere i kommunale borrettslags boliger Bilder Bilder trykket med tillatelse fra Husbanken.no / colourbox.com 46

47 MANDAT På vei til egen boligkarriere Del prosjekt i BASIS Porsgrunn Kommune Vedtatt av styringsgruppe

48 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Det fremkommer i Porsgrunn kommunens vedtatte boligsosial handlingsplan for perioden 2008 til 2011 tiltak 18 i programområde B at (se vedlegg 1); Det bør ses på metoder, prosjekter mv. som kan øke omløpshastigheten på kommunale utleieboliger, noe som i så fall kan bidra til å redusere ventelistene. Tidsbestemte leieforhold gjennomgås og vurderes for å se om de oppfyller grunnkravene for videre leie av kommunal bolig. Omfang: Bygge- og eiendomsavdelingen mottar årlig ca. 350 søknader om kommunal utleiebolig. Det dreier seg ofte om personer som på grunn av økonomi, helse, sosiale forhold ikke klarer å skaffe bolig, og som omfattes av kommunens retningslinjer for tildeling av kommunale boliger. Det mottas om lag 100 søknader om startlån og boligtilskudd til kjøp av bolig. For inneværende år bodde av disse om lag 10 husstander i kommunal bolig. Ventelister for tildeling av kommunalt disponerte boliger ligger månedlig på om lag 100 husstander. Praksis: Det gjøres en individuell vurdering om personen på et senere tidspunkt kan bli i stand til å fremskaffe bolig selv i ordinært boligmarked. I kommunens retningslinjer for tildeling av kommunale utleieboliger (se vedlegg 2) skal vi i slike saker i hovedsak gjøre vedtak om tidsbestemt leiekontrakt. Hovedleietid er 3 år jfr. 12 i retningslinjene. Det settes vilkår i slike vedtak om at det utarbeides samarbeidsplan, hvor fokuset er hva personen skal arbeide med i leieperioden, for å bli i stand til å fremskaffe bolig selv. Dette kan dreie seg om for eksempel å få fast inntekt, og/eller gjøre noe med gjeldsforpliktelser. Vi ser at oppfølging via samarbeidsavtalen fra bygge- og eiendomsavdelingen, gir en positiv effekt. Den bidrar til at leietakerne uansett bakgrunn, får et håp om å komme videre i boligkarrieren. Boligvirkemidler: Porsgrunn kommunes virkemidler er startlån, tilskudd, råd og veiledning, formidle leie av bolig på privat leiemarked og utleie av kommunale boliger jfr. 3 målgruppen for leie av kommunal bolig. Porsgrunn kommune forvalter og disponerer totalt 730 boliger som leies ut til prioriterte grupper. I tillegg har vi 91 boenheter i borettslag med tildelingsrett og 38 boenheter med tildelingsrett i private boliger. Det tas opp årlig om lag 20 mill kroner i startlån med tilhørende boligtilskudd. BASIS Prosjektet inngår i Boligsosialt Arbeid Satsing i Sør - BASIS områdesatsning i regi av Husbanken region sør, der Porsgrunn er en av kommune som skal være med på et fellesløft. Overordnede mål med satsningen fremkommer i statsbudsjettet for 2010: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. Økt boligsosial aktivitet i kommunene. Økt boligsosial kompetanse i kommunene. PROSJEKTETS MÅL Prosjektets mål er sammenfallende med kommunens langsiktige mål og visjon: at innbyggerne i Porsgrunn skal disponere en god og egnet bolig 1 med tilfredsstillende standard uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger. Prosjektets hovedmål Hovedmålet er å bidra til at personer som søker eller mottar kommunal boligbistand skal få tilstrekkelig hjelp for å komme seg videre i egen boligkarriere. Prosjektets delmål 1. Øke boligkompetanse på individnivå 2. Øke bruken av startlån/boligtilskudd 3. Øke bruken av privat leiemarked 4. Bedre målrettet bruk av kommunens boliger 5. Redusere ventelister for tildeling av kommunale boliger leieboere i kommunal bolig skal over egen bolig eller privat leid bolig 7. Forbedre rutiner og samarbeid internt i kommunen 8. Forbedre samhandling mellom bolig, tjenester og andre støtteordninger med fokus på den enkeltes boligkarriere 9. Øke boligkompetansen på forvaltningsnivåer. 1 Definisjon av Godt egnet bolig : En sunn bolig med god fysisk utforming, som fyller forutsetningene for trygghet, deltakelse og inkludering og som inngår i et godt oppvekstmiljø for barn og unge. 2

49 Målgruppe Prosjektet antas å ta for seg årlig om lag 100 personer mellom år, herunder flyktinger. Unntatt fra prosjektet er utleieboliger med tidsubestemte kontrakter. Satsingen omhandler følgende 3 kategorier: 1. Personer som søker om og/eller mottar hjelp til fremskaffelse av bolig ved hjelp av kommunens boligvirkemidler 2 2. Oppfølging av leietakere med tidsbestemte leiekontrakter på vei til egen boligkarriere enten ved å eie eller leie privat bolig. 3. Følge opp leietakere i kommunale boliger som trenger boligsosial bistand for å opprettholde og mestre boligforholdet Arbeidsgruppen og prosjektleder innstiller kandidater til prosjektet. Kandidatene blir vurdert av arbeidsgruppen etter retningslinjene til mandatet og fulgt opp av prosjektet. Deltakelsen av prosjektet skal synliggjøres for den enkelte og for eventuelle samarbeidspartnere. TJENESTEFORANKRING OG RAMMEBETINGELSER Prosjektleder har ingen egen myndighet til å tildele boliger, gi tilsagn på lån eller utløse tjenester fra tjenesteapparatet. Prosjektleder er en del av Boliggruppa ved Bygge- og eiendomsavdelingen. Prosjektet har en tilskuddsvarighet på inntil 3 år, finansiert av Husbanken region Sør. Prosjektet finansieres med en ramme som tilsier engasjement av 1-en konsulent inntil 3 år for perioden juni 2010 juni 2013 forutsatt regjeringens bevilgninger. ORGANISERING Prosjektleder har budsjettansvar og ansvaret for organisering av det daglige arbeidet, prosjektets aktivitetsplan og framdrift, samt rapportering til styringsgruppa. Styringsgruppen: har det overordnede ansvaret for prosjektets arbeid og vedtar prosjektets planer og arbeidsoppgaver. Styringsgruppa har ansvaret for at det settes av nødvendig ressurser til prosjektet, at prosjektets fremdrift sikres, samt at mål og føringer for prosjektet ivaretas. Overordnet prioritering av brukergrupper som skal delta i prosjektet med tanke på omfang av ressursbruk gjøres av styringsgruppen ved behov. Styringsgruppen består av: Bygge- og eiendomssjef Terje Madsen Faggruppeleder boligbistand Laila Finkenhagen. Tjenestekontoret v/marianne Wallestad NAV v/grunde Grimsrud (vara Oddrun H. Goksøyr) Arbeidsgruppen: vil være det tverrfaglige tildelingsteamet 3 (se mandat vedlegg 3). Gruppen skal være en diskusjons- og rådgivningsgruppe for prosjektleder til å diskutere enkeltsaker og komme med innspill til arbeidsmetoder i prosjektet. Arbeidsgruppen har ansvaret for å innstille og vedta hvem som skal være deltakere i prosjektet i samråd med prosjektleder. Arbeidsgruppen er kommunens Tverrfaglig tildelings- og drøftingsteam som består av: representanter fra: Tjenestekontoret, Psykisk helsetjeneste og rusomsorg, NAV Sosial, Barneverntjenesten, Bygge- og eiendomsavdelingen Referansegruppen: vil være en samling av individuelle ressurspersoner som skal bistå prosjektet med faglig råd og har ingen formell rolle i prosjektorganisasjonen utover dette. Referansegruppen består av: Husbanken v/roy Bendiksen, Folkehelsa i Porsgrunn kommune v/guri Resell, Tjenestekontoret v/kari Fjellhaug, Styringsgruppa - planer - arbeids oppgaver og mål - ressurser - fremdrift Prosjektleder - daglige arbeidet - budsjett Arbeidsgruppa - diskusjon og rådgivning for arbeidsmetoder - innstiller og vedtar hvem som skal være deltaker i prosjektet - innstille vedtak i hver enkelt sak på bakgrunn av innstilling fra prosjektleder Referansegruppe - rådgivning Psykisk Helsetjeneste v/heidi E. Pedersen leder Boteam, bruker representant v/marianne Ryen Olsen, Leieboere foreningen v/lars Aasen, Barnevernet v/martin Daland, Nav v/dag Aurstad og Fylkesmannen V/Inger Tveit Espeland. Prosjektleder: Christian Møller-skau, bachelor i vernepleie, 100 % stilling. 2 Kommunens bolig virkemidler: Startlån, tilskudd, råd/veiledning for leie privat og kommunal utleiebolig. 3 Tverrfaglig tildelingsteam: er med på å innstille vedtak på boligsøknadene 3

50 FREMDRIFTSPLAN OG ARBEIDSMETODER Prosjektet skal bistå personer som søker hjelp til bolig ved å bruke ulike virkemidler. Videre kartlegges og vurderes boligsøknader som er nye, samt kontraktsfornyelser. I tillegg følges opp enkeltvedtak og vilkår som gjøres i enkeltvedtaket. Prosjektet er delt inn følgende hovedaktiviteter: prosjektstyring, kartlegging, utprøving av funn og tiltak som resulterer i endelig sluttrapport. Fremdriften av prosjektet, inkl. milepeler, vises av vedlagt Gantt skjema (vedlegg 4). 1. Prosjektstyring (jfr. punkt 2 i Gantt skjema) a. Utarbeide mandat b. Prosjekt avgrensing c. Fremdriftsplan d. Presentasjon av prosjektet (orienteringssak hovedutvalget og oppstartsseminar) 2. Kartlegge (Jfr. punkt 111 i Gantt skjema) a. Personrettet kartlegging 1. Kartlegge bruken av boligvirkemidler for enkeltpersoner 2. Tidsbestemte kommunale leieforhold gjennomgås og vurderes for å se om de oppfyller grunnkravene for videre leie av kommunal bolig. 3. Gjøre enkeltvedtak og følge opp disse ved å delta på ansvarsgruppemøter og samtaler mv. b. Kompetanse og kommunikasjon 1. Utvikle metoder for oppfølging og samarbeid jfr. Rundskrivet 4 fra departementene i samarbeid med tjenesteapparatet, slik at de samlede erfaringer i størst mulig grad kan dokumenteres og med fokus på utvikling av egen boligkarriere. 2. Prøve ut ulike type samarbeidsformer med personen og tjenesteapparatet for å kunne danne grunnlag for mest mulig individuelt tilpasset botilbud. Eventuelt samtidig med at personer med sammensatte behov for tjenester forankres dette i for eksempel individuell plan. c. Privat marked 1. Bistå personen med formidling av det private boligmarked. 2. Se på muligheter for samarbeid med private aktører i boligmarkedet 3. Utprøve nye tiltak basert på funn gjort i prosjektets kartleggingsfase 1. Personrettet 2. Kompetanse og kommunikasjon 3. Private leiemarked 4. Endelig sluttrapport Mer informasjon om den enkelte aktivitetene i prosjektet beskrives i vedlegg 5. GEVINSTER AV PÅ VEI TIL EGEN BOLIGKARRIERE (KOST/NYTTE) Gevinster: Vi tror at tiltaket kan være med på å få opp omløphastigheten på kommunale boliger og på denne måte redusere kommunens ventelister. I tillegg antas at presset på anskaffelse av nye boliger på sikt vil bli redusert. Vi vil til enhver tid få dokumentert at kommunens boliger benyttes på riktig måte i tråd med kommunens retningslinjer. Ved å styrke dette arbeidet får kommunen bedret bruken av alle boligvirkemidlene, herunder startlån og boligtilskudd samt ordinært boligmarked. Prosjektet øker kompetansen på individnivå og forvaltningsnivåer, i tillegg til overføringsverdien til andre kommuner. Det er vanskelig å si noe om hva kommunen vil spare i kroner, men prosjektet vil identifisere den økonomiske gevinsten underveis. Bedre samarbeid vil legge til rette for økt helhetlig tenkning rundt leietakere i kommunale utleieboliger. Samfunnskostnader: Innsatsen bidrar til at husstander får hjelp. Dette medfører at personer opplever at kommunen legger til rette for å skaffe egen boligkarriere. Programmet resulterer i en god opplevelse av mestring og likeverdighet i samfunnet hos den enkelte. Boligens betydning i velferdskommunen får et godt fokus gjennom prosjektet. Boligen er sentral i det boligsosiale arbeidet og er grunnmuren for arbeidet med de som trenger hjelp. Brukermedvirkning ivaretas løpende individuelt med fokus på samarbeid og arbeid mot fellesmål. Ved å arbeide for å anskaffe et bedre samarbeid og muligheter for å etablere seg direkte på det private leiemarkede vil kunne oppleves som positivt da man slipper å benytte kommunale utleieboliger. 4 Rundskriv U-10/2002 Boligsosialt arbeid bistand til å mestre et boforhold 4

51 EVALUERING Evaluering foretas av prosjektet ved styringsgruppen og sendes Husbanken BUDSJETT Type utgifter Kr Årlig Kr prosjektperioden Ett årsverk 100 % med avgifter Administrasjonskostnader Bruk av egne ressurser kommunens egenandel Samlet pr. år år av prosjektet Inntekter: Tilskudd fra Husbanken: Administrasjonskostnader Kommunens egenandel Sum inntekter: Utgifter: Prosjekt Egenandel Lønn prosjektleder inkl. sosiale utgifter Fastsatte møter Andre møter Div. prosjekt Administrative utgifter Uspesifisert pott Sum utgifter: Sum utgifter totalt år av prosjektet Inntekter: Tilskudd fra Husbanken: Administrasjonskostnader Kommunens egenandel Sum inntekter: Utgifter: Prosjekt Egenandel Lønn prosjektleder inkl. sosiale utgifter Fastsatte møter Andre møter Div. prosjekt Administrative utgifter Uspesifisert pott Sum utgifter: Sum utgifter totalt år av prosjektet Inntekter: Tilskudd fra Husbanken: Administrasjonskostnader Kommunens egenandel Sum inntekter: Tverrfaglig tildelingsteam hver 14 dag (arbeidsgruppe), referansegruppe og styringsgruppe møter 6 Møter med andre interne partnere i kommunen. Eks. økonomiveileder, tjenestekontoret 7 Kurs, studiebesøk, litteratur, kjøring, diett, bevertning og prosjekt relatert utstyr. 8 Telefon, kontorleie, møtelokalleie lisenser, kontorutstyr, kopiering, bruk av kommunal kompetanse, trykking av rapporter etc. 5

52 Utgifter: Prosjekt Egenandel Lønn prosjektleder inkl. sosiale utgifter Fastsatte møter Andre møter Div. prosjekt Administrative utgifter Uspesifisert pott Sum utgifter: Sum utgifter totalt Totalt i prosjektperioden Inntekter 1 år år år Sum inntekter Utgifter 1.år år år Sum utgifter

53 ID Aktivitetsnavn Varighet Start Slutt Foregående aktiviteter 1 PÅ VEI TIL EGEN BOLIGKARRIERE 829,93 dager? ma fr Prosjektorganisering jfr. Punkt 1 Mandat 776,4 dager? ma ti Prosjektavgrensning 110,93 dager? ma ma Etablering av tidsplan 110,93 dager? ma ma Godkjenning av tidsplan 0,93 dager? ma ma Mandat utforming 102,93 dager? ma on Godkjenning av mandat 0,93 dager? ma ma Arbeid med orienteringssak til hovedutvalget for helse og velferd 15,93 dager? ma ma Orienteringssak til hovedutvalget for helse og velferd 0,93 dager? ma ma Informasjons seminar/orientering 34,93 dager? ma fr Forhånd bestemt møtevirksomhet 710,4 dager ti ti Kartlegging jfr. punkt 2 i Mandat 279,93 dager? ma fr Personrettet kartlegging jfr. Punkt 2a i Mandat 114,87 dager? ma fr Kompetanse og kommunikasjons kartlegging jfr. punkt 2b i Mandat 109,87 dager? ti ma Private leiemarked kartlegging jfr. punkt 2c i mandat 104,93 dager? ma fr Ferie / Permisjon 699,93 dager? ma fr Utprøve nye tiltak 501 dager? fr ma Personrettet tiltak jfr. Punkt 3a i Mandat 501 dager? fr ma Kompetanse/kommunikasjons tiltak jfr. Punkt 3b i mandat 410,87 dager? ma ma Privat leiemarked tiltak jrf. Punkt 3c i mandat 223,93 dager? to ti Endelig rapport 118,93 dager? ti fr Aktivitet Inaktivt sammendrag Deling Manuell aktivitet Milepæl Bare varighet Sammendrag Manuell sammendragsfremheving Prosjekt: på vei til egen boligkarrie Dato: on Prosjektsammendrag Eksterne aktiviteter Manuelt sammendrag Bare start Ekstern milepæl Bare slutt Inaktiv aktivitet Fremdrift Inaktiv aktivitet Tidsfrist Inaktiv milepæl Side 1

54 Vedlegg 3 Oversikt over alle tiltak fordelt på målgrupper og delrapporter Målgruppe Tiltak Milepel 1 Tiltak Milepel 2 Tiltak milepel 3 1. Personer som søker om og/eller mottar hjelp til å fremskaffe bolig 1. Informasjons strategier 2. Startlån undersøkelse 3. Boligkartlegging 1. Samarbeid med leieboerforeningen 2. Oppfølgning av leietakere med tidsbestemte kontrakter på vei i egen boligkarriere 3. Aktivt å bidra til å få flyktninger videre ut i privat leid eller eid bolig 4. Selge tidsubestemte kontrakter i borettslag 5. Samarbeidsplaner som metode for å komme videre i egen boligkarriere. 2. Samhandlingsrutine 3. Boligkartlegging 3. Leietakere som trenger bistand for å opprettholde boligen 6. Samarbeidsplaner som metode for å opprettholde ett botildbud 7. Aktivt arbeid med ventelister 8. Småhus 2. Samhandlingsrutine 3. Boligkartlegging 4. Organisatoriske tiltak for å bidra til økt kompetanse og samarbeid. 1. Kompetanseheving 4. Definisjon av boligsosialt arbeid

55 Notater:

56 Porsgrunn Kommune Postboks Porsgrunn Tlf: