Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. september 2022 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør økonomi og finans 1) Nye Aker og Nye Rikshospitalet: Økonomiske konsekvenser for Oslo universitetssykehus HF (Utrykt vedlegg. Ligger i Admincontroll og på hjemmeside) 2) Internt mandat for prosessen: Bestilling til klinikkene - Gevinstrealisering Nye Aker og Nye Rikshospitalet 3) Sammendrag av beskrivelser i de klinikkvise leveransene i prosess, involvering og medvirkning knyttet til gevinstplanene. 4) Notat fra ekstern kvalitetssikrer etter temamøte 30. mars 2022: Kommentar og spørsmål. Møte med OUS om gevinstrealisering for Nye Aker og Nye Rikshospitalet. 5) Brev fra foretakstillitsvalgte til styret datert 31.8.22: Bekymring for særdeles høy risiko i prosjektene for videreutvikling av Oslo Universitetssykehus (OUS) SAK 74/2022 NYE AKER OG NYE RIKSHOSPITALET: ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om rapporten "Nye Aker og Nye Rikshospitalet: Økonomiske konsekvenser for Oslo universitetssykehus HF" til orientering. Oslo den 23. september 2022 Bjørn Atle Lein Bjørnbeth
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 2 av 27 1. Bakgrunn I foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF den 24. juni 2016 ble videreføring av planer for utviklingen av Oslo universitetssykehus HF behandlet. Foretaksmøtet godkjente målbildet for Oslo universitetssykehus HF basert på styresak 053-2016 i Helse Sør-Øst RHF, behandlet den 16. juni 2016. Dette innebærer at Oslo universitetssykehus HF utvikles som tre sykehus; Et lokalsykehus på Aker, et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet. I tillegg skal det etableres en regional sikkerhetsavdeling (RSA) til erstatning for nåværende virksomhet på Dikemark. Bakgrunn og prosjektutløsende behov samt rammer for prosjektet er forankret i en rekke styresaker i Oslo universitetssykehus HF og i Helse Sør-Øst RHF med tilhørende vedtak. Denne styresaken omhandler innholdet i rapporten «Nye Aker og Nye Rikshospitalet: Økonomiske konsekvenser for Oslo universitetssykehus HF» (vedlegg 1). Rapporten er utarbeidet med bakgrunn i styresak 124-2020 i Helse Sør-Øst RHF hvor styret godkjente oppstart av forprosjektet og mandatet for forprosjektfasen for Nye Aker og Nye Rikshospitalet gitt av administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF den 6. januar 2021. Rapporten vil være underlagsmateriale for forprosjektrapporten for Nye Aker og Nye Rikshospitalet, og innholdet i rapporten vil bli benyttet i Helse Sør-Øst RHF sin vurdering av økonomisk bærekraft for prosjektene, for Oslo universitetssykehus HF og Helse Sør-Øst RHF. Rapporten svarer ut følgende oppgaver for Oslo universitetssykehus HF gitt i nevnte mandat: Konkretisere samlet gevinstrealiseringsplan som gir nødvendig bærekraft i prosjektene, og oppdatere sin økonomiske langtidsplan som grunnlag for vurdering av bæreevne på foretaksnivå. Den foreliggende rapporten er på nær 1400 sider. Denne styresaken er gjort relativt omfattende slik at det skal være mulig å få et godt bilde av innholdet i rapporten uten å måtte lese det hele. Styresaken legges denne gang fram for styret til orientering. Det tas sikte på at rapporten på et senere styremøte (trolig 28. oktober) legges fram for beslutning. I forkant av det vil det bli gjennomført drøfting på foretaksnivå. Ekstern kvalitetssikrers endelige rapport vil da foreligge og vil bli vedlagt. 2. Oppsummering Nye Aker og Nye Rikshospitalet inngår i målbildet for nye Oslo universitetssykehus HF. Som omtalt ovenfor skal det etableres et komplett regionssykehus på Rikshospitalet med lokalsykehusfunksjoner, og et nytt lokalsykehus på Aker, som også inkluderer samling av sykehusfunksjonene for psykisk helsevern og TSB på Aker. Prosjektene er hver for seg store i en nasjonal målestokk, og sammen utgjør de en vesentlig del av investeringsporteføljen til Helse Sør-Øst de neste årene. I alt er det lagt til grunn en investering på 39 074 millioner kroner, inkludert ikke-byggnær IKT på 1 653 millioner kroner, (juni 2022-kroner), jf. tabellen nedenfor.
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 3 av 27 Kalkyle - Prosjektkostnad Aker Rikshospitalet Sum Prisnivå Jan21 Jun22 Jan21 Jun22 Jan21 Jun22 Bygg 13 221 14 355 12 924 14 032 26 145 28 386 Funksjonsutstyr 1 220 1 310 1 555 1 669 2 775 2 979 Arealer til UiO 1 099 1 194 872 946 1 971 2 140 Basiskalkyle 15 540 16 858 15 351 16 647 30 891 33 505 Forventet tillegg 1 660 1 801 1 949 2 114 3 609 3 915 P50 - Prosjektkostnad 17 200 18 659 17 300 18 762 34 500 37 420 Ikke-byggnær IKT 762 815 783 838 1 544 1 653 P50 - Prosjektkostnad ink. ikke-byggnær IKT 17 962 19 474 18 083 19 600 36 045 39 074 Tabell 1: Basiskalkyle og prosjektkostnad, inkludert ikke-byggnær IKT, millioner januar 2021-kroner og juni 2022-kroner I tillegg til det som inngår i tabell 1 over kommer tomteerverv som vil bli medregnet i analysene av økonomisk bæreevne. I oppdatering av helseforetakets Økonomiske langtidsplan (ØLP) 2023-2026(42) er det også tillagt byggelånsrenter, som ikke inngår i tabell 1 vist over. I forprosjektfasen har Oslo universitetssykehus HF gjennomført et omfattende arbeid for å identifisere gevinster og etablere en komplett gevinstrealiseringsplan for prosjektene. Arbeidet har vært gjennomført gjennom lederlinjen i helseforetaket med involvering av tillitsvalgte og verneombud i klinikkene. Alle klinikkene (16 klinikker) har levert hver sin gevinstrealiseringsplan. Hver klinikkleder har vært ansvarlig for utarbeidelse av klinikkenes gevinstrealiseringsplaner, og de har inkludert avdelingsledere (om lag 80 avdelinger), og klinikkenes tillitsvalgte og verneombud i arbeidet. Gevinstrealiseringsplanene viser at 41 prosent av kjernedriftsgevinstene er knyttet til samlokalisering av funksjoner og fagmiljøer ved at antall hovedlokalisasjoner reduseres fra dagens tre lokalisasjoner ved Ullevål, Aker og Rikshospital til fremtidens to lokalisasjoner ved Aker og Rikshospitalet. (Virksomheten ved Radiumhospitalet, Storbylegevakten og andre steder Oslo universitetssykehus har aktivitet er holdt utenom gevinstrealiseringsarbeidet som er omtalt i rapporten). Samlokalisering av funksjoner og fagmiljøer er dermed et viktig element for den økonomiske bæreevnen til både prosjektene isolert sett og for helseforetaket. Gjennom arbeidet med gevinstrealiseringsplanen er det samlet sett identifisert kjernedriftsgevinster for Nye Aker og Nye Rikshospitalet på 1 574 millioner kroner i året, hvorav det er identifisert 856 millioner kroner ved Nye Rikshospitalet og 718 millioner kroner ved Nye Aker. Gevinstene innfases over tid for perioden 2032-2041, som vist i tabell 2 under. Driftsøkonomiske effekter 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2041 Kjernedriftsgevinster Gevinster nye bygg Nye Rikshospitalet 453 515 564 611 654 695 -> 856 Gevinster nye bygg Nye Aker 542 579 605 627 646 662 -> 718 Sum kjernedriftsgevinster 995 1 095 1 169 1 238 1 301 1 357 -> Tabell 2: Innfasing av kjernedriftgevinster 1 574 I arbeidet med gevinstrealiseringsplanen har Oslo universitetssykehus HF kategorisert kjernedriftsgevinstene i gevinstområder som tilsvarer funksjonsområder i sykehuset. Tabell 3 under viser en oversikt over hvordan kjernedriftsgevinstene i 2041 fordeler seg mellom klinikker og ulike gevinstområder.
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 4 av 27 Gevinstområde/Klinikk AKU BAR HHA HLK KIT KLM KRE KRN KVI MED NVR OPK OSS PHA PRE TIK DST Sum Administrasjon og ledelse 14 8 1 17 19 8 5 20 2 20 10 4 53 34 217 Akuttfunksjoner 13 13 Annet 7 1 1 5 9 157 179 Bildediagnostikk 23 23 Ikke-medisinsk service 21 28 3 52 Intensiv 128 16 12 157 Laboratoriemedisin 27 27 Medsinsk service 4 2 1 2 5 2 15 Operasjon/postoperativ 77 16 21 12 12 13 26 29 207 Poliklinikk og dagbehandling 1 13 20 23 11 3 7 17 21 3 11 30 160 Prehospital 12 12 Sengepost 17 14 40 33 17 13 41 37 20 132 27 391 Vaktberedskap 11 2 3 11 7 6 2 5 6 67 120 Sum 265 66 56 115 83 34 27 49 35 93 96 63 185 202 12 3 187 Tabell 3: Kjernedriftsgevinster per gevinstområde og klinikk, millioner 2022-kroner 1 574 Det er gjennomført en vurdering av om gevinstene utløses som følge av samlokalisering eller nybygg. I vurderingen har Oslo universitetssykehus HF lagt til grunn at samlokaliseringsgevinster er gevinster som følge av at relativt like funksjoner (for eksempel sengeposter og poliklinikker) og/eller fagmiljøer (for eksempel barnemedisin) fysisk samles. I definisjonen av samlokaliseringsgevinster er også skala- og stordriftsfordeler inkludert, som for eksempel ved at overtakelse av nye bydeler integreres med eksisterende virksomhet. Gevinster knyttet til nye bygg omfatter konsekvenser av ibruktakelse av nye bygningsmessige løsninger (for eksempel enerom), ny teknologi, nye logistikkløsninger og nye driftskonsepter. Kategoriene samlokalisering og nye bygg er ikke gjensidig utelukkende definert i gevinstplanene, og gevinstene kan være sammensatt av begge forhold samtidig. I vurderingen er gevinstene fordelt mellom kategoriene etter hvilken effekt som utøser gevinsten. Sammenlignet med konseptfasen har kjernedriftsgevinstene, i gjennomsnitt økt med om lag 90 millioner kroner i året når alt måles i 2022-priser. Gjennom forprosjektet har Oslo universitetssykehus HF utarbeidet en komplett gevinstrealiseringsplan med detaljerte gevinster på avdelingsnivå. Gevinstene som er utarbeidet denne gang kan ikke sammenlignes direkte med gevinstestimatene i konseptfasen som delvis var basert på mer overordnede analyser. Oslo universitetssykehus HF har gjennomført en oppdatering av Økonomisk langtidsplan 2023-2026 (2042) hvor de økonomiske forutsetningene fra rapporten «Nye Aker og Nye Rikshospitalet: Økonomiske konsekvenser for Oslo universitetssykehus HF» er innarbeidet. Oslo universitetssykehus HF har i tillegg til de prosjektrelaterte gevinstene som er utredet, også lagt til grunn en generell økonomisk effektivisering i forkant av prosjektenes ferdigstillelse, som ved tidligere oppdateringer av Økonomisk langtidsplan. Det har da vært budsjettert med en økning i driftsmarginen før avskrivninger fra om lag 5 pst i budsjett for 2022 til om lag 8 pst i 2031, året før de tar i bruk de nye sykehusene. Denne forutsetningen er videreført i den oppdaterte økonomiske langtidsplanen. Når de nye byggene tas i bruk øker driftsmarginen videre til i overkant av 10 prosent. Oslo universitetssykehus HF vil ha behov for mellomfinansiering fra Helse Sør-Øst RHF etter at de nye byggene er overtatt fra prosjektorganisasjonen. Dette har og vært situasjonen for andre store sykehusprosjekt. Oppdatert økonomisk langtidsplan viser behov for om lag 4,8 milliarder kroner i regionalt lån fra Helse Sør-Øst RHF i 2031. I
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 5 av 27 perioden 2032 til 2036 er det forutsatt at Ullevål sykehus og Spesialsykehuset for epilepsi i Sandvika selges, noe som bidrar til at mellomfinansieringsperioden blir kort. Til delfinansiering av prosjektene planlegges det i tillegg å benytte den langsiktige netto konserninterne fordringen på om lag 6,1 milliarder kroner som Oslo universitetssykehus HF forventes å ha på det regionale helseforetaket ved ferdigstilt prosjekt. 3. Samlede økonomiske konsekvenser Beregningen av de driftsøkonomiske effektene av Nye Aker og Nye Rikshospitalet og er basert på et omfattende arbeid i helseforetaket. Gevinstrealiseringsarbeidet har vært gjennomført gjennom lederlinjen i helseforetaket med involvering av tillitsvalgte og verneombud i klinikkene. Hver klinikkleder har vært ansvarlig for utarbeidelse av klinikkenes gevinstrealiseringsplaner, og de har inkludert avdelingsledere, tillitsvalgte og verneombud i arbeidet. Avdelingslederne har vært ansvarlig for avdelingenes innmeldte gevinster til klinikkenes gevinstrealiseringsplaner. Samlet sett er det innmeldt gevinster fra 80 avdelinger. Driftsgevinstene for prosjektene består i hovedsak av gevinster for kjernedriften, dvs. av netto endring i lønns- og driftskostnader som følge av nybygg og samlokalisering, sammenlignet med en framskrivning av dagens situasjon; null-alternativet. Totale driftsgevinster inkluderer i tillegg netto kostnadsendring til forvaltning, drift, vedlikehold og utskifting (FDVU), andre varige driftsøkonomiske effekter som vist i tabell 4 under. Samlet er det anslått 1 574 millioner kroner i kjernedriftsgevinster og en netto varig effekt fra øvrige positive driftsøkonomiske effekter på 296 millioner kroner i år 2041 Tabellen nedenfor viser disse driftsøkonomiske effektene fordelt på år i langtidsplanperioden. Driftsøkonomiske effekter 2023 2024 2025-28 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2041 Kjernedriftsgevinster Gevinster nye bygg Nye Rikshospitalet 453 515 564 611 654 695 -> 856 Gevinster nye bygg Nye Aker 542 579 605 627 646 662 -> 718 Sum kjernedriftsgevinster 995 1 095 1 169 1 238 1 301 1 357 -> 1 574 Øvrige økonomiske effekter Økte FDV-kostnader 45 45 45 45-15 32 -> -15 Effekter av utvidet opptaksområde 189 189 189 189 189 189 -> 189 Leieinntekter nyoppførte bygg (kapital) UIO 189 187 184 182 179 177 -> 166 Leieinntekter nyoppførte bygg (FDVU) UIO 48 48 48 48 48 48 -> 48 Konsekvenser av kostnadstilpasninger -36-12 -12-12 -12-12 -12-12 -12-12 -> -12 Økt kostnad driftskonsepter -80-80 -80-80 -80-80 -> -80 Sum øvrige økonomiske effekter 0 0-36 -12-12 -12 380 377 375 372 310 354 -> 296 Sum driftsøkonomiske effekter 0 0-36 -12-12 -12 1 375 1 472 1 544 1 610 1 610 1 711 -> 1 870 Tabell 4: Samlede økonomiske konsekvenser for Oslo universitetssykehus HF med Nye Aker og Nye Rikshospitalet, beløp i millioner 2022-kroner Tabell 4 viser en positiv kontantstrøm fra og med 2032, som er første hele driftsår for de to nye sykehusanleggene. En vesentlig årsak til at det blir positiv kontantstrøm allerede i første driftsår er at det er estimert betydelige samlokaliseringsgevinster. Den positive kontantstrømmen er anslått å øke for hvert år fram til og med 2041. I tillegg, som vist i tabell 5 under, er det beregnet midlertidige økonomiske effekter knyttet til Oslo universitetssykehus HF sitt mottaksprosjekt, ulempekostnader i driften, organisasjonsutvikling, samt investeringer knyttet til rokader m.v. Økt tjenestepris som følge av investeringer som gjennomføres i regi av Sykehuspartner HF vil gi årlig økt tjenestepris(driftskostnad) på 359 millioner kroner for perioden 2032-2038.
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 6 av 27 Midlertidige økonomiske effekter 2023 2024 2025-28 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 Sum Mottaksprosjekt, ulempekostnader og organisasjonsutvikling -50-62 -315-84 -186-260 -371-30 -30-30 -30-1 448 Økt tjenestepris fra Sykehuspartner(O-IKT m.v) -359-359 -359-359 -359-359 -359-2 513 Rokader og øvrige investeringseffekter for OUS -303-433 -85-75 -50-170 -153-1 268 Sum midlertidige økonomiske effekter -353-494 -400-159 -236-430 -883-389 -389-389 -389-359 -359-5 229 Tabell 5: Midlertidige økonomiske effekter I det videre kommenteres nærmere de økonomiske konsekvensene knyttet til følgende områder: Avdelingenes og klinikkenes driftsøkonomiske gevinster og gevinster estimert på foretaksnivå Økte varige driftskostnader inntekter for Oslo universitetssykehus HF Midlertidige økonomiske effekter Økonomisk bærekraft for helseforetaket, oppdatert Økonomisk langtidsplan 2023-2026(42) 4. Avdelingenes og klinikkenes driftsøkonomiske gevinster og gevinster estimert på foretaksnivå 4.1 Gevinster beregnet på avdelings- og klinikknivå Det er i alt utarbeidet 71 gevinstrealiseringsplaner med til sammen om lag 1 000 rader med gevinster fra avdelingene. Det er god sporbarhet og mye informasjon knyttet til hver rad, blant annet antall og type årsverk som gir gevinster og innenfor hvilket funksjonsområde (sengepost, operasjon, poliklinikk, osv.) gevinsten gjelder. All informasjon knyttet til gevinstplanene er innarbeidet i en egen database for å sikre sporbarhet1, fullstendighet2 og konsistens3. (Se noter nederst på side.) I Helse Sør-Øst RHF sin veileder «Regionale retningslinjer for driftsøkonomiske analyser og vurdering av økonomisk bæreevne i investeringsprosjekter» er det stilt flere krav til gevinstene ved gjennomføring av slike beregninger. Spesielt viktig er kravet om at gevinstene må ha en direkte avhengighet til byggeprosjektet. I følge veilederen er det også ønskelig å få fram hvilke gevinster som skyldes fysisk samling og hvilke gevinster som skyldes tilgang på nye bygg. I Helse Sør-Øst RHF sin veileder «Regionale retningslinjer for driftsøkonomiske analyser og vurdering av økonomisk bæreevne i investeringsprosjekter» står det videre følgende om slike direkte avhengigheter: «Direkte avhengigheter kjennetegnes ved at dette er delprosjekter som må gjennomføres for å kunne oppnå funksjonelle og driftsmessige krav i henhold til målformuleringen. Eksempel på dette er samling av funksjoner ved ett eksisterende 1 Sporbarhet handler om i hvilken grad dokumentasjonen i forprosjektet er dokumentert slik at grunnlag og forutsetninger er etterprøvbare. I tillegg må kilde til vurderinger og beslutninger vises til for at sporbarheten skal vurderes som god. 2 Fullstendighet omhandler i hvilken grad dokumentasjonen omfatter alle aspekter som forprosjektet skal omfatte i henhold til de føringer som foreligger i mandatet og tidligfaseveilederen. 3 Konsistens omfatter i hvilken grad ulike deler av dokumentasjonen fra forprosjektet er konsistent med hverandre. I tillegg må det være konsistens mellom den foreliggende dokumentasjonen og tidligere utredninger/beslutninger(fagfordeling/programavklaringer/driftskonsepter mm) som ligger til grunn for forprosjektet.
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 7 av 27 sykehus, som utløser direkte behov for både nybygg og funksjonelle og tekniske oppgraderinger av (deler av) eksisterende bygningsmasse. I Helse Sør-Øst skal prosjekter defineres med de investeringstiltak som kun inkluderer direkte avhengigheter for at målformuleringen kan oppnås og settes i funksjonell drift.» For at gevinster skal inkluderes i kontantstrømmen som benyttes til å beregne bærekraft på prosjektnivå for Nye Aker og Nye Rikshospitalet må de derfor være avhengige av nye bygg (såkalte prosjektavhengige gevinster). I avdelingenes gevinstarbeid er det imidlertid også identifisert gevinster etter innflytting i nye sykehusbygg som ikke er direkte koblet til de nye byggene (såkalte prosjektuavhengige gevinster). For eksempel har Klinikk for radiologi og nukleærmedisin meldt inn vesentlige gevinster knyttet til å ta i bruk kunstig intelligens i perioden 2032-2041. Innføring av kunstig intelligens er strengt tatt ikke avhengig av nye bygg. Hver enkelt gevinst er derfor klassifisert som enten prosjektavhengig eller prosjektuavhengig. Figur 1 under viser at kun om lag 7 prosent av de innmeldte gevinstene målt i kroneverdi er klassifisert som uavhengig av nye sykehusbygg. Figur 1: Prosjektavhengige og prosjektuavhengige - andeler av totale gevinster De prosjektuavhengige gevinstene er trukket ut fra kontantstrømmen ved beregning av bærekraft for prosjektene Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Helse Sør-Øst RHF skriver i sin veileder at gevinstene kan deles opp i to hovedkategorier. Den ene kategorien går på gevinster som skyldes fysisk og faglig samling. Den andre kategorien går på gevinster som følge av å ha nyere bygg. Følgende tekst er hentet fra veilederen vedrørende disse to hovedkategoriene: «Driftsøkonomiske effekter knyttet til et investeringsprosjekt vil i hovedsak bestå av to komponenter: Driftseffekter som følge av geografisk og faglig samling Driftseffekter som følge av nybygg/oppgradering Driftseffekter av et prosjekt kan være både positive (f.eks. reduserte bemanningskostnader) og negative (f.eks. økte kostnader FDVU i nye bygg).»
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 8 av 27 På bakgrunn av disse retningslinjene er det i rapporten skilt mellom gevinster som har samlokalisering som den avgjørende faktoren for gevinstrealiseringen og gevinster som skyldes nye eller oppgraderte bygg. Denne fordelingen fremgår av figuren nedenfor. Figur 2: Fordeling av de prosjektavhengige gevinstene på samlokalisering vs. nybygg Kakediagrammet i Figur 2 over viser at samlokalisering er en utløsende årsak for 41 pst av avdelingenes gevinster, når gevinstenes kroneverdi legges til grunn. For de resterende 59 pst av avdelingenes gevinster er nye bygg alene i hovedsak utløsende årsak til gevinstene. Det er viktig å påpeke at for de 41 pst av avdelingenes gevinster som er relatert til samlokalisering, så er også nye bygg en utløsende årsak til gevinster. Det er store variasjoner mellom klinikkene i forhold til hvor stor andel samlokalisering utgjør som utløsende årsak til gevinstene. Figur 3 under viser fordelingen per klinikk. Akuttklinikken (AKU) har vesentlig virksomhet på alle tre lokalisasjoner i dag og vil gå ned til to lokalisasjoner. Ortopedisk klinikk (OPK) derimot er på to lokalisasjoner i dag (Ullevål og Rikshospitalet), og vil fremdeles være på to lokalisasjoner (Aker og Rikshospitalet) når de nye sykehusbyggene står klare. Figur 3: Fordeling av de prosjektavhengige gevinstene på samlokalisering vs. nybygg (per klinikk)
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 9 av 27 For å komme fram til gevinstene har avdelingene hatt behov for informasjon om blant annet utforming av nye bygg, plassering av fagområder/funksjoner, nye teknologiske løsninger og nye driftskonsepter. Prosjektorganisasjonen Nye Oslo universitetssykehus har bidratt med mye av informasjonen avdelingene har hatt behov for, gjennom blant annet medvirkningsgrupper, arbeid med virksomhetsplassering og ledermøtesaker. Spesielt sak 079/2021, som ble behandlet på Oslo universitetssykehus sitt ledermøte 16.februar 2021, om konsepter i nye bygg, har vært nyttig for avdelingene i deres gevinstarbeid. Figur 4 under viser andelen av innmeldte prosjektavhengige gevinster (målt i kroneverdi) som er knyttet til å ta i bruk nye driftskonsepter. Figuren viser at om lag halvparten av gevinstene fordrer at det tas i bruk nye konsepter. Figur 4: Andel gevinster knyttet til nye konsepter For avdelinger som er på flere lokasjoner i dag og som fremdeles vil være på like mange lokalisasjoner etter innflytting på Nye Aker og Nye Rikshospitalet, vil gevinstene i alle hovedsak være knyttet til tilgang til nye bygg og/eller nye konsepter. Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin har for eksempel skrevet følgende om sine gevinster: «Avdelingen melder gevinster knyttet til gevinstrealiseringsplanen Poliklinikk. Ved innflytting i nye bygg vil man kunne få en bedre pasientlogistikk, godt hjulpet av nye IKT-løsninger, i nye, bedre tilrettelagte polikliniske arealer. Dette kan bidra til å redusere gjennomsnittlig konsultasjonstid per pasient. Avdelingen vil da kunne øke aktiviteten uten tilsvarende økning i bemanning.» Det er imidlertid noen avdelinger som oppnår samlokaliseringsgevinster selv om antall lokasjoner holdes uendret. Det skyldes at avdelinger som har samdriftsfordeler plasseres i nærheten av hverandre på Nye Aker eller Nye Rikshospitalet. Nevrologisk avdeling er et eksempel på det:
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 10 av 27 «Nevrologisk avdeling (NEV) har identifisert samlokaliseringsgevinster til en verdi av 5,26 millioner kroner. Gevinstene kan hentes ved NEV i Nye Rikshospitalet, med bakgrunn i at slagposten, som er på Ullevål i dag, planlegges samlokalisert med eksisterende nevrologisk sengepost på Rikshospitalet. Dette gir driftsgevinster for vaktorganisering av LIS, sykepleier-turnus, et bedre samarbeid mellom sengepostene, samarbeid blant det øvrige kliniske personellet og ledelse.» De avdelingene som i dag er samlet på en lokalisasjon, men som blir splittet på to lokalisasjoner med Nye Aker og Nye Rikshospitalet har de i utgangspunktet noen flere utfordringer med å finne gevinster. Det gjelder spesielt avdelinger innenfor Medisinsk klinikk. Dette har sammenheng med at Nye Rikshospitalet planlegges med lokalsykehusfunksjoner for et opptaksområde på 200 000 innbyggere som i dag ivaretas i hovedsak av Medisinsk klinikk på Ullevål. I konseptfasen ble det anslått betydelige gevinster knyttet til synergier med lands- og regionsfunksjoner ved flytting av lokalsykehuspasienter fra Ullevål til Rikshospitalet. For å håndtere disse gevinstene i forprosjektfasen ble det besluttet at ansvar for utarbeidelse av gevinstrealiseringsplaner på Nye Rikshospitalet for aktivitet knyttet til dagens avdelinger (Gastromedisinsk avdeling, Hjertemedisinsk avdeling, Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lungemedisinsk avdeling og Nyremedisinsk avdeling) flyttes fra Medisinsk klinikk og til Hjerte-, lunge- og karklinikken og Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon. I tillegg ble ansvaret for utarbeidelse av gevinstrealiseringsplaner knyttet til intensivdelen av Akuttmedisinsk avdeling som skal til Nye Rikshospitalet flyttet fra Medisinsk klinikk og til Akuttklinikken. For de avdelingene i Medisinsk klinikk som ble listet opp i foregående avsnitt, har deres ansvar for å utarbeide gevinstrealiseringsplaner i hovedsak vært knyttet til Nye Aker. Deres gevinster på Nye Aker er dermed koblet til tilgang til nye bygg og nye konsepter. Ett eksempel er innmelding av gevinster fra Lungemedisinsk avdeling: «Lungemedisinsk avdeling har meldt gevinster innenfor gevinstrealiseringsplanene Sengepost og Poliklinikk. Med nye bygg på Aker har avdelingen gevinstrealiseringsplaner som til sammen kan gi årlige økonomiske gevinster på 6 millioner kroner med tilhørende 6 årsverk. Alle stillinger i avdelingen er knyttet til pasientdrift, og det er rimelig å anta at alle stillingsgrupper påvirkes positivt av nye konsepter og digitalisering.» I modellen som er utarbeidet ble avdelingene bedt om å kategorisere gevinstene i 13 forskjellige gevinstområder. Tabell 6 under viser avdelingenes innmeldte prosjektavhengige gevinster med Nye Aker og Nye Rikshospitalet per gevinstområde:
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 11 av 27 Gevinster 2040 i 22- Gevinstområder kroner I % av total Administrasjon og ledelse 183 13 % Akuttfunksjoner 13 1 % Annet 179 13 % Bildediagnostikk 23 2 % Ikke-medisinsk service 52 4 % Intensiv 157 11 % Laboratoriemedisin 27 2 % Medsinsk service 15 1 % Operasjon/postoperativ 178 13 % Poliklinikk og dagbehandling 130 9 % Prehospital 12 1 % Sengepost 364 26 % Vaktberedskap 53 4 % 1 385 Tabell 6: Avdelingenes gevinster i 2041 per gevinstområde, beløp i millioner (2022-kroner) og i prosent av totale gevinster. Tabell 6 viser at avdelingenes samlede prosjektavhengige gevinster utgjør 1 385 millioner kroner med helårseffekt i 2041. I vedlagte rapport: Nye Aker og Nye Rikshospitalet: Økonomiske konsekvenser for Oslo universitetssykehus HF i de klinikkvise kapitlene 11-26 og i de avdelingsvise kapitlene 27-42 har klinikkene og avdelingene selv redegjort nærmere for gevinstplanene som er utarbeidet. Klinikk- og avdelingsdokumenter ble etablert før endelig prisjustering til 2022 kroner og ble av den grunn levert i 2021-kroner. De ble også utarbeidet med den forutsetningen som lå til grunn fra konseptfasen, om at nye bygg tas i bruk fra 2031. Det har senere blitt avklart at de nye byggene først kan tas i bruk i slutten av 2031. I dette saksframlegget og i oppdatering av økonomisk langtidsplan er derfor alle gevinstene nå forutsatt innfaset fra 2032, det vil si at de er tidsforskjøvet med et år. Avdelingene har meldt inn gevinster for perioden 2032-2038, fordi det i internt mandat/bestilling ble valgt å legge til grunn at det driftsøkonomiske nullalternativet skulle fremskrives for 7 år. I 2038 er avdelingenes samlede gevinster på 1 225 millioner kroner (2022-kroner). Ved en ekstrapolering av disse gevinstene i 3 år til kan det anslås en samlet gevinst på 1 385 millioner kroner i 2041, jf. tabell 7. Infasing av gevinstplaner Avdelingenes driftøkonomiske nullalternativ Videreføring Kjernedriftsgevinster 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 Avdelingenes gevinstplaner 807 906 980 1 049 1 112 1 168 1 225 1 279 1 332 1 385 Endring 99 74 69 63 56 57 54 53 53 Tabell 7: Videreføring av gevinstperiode 2039-2041 beløp i millioner kroner. Gevinstene vil isolert sett øke avhengig av hvor lenge man velger å fremskrive nullalternativet som følge av vekst i pasientbehandlingen. Det er til sammenligning i gevinstrealiseringsplanen til forprosjektet for nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet forutsatt at gevinstinnfasingen mot det driftsøkonomiske nullalternativet er på 12 år
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 12 av 27 (2024-2035). For nye Aker og nye Rikshospitalet er gevinstinnfasingen etter utvidelse med årene 2039-2041 nå på 10 år. 4.2 Øvrige driftsøkonomiske gevinster estimert på foretaksnivå Arbeidet med å utarbeide gevinster har vært gjennomført på avdelingsnivå i organisasjonen. Dette var et bevist valg og følger også av retningslinjene fra Helse- Sør- Øst RHF fordi man ønsket at gevinstarbeidet i størst mulig grad skal være forankret og eid i avdelingene og foretakets forskjellige fagmiljøer. Etter at gevinstene fra avdelingene var oppsummert ble det foretatt en gjennomgang av variasjon i gevinster mellom like driftsområder/fag. En konsekvens med en «bottom up» prosess er at det kan være lagt til grunn forskjellige grunnforutsetninger som medfører betydelige variasjoner i gevinster for ellers like driftsoppgaver. Gevinstprosessen slik den er gjennomført har også risiko for at kunnskapsdeling på tvers av avdelinger ikke er har vært god nok. Som følge av dette kan det være for stor variasjon i gevinstambisjonene mellom avdelingene. Det gjennomført en vurdering av variasjoner knyttet til gevinstområdene: Sengepost Poliklinikk og dagbehandling Operasjon/postoperativ Administrasjon/ledelse Vaktberedskap På bakgrunn av de beregnede variasjonene er det gjennomført en beregning av konsekvensene av at de klinikkene med de laveste gevinstene per område øker sine gevinster opp mot gevinstene som er identifisert for de klinikkene med de høyeste gevinstene. Metoden for beregning av dette er nærmere omtalt i rapporten. Som følge av disse beregningene er det anslått ytterligere gevinster utover de som er meldt inn fra klinikkene. Tabell 9 under viser gevinster per gevinstområde ut over avdelingenes innmeldte gevinster som så langt er avsatt på foretaksnivå i forprosjektfasen. Estimert potensiale Sengepost 27 Poliklinikk og dagbehandling 31 Operasjon/postoperativ 30 Administrasjon og ledelse 33 Vaktberedskap 67 188 Tabell 9: Gevinster i millioner kroner estimert på foretaksnivå, i 2022 kroner Gevinstene som er beregnet ovenfor er benyttet i bærekraftsvurderingene for prosjektene og for helseforetaket. Gevinstene eies nå av sykehusets ledergruppe, og disse gevinstene vil måtte innarbeides i avdelingsvise gevinstplaner i forbindelse med oppdatering av Økonomisk langtidsplan 2024-2027, våren 2023.
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 13 av 27 4.3 Risikovurdering av gevinstplanene I rapporten er en oppsummering av avdelingsvise- og klinikkvise risikovurderinger og dokumenterer på overordnet nivå for de gevinstrealiseringsplanene som erlagt. Figuren under viser hvilke risikokategorier som på avdelingsnivå har flest risikoer. Figur 5: Type risiko andel på avdelingsnivå. Risikoer gruppert i kategorien «Kompetanse» går i hovedsak ut på at avdelingene ser risiko knyttet til manglende opplæring og kompetanse hos ansatte, pasienter, pårørende og/eller samarbeidspartnere. Det handler blant annet om manglende opplæring i ny teknologi, nye konsepter, nye arbeidsprosesser og nye fagområder. For eksempel Barneavdeling for allergi og lungesykdommer skriver at ved samling av vaktlag på Nye Rikshospitalet vil nye fagområder medføre bredere kompetansebehov hos legetjenesten dersom vaktkostnader skal reduseres. Figuren under viser hvilke risikokategorier som på klinikknivå har flest risikoer knyttet til gevinstplanene som er utarbeidet. Figur 6: Type risiko andel på klinikknivå
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 14 av 27 «Risikoer gruppert i kategorien «Kompetanse» går i hovedsak ut på risiko for manglende opplæring i nye løsninger for ansatte og pasienter, samt mangel på kvalifisert personell.» Eksemplet under er fra Nevrokirurgisk avdeling som har laget følgende risikovurdering: Tabell 10: Risikovurdering nevrokirurgisk avdeling Alle risikoreduserende tiltak står oppført med ansvarlig uttrykt med navn slik at eierskapet er forankret. 5. Økte varige driftskostnader og inntekter for Oslo universitetssykehus HF Som følge av nye sykehusbygg på Aker og Rikshospitalet vil Oslo universitetssykehus HF få noen varige og noen midlertidige økonomiske effekter ut over gevinstene fra avdelingene. Følgende 5 typer varige økonomiske effekter Oslo universitetssykehus HF er vurdert: Endrede forvaltning-, drift-, vedlikehold- og utskiftningskostnader (FDVU) Effekter av utvidet opptaksområde Kostnadsdekkende husleie fra Universitetet i Oslo Konsekvenser av kostnadstilpasinger: Kostnader knyttet til at produksjonskjøkken og pasienthotell ikke er en del av prosjektet på Rikshospitalet i etappe 1 Økte kostnader knyttet til nye driftskonsepter
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 15 av 27 Tabell 11 under viser nevnte fem varige økonomiske effekter som er utredet i forprosjektet: Driftsøkonomiske effekter 2023 2024 2025-28 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2041 Øvrige økonomiske effekter Økte FDVU-kostnader 45 45 45 45-15 32 -> -15 Effekter av utvidet opptaksområde 189 189 189 189 189 189 -> 189 Leieinntekter nyoppførte bygg (kapital) UIO 189 187 184 182 179 177 -> 166 Leieinntekter nyoppførte bygg (FDVU) UIO 48 48 48 48 48 48 -> 48 Konsekvenser av kostnadstilpasninger -36-12 -12-12 -12-12 -12-12 -12-12 -> -12 Økt kostnad driftskonsepter -80-80 -80-80 -80-80 -> -80 Sum øvrige økonomiske effekter 0 0-36 -12-12 -12 380 377 375 372 310 354 -> 296 Tabell 11: Oversikt over endrede kostnader og inntekter for OUS tilknyttet Nye Aker og Nye Rikshospitalet 5.1. Endrede FDVU kostnader som følge av nye bygg og fraflytting av gamle bygg I forbindelse med forprosjektet er det av Sykehusbygg (HSØ sin prosjektorganisasjon) gjennomført analyser av hvilke årlige kostnader som vil være knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utskifting (FDVU) for de nye sykehusbyggene på Aker og Rikshospitalet. FDVU-kostnadene for nye bygg er sammenlignet med kostnader Oslo universitetssykehus har i 2031 knyttet til de arealene som fraflyttes. Oslo universitetssykehus har nå høye FDVU kostnader som faller bort ved fraflytting fra gammel og nedslitt bygningsmasse. For de nye byggene vil det de første årene ikke være utskiftingskostnader, og det vil være lave vedlikeholdskostnader. FDVU kostnadene for nye bygg på Aker og Rikshospitalet er anslått å øke i trappetrinn etter hvert som det påløper utskiftings- og vedlikeholdsbehov etter en fastlagt vedlikehold og utskiftingsplan (LCC analyse) basert på de enkelte byggeelementenes levetid i nye bygg. For de første 10 årene viser analysene lavere kostnader ved de nye byggene i forhold til vedlikeholds- og utskiftningskostnader for de byggene som fraflyttes. 5.2. Effekter av utvidet opptaksområde Nye Aker og Nye Rikshospitalet er en del av et fremtidig målbilde for Oslo universitetssykehus HF som blant annet innebærer at foretaket skal overta lokalsykehusfunksjoner for bydelene Alna, Grorud og Stovner fra Akershus universitetssykehus HF. Dette innebærer at det må sikres tilstrekkelig kapasitet i Oslo universitetssykehus HF. Nye Aker skal være somatisk lokalsykehus for Alna (etappe 1) og senere Grorud og Stovner (etappe 2). For psykisk helsevern og avhengighet er det lagt til grunn at Nye Aker skal overta ansvaret for spesialisthelsetjenestene for bydelene Alna, Grorud og Stovner i etappe 1. Ved overføring av bydelene fra Akershus universitetssykehus HF til Oslo universitetssykehus HF vil det bli gjennomført en overføring av basisinntekter mellom helseforetakene. I tillegg vil variable inntekter og kostnader flyttes mellom helseforetakene i samsvar med endringer i aktiviteten. Siden det allerede er innarbeidet kapitalkostnadene (bygg og utstyr) i investeringskalkylen for Nye Aker er det isolert sett forventet en positiv effekt på driftsresultatet for Oslo universitetssykehus HF ved å overta bydelene i Groruddalen som følge av at de nye inntektene knyttet til utvidet opptaksområde skal finansiere både
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 16 av 27 driftskostnader og kapitalkostnader. Det er budsjettert med en positiv årlig effekt på driftsresultatet med 189 millioner kroner som følge av utvidet opptaksområde i etappe 1. Vurderingen av effekten fra økt opptaksområde i konseptfasen bygde på kapitalelementet i inntektsmodellen i Helse Sør-Øst RHF. I forprosjektfasen har det vært dialog mellom Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF knyttet til hva de reelle økonomiske effektene av utvidet opptaksområde vil medføre. Sammenlignet med prisjustert konseptfase har de beregnede gevinstene knyttet til utvidet opptaksområde økt med om lag 140 millioner i året. Årsakene til den store endringen er at tallet sett i ettertid var alt for lavt anslått i konseptfasen. 5.3. Leieinntekter fra Universitetet i Oslo (kapital- og FDV-leie) I Statsbudsjettet for 2018 Stortings prp. nr. 1 (2017-2018) fremgår det at: «Universitetene med sine medisinske fakulteter er sentrale aktører ved universitetssykehusene. Flere byggeprosjekter med integrerte sykehus og universitetsarealer er under planlegging, der det største er utbyggingen ved Oslo universitetssykehus. Det legges til grunn at utbygging av sykehus med universitetsarealer i framtiden bør gjennomføres som felles prosjekter mellom universiteter og helseforetak. Der hvor helseforetakene vil være største bruker, skal det legges til grunn at planleggingen skal skje i tråd med helseforetakenes etablerte planleggings- og kvalitetssikringsregime. Det skal videre benyttes en hovedmodell hvor helseforetakene er eiere, også av universitetsarealene, og hvor universitetene leier lokaler av helseforetakene. Det skal tidlig i prosessen etableres langsiktige leieavtaler som regulerer ansvar og forpliktelser for begge parter. Herunder må det fastsettes en kostnadsdekkende husleie for universitetsarealene, som dekker forvaltning, drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader» I beregningene av leieinntekter er det lagt til grunn at Universitet i Oslo betaler kostnadsdekkende husleie for sitt eksklusive areal, sin andel av fellesarealene (for eksempel kantine og pauserom), sin andel av ikke-byggnær IKT og kapitalleie for en andel av tomten. Det er lagt til grunn de samme prinsippene som ved Livsvitenskapsbygget hvor Oslo universitetssykehus HF skal leie arealer av Universitet i Oslo. Kapitalelementet er beregnet som et serielån med 25 års avdragstid for å speile Oslo universitetssykehus HF sine lånekostnader. Totale leieinntekter fra Universitet i Oslo er beregnet til 237 millioner kroner i 2032 og avtakende etter hvert som rentekostnaden på serielånet blir lavere. Sammenlignet med prisjustert konseptfase har leieinntekter fra Universitet i Oslo i første år (2032) økt med om lag 77 millioner, hovedsakelig som følge av at det i forprosjektfasen er lagt til kostnadsdekkende leie også for fellesarealer, tomt og relevant andel av ikke-byggnær IKT. I konseptfasen var det kun de eksklusive arealene som inngikk i beregningen av kostnadsdekkende husleie. Bruttoareal for eksklusive arealer er også økt fra konseptfasen, bla annet grunnet økt omregningsfaktor fra netto til bruttoarealer fra konseptfasen til forprosjektet. 5.4. Kostnadstilpasninger i forprosjektet Gjennom forprosjektfasen har prosjektene vært gjenstand for større og mindre endringer i omfang, løsninger og programmert areal, både som følge av
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 17 av 27 reguleringsprosessen, men også som følge av at det er innarbeidet anbefalte løsninger fra fagrapportene i Oslo universitetssykehus HF. Det er blant annet lagt til grunn at det ikke bygges produksjonskjøkken på Nye Rikshospitalet i etappe 1 og at det eksisterende produksjonskjøkkenet på Ullevål skal betjene hele Rikshospitalet. I tillegg skal det ikke bygges nytt sykehotell på Rikshospitalet i etappe 1. Endringene medfører økt behov for transport av mat og pasienter. I tillegg må produksjonskjøkkenet på Ullevål utvides for økt kapasitet. Samlet er det lagt inn 12 millioner i økte driftskostnader for transport av mat og pasienter. 5.5. Nye driftskonsepter Oslo universitetssykehus HF har utarbeidet forslag til konsepter som beskriver nye måter å arbeide på i de nye sykehusene. Slike konsepter kan for eksempel være farmasitun, hjemmesykehus og bruk av automatisering og robotisering. De nye konseptene er lagt til grunn i arbeidet med gevinstrealiseringsplanen og er forventet å medføre gevinster for helseforetaket. Men det er også knyttet driftskostnader til flere av konseptene. For eksempel vil farmasitun medføre et behov for flere farmasøyter og apotekteknikere. Det er lagt til grunn at nye konsepter isolert sett medfører økte driftskostnader på 80 millioner kroner i året. Konseptene som skal ligge til grunn for driften i de nye sykehusene var ikke konkretisert i konseptfasen slik at kostnaden for de nye driftskonseptene er en ren økning sammenlignet med konseptfasen. 6. Midlertidige økonomiske effekter Midlertidige økonomiske effekter av Nye aker og Nye Rikshospitalet er vist i tabellen nedenfor: Midlertidige økonomiske effekter 2023 2024 2025-28 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 Sum Mottaksprosjekt, ulempekostnader og organisasjonsutvikling -50-62 -315-84 -186-260 -371-30 -30-30 -30-1 448 Økt tjenestepris fra Sykehuspartner(O-IKT m.v) -359-359 -359-359 -359-359 -359-2 513 Rokader og øvrige investeringseffekter for OUS -303-433 -85-75 -50-170 -153-1 268 Sum midlertidige økonomiske effekter -353-494 -400-159 -236-430 -883-389 -389-389 -389-359 -359-5 229 Tabell 12: Midlertidige økonomiske effekter 6.1. Mottaksprosjekt, organisasjonsutvikling og ulempekostnader Mottaksprosjekt og organisasjonsutvikling er knyttet til tiltak for å sikre en god innflytting og ibruktakelse av de nye sykehusene. Dette omfatter blant annet kostnader knyttet til flytting, opplæring av ansatte og medvirkning. Ulempekostnader er knyttet til bygging tett på sykehus i drift som for eksempel vakthold, transport, og trafikkvakter. I tillegg vil det oppstå merkostnader ved at det fortsatt vil ligge igjen virksomhet på Ullevål i perioden fra 2032 til 2036. Samlet sett er det estimert kostnader til mottaksprosjekt, organisasjonsutvikling og ulempekostnader på i alt 1 448 millioner kroner for årene 2023-2036. Sammenlignet med prisjustert konseptfase har kostnadene forbundet med mottaksprosjekt, organisasjonsutvikling og ulempekostnader økt med om lag 400. Endringene skyldes ny vurdering basert på blant annet erfaringstall fra både Nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet og Nytt sykehus i Østfold (Kalnes).
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 18 av 27 6.2. Rokader og øvrige investeringer I tillegg til investeringene i prosjektets styringsramme må Oslo universitetssykehus HF gjennomføre aktiviteter som langsiktig finansieres over helseforetakets ordinære budsjetter. Dette omfatter blant annet å flytte ut virksomhet fra bygg C1 på Rikshospitalet som skal rives i byggefasen og etablere enten midlertidige eller permanente løsninger for virksomheten som må ut fra C1 (rokadeprosjektet). I tillegg har det som en del av prosjektutviklingen blitt lagt til grunn at enkelte funksjoner flyttes mellom dagens Rikshospital og programmet for nybygg (omtalt som makeskifter). Hensikten er å samlokalisere eksisterende funksjoner med nye for å oppnå gode funksjonssammenhenger og understøtte effektive arbeidsprosesser i sykehuset. Selv om et makeskifte i utgangspunktet er arealmessig nøytralt har det i noen tilfeller medført at arealer i eksisterende Rikshospital må tilpasses en ny virksomhet, og dette krever nye investeringer. I konseptfasen var det ikke inkludert kostnader for rokader mv så disse kostnadene er helt ut en økning sammenlignet med konseptfasen. I de siste årenes økonomisk langtidsplan har imidlertid investeringene vært innarbeidet, men med lavere beløp enn det som nå legges til grunn. Prosjektet Rokade rivning av C1 på Rikshospitalet er anslått å medføre investeringer på om lag 725 millioner kroner, som nå er innarbeidet. I foregående økonomisk langtidsplan var det avsatt 345 millioner kroner til rokaden. Det var på det tidspunktet lagt til grunn at permanente løsninger ble dekket inn av prosjektet Nye Rikshospitalet, mens det nå er avklart at hele rokaden skal finansieres utenfor prosjektet. Det vises til omtale i egen styresak. 6.3. Økt tjenestepris fra Sykehuspartner (O-IKT m.v) I Helse Sør-Øst RHF sin veileder står det følgende om ikke-byggnær IKT: Investeringskostnader for ikke-byggnær IKT håndteres som en driftskostnad for helseforetaket. Dette skyldes at investeringen foretas av Helse Sør-Øst RHF, mens helseforetaket betaler for investeringen gjennom den årlige tjenesteprisen fra Sykehuspartner HF. Driftskostnaden kan estimeres ved at investeringskostnaden for ikke-byggnær IKT fordeles likt over avskrivingstiden på om lag 8 år, men kan variere noe mellom hvert tilfelle. I basiskalkylen Oslo universitetssykehus HF har mottatt fra Helse Sør-Øst RHF er det forutsatt en ramme for O-IKT 4 (se note under) investeringer på 1 653 millioner kroner for Nye Aker og Nye Rikshospitalet samlet. Som veilederen anbefaler har Oslo universitetssykehus HF periodisert kostnadene over 8 år som økt tjenestepris fra Sykehuspartner HF, i perioden 2032-2039. Det er i tillegg i forbindelse med arbeid med IKT plan for forprosjektet fremkommet at 1 073 millioner kroner av prosjektkalkylen vil bli klassifisert som IKT investeringer og vil derfor kapitaliseres hos Sykehuspartner HF. Dette betyr at det i oppdateringen av ØLP 2023-2026 (2042) er flyttet midler fra det som kapitaliseres i foretakets balanse ved overtakelse av nye 4 Veileder for IKT planlegging I sykehusprosjekter: Overordnet IKT konsept, betyr her hva som skal kapitaliseres hus Sykehuspartner HF. Dette omfatter IKT som skal bidra til at de nye byggene funksjonelt henger sammen med løsninger som allerede er etablert i eksiterende bygg.
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 19 av 27 bygg til Sykehuspartner HF. Dette medfører kapitalkostnadene blir redusert og erstattet av økt tjenestepris til Sykehuspartner(driftskostnad). IKT investeringer som inngår i prosjektet og betales gjennom tjenestepris til Sykehuspartner. Investeringspådrag (TNOK) Byggelånsrenter (TNOK) Kapitalsering av prosjekt 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 Nye Aker - etappe 1 814 845 44 403 2031 107 406 107 406 107 406 107 406 107 406 107 406 107 406 107 406 Nye Rikshospitalet 838 400 45 344 2031 110 468 110 468 110 468 110 468 110 468 110 468 110 468 110 468 Øvrige investeringer som kapitaliseres his SP (Nye Aker og Nye RH) 1 073 423 57 913 2031 141 417 141 417 141 417 141 417 141 417 141 417 141 417 141 417 Sum tjestepris fra Sykehuspartner knyttet til investeringer 2 726 668 147 661 359 291 359 291 359 291 359 291 359 291 359 291 359 291 359 291 Tabell 13: Driftskostnadene for O-IKT og øvrige IKT investeringer 0 Driftskostnadene for O-IKT (ikke byggnær IKT) og øvrige IKT investeringer som kapitaliseres hos Sykehuspartner utgjør samlet 359 millioner kroner hvert år i økt tjenestepris for perioden 2032-2039. I ordinær ØLP 2023-2026 (2042), som ble behandlet av styret mai 2022, var det ikke innarbeidet økt tjenestepris knyttet til øvrige investeringer som kapitaliseres hos Sykehuspartner HF. Dette øker tjenesteprisen med 141 millioner kroner årlig for perioden 2032-2039 sammenlignet med forgående ØLP. 7. Oppdatering av Økonomisk langtidsplan 2023-2026(42) 7.1 Endringer i økonomisk langtidsplan I mandatet for forprosjektet fremgår det at Oslo universitetssykehus HF har ansvar for følgende: «. oppdatere sin økonomiske langtidsplan som grunnlag for vurdering av bæreevne på helseforetaksnivå» Oslo universitetssykehus HF har i samsvar med mandatet oppdatert Økonomisk langtidsplan (heretter ØLP) for perioden 2023-2026(42). I ØLP 2023-2026 (2042) som ble behandlet av styret i Oslo universitetssykehus HF i mai 2022 var ikke de driftsøkonomiske og investeringsmessige konsekvensene fra forprosjektet innarbeidet. Det var gevinster og øvrige driftsøkonomiske og investeringsmessige konsekvenser fra konseptfasen som lå til grunn den gang. I oppdatert ØLP inngår nå de driftsøkonomiske og investeringsmessige forhold som er beskrevet i denne styresaken og i vedlegg 1: Nye Aker og Nye Rikshospitalet: Økonomiske konsekvenser for Oslo universitetssykehus HF. De nye investeringskalkylene fra forprosjektet er også innarbeidet, samt at oppdaterte kapitalkostnader for de nye sykehusbyggene er beregnet og innarbeidet. Det foretas ingen nedbetaling av lån eller renter i byggeperioden, og lånefinansieringen kommer først til betaling ved konvertering av lånet etter ibruktagelse av de nye byggene på Aker og Rikshospitalet som nå er tidfestet til 4. kvartal 2031. Det er beregnet byggelånsrenter i byggeperioden som legges til lånefinansieringens hovedstol. Størrelsen på byggelånsrenter avhenger av periodiseringen av kostnadspådraget i byggeperioden, rentenivået og fordelingen mellom låne- og egenfinansiering i byggeperioden. Det er som tidligere lagt til grunn at 70 prosent av investeringsbeløpet finansieres med låneopptak fra Helse- og omsorgsdepartementet med tillegg for arealer til Universitetet i Oslo som finansieres med 100 prosent lån i samsvar med den godkjente lånesøknaden for prosjektene.
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 20 av 27 7.2 IKT plan forprosjektet Det er i forbindelse med forprosjektet utarbeidet en egen IKT-plan hvor også investeringer i Fase 1 inngår. Fase 1 investeringer omfatter IKT løsninger som er forutsatt innfaset av foretaket før nye bygg tas i bruk. Som følge av denne IKT-planen er det innarbeidet ny tjenestepris fra Sykehuspartner HF og endrede mottakskostnader for Oslo universitetssykehus HF i oppdatert ØLP. Økt tjenestepris fra Sykehuspartner HF knyttet til nye felles regionale løsninger og mottakskostnader for Oslo universitetssykehus HF vil komme uavhengig av nye sykehusbygg. Disse kontantstrømmene inngår dermed bare i vurderingen av bærekraft på foretaksnivå (ØLP oppdateringen), men inngår ikke i bærekraftvurderinger som gjøres på prosjektnivå for de nye sykehusbyggene. Økt tjenestepris knyttet til nye regionale IKT-løsninger forutsatt levert fra Sykehuspartner er nå innarbeidet i samsvar med tabell 11 under: Basert på "IKT planforprosjekt faser" identifisert ikke med i ØLP som ble oppdatert våren 2022. 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 Helselogistikk (Bredding OUS) 25 000 25 000 25 000 25 000 25 000 25 000 25 000 25 000 25 000 Mobildekning eksisterende bygg 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 Mobilitet og mobil arbeidsflate 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Sporing og lokalisering (S&L) - Drift 2 500 7 500 13 750 13 750 13 750 13 750 13 750 13 750 11 250 Sporing og lokalisering (S&L) - Drift 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 Økte kostnader knyttet til IKT plan 12 500 48 000 53 000 59 250 59 250 59 250 59 250 59 250 59 250 56 750 Tabell 14: Nye regionale løsninger fra Sykehuspartner økt tjenestepris. 1000 kroner Samlet er det innarbeidet økt tjenestepris for perioden 2023-2032 på 526 mill. kroner som følge av kostnadene er knyttet til forvaltning og drift av nye regionale IKT løsninger. Kapitalkostnadene av nye regionale fellesløsninger var allerede innarbeidet i foregående versjon av ØLP. Det er identifisert følgende mottakskostnader for Oslo universitetssykehus HF knyttet til nye IKT-løsninger før nye bygg tas i bruk: OUS IKT investeringer (Mottaksinvesteringer) 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 Investeringskostnader IKT (inkl mobiltelefoner) 115 000 74 000 79 000 81 000 80 000 82 000 80 000 92 000 30 000 30 000 OUS investeringskostnader andre IKT prosjekter 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 Budsjett 2022 - utgangspunkt for ØLP 2023-2026 123 000 75 000 75 000 55 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 Økte investeringer(lån til Sykehuspartner fra OUS HF) 27 000 34 000 39 000 61 000 80 000 82 000 80 000 92 000 30 000 30 000 Tabell 15: Mottakskostnader knyttet til nye IKT-løsninger. 1000 kroner Investeringskostnadene i tabellen ovenfor er innarbeidet i oppdatert ØLP. Med disse endringene er oppdatert ØLP nå i avstemt i forhold til IKT-planen som er utarbeidet i forprosjektet. Figur 7 under viser hva som var innarbeidet i foregående versjon av ØLP (rød linje) og hva som nå er innarbeidet i oppdatert ØLP (sum av fargede felt) samt IKT-kostnader i prosent av omsetningen (grønn stiplet linje).
Oslo universitetssykehus HF styresak 74/2022 Side 21 av 27 Figur 7: Elementer i tjenestepris Sykehuspartner HF I tillegg til nye tall som er mottatt fra IKT-planen som er utarbeidet i forbindelse med forprosjektet er det også innarbeidet forventede effekter på tjenestepris knyttet til utvidet opptaksområde, noe som ikke var innarbeidet i forrige ØLP. Det er videre lagt til grunn at IKT kostnadene i prosent av omsetning er på samme nivå i 2041 som i 2022, etter at midlertidige effekter av O-IKT (oransje felt i fig. over) knyttet til nye bygg er ute av kontantstrømmen i 2040. Grunnen til at IKT-kostnadene likevel er om lag uendret fra forrige ØLP er at det ved utarbeidelse av foregående ØLP var lagt til grunn at tallene fra Sykehuspartner HF var mangelfulle og dermed for lave. 7.3 Øvrige forhold i Økonomisk langtidsplan 2023-2026(42) Det vises til vedlegg 5 til saksfremlegget, brev fra foretakstillitsvalgte til styret datert 31.8.2022. Det tas her opp følgende forhold knyttet til Økonomisk langtidsplan: «I planens senere vedlegg fremkommer det at det ikke er avsatt tilstrekkelige midler til: Andre byggetrinn på Radiumhospitalet Nye lokaler for Rettsmedisinske fag Lokaler for den delen av laboratorievirksomheten som det ikke blir plass til i Livsvitenskapsbygget Vedlikehold og oppgradering av anlegg på Rikshospitalet Infrastruktur-investeringer nødvendige for sammenkopling av ny og gammel bygningsmasse på Gaustad IKT og MTU. Det bemerkes at konsekvensen av manglende midler til MTU medfører at investeringene vil dreies fra planlagt oppgradering til erstatning ved havari, og at dette er fordyrende. Det anføres at 80 prosent av nyinvesteringene allerede i dag er knyttet til havari.» Nedenfor kommenteres disse forholdene: