Elverum, 7. og 8. mars 2013
Læringslyst 4-årig utviklingsarbeid Prosjekt 2011 felles kvalitetsutvikling av sakkyndighetsarbeidet i PPT Samarbeidspartenes opplevelse av hva som er vesentlig når vi snakker om tilpasset opplæring
St. meld. Nr 18 Læring og fellesskap Fylkesmannen sendte våren 2012 ut 4 punkter som skoleeierne ble bedt om å svare på. Disse 4 punktene dreide seg om dette: 1 Strategier for å sikre kortest mulig saksbehandling ved søknad om spes. Und. 2 Strategier for å snu spes. Und. Kurven slik at det gis mer spes. Und. Tidlig i skoleløpet
3 Strategi for å styrke PPT`s systemrettede arbeid 4. Strategi for å gjøretpo så god at flere har utbytte av det ordinære opplæringstilbudet
Fylkeskommunen har utarbeidet en håndbok som omhandler spes. Und. Kommunene har startet opp med kommunalt inntaksteam Tidlig innsats som hovedprinsipp i sin utdanningsstrategi. Dette innebærer bl.a. økt voksentetthet på de to laveste trinnene i barneskolen. Forpliktende kartleggingsløp som starter i 1. trinn.
TPO skal defineres i kommunene og skolene skal deretter sette opp strategier og metoder for å oppfylle definisjonen. Det satses spesielt på lesing og regning.
Skoleledere og PPT i Elverum hadde en samling høsten 2012. En del av samlingen bestod av gruppearbeid. Her er noen av tilbakemeldingene: PPT må bidra i systemutvikling ved skolene PPT skal bidra mer i foreldremøter, tydeliggjøre foreldrerollen, skape god dialog hjem/skole
PPT observere ute på skolene gi veiledning PPT være en motivator ovenfor lærere PPT må være tydeligere på hva som er TPO/spes. Und. PPT trenger mer kompetanse på TPO for å kunne gi god kompetanse til skolene
Nordlandsforskning ga i 2009 ut en rapport om kartlegging og evaluering av PPT. Tittelen er kompetanse i krysspress I denne rapporten konkluderes det bl.a. med følgende: Det synes åpenbart at PPT er i press mellom ulike og kryssende forventninger til hva som skal være tjenestens hovedfokus
Skal tjenesten primært fokusere på ansvar for sakkyndighetsarbeid for å sikre elevers individuelle rettigheter etter loven, eller skal hovedfokus være på å ved systemisk arbeid styrke opplæringsinstitusjonene i deres ivaretaking av barn og elever? Hoveddelen av vårt arbeid er individorientert
Dette har med hva skolene etterspør, og dels med tradisjon og kompetanse i PPT, i tillegg til at hele skolesystemet inkludert lærere som etterspør hjelp, fremdeles synes å være preget av en forståelse av at barns problemer som individuelle mer enn relasjonelle og strukturelle
Et alternativt spørsmål kan være om PPT har rom og anledning til å være en endringsagent overfor skoler og barnehager Ut fra det bildet vi ser vil det være rimelig å hevde at utfordringen framover ikke ensidig ligger i å endre PPT`s perspektiv fra individ til systemorientering, men at skolenes individorientering kanskje er vel så grunnleggende og vel så vanskelig å endre
Dette medfører at PPT`s systemrettede arbeid nok kan havne i en situasjon hvor problemoppfatningen fortsatt er individorientert, mens systemorienteringen primært knyttes til løsninger Her ligger PPT sin virkelige utfordring som endringsagent: fokus må utvides fra å konsentrere seg om spesialundervisningsområdet til å fokusere på de sentrale prinsippene som styrer den allmenne undervisningen
Mange forskere hevder at spes. Und. Må sees som et produkt av den ordinære undervisningen Dersom dette er slik, betyr det at endringer primært må skje innenfor skolens organisering av den ordinære undervisning, før virkelige endringer kan skje på spes. Und. Området og dermed på PPT`s arbeidsområder
Når systemarbeid og individarbeid for PPT fremstår som motsatte krav som skaper krysspress, så er det noe forklaringer som fremtrer som viktige: Oppl. Loven gir ingen drahjelp i å avgrense det individrettede arbeidet, verken ved å definere hvilke elever som skal utløse individuell rettighet etter loven eller ved å angi ønsket omfang av slike saker
Stat og kommune har så langt i liten grad villet ta ansvar for å sette opp normer for saksmengde eller for faglig innretning i PPT
Fokus fremover: Tydeligere avgrensing av oppgaver og mandat, kombinert med systematisk kvalitetssikring som både skoleeiere og PPT selv må være aktive i. Særlig når det gjelder resultatkvaliteten eller effektiviteten av tjenester, synes dette å være påkrevd. (NF-rapport nr.5. 2009)