HITRA KOMMUNE Fillan den: 16.11.2015 Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Kommunestyresalen 23.11.2015 Kl 17:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: 72 44 17 00 eller postmottak@hitra.kommune.no Representant som ønsker å få vurdert sin habilitet i forhold til behandling av saker ført opp på sakslisten, skal melde fra om dette til rådmannen i god tid slik at dette kan klargjøres før møtet. Besøk ved Øytun bofellesskap oppmøte på Øytun kl. 15:30 Orientering: PROSJEKT Heltidskultur i kommunens helse- og omsorgstjenester. Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 7855.05.16178 7240 Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 2 av 2
Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 31/15 Godkjenning av protokoll fra møtet den 02.11.2015 PS 32/15 Årsbudsjett 2016/Økonomiplan 2016-2019 PS 33/15 Valg av velferdsråd for helse - og omsorg 2016-2019
Sakertilbehandling
Sakertilbehandling
HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 150 Saksmappe: 2015/1201-9 Saksbehandler: May Hårstad Lian Dato: 03.11.2015 Årsbudsjett 2016/Økonomiplan 2016-2019 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet 2015-2019 09.11.2015 131/15 Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 23.11.2015 32/15 Teknisk komite 2015-2019 Oppvekstkomiteen 2015-2019 Arbeidsmiljøutvalget Eldres Råd/Brukerråd 2015-2019 Kommunestyret 2015-2019 Vedlegg: 1 Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2016/Økonomiplan 2016-2019 2 Hitra Kirkelige Fellesråd sitt forslag til Budsjett 2016-2019 3 Kontrollutvalget, forslag til budsjett 2016-2016 4 Budsjettnotat Selvkost - Vann og avløp og andre gebyrbelagte områder Plan 5 Grunnlagsnotat - spesialundervisning i Hitra kommune 6 Rådmannens forslag om innføring av eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer fra 2017 7 Hitra Storkjøkken KF - forslag til Budsjett 2016-2019 8 Saksutredning Hitra Storkjøkken, styrevedtak 9 Rådmannens investeringsoversikt - budsjett 16 og økonomiplan 16 til 19. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 2 av 2 Saksprotokoll i Formannskapet 2015-2019 - 09.11.2015 Behandling: Formannskapets forslag til Årsbudsjett 2016/Økonomiplan 2016-2019 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 11.11.2015 til 25.11.2015. Frist for høringsinnspill er onsdag 25.11.2015 kl. 12. Hitra kommunestyre godkjenner drifts- og investeringsbudsjettet slik det fremgår i vedlagte budsjettdokument, skjema 1A og 1B, 2A og 2B. Rammeområdenes og Storkjøkkenets rammer fastsettes i henhold til budsjettskjema 1 B. Rammeområdenes rammer for år 2016 er netto driftsrammer. 1. Betalingssatser og gebyrer Betalingssatser innenfor Helse og omsorg, Oppvekst og Plan, landbruk og miljø er økt med 2,7 prosent, lik deflatoren. Husleie økes i henhold til konsumprisindeksen. Selvkostprinsippet er lagt til grunn ved fastsettelse av avgifter/gebyrer for vann, avløp og slam, renovasjon og feiing. For å imøtekomme krav i retningslinjer for selvkost må deler av selvkostfondene benyttes i 2016. Gebyrnivået for 2016 innenfor VAR-området beholdes uendret, på samme nivå som i 2015. 2. Skatt a) Med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2016 for verker og bruk: Eiendomsskattesatsen er 7 promille. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. b) Skatteøret fastsettes til 11,8 % i henhold til Regjeringens forslag til Statsbudsjettet. c) Skatteanslaget fastsettes til kr 97.694.000 for 2016. 3. Renter/lån Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2016 på kr 58.480.000 (låneopptak i 2016 ubrukte lånemidler fra 2015), jfr. budsjettskjema 2 A og 2B. Eksisterende lån er beregnet med snittrente 2,4% i 2016 2019. Nye låneopptak er beregnet med et rentenivå på 1,8%. Lån opptas når rådmannen finner det nødvendig i forhold til prosjektenes utvikling og kommunens likviditet, jfr. økonomireglementet. Startlån opptas med inntil kr 5.000.000. Eventuelle økninger i startlån i løpet av året tas opp som egen sak i kommunestyret. 4. Lønns- og prisvekst I budsjettet for 2016 er det fordelt ut lønnsvekst på rammeområdene med 2,7% for 2016. Prisvekst på innkjøp av varer og tjenester er satt til 2,5%. Det er ikke avsatt reserver i 2016 til eventuelle nye tiltak/justeringer. 5. Kontrollutvalgets budsjett og kirkens budsjettforslag for drift og investeringer er innarbeidet i fremlagt budsjett. Tilskuddet til Hitra kirkelige Fellesråd settes til kr 2.530.469 for 2016. 6. Forslag til driftsendringer i forhold til rådmannens forslag Økning i barnehagetilbudet / plasser med kr 2.500.000 Reversere redusert åpningstid SFO kr 110.000 Sommeråpne barnehager kr 250.000 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 3 av 3 Økning RO5 - Kultur kr 500.000 Endringene finansieres ved: Reduksjon RO1 - Administrasjon kr 500.000 Reduksjon RO2 Oppvekst - skole kr 500.000 Reduksjon RO3 Helse og omsorg kr 1.000.000 Reduksjon RO4 Plan, landbruk og miljø kr 500.000 Reduksjon RO8 Rammetilskudd, skatt, avdrag og renter kr 860.000 7. Utvidelse av Eiendomsskatt til å omfatte bolig- og fritidseiendommer og driftstilpasninger a. Kommunestyret ber rådmannen utrede alternative presise beregningsmodeller for utvidelse av eiendomsskatten som fremlegges for kommunestyret våren 2016. b. Videre ber kommunestyret rådmannen utrede tilpasning av driften fra 2017 med og uten eiendomsskatt som fremlegges senest ved fremleggelse av revidert budsjett for 2016. Det ble votert slik: Punkt 1 til 6 enstemmig vedtatt. Punkt 7 a og b - Vedtatt mot 1 stemme. Forslag fremmet av Lars Peder Hammerstad SP 8. a. RO 3 tilføres kr 400.000 til opprettelse av 1 nytt Fysioterapeut driftstilskudd b. Inndekking foreslås med reduksjon av avdrag med kr 260.000 og reduksjon av rentebelastning med kr 140.000, sum kr 400.000. Falt mot 2 stemmer Vedtak: Formannskapets forslag til Årsbudsjett 2016/Økonomiplan 2016-2019 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 11.11.2015 til 25.11.2015. Frist for høringsinnspill er onsdag 25.11.2015 kl. 12. Hitra kommunestyre godkjenner drifts- og investeringsbudsjettet slik det fremgår i vedlagte budsjettdokument, skjema 1A og 1B, 2A og 2B. Rammeområdenes og Storkjøkkenets rammer fastsettes i henhold til budsjettskjema 1 B. Rammeområdenes rammer for år 2016 er netto driftsrammer. 1. Betalingssatser og gebyrer Betalingssatser innenfor Helse og omsorg, Oppvekst og Plan, landbruk og miljø er økt med 2,7 prosent, lik deflatoren. Husleie økes i henhold til konsumprisindeksen. Selvkostprinsippet er lagt til grunn ved fastsettelse av avgifter/gebyrer for vann, avløp og slam, renovasjon og feiing. For å imøtekomme krav i retningslinjer for selvkost må deler av selvkostfondene benyttes i 2016. Gebyrnivået for 2016 innenfor VAR-området beholdes uendret, på samme nivå som i 2015. 2. Skatt a) Med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2016 for verker og bruk: Eiendomsskattesatsen er 7 promille. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 4 av 4 b) Skatteøret fastsettes til 11,8 % i henhold til Regjeringens forslag til Statsbudsjettet. c) Skatteanslaget fastsettes til kr 97.694.000 for 2016. 3. Renter/lån Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2016 på kr 58.480.000 (låneopptak i 2016 ubrukte lånemidler fra 2015), jfr. budsjettskjema 2 A og 2B. Eksisterende lån er beregnet med snittrente 2,4% i 2016 2019. Nye låneopptak er beregnet med et rentenivå på 1,8%. Lån opptas når rådmannen finner det nødvendig i forhold til prosjektenes utvikling og kommunens likviditet, jfr. økonomireglementet. Startlån opptas med inntil kr 5.000.000. Eventuelle økninger i startlån i løpet av året tas opp som egen sak i kommunestyret. 4. Lønns- og prisvekst I budsjettet for 2016 er det fordelt ut lønnsvekst på rammeområdene med 2,7% for 2016. Prisvekst på innkjøp av varer og tjenester er satt til 2,5%. Det er ikke avsatt reserver i 2016 til eventuelle nye tiltak/justeringer. 5. Kontrollutvalgets budsjett og kirkens budsjettforslag for drift og investeringer er innarbeidet i fremlagt budsjett. Tilskuddet til Hitra kirkelige Fellesråd settes til kr 2.530.469 for 2016. 6. Forslag til driftsendringer i forhold til rådmannens forslag Økning i barnehagetilbudet / plasser med kr 2.500.000 Reversere redusert åpningstid SFO kr 110.000 Sommeråpne barnehager kr 250.000 Økning RO5 - Kultur kr 500.000 Endringene finansieres ved: Reduksjon RO1 - Administrasjon kr 500.000 Reduksjon RO2 Oppvekst - skole kr 500.000 Reduksjon RO3 Helse og omsorg kr 1.000.000 Reduksjon RO4 Plan, landbruk og miljø kr 500.000 Reduksjon RO8 Rammetilskudd, skatt, avdrag og renter kr 860.000 7. Utvidelse av Eiendomsskatt til å omfatte bolig- og fritidseiendommer og driftstilpasninger a. Kommunestyret ber rådmannen utrede alternative presise beregningsmodeller for utvidelse av eiendomsskatten som fremlegges for kommunestyret våren 2016. b. Videre ber kommunestyret rådmannen utrede tilpasning av driften fra 2017 med og uten eiendomsskatt som fremlegges senest ved fremleggelse av revidert budsjett for 2016. Innstilling: Hitra kommunestyre godkjenner drifts- og investeringsbudsjettet slik det fremgår i vedlagte budsjettdokument, skjema 1A og 1B, 2A og 2B. Rammeområdenes og Storkjøkkenets rammer fastsettes i henhold til budsjettskjema 1 B. Rammeområdenes rammer for år 2016 er netto driftsrammer. 2. Betalingssatser og gebyrer Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 5 av 5 Betalingssatser innenfor Helse og omsorg, Oppvekst og Plan, landbruk og miljø er økt med 2,7 prosent, lik deflatoren. Husleie økes i henhold til konsumprisindeksen. Selvkostprinsippet er lagt til grunn ved fastsettelse av avgifter/gebyrer for vann, avløp og slam, renovasjon og feiing. For å imøtekomme krav i retningslinjer for selvkost må deler av selvkostfondene benyttes i 2016. Gebyrnivået for 2016 innenfor VAR-området beholdes uendret, på samme nivå som i 2015. 2. Skatt a) Med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2016 for verker og bruk: Eiendomsskattesatsen er 7 promille. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. b) Skatteøret fastsettes til 11,8 % i henhold til Regjeringens forslag til Statsbudsjettet. c) Skatteanslaget fastsettes til kr 97.694.000 for 2016. 3. Renter/lån Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2016 på kr X (låneopptak i 2016 ubrukte lånemidler fra 2015), jfr. budsjettskjema 2 A og 2B. Eksisterende lån er beregnet med snittrente 2,4% i 2016 2019. Nye låneopptak er beregnet med et rentenivå på 1,8%. Lån opptas når rådmannen finner det nødvendig i forhold til prosjektenes utvikling og kommunens likviditet, jfr. økonomireglementet. Startlån opptas med inntil kr 5.000.000. Eventuelle økninger i startlån i løpet av året tas opp som egen sak i kommunestyret. 4. Lønns- og prisvekst I budsjettet for 2016 er det fordelt ut lønnsvekst på rammeområdene med 2,7% for 2016. Prisvekst på innkjøp av varer og tjenester er satt til 2,5%. Det er ikke avsatt reserver i 2016 til eventuelle nye tiltak/justeringer. 5. Kontrollutvalgets budsjett og kirkens budsjettforslag for drift og investeringer er innarbeidet i fremlagt budsjett. Tilskuddet til Hitra kirkelige Fellesråd settes til kr 2.530.469 for 2016. 6. Utvidelse av Eiendomsskatt til å omfatte bolig- og fritidseiendommer. Rådmannen bes gjennomføre nødvendig forarbeid slik at eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer kan skrives ut fra budsjettåret 2017. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent May Hårstad Lian Økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 6 av 6 Bakgrunn for saken Rådmannen legger med dette fram et balansert budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019. De økonomiske rammene budsjettet bygger på er framlagt statsbudsjett for 2016. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Kommunale gebyrer - Budsjett 2016 Hitra kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2011 i sin helhet være disponert innen 2016. Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Hitra kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 2016 anslått å være 2,00 %. Lønnsvekst fra 2015 til 2016 er satt til 3,00 % mens generell prisvekst er satt til 2,50 %. Budsjettet er utarbeidet den 24. september 2015. Tallene for 2014 er etterkalkyle, tallene for 2015 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2016 til 2019 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Gebyrutvikling vann, avløp, feiing og. Fra 2015 til 2016 foreslås en samlet gebyrreduksjon på rundt -1,0 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for feiing øker med 1,3 %, mens gebyret for avløp reduseres med 2,5 %. I perioden 2014 til 2019 reduseres samlet gebyr med kr 4 215,-, fra kr 11 811,- i 2014 til kr 7 596,- i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 8,5 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på et årlig målt forbruk på 55,5 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. 14 000 Normalgebyr inkl. mva. 12 000 563 10 000 8 000 6 000 5 118 584 591 4 352 4 241 608 3 720 601 3 260 630 2 896 4 000 2 000 6 131 5 212 5 212 4 852 4 519 4 070 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Vann Avløp Feiing Årlig gebyrendring fra året før Vann Avløp Feiing Total endring 2016 2017 2018 2019 2020 2021 0,0 % -6,9 % -6,9 % -9,9 % 16,1 % 16,2 % -2,5 % -12,3 % -12,4 % -11,2 % 12,9 % 20,8 % 1,3 % 2,7 % -1,0 % 4,8 % 5,2 % 8,5 % -1,0 % -8,6 % -8,7 % -9,4 % 14,0 % 17,4 % Dette forslaget til gebyrsatser for 2016 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Hitra kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for- og etterkalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 210 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 10 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost.
Vann - 2014 til 2019 Vanngebyrsatser I Hitra kommune er vanngebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 53,5 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2015 til 2016 foreslås det at vanngebyret øker med 0,0 % fra kr 5 212,- til kr 5 212,-. I perioden 2014 til 2019 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 2 061,-, hvorav kr 1,- er endringen fra 2015 til 2016. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 7,9 % i årene 2014 til 2019. Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 6 131,- i 2014 til kr 4 070,- i 2019. I tabellen under er vanngebyret basert på et årlig målt forbruk på 55,5 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Vanngebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 2019 kr 5 175 kr 4 399 kr 4 434 kr 4 128 kr 3 809 kr 3 389-15,0 % 0,8 % -6,9 % -7,7 % -11,0 % kr 17,23 kr 14,64 kr 14,03 kr 13,05 kr 12,80 kr 12,28-15,0 % -4,2 % -7,0 % -1,9 % -4,1 % kr 6 131 kr 5 212 kr 5 212 kr 4 852 kr 4 519 kr 4 070-15,0 % 0,0 % -6,9 % -6,9 % -9,9 % Driftsutgifter Vann Fra 2015 til 2016 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 13,1 % fra 6,7 millioner kr til 7,6 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker driftsutgiftene med 0,2 millioner kr, fra 8,1 millioner kr i 2014 til 8,3 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,5 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 51,9 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Vann 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 10*** Lønn 2 852 877 3 465 780 4 269 753 4 397 846 4 529 781 4 665 675 51,9 % 11*** Varer og tjenester 1 944 536 1 600 000 1 640 000 1 681 000 1 723 025 1 766 101 22,2 % 12*** Varer og tjenester 3 121 893 1 500 000 1 537 500 1 575 938 1 615 336 1 655 719 23,6 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod. 167 196 170 000 174 250 178 606 183 071 187 648 2,3 % 15*** Finansutgifter -0 0 0 0 0 0 0,0 % Sum driftsutgifter 8 086 503 6 735 780 7 621 503 7 833 390 8 051 214 8 275 143 100,0 % Årlig endring -16,7 % 13,1 % 2,8 % 2,8 % 2,8 % Kapitalkostnader Vann Fra 2015 til 2016 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 29,8 % fra 6,1 millioner kr til 7,9 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker kapitalkostnadene med 3,0 millioner kr, fra 5,6 millioner kr i 2014 til 8,6 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 9,1 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 66,2 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Vann 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 Avskrivningskostnad 3 495 124 3 997 346 3 960 415 3 700 286 3 700 286 3 679 884 49,5 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer 0 0 1 233 862 2 038 237 2 098 237 2 180 737 16,6 % Kalkulatorisk rente 2 081 976 1 663 873 1 584 295 1 507 688 1 433 682 1 359 881 21,2 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer 0 422 745 1 120 526 1 399 180 1 414 816 1 405 026 12,7 % Sum kapitalkostnader 5 577 100 6 083 964 7 899 099 8 645 392 8 647 021 8 625 528 100,0 % Årlig endring 9,1 % 29,8 % 9,4 % 0,0 % -0,2 % Indirekte kostnader Vann Fra 2015 til 2016 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 2,6 % fra 0,79 millioner kr til 0,81 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker indirekte kostnader med 0,07 millioner kr, fra 0,81 millioner kr i 2014 til 0,88 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,6 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,5 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Vann 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 Indirekte driftsutgifter (netto) 803 365 782 800 806 284 830 473 855 387 881 048 99,5 % Indirekte avskrivningskostnad 9 673 7 360 4 627 2 088 0 0 0,5 % Indirekte kalkulatorisk rente 507 208 88 21-0 -0 0,0 % Sum indirekte kostnader 813 545 790 368 810 999 832 582 855 387 881 048 100,0 % Årlig endring -2,8 % 2,6 % 2,7 % 2,7 % 3,0 % Gebyrinntekter Vann Fra 2015 til 2016 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 0,8 % fra 14,4 millioner kr til 14,5 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 reduseres gebyrinntektene med 3,2 millioner kr, fra 15,5 millioner kr i 2014 til 12,2 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 4,6 %. Konto 16401 Kommunale årsavgifter utgjør 89,5 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Vann 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 16401 Kommunale årsavgifter 8 400 556 14 075 000 14 185 067 13 204 724 12 540 747 11 888 589 89,5 % 16404 Avgift etter måler 6 763 527 0 0 0 0 0 8,1 % 16402 Tilknytningsavgifter 300 384 326 352 326 352 326 352 326 352 326 352 2,3 % Sum gebyrinntekter 15 464 467 14 401 352 14 511 419 13 531 076 12 867 099 12 214 941 100,0 % Årlig endring -6,9 % 0,8 % -6,8 % -4,9 % -5,1 %
Øvrige inntekter Vann Fra 2015 til 2016 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 0,20 millioner kr til 0,21 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker øvrige inntekter med 0,11 millioner kr, fra 0,11 millioner kr i 2014 til 0,22 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 14,6 %. Øvrige inntekter Vann 17*** Refusjoner Sum øvrige inntekter Årlig endring Selvkostoppstilling Vann Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % Avløp - 2014 til 2019 Avløpgebyrsatser 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 111 596 200 000 205 000 210 125 215 378 220 763 100,0 % 111 596 200 000 205 000 210 125 215 378 220 763 100,0 % 79,2 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 8 086 503 6 735 780 7 621 503 7 833 390 8 051 214 8 275 143 8 505 350 2 081 976 2 086 618 2 704 822 2 906 868 2 848 498 2 764 907 2 649 594 3 495 124 3 997 346 5 194 278 5 738 523 5 798 523 5 860 622 5 670 643 813 545 790 368 810 999 832 582 855 387 881 048 907 480-111 596-200 000-205 000-210 125-215 378-220 763-226 282-1 747 0 0 0 0 0 0 14 363 805 13 410 112 16 126 601 17 101 238 17 338 244 17 560 957 17 506 785 15 464 467 14 401 352 14 511 419 13 531 076 12 867 099 12 214 941 15 038 732 1 100 662 991 240-1 615 182-3 570 162-4 471 145-5 346 016-2 468 053 107,7 % 107,4 % 90,0 % 79,1 % 74,2 % 69,6 % 85,9 % 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 13 796 607 15 282 169 16 588 964 15 289 409 11 989 333 7 713 263 2 468 052 1 100 662 991 240-1 615 182-3 570 163-4 471 145-5 346 016-2 468 054 384 900 315 556 315 627 270 087 195 075 100 805 24 681 15 282 169 16 588 964 15 289 409 11 989 333 7 713 263 2 468 052 24 679 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % I Hitra kommune er avløpgebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 76,5 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2015 til 2016 foreslås det at avløpgebyret reduseres med 2,5 % fra kr 4 352,- til kr 4 241,-. I perioden 2014 til 2019 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 2 222,-, hvorav kr -111,- er endringen fra 2015 til 2016. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 10,8 % i årene 2014 til 2019. Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 5 118,- i 2014 til kr 2 896,- i 2019. I tabellen under er avløpgebyret basert på et årlig målt forbruk på 93,5 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Avløpgebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 2019 kr 3 919 kr 3 333 kr 3 144 kr 2 714 kr 2 341 kr 2 049-14,9 % -5,7 % -13,7 % -13,7 % -12,5 % kr 12,83 kr 10,90 kr 11,74 kr 10,76 kr 9,83 kr 9,06-15,0 % 7,7 % -8,3 % -8,7 % -7,8 % kr 5 118 kr 4 352 kr 4 241 kr 3 720 kr 3 260 kr 2 896-15,0 % -2,5 % -12,3 % -12,4 % -11,2 % Driftsutgifter Avløp Fra 2015 til 2016 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,7 % fra 1,2 millioner kr til 1,3 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker driftsutgiftene med 0,1 millioner kr, fra 1,2 millioner kr i 2014 til 1,4 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,1 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 31,7 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Avløp 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 10*** Lønn 273 584 414 232 426 659 439 459 452 642 466 222 31,7 % 11*** Varer og tjenester 499 354 80 000 82 000 84 050 86 151 88 305 11,8 % 12*** Varer og tjenester 471 203 300 000 307 500 315 188 323 067 331 144 26,2 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod. 0 450 000 461 250 472 781 484 601 496 716 30,3 % Sum driftsutgifter 1 244 141 1 244 232 1 277 409 1 311 477 1 346 462 1 382 386 100,0 % Årlig endring 0,0 % 2,7 % 2,7 % 2,7 % 2,7 %
Kapitalkostnader Avløp Fra 2015 til 2016 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 21,2 % fra 0,9 millioner kr til 1,1 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker kapitalkostnadene med 0,1 millioner kr, fra 1,0 millioner kr i 2014 til 1,1 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,4 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 63,9 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Avløp 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 Avskrivningskostnad 564 561 569 551 569 551 569 551 569 551 569 551 53,7 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer 0 0 153 750 165 000 165 000 165 000 10,2 % Kalkulatorisk rente 419 347 303 274 291 883 280 492 269 101 257 710 28,7 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer 0 42 750 94 463 106 775 113 475 115 175 7,4 % Sum kapitalkostnader 983 908 915 575 1 109 646 1 121 818 1 117 127 1 107 436 100,0 % Årlig endring -6,9 % 21,2 % 1,1 % -0,4 % -0,9 % Indirekte kostnader Avløp Fra 2015 til 2016 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 2,7 % fra 0,28 millioner kr til 0,29 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker indirekte kostnader med 0,02 millioner kr, fra 0,30 millioner kr i 2014 til 0,32 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,5 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,6 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Avløp 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 Indirekte driftsutgifter (netto) 293 057 282 672 291 152 299 886 308 883 318 149 99,6 % Indirekte avskrivningskostnad 2 696 2 052 1 290 582 0 0 0,4 % Indirekte kalkulatorisk rente 141 58 25 6-0 -0 0,0 % Sum indirekte kostnader 295 895 284 781 292 466 300 474 308 883 318 149 100,0 % Årlig endring -3,8 % 2,7 % 2,7 % 2,8 % 3,0 % Gebyrinntekter Avløp Fra 2015 til 2016 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 5,2 % fra 2,4 millioner kr til 2,6 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 reduseres gebyrinntektene med 0,8 millioner kr, fra 2,8 millioner kr i 2014 til 2,0 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 6,3 %. Konto 16401 Kommunale årsavgifter utgjør 91,3 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Avløp 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 16401 Kommunale årsavgifter 2 075 758 2 279 017 2 452 351 2 247 795 2 052 377 1 894 355 91,3 % 16404 Avgift etter måler 553 056 0 0 0 0 0 3,9 % 16402 Tilknytningsavgifter 135 355 147 000 100 000 100 000 100 000 100 000 34,2 % Sum gebyrinntekter 2 764 169 2 426 017 2 552 351 2 347 795 2 152 377 1 994 355 100,0 % Årlig endring -12,2 % 5,2 % -8,0 % -8,3 % -7,3 % Selvkostoppstilling Avløp Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 1 244 141 1 244 232 1 277 409 1 311 477 1 346 462 1 382 386 1 419 277 419 347 346 024 386 345 387 267 382 576 372 885 358 194 564 561 569 551 723 301 734 551 734 551 734 551 734 551 295 895 284 781 292 466 300 474 308 883 318 149 327 694-655 0 0 0 0 0 0 2 523 289 2 444 588 2 679 521 2 733 770 2 772 471 2 807 972 2 839 716 2 764 169 2 426 017 2 552 351 2 347 795 2 152 377 1 994 355 2 315 847 240 880-18 571-127 170-385 975-620 094-813 617-523 869 109,5 % 99,2 % 95,3 % 85,9 % 77,6 % 71,0 % 81,6 % 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2 008 566 2 306 563 2 333 938 2 252 174 1 907 384 1 319 236 523 868 240 880-18 571-127 171-385 974-620 095-813 617-523 868 57 117 45 946 45 407 41 184 31 947 18 249 5 239 2 306 563 2 333 938 2 252 174 1 907 384 1 319 236 523 868 5 239 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %
Feiing - 2014 til 2019 Feiing - gebyrsatser Fra 2015 til 2016 foreslås det at gebyret for feiing øker med 1,3 % fra kr 584,- til kr 591,-. I perioden 2014 til 2019 vil årsgebyret totalt øke med kr 68,-, hvorav kr 8,- er endringen fra 2015 til 2016. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 2,3 % i årene 2014 til 2019. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 563,- i 2014 til kr 630,- i 2019. Gebyrsatsene er inkl. mva. Feiing - gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 2019 kr 563 kr 584 kr 591 kr 608 kr 601 kr 630 3,8 % 1,3 % 2,7 % -1,0 % 4,8 % Driftsutgifter Feiing Fra 2015 til 2016 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,9 % fra 1,3 millioner kr til 1,4 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker driftsutgiftene med 0,8 millioner kr, fra 0,7 millioner kr i 2014 til 1,5 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 17,0 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 76,5 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Feiing 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 10*** Lønn 535 933 1 016 657 1 047 157 1 078 571 1 110 929 1 144 256 76,5 % 11*** Varer og tjenester 92 564 118 840 121 811 124 856 127 977 131 177 9,2 % 12*** Varer og tjenester 52 898 200 000 205 000 210 125 215 378 220 763 14,2 % Sum driftsutgifter 681 395 1 335 497 1 373 967 1 413 552 1 454 284 1 496 196 100,0 % Årlig endring 96,0 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % Kapitalkostnader Feiing Fra 2015 til 2016 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 2080,0 % fra 3,5 tusen kr til 75,4 tusen kr. I perioden 2014 til 2019 reduseres kapitalkostnadene med 71,3 tusen kr, fra 0,0 tusen kr i 2014 til 71,3 tusen kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 0,0 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 93,2 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Feiing 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 Avskrivningskostnad fremtidige investeringer 0 0 69 201 69 201 69 201 69 201 93,2 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer 0 3 460 6 228 4 844 3 460 2 076 6,8 % Sum kapitalkostnader 0 3 460 75 430 74 046 72 662 71 277 100,0 % Årlig endring 0,0 % 2080,0 % -1,8 % -1,9 % -1,9 % Indirekte kostnader Feiing Fra 2015 til 2016 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 2,7 % fra 0,26 millioner kr til 0,27 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker indirekte kostnader med 0,10 millioner kr, fra 0,19 millioner kr i 2014 til 0,29 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 8,4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,6 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Feiing 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 Indirekte driftsutgifter (netto) 191 930 258 901 266 668 274 669 282 909 291 396 99,6 % Indirekte avskrivningskostnad 2 626 1 998 1 256 567 0 0 0,4 % Indirekte kalkulatorisk rente 138 56 24 6-0 -0 0,0 % Sum indirekte kostnader 194 695 260 956 267 948 275 241 282 909 291 396 100,0 % Årlig endring 34,0 % 2,7 % 2,7 % 2,8 % 3,0 %
Gebyrinntekter Feiing Fra 2015 til 2016 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 3,3 % fra 1,4 millioner kr til 1,5 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker gebyrinntektene med 0,9 millioner kr, fra 0,7 millioner kr i 2014 til 1,6 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 17,1 %. Konto 16401 Kommunale årsavgifter utgjør 100,0 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Feiing 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 16401 Kommunale årsavgifter 712 350 1 428 000 1 474 963 1 514 802 1 498 636 1 570 519 100,0 % Sum gebyrinntekter 712 350 1 428 000 1 474 963 1 514 802 1 498 636 1 570 519 100,0 % Årlig endring 100,5 % 3,3 % 2,7 % -1,1 % 4,8 % Øvrige inntekter Feiing Fra 2015 til 2016 forventes øvrige inntekter å reduseres med rundt 0,0 % fra 0,0 tusen kr til 0,0 tusen kr. I perioden 2014 til 2019 reduseres øvrige inntekter med 693,5 tusen kr, fra 693,5 tusen kr i 2014 til 0,0 tusen kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 100,0 %. Øvrige inntekter Feiing 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 17*** Refusjoner 693 450 0 0 0 0 0 100,0 % Sum øvrige inntekter 693 450 0 0 0 0 0 100,0 % Årlig endring -100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Selvkostoppstilling Feiing Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 681 395 1 335 497 1 373 967 1 413 552 1 454 284 1 496 196 1 539 322 0 3 460 6 228 4 844 3 460 2 076 692 0 0 69 201 69 201 69 201 69 201 69 201 194 695 260 956 267 948 275 241 282 909 291 396 300 138-693 450 0 0 0 0 0 0 42 429 0 0 0 0 0 0 225 068 1 599 913 1 717 345 1 762 839 1 809 854 1 858 869 1 909 353 712 350 1 428 000 1 474 963 1 514 802 1 498 636 1 570 519 1 653 469 487 282-171 913-242 382-248 037-311 218-288 350-255 884 316,5 % 89,3 % 85,9 % 85,9 % 82,8 % 84,5 % 86,6 % 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 874 694 1 361 976 1 190 063 969 058 737 922 438 350 155 884 487 282-171 913-242 382-248 037-311 218-288 350-255 884 0 0 21 377 16 901 11 646 5 884 559 1 361 976 1 190 063 969 058 737 922 438 350 155 884-99 441 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %
Reguleringsplaner - 2014 til 2019 Driftsutgifter Reguleringsplaner Fra 2015 til 2016 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,9 % fra 0,74 millioner kr til 0,76 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 reduseres driftsutgiftene med 0,32 millioner kr, fra 1,15 millioner kr i 2014 til 0,83 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 6,3 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 80,6 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Reguleringsplaner 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 10*** Lønn 996 357 585 000 602 550 620 627 639 245 658 423 80,6 % 11*** Varer og tjenester 136 408 136 408 139 818 143 314 146 896 150 569 16,8 % 12*** Varer og tjenester 21 175 21 175 21 704 22 247 22 803 23 373 2,6 % Sum driftsutgifter 1 153 940 742 583 764 072 786 187 808 945 832 365 100,0 % Årlig endring -35,6 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % Indirekte kostnader Reguleringsplaner Fra 2015 til 2016 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 2,3 % fra 0,10 millioner kr til 0,10 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker indirekte kostnader med 0,01 millioner kr, fra 0,10 millioner kr i 2014 til 0,11 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,9 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,1 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Reguleringsplaner 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 Indirekte driftsutgifter (netto) 99 719 99 719 102 710 105 792 108 965 112 234 99,1 % Indirekte avskrivningskostnad 2 205 1 678 1 055 476 0 0 0,9 % Indirekte kalkulatorisk rente 116 47 20 5-0 -0 0,0 % Sum indirekte kostnader 102 040 101 444 103 785 106 273 108 965 112 234 100,0 % Årlig endring -0,6 % 2,3 % 2,4 % 2,5 % 3,0 % Gebyrinntekter Reguleringsplaner Fra 2015 til 2016 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 8,5 % fra 0,80 millioner kr til 0,87 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker gebyrinntektene med 0,53 millioner kr, fra 0,41 millioner kr i 2014 til 0,95 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 18,1 %. Konto 16203 Gebyr - Plan og bygningsloven utgjør 100,0 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Reguleringsplaner 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 16203 Gebyr - Plan og bygningsloven 411 686 800 000 867 858 893 340 918 799 945 488 100,0 % Sum gebyrinntekter 411 686 800 000 867 858 893 340 918 799 945 488 100,0 % Årlig endring 94,3 % 8,5 % 2,9 % 2,8 % 2,9 % Selvkostoppstilling Reguleringsplaner Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 1 153 940 742 583 764 072 786 187 808 945 832 365 856 466 102 040 101 444 103 785 106 273 108 965 112 234 115 601-138 879 0 0 0 0 0 0-705 414 0 0 0 0 0 0 411 686 844 027 867 858 892 459 917 910 944 599 972 067 411 686 800 000 867 858 893 340 918 799 945 488 1 016 983 0-44 027 0 881 889 889 44 916 100,0 % 94,8 % 100,0 % 100,1 % 100,1 % 100,1 % 104,6 % 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 0 0-44 027-44 908-44 916-44 916-44 916 0-44 027 0 881 889 889 44 916 0 0-881 -889-889 -889-449 0-44 027-44 908-44 916-44 916-44 916-449 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %
Bygge- og eierseksj.-saker - 2014 til 2019 Driftsutgifter Bygge- og eierseksj.-saker Fra 2015 til 2016 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,0 % fra 1,3 millioner kr til 1,4 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker driftsutgiftene med 0,4 millioner kr, fra 1,1 millioner kr i 2014 til 1,5 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 6,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 98,3 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Bygge- og eierseksj.-saker 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 10*** Lønn 1 053 224 1 300 000 1 339 000 1 379 170 1 420 545 1 463 161 98,3 % 11*** Varer og tjenester 4 414 4 414 4 524 4 637 4 753 4 872 0,3 % 12*** Varer og tjenester 17 200 17 200 17 630 18 071 18 523 18 986 1,3 % Sum driftsutgifter 1 074 837 1 321 614 1 361 154 1 401 878 1 443 821 1 487 019 100,0 % Årlig endring 23,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Indirekte kostnader Bygge- og eierseksj.-saker Fra 2015 til 2016 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 2,2 % fra 0,22 millioner kr til 0,23 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker indirekte kostnader med 0,02 millioner kr, fra 0,22 millioner kr i 2014 til 0,25 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,9 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Bygge- og eierseksj.- saker 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 Indirekte driftsutgifter (netto) 218 570 218 570 225 127 231 880 238 837 246 002 99,0 % Indirekte avskrivningskostnad 5 513 4 195 2 637 1 190 0 0 1,0 % Indirekte kalkulatorisk rente 289 118 50 12-0 -0 0,0 % Sum indirekte kostnader 224 372 222 883 227 814 233 083 238 837 246 002 100,0 % Årlig endring -0,7 % 2,2 % 2,3 % 2,5 % 3,0 % Gebyrinntekter Bygge- og eierseksj.-saker Fra 2015 til 2016 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 13,9 % fra 1,3 millioner kr til 1,4 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 reduseres gebyrinntektene med 0,0 millioner kr, fra 1,6 millioner kr i 2014 til 1,6 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 0,3 %. Konto 16203 Gebyr - Plan og bygningsloven utgjør 100,0 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Bygge- og eierseksj.-saker 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 16203 Gebyr - Plan og bygningsloven 1 599 440 1 266 000 1 441 343 1 486 334 1 530 276 1 576 763 100,0 % Sum gebyrinntekter 1 599 440 1 266 000 1 441 343 1 486 334 1 530 276 1 576 763 100,0 % Årlig endring -20,8 % 13,9 % 3,1 % 3,0 % 3,0 %
Øvrige inntekter Bygge- og eierseksj.-saker Fra 2015 til 2016 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 0,14 millioner kr til 0,15 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker øvrige inntekter med 0,01 millioner kr, fra 0,14 millioner kr i 2014 til 0,16 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,0 %. Øvrige inntekter Bygge- og eierseksj.-saker 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 17*** Refusjoner 144 024 144 024 147 624 151 315 155 098 158 975 100,0 % Sum øvrige inntekter 144 024 144 024 147 624 151 315 155 098 158 975 100,0 % Årlig endring 0,0 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Selvkostoppstilling Bygge- og eierseksj.-saker Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % Kart og oppmåling - 2014 til 2019 Driftsutgifter Kart og oppmåling 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 1 074 837 1 321 614 1 361 154 1 401 878 1 443 821 1 487 019 1 531 510 224 372 222 883 227 814 233 083 238 837 246 002 253 382-144 024-144 024-147 624-151 315-155 098-158 975-162 949 444 255 0 0 0 0 0 0 1 599 440 1 400 473 1 441 343 1 483 645 1 527 560 1 574 046 1 621 943 1 599 440 1 266 000 1 441 343 1 486 334 1 530 276 1 576 763 1 759 133-0 -134 473-0 2 689 2 716 2 717 137 190 100,0 % 90,4 % 100,0 % 100,2 % 100,2 % 100,2 % 108,5 % 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 0 0-134 473-137 162-137 189-137 190-137 190 0-134 473 0 2 689 2 716 2 717 137 190 0 0-2 689-2 716-2 717-2 717-1 372 0-134 473-137 162-137 189-137 190-137 190-1 372 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Fra 2015 til 2016 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,9 % fra 1,3 millioner kr til 1,4 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker driftsutgiftene med 0,6 millioner kr, fra 0,9 millioner kr i 2014 til 1,5 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 9,9 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 72,3 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Kart og oppmåling 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 10*** Lønn 578 766 983 903 1 013 420 1 043 823 1 075 137 1 107 392 72,3 % 11*** Varer og tjenester 283 293 283 293 290 376 297 635 305 076 312 703 22,1 % 12*** Varer og tjenester 72 676 72 676 74 493 76 355 78 264 80 220 5,7 % Sum driftsutgifter 934 735 1 339 872 1 378 288 1 417 813 1 458 477 1 500 315 100,0 % Årlig endring 43,3 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 %
Indirekte kostnader Kart og oppmåling Fra 2015 til 2016 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 2,2 % fra 0,15 millioner kr til 0,15 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker indirekte kostnader med 0,01 millioner kr, fra 0,15 millioner kr i 2014 til 0,16 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,9 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Kart og oppmåling 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 Indirekte driftsutgifter (netto) 145 070 145 070 149 422 153 904 158 521 163 277 99,0 % Indirekte avskrivningskostnad 3 528 2 685 1 688 762 0 0 0,9 % Indirekte kalkulatorisk rente 185 76 32 8-0 -0 0,0 % Sum indirekte kostnader 148 783 147 830 151 141 154 674 158 521 163 277 100,0 % Årlig endring -0,6 % 2,2 % 2,3 % 2,5 % 3,0 % Gebyrinntekter Kart og oppmåling Fra 2015 til 2016 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 3,4 % fra 1,4 millioner kr til 1,4 millioner kr. I perioden 2014 til 2019 øker gebyrinntektene med 0,4 millioner kr, fra 1,2 millioner kr i 2014 til 1,6 millioner kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 6,0 %. Konto 16203 Gebyr - Plan og bygningsloven utgjør 100,0 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Kart og oppmåling 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 16203 Gebyr - Plan og bygningsloven 1 177 798 1 400 000 1 447 275 1 488 429 1 530 838 1 575 273 100,0 % Sum gebyrinntekter 1 177 798 1 400 000 1 447 275 1 488 429 1 530 838 1 575 273 100,0 % Årlig endring 18,9 % 3,4 % 2,8 % 2,8 % 2,9 % Øvrige inntekter Kart og oppmåling Fra 2015 til 2016 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 80,2 tusen kr til 82,2 tusen kr. I perioden 2014 til 2019 øker øvrige inntekter med 8,3 tusen kr, fra 80,2 tusen kr i 2014 til 88,5 tusen kr i 2019. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,0 %. Øvrige inntekter Kart og oppmåling 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordeling 2014-2019 16*** Øvrige salgsinntekter 80 151 80 151 82 155 84 208 86 314 88 471 100,0 % Sum øvrige inntekter 80 151 80 151 82 155 84 208 86 314 88 471 100,0 % Årlig endring 0,0 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Selvkostoppstilling Kart og oppmåling Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 934 735 1 339 872 1 378 288 1 417 813 1 458 477 1 500 315 1 543 359 148 783 147 830 151 141 154 674 158 521 163 277 168 175-80 151-80 151-82 155-84 208-86 314-88 471-90 683 174 430 0 0 0 0 0 0 1 177 798 1 407 551 1 447 275 1 488 278 1 530 685 1 575 120 1 620 851 1 177 798 1 400 000 1 447 275 1 488 429 1 530 838 1 575 273 1 628 555-0 -7 551 0 151 153 153 7 704 100,0 % 99,5 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,5 % 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 0 0-7 551-7 702-7 704-7 704-7 704 0-7 551 0 151 153 153 7 704 0 0-151 -153-153 -153-77 0-7 551-7 702-7 704-7 704-7 704-77 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %
HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Direkte tlf.: 72441709 Dato: 01.11.2015 Saksnr.: 2015/1201-8 Arkivnr.: 150 Fra: Til: Kommunalsjef oppvekst og kultur Rådmann Notat Grunnlagsnotat budsjett - Spesialundervisning i Hitra kommune Viser til bestilling fra rådmannen vedr. spesialundervisning for elever med spesielle behov i Hitra kommune. Lovhjemmel Barn som ikke har utbytte av ordinær undervisning har rett til spesialundervisning etter bestemmelsene i Opplæringslovens (Oppll) kapittel 5: 5-1.Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. I Hitra kommune er det inneværende år 58 elever som får tilbud om spesialundervisning. Dette utgjør 11,8 % av elevene. Andel elever med spesialundervisning 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Spesialundervisning 2006-2015 Hitra kommune sammenlignet med landet 13,9 % 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Hitra 8,9 % 8,3 % 8,5 % 10,0 % 11,9 % 13,0 % 13,0 % 13,9 % 13,3 % 11,8 % Landet 6,2 % 6,6 % 7,2 % 7,9 % 8,4 % 8,6 % 8,6 % 8,3 % 8,1 % 8,1 % 11,8 % Postadresse: Telefon: Org.nr: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 938 772 924 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Hva er spesialundervisning..? Som nevnt over er spesialundervisning tiltak for elever som ikke har utbytte av den vanlige undervisningen. Omfanget av slik spesielt tilrettelagt undervisning varierer mye. Noen elever har noen få timer i et eller to fag, mens noen elever har relativt mange timer spesialundervisning. Vi deler vanligvis spesialundervisning i tre kategorier: - Lese- og skrivevansker er elevenes utfordringer er knyttet til grunnleggende ferdigheter, hovedsaklig i lesing, skriving og regning. Eksempler på dette kan være dysleksi (lesing og skriving) eller dyskalkuli (tall / regning) - Atferdsvansker, der elevene har forskjellig grader av adferdsforstyrrelser, som for eks. ADHD. De fleste tilfeller av atferdsvansker er relatert til vanskelige situasjoner, hvor samspill i familien eller i barnehagen/skolen oppleves som utfordrende. - Sammensatte lærevansker er vansker som når de opptrer samtidig, utgjør de en kompleks og sammensatt lærevanske. Eksempler kan være der alvorlig atferdsvansker fører til vansker med innlæring av grunnleggende ferdigheter. I tillegg kommer barm med ulike funksjonshemminger, både fysisk og psykisk, som trenger hjelp og støtte for å få utbytte av opplæringen. Hvem avgjør om det skal gis spesialundervisning..? Det er skolen som i første omgang vurderer om det skal gis spesialundervisning. Før arbeidet med å utrede behovet for spesialundervisning skal man ha «prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet» (Oppll. 5-4.). I forbindelse med denne bestemmelsen har kommunen etablert ei «arbeidsløype». Arbeidsløypa gir forbedret analyse og tiltak for barn og unge som vi blir bekymret for. Arbeidet innebærer utvidet samarbeid med heimen gjennom forpliktende tiltaksplaner, samt system for innhenting av ekstern kompetanse når det er behov for det. Arbeidsløypa sammen med Miksgrupper på mellom - og ungdomstrinnet, er sentrale virkemidler for å redusere omfanget av spesialundervisning. Systemet med bruk av Arbeidsløypa er innfaset gjennom et interkommunalt samarbeid med Frøya og Snillfjord kommuner der felles arenaer for samarbeid er utviklet. Systemet ble tatt i bruk høsten 2013. Systemet har ført til at omfanget av spesialundervisning er blitt redusert fra nærmere 14 % i 2013 til 11,8 % inneværende år. Dersom tiltakene i Arbeidsløypa ikke fører til at eleven får utbytte av opplæring kan eleven, dersom foreldrene samtykker til det, henvises til PP-tjenesten. PP-tjenesten skal da utarbeide en sakkyndig vurdering der de skal konkludere med om eleven har, eller ikke har, rett på spesialundervisning. Dette er hjemlet i Oppll. 5-3: 5-3.Sakkunnig vurdering Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet - lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven - om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet - kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. Side 2 av 2
Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1 eller 5-7. Vedtak om spesialundervisning Dersom elevens sakkyndige vurdering konkluderer med at eleven har rett til spesialundervisning, skal skolen fatte enkeltvedtak om dette. Enkeltvedtaket skal si noe om - innhold (hva slags opplæringstilbud, avvik fra læreplanverket; herunder kompetansemål og timer, hvilke fag avviket skal gjelde for, fritak fra vurdering mv.) - omfang (antall årstimer mv) - organisering (i klassen/gruppe, liten gruppe, eneundervisning, alternativ opplæringsarena) - kompetanse (lærer, spesialpedagog, logoped, assistent mv.) Enkeltvedtaket må si noe om innholdet i opplæringen til eleven. Hovedregelen er at alle elever skal følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet, både læreplanen for fag og fag- og timefordelingen. Hvordan er spesialundervisningen organisert..? Elever med spesialundervisning skal ha undervisning av lærer med godkjent pedagogisk utdanning, helst med tilleggsutdanning i spesialpedagogikk. Når et vedtak om spesialundervisning fattes, erstattes de ordinære undervisningstimene en elev har med et annet, spesielt opplegg, særlig tilpasset vedkommende elev. Eleven får en ny, alternativ læreplan i deler av, hele eller flere fag. Denne alternative planen kalles «Individuell opplæringsplan» (IOP). En individuell opplæringsplan (IOP) er arbeidsverktøyet for lærerne som skal gi spesialundervisningen. IOP-en bygger på det som er fastsatt i enkeltvedtaket og er et arbeidsverktøy for skolen/lærerne. Undervisninga skal evalueres gjennom at det utarbeides en årsrapport for alle elever med spesialundervisning, se opplæringsloven 5-5 andre ledd. Årsrapporten skal gi en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven. Årsrapporten skal skolen sende til eleven/foreldrene og til kommunen/fylkeskommunen. Elevens utvikling skal vurderes ut fra målene som er satt i elevens IOP. Problemstillinger som skolen har behov for å tenke gjennom: - Hvordan har elevens opplæring vært hva har vært bra og mindre bra i opplæringen? - Hvordan har elevens utvikling vært sett i forhold til målene i IOP? - Er målene fortsatt relevante eller er det behov for å justere dem? - Bør tiltakene som gjelder organisering og arbeidsmåter justeres? - Er det fortsatt behov for spesialundervisning? - Hvordan bør det videre arbeidet legges opp? Bør det gjøres justeringer i opplegget for øvrig? Elevene bør trekkes aktivt med i vurderingen av sin trivsel, læring og utvikling. Hvordan påvirker elever med spesielle behov hverdagen i en skoleklasse..? Elever som har rett på spesialundervisning skal, så langt det lar seg gjøre, integreres i klassen sin. Dersom det er til hinder for opplæring av eleven å gjennomføre opplegget i klassen, skal opplæringa gjennomføres i en mindre gruppe, eller individuelt. Elever med rett på spesialundervisning vil kreve så mye av de voksne at det ikke vil gi effekt / ha utbytte av undervisninga ved å delta i ordinær klasse uten ekstra hjelp. Dersom eleven er i en klasse med lavt Side 3 av 3
antall elever, vil dette kunne påvirke om eleven har rett på spesialundervisning eller ikke. Dette vurderes av PP-tjenesten i den sakkyndige vurderingen. Etableringen av «Miks-grupper» på ungdomstrinnet, med et lavere antall elever enn i klassen, har påvirket antallet elever med spesialundervisning i positiv retning. Miks-gruppene har ført til at flere av elevene har fått utbytte av den ordinære opplæringen, enn om de hadde tilhørt en større klasse i disse timene. Flere av elevene ville sannsynligvis måtte hatt spesialundervisning dersom dette ikke hadde vært organisert slik. Dersom flere elever med relativt store lærevansker ikke hadde fått ekstra hjelp, i form av spesialundervisning eller assistenthjelp, ville dette ha gått ut over undervisningen for de øvrige elevene. Lærerens kapasitet til å dekke behovet til de øvrige elevene ville da blitt redusert, slik at alle elevene hadde fått et dårligere tilbud. Hvordan ligger Hitra an sammenlignet med nabokommunene og landet forøvrig Grafen under viser prosentvis antall elever med spesialundervisning sammenlignet med Hemne, Frøya og Snillfjord, samt kommunegruppa og landet forøvrig. Spesialundervisning 2006-2015 Hitra kommune - sammelingning med nabokommuner, kommunegruppe 3 og landet 20,0 % 18,0 % 16,0 % 13,9 % Andel elever med spesialundervisning 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 13,3 % 10,8 % 10,5 % 9,2 % 8,6 % 8,1 % 11,8 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Hitra 8,9 % 8,3 % 8,5 % 10,0 % 11,9 % 13,0 % 13,0 % 13,9 % 13,3 % 11,8 % Landet 6,2 % 6,6 % 7,2 % 7,9 % 8,4 % 8,6 % 8,6 % 8,3 % 8,1 % Kommunegruppe 3 8,0 % 9,0 % 9,8 % 11,0 % 11,4 % 11,5 % 11,2 % 11,1 % 10,5 % Frøya 4,9 % 5,5 % 8,3 % 8,4 % 10,9 % 11,9 % 12,0 % 11,3 % 9,2 % Snillfjord 11,8 % 11,0 % 12,1 % 13,1 % 16,9 % 17,6 % 10,6 % 12,0 % 10,8 % Hemne 4,5 % 7,2 % 9,0 % 12,4 % 12,6 % 13,7 % 12,6 % 7,9 % 8,6 % Som vi ser ligger Hitra forholdsvis høyt når det gjelder antall elever med spesialundervisning. Kommunens arbeid med å redusere antall elever med spesialundervisning har båret frukter, og antall elever med spesialundervisning er på vei ned. Side 4 av 4
Fordeling på klassetrinnene De 58 elevene fordeler seg slik på 1.-10. trinn. Antall elever med spesialundervisning på 1.-4. og 5.-7. trinn er relativt stabilt, mens antallet med spesialundervisning på 8.-10. trinn er halvert. Antall elever med spesialundervising etter OPL 5 Kilde: GSI 80 70 60 Antall elever 50 40 30 20 10 0 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 8.-10. trinn 14 16 14 17 20 26 31 22 21 14 5.-7. trinn 14 13 20 25 27 31 28 31 32 29 1.-4. trinn 19 15 12 10 16 14 11 17 14 15 Som vi ser er hovedtyngden av spesialundervisningen på mellomtrinnet. Her avviker kommunen fra de øvrige kommunene. Vi ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder 1.-4. trinn og 8.-10. trinn. Spesialundervisning ( % av elever på hovedtrinnene - Kilde GSI/KOSTRA) Hitra KG3 Landet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn 7,5% 7,1% 5,1% Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn 21,5% 12,4% 9,4% Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn 12,6% 12,9% 10,5% Ut fra dette blir konklusjonen at kommunen må se over utfordringene på mellomtrinnet. Så langt kan en se at det er en tendens til at omfanget av spesialundervisning er høyere i skoler med relativt mange elever i hver (sammenslåtte) klasse, enn i mindre skoler med høyere lærertetthet. Kostnader i forbindelse med spesialundervisning Grafen under viser andelen timer til spesialundervisning av totalt antall timer til undervisning av elever. Dette gir i tillegg et bilde av kostnader knyttet til spesialundervisning. Som vi ser er antall timer til spesialundervisning av totalt antall timer for Hitras vedkommende på samme nivå som sammenlignbare kommuner. Kommunen lå i 2014 lavere enn både Frøya, Meldal og kommunene i kommunegruppe 3. Konklusjonen blir at vi bruker det samme antall timer (kroner) til spesialundervisning som kommuner vi kan sammenligne oss med, men vi fordeler timene til flere elever. Side 5 av 5
Grafen under viser andelen timer til spesialundervisning av totalt antall timer til undervisning av elever. Fordeling av kostander innenfor de ulike lønnsartene i Hitra kommune for grunnskolene i perioden 2008 2016: Fast lønn i perioden 2008-2014 (Samt budsjett 2015 og 2016) Prosent av fastlønnsarter - Grunnskole 100 % 9,7 % 13,3 % 15,4 % 17,6 % 18,0 % 16,9 % 14,4 % 12,1 % 13,0 % 90 % 1,4 % 2,8 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 12,2 % 13,6 % 15,5 % 11,1 % 12,8 % 13,7 % 13,4 % 15,6 % 13,6 % 64,6 % 63,0 % 59,2 % 55,3 % 55,5 % 58,8 % 59,8 % 62,8 % 62,8 % Lønn assistenter - skoler Lønn lærere - fremmedspråk Lønn lærere - spesialundervisning Lønn lærere - ordinær undervinsing Lønn rektorer - administrasjon Lønn merkantil 20 % 10 % 0 % 6,0 % 7,0 % 6,2 % 1,1 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 (BU) 2016 (BU) Side 6 av 6
NOTAT til formannskap og kommunestyre vedr. budsjett 2016 og økonomiplan 2017 2019. Rådmannen foreslår innføring av eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer i Hitra kommune fra 2017. Stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt for å møte reduserte inntekter og økende krav til kommunenes roller som tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. De lovpålagte tilbudene vil alltid bli prioritert, og eiendomsskatt kan derfor bidra til å unngå nedskjæringer på andre tjenester som også er viktige for befolkningen. Eksempler kan være forebyggende arbeid, livsgledearbeid, støtte til idretts-, kultur- og organisasjonsliv, gratis halleie og kvalitet i tjenestene til eldrebefolkningen utover minimumskravene i lovverket. De siste 2 årene har det vært gjort betydelig effektivisering i kommunen, og dette jobber vi kontinuerlig med. Ifølge Kommunebarometeret varierer våre kostnader mellom veldig rimelig og middels. Samlet ligger kommunen ganske lavt. Dette til tross for at kommunene generelt også har effektivisert seg. Det er ikke realistisk å redusere kostnadene så mye som nødvendig for å håndtere framtidig drift og investeringer, ikke minst innenfor skole, barnehage, eldreomsorg, bolig og næringsutvikling. 355 av Norges 428 kommuner skriver i år ut eiendomsskatt. Det er 14 flere enn i 2014. Av de 355 kommunene i 2015 som har eiendomsskatt, er det 250 kommuner som har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Det er 21 flere enn i 2014. 23 kommuner innførte eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer i 2015, mens 2 kommuner gikk bort fra slik eiendomsskatt. Blant de 23 kommunene som har innført eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i 2015, finner vi 12 kommuner som innførte eiendomsskatt i 2015, 10 som har gått fra å ha eiendomsskatt på bare verk og bruk i 2014 til eiendomsskatt i hele kommunen og 1 kommune som har gått fra å ha bare eiendomsskatt på all næringseiendom til å ha eiendomsskatt i hele kommunen. Begge de to kommunene som gikk bort fra å ha eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i 2015, gikk over til å ha eiendomsskatt bare på næringseiendommer, herunder verk og bruk. Eiendomsskatt er en bra måte å bidra til spleiselaget på. De som sitter på eiendom er oftest ikke de som har det vanskeligst økonomisk, de har som regel rom for å bidra. Det vil alltid være eksempler på folk som blir rammet hardere enn andre. Men de sitter uansett på gode verdier og det er ikke så store beløp det er snakk om. To eller tre promille skattesats kombinert med høyt bunnfradrag, gir relativt lite i skatt. Med det lave rentenivået vi har og med den prisveksten det har vært på boliger de senere årene, har eiendoms-besittere kommet så godt ut at det burde være uproblematisk å innføre en moderat eiendomsskatt. Jeg har holdt næringseiendommer utenfor. Dette fordi vi har mange små bedrifter av typen reiseliv, overnatting, nærbutikker, spesialbutikker og spisesteder som sannsynligvis i uoverskuelig fremtid fortsatt vil være i en oppbyggingsfase eller driver veldig marginalt.
Eiendomsskatt kan skrives ut: a)på all eiendom i hele kommunen b) På all eiendom innenfor områder som er helt eller delvis utbygd på byvis eller der slik utbygging er i gang c) På alle verk og bruk d) På alle verk og bruk og annen næringseiendom e) I områder som er helt eller delvis utbygd på byvis samt på alle verk og bruk f) I områder som er helt eller delvis utbygd på byvis samt på alle verk og bruk og annen næringseiendom g) På alle eiendommer i hele kommunen med unntak av verk og bruk og annen næringseiendom Eiendomsskatteloven sier at skatten skal ligge mellom 2 og 7 promille. Kommunen har anledning til å innføre et bunnfradrag. Hvis kommunen innfører eiendomsskatt, kan den ikke være mer enn 2 promille det første året. Hitra kommune har allerede innført eiendomsskatt og kan bruke en høyere promille allerede fra første året.
Grunnlaget for skatten er takstgrunnlaget på eiendommen. De fleste kommunene bruker markedsverdi som utgangspunkt. Deretter setter de taksten til en prosentandel av markedsverdien. Den varier fra 10 prosent til 95 prosent. Noen kommuner bruker kostpris eller størrelse som utgangspunkt. Boligene skal i utgangspunktet takseres hvert tiende år. Taksten skal gjelde for hele perioden. Kommunene kan også bestemme at det skal være et bunnfradrag før skatt beregnes. Kommunene kan nå også bruke takstgrunnlaget for ligningsverdier på bolig. Grunnlaget skal ikke være høyere enn 67 prosent av markedsverdien i 2014, og ikke over 80 prosent av markedsverdien fra 2015. Det kan også her settes et bunnfradrag. Grunnlaget kan også settes lavere enn de maksimale grensene. Redusert boligverdi Enhver fast utgift på en bolig vil gjøre at den blir mindre verdt. En eiendomsskatt må betraktes som en evigvarende kostnad på boligen. Hvor mye dette reduserer boligen med er vanskelig å være presis på. En teoretisk korrekt verdi på denne evigvarende kostnadsstrømmen trenger heller ikke å stemme med hva den i praksis betyr. Spørsmålet er hvor mye mindre er folk villig til å by på en bolig, som har en eiendomsskatt på for eksempel 3 000 kroner i året. Sannsynligvis senkes ikke budet ned på langt nær så mye som det egentlig burde. Verdifallet på boligen blir dermed ikke så stort som det «egentlig» burde. På lang sikt må vi regne med at betalingsstrømmen (eiendomsskatten) øker i takt med inflasjonen. Dette øker verditapet på boligen fordi skatten vil øke med inflasjonen. Øker den med boligprisene, må vi regne med en enda litt større økning. Mest sannsynlig vil betydningen av innføring av eiendomsskatt ikke medføre et øyeblikkelig verdifall, selv om det egentlig skal gjøre det. Det er mer sannsynlig at effekten øker over tid opp til et visst nivå. På den andre siden er det sannsynlig at eiendomsskatten gjør at det kommunale tilbudet blir bedre, noe som indirekte kan føre til høyere boligpriser i kommunen. Innbyggere med svak økonomisk betalingsevne Enkelte vil problematisere at minstepensjonister og andre med svak økonomi vil bli rammet uforholdsmessig sterkt. Nå er det sannsynligvis ikke disse som sitter med de dyreste boligobjektene, så det er ikke sannsynlig at det rammer mange. For å unngå at noen overhodet kommer i et økonomisk uføre som følge av eiendomsskatt kan man etablere bostøtteordninger. Fritidsboligeiere Jeg har også hørt uttalt at man frastøter seg mulige fritidsboligeiere som følge av eiendomsskatt. Det finnes i denne sammenheng to grupper. Den ene gruppen er de som setter stor pris på å ha et variert handelstilbud, kultur- og opplevelsestilbud og som trekker med seg venner og familie til Hitra. Disse er begeistret for øya og tilbudene vi er i stand til å utvikle og bruker mere på en helg til mat, drikke og aktiviteter enn hva eiendomsskatten innebærer. For dem er dette bagatellmessig.
Den andre gruppen er de som har store eller små fritidsboliger, men som setter pris på å få være tilbaketrukket fra alle aktiviteter og nyte vår mangeartede natur. Disse bruker veldig lite av det urbane livet Hitra har å tilby, både handelsnæring og kulturtilbud. De legger også igjen lite penger på Hitra, men vil neppe ha problemer med å betale en beskjeden sum for å kunne nyte våre naturgitte forutsetninger for et godt liv. Fritak for eiendomsskatt Det kan innføres fritak for eiendomsskatt på noen bygg og boliger: Nye boliger skal ikke betale eiendomsskatt de første 3 årene. Fikk boligen ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for eksempel den 15.6.2012, får du fritak i 2013, 2014 og 2015. Eier du en verneverdig bygning, kan du søke kulturkontoret om fritak. Landbrukseiendom og skogbrukseiendommer er fritatt for eiendomsskatt. Det skal betales eiendomsskatt av bolighus, garasjer og annekser, som er knyttet til boligen, med 1 mål tomt per bolighus. En del eiendommer som tilhører stat og kommune, kirker og helseforetak er fritatt eiendomsskatt. Det kan søkes fritak for eiendomsskatt for eiendommer som eies av stiftelser og som gavner det offentlig eller kommunen. Private barnehager kan søke om fritak for 1 år av gangen. Fritakene behandles av kommunestyret i november hvert år. Om modellen for boligtakseringen Eiendomsskattelovens 8A-2 sier at eiendomsskattetaksten skal settes til det beløpet som det kan forventes at eiendommen kan selges for ved fritt salg. I praksis vil en rekke faktorer påvirke salgsprisen. For å minimere graden av skjønn, er eiendomskattetakstene for boliger basert på solid statistikk fra de siste årenes omsetninger i hele kommunen, hvor det er tatt hensyn til beliggenhet, bygningstyper, arealer og andre faktorer som beviselig påvirker salgsprisen. Videre er det utført utvendig besiktigelse av boligene, hvor det er tatt forsiktig hensyn til utvendig tilstand og standard. For å sikre at eiendomsskattetaksten ikke blir høyere enn forventet salgspris, kan man trekke fra en forsiktighetsmargin før eiendomsskatten beregnes.
Eksempel på utregning av eiendomsskatt på bolig (tenk på et tall): Eiendomsskattetakst Kr 1 500 000 - Bunnfradrag Kr 800 000 = Skattegrunnlag Kr 700 000 2 promille av skattegrunnlaget Kr 1 400 Eiendomsskatt å betale Kr 1 400 Kommunestyret kan endre bunnfradraget og promillesatsen hvert år dersom de ønsker det. Laveste skattesats på 2 promille er benyttet. Det gis bunnfradrag med kr 800 000 for hver selvstendige boenhet. Kommunestyret vedtar bunnfradragets størrelse hvert år. Boenheten må være godkjent etter plan- og bygningsloven med egen inngang, bad og kjøkken. Dersom vi legger til grunn at Hitra kommune har ca. 3.500 boliger og fritidsboliger som faller inn under skattevedtaket vil dette tilsvare kr 4,9 millioner i inntekter. Med 3 promille i skattetakst vil det tilsvare 7,3 millioner.
Vedtatt i styremøte Hitra Storkjøkken KF den 15.10.15 - sak 12 Vedtatt av Hitra kommunestyre den
Budsjettskjema 1 A - Årsbudsjett 2016 Inntekter i bevilgningsbudsjettet Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 Refusjon kommunen, kjøp varer/tjenester 2 614 751 2 463 742 2 806 482 2 976 976 2 821 394 Refusjon beboere eldres./hjemmeboende 1 448 274 1 376 184 1 458 819 1 658 500 1 711 688 Cateringsalg 620 941 913 358 736 596 662 520 725 000 Kantinesalg 0 0 0 897 500 650 000 Øvrig salg/inntekter 128 971 431 895 206 481 24 400 260 000 Merverdiavgift 322 815 347 065 358 015 250 000 300 000 SUM DISPONIBLE INNTEKTER 5 135 752 5 532 244 5 566 393 6 469 896 6 468 082 Renteinntekter og utbytte 4) 538 569 392 0 0 Renteutgifter, provisjoner andre finansutgifter 20 974 15 414 9 220 10 000 10 000 Avdrag på lån 125 000 175 000 175 000 175 000 175 000 FINANSUTGIFTER NETTO 145 436 189 845 183 828 185 000 185 000 Til fri disponibel avsetning Til dekn. tidl.års regnsk.mess.merforb. 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 165 498 115 940 92 646 0 0 Bruk tidl. års regnsk.mess. mindreforb. 165 498 220 377 92 646 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 0 0 40 675 0 0 Bruk av bundne avsetninger 0 0 0 0 0 AVSETNINGER NETTO 0-104 437 40 675 0 0 Overført til investeringsbudsjett 0 0 0 0 0 Kalkulatoriske avskrivninger 250 000 250 000 250 000 250 000 250 000 TIL FORDELING DRIFT 5 240 316 5 696 836 5 673 240 6 534 896 6 533 082 Regnskapsmessig mindre/merforbruk 220 378 92 646 23 791 BUDSJETTSKJEMA 1 B - TIL FORDELING DRIFT Årsbudsjett 2016 Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 Til fordeling fra skjema 1a 5 019 938 5 604 190 5 649 449 6 534 896 6 533 082 Hitra Storkjøkken KF - 4 742 736 5 402 019 5 454 892 5 289 394 5 675 486 Hitra Storkjøkken KF - catering 277 202 202 171 194 557 730 502 467 096 Hitra Storkjøkken KF - kantine 0 0 0 515 000 390 500 Netto driftsramme 5 019 938 5 604 190 5 649 449 6 534 896 6 533 082 Budsjett 2016-Økonomiplan 2016-2019 Side 2 av 4
Budsjettskjema 2 A - Investeringer 2016 Regnskap Regnskap Rammer Rammer 2013 2014 2015 2016 Investeringer i anleggsmidler 0 0 0 0 Utlån og forskuddteringer 0 0 0 0 Avdrag på lån 0 0 0 0 Avsetninger 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 0 0 0 0 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 0 0 0 0 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 0 0 Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 0 0 0 Andre inntekter 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering 0 0 0 0 Overført fra driftsbudsjettet 0 0 0 0 Bruk av avsetninger 0 0 0 0 Sum finansiering 0 0 0 0 Budsjettskjema 2 B Investeringsbudsjett 2016-2019 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Investeringer i anleggsmidler 0 0 0 0 0 0 Avsetninger 0 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 0 0 0 0 0 0 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 0 0 0 0 0 0 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 0 0 0 0 Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 0 0 0 0 0 Andre inntekter 0 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering 0 0 0 0 0 0 Overført fra driftsbudsjettet 0 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger 0 0 0 0 0 0 Sum finansiering 0 0 0 0 0 0 Budsjett 2016-Økonomiplan 2016-2019 Side 3 av 4
Budsjettskjema 1 - C - Inntekter i bevilgningsbudsjettet Økonomiplan 2016-2019 Hitra Storkjøkken KF Regnskap RegnskapRegnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Hitra Storkjøkkens inntekter Refusjon kommunen - kjøp av varer 2 614 751 2 463 742 2 806 482 2 976 976 2 821 394 2 821 394 2 821 394 2 821 394 Refusjon beboere eldresenter/hjemmeboende 1 448 274 1 376 184 1 458 819 1 658 500 1 711 688 1 711 688 1 711 688 1 711 688 Cateringsalg 620 941 913 358 736 596 662 520 650 000 650 000 650 000 650 000 Kantinesalg 0 0 0 897 500 725 000 725 000 725 000 725 000 Øvrig inntekter 128 971 431 895 206 481 24 400 260 000 260 000 260 000 260 000 Merverdiavgift 322 815 347 065 358 015 250 000 300 000 300 000 300 000 300 000 SUM INNTEKTER 5 135 752 5 532 244 5 566 393 6 469 896 6 468 082 6 468 082 6 468 082 6 468 082 Renteinntekter og utbytte, jfr. note 4 538 569 392 0 0 0 0 0 Renteutgifter, provisjoner,finansutgifter 20 974 15 414 9 220 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Avdrag på innlån til egne formål 125 000 175 000 175 000 175 000 175 000 175 000 175 000 175 000 FINANSUTGIFTER NETTO 145 436 189 845 183 828 185 000 185 000 185 000 185 000 185 000 Til fri disponibel avsetning, jfr. note 5 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 0 0 0 Ikke disponert netto driftsresultat 165 498 115 940 92 646 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 165 498 220 377 92 646 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetning, jfr. note 6 0 0 40 675 0 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger 0 0 0 0 0 0 0 0 AVSETNINGER NETTO 0 104 437 40 675 0 0 0 0 0 Motpost avskrivninger 250 000 250 000 250 000 250 000 250 000 250 000 250 000 250 000 TIL FORDELING DRIFT 5 240 316 5 696 836 5 673 240 6 534 896 6 533 082 6 533 082 6 533 082 6 533 082 Regnskapsmessig mindreforbruk 220 378 92 646 23 791 BUDSJETTSKJEMA 1 D - TIL FORDELING DRIFT Økonomiplanperioden 2016-2019 Regnskap Regnskap Regnskap Rammer Rammer Rammer Rammer Rammer 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Til fordeling fra skjema 1 c 5 019 938 5 604 190 5 649 449 6 534 896 6 533 082 6 533 082 6 533 082 6 533 082 Hitra Storkjøkken - drift 4 742 736 5 402 019 5 454 892 5 289 394 5 675 486 5 675 486 5 675 486 5 675 486 Hitra storkjøkken - catering 277 202 202 171 194 557 730 502 467 096 467 096 467 096 467 096 Hitra Storkjøkken - Kantine 0 0 0 515 000 390 500 390 500 390 500 390 500 Netto driftsramme 5 019 938 5 604 190 5 649 449 6 534 896 6 533 082 6 533 082 6 533 082 6 533 082 Budsjett 2016-Økonomiplan 2016-2019 Side 4 av 4
Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15 sak xxx/15
1: Rådmannens innledning Budsjett og handlingsplan er et samspill mellom politikere, administrasjon og fagområder. Signaler og innspill, samt statlige myndigheters rammebetingelser hentes inn gjennom hele året og danner grunnlag for det forslaget rådmannen fremmer i budsjettprosessen. Vi har i 2015 hatt utfordringer i forhold til revidert budsjett, der vi har tatt ned driften tilsvarende ca. 10 stillinger. Denne omstillingen tar vi med inn i 2016-budsjettet. Kommunen har særlige utfordringer på områdene grunnskole, barnehage, barnevern og miljø. Dessuten ligger vi på plass nr. 422 i kommunebarometeret når det gjelder økonomi. Vi ligger svært godt an når det gjelder saksbehandling, kultur, eldreomsorg, sosiale tjenester og helse. Når det gjelder kostnadsnivå ligger vi på 92. plass. Vi har en drift som ut fra våre strukturer må sies å være meget effektiv, men vi har kontinuerlig oppmerksomhet på å effektivisere løsninger og rutiner. Kommunen har 4 oppvekstsentre, 1 barnehage og 1 barne- og ungdomsskole, noe som fører til mange klasser. Mange klasser fordrer mange lærere, noe som over tid har vært vanskelig å rekruttere i vårt distrikt. Samtidig har vi i ungdomsskolen store klasser der enkelte grupper er på grensen til å bli delt i tre i stedet for to. Klassene er samtidig begrenset av mangel på store klasserom. Resultatene i grunnskolen ligger like under landsgjennomsnittet, i tillegg er antall elever med spesialundervisning over landsgjennomsnittet. En forutsetning for å fjerne spesialundervisning er at man kan sette inn ressursene i de øvrige klassene. Så langt jeg kan se har vi et potensiale til forbedring innenfor grunnskolen. Her mener jeg vi må forsøke å få til et samarbeid mellom skolelederne, politikerne, foreldrene og administrasjonen. Vi har behov for å orientere oss om det store bildet, og det får vi best ved å snakke sammen. Rådmannen foreslår at vi arrangerer workshops hvor de nevnte gruppene deltar. Pleie og omsorg scorer godt hos oss, men er på sikt en krevende utfordring. Vi har godt arbeid på gang både med heltidskultur, livsgledesykehjem og morgendagens omsorg. Her vil det om ikke lenge komme behov for nye store investeringer. Vi jobber godt med forebygging, men har fortsatt mye å hente og det arbeides på sikt med å få på plass gode løsninger. Jeg mener vi er ganske proaktive i forhold til dette området. Det vi scorer dårligst på er tilstrekkelig bemanning innen enkelte områder. Barnevern ligger stort sett under midten på skalaen for de fleste parameterne og gir fortsatt økonomiske overraskelser. Det forventes nye overskridelser i millionklassen i 2015. Vi er godt i gang med å etablere egen barnevernstjeneste som vi håper å ha på plass innen februar 2016. Det betyr at vi får doble utgifter i en periode samt etablering av nye kontorer med utstyr. Kommunen har søkt fylkesmannen om skjønnsmidler for å redusere kostnadene i egen organisasjon. På sikt håper vi å ha bedre kontroll med både kvaliteten på tjenestene og økonomiske forhold. Barnehagesektoren hos oss står foran utfordringer både i forhold til antall barn med behov for plass og antall plasser. Arealmessig er det mulig å plassere alle som ønsker barnehageplass, om ikke der de ønsker den. Dette vil bedre seg når Fillan barnehage står ferdig med 3 nye avdelinger fra august neste år. Fødselstallene stiger, noe som er svært positivt, men det er en utfordring å finne økonomisk rom for den økte bemanningen som må til dersom alle som vil skal få plass. Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 2 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Innenfor plan, landbruk og miljø har vi i år tilbakeført stillinger fra prosjekter til drift. Planavdelinga forventer litt nedgang i gebyrinntektene som følge av endringer i plan- og bygningsloven når det gjelder hva man kan bygge uten søknad. Man ser imidlertid ikke for seg at henvendelsene om disse sakene får en tilsvarende reduksjon. Det er også visse utfordringer i forhold til EUs vanndirektiv og de krav som stilles til kommunene her. Opplæring innenfor brann- og utrykning er også et løft som må tas i de neste 2 3 årene. Vi ligger på 5. plass i landet når det gjelder saksbehandling. På drift får vi stadig nye bygg å drifte med tekniske installasjoner og krav til servicekontrakter. Etter hvert som vi bygger og forbedrer krever det stadig mer avansert tilsyn. I tillegg har vi en del bygg som etter hvert har større vedlikeholdsbehov og krever personellressurser. Det samme gjelder innenfor renhold, hvor man får flere kvadratmeter å rengjøre innenfor samme personellressurs. Det bygges også store nye vannforsyningsanlegg som skal driftes og flere vil komme. Det er en utfordring å dekke alle behov man ser foran seg på driftsområdet med dagens rammer. En organisasjonsanalyse vil kanskje gi et klarere bilde av utfordringene og mulige løsninger. Det er også etter hvert behov for å selge unna en del gammel bygningsmasse og investere i nytt. Administrasjonen får en ekstrautgift på drift av IKT i 2016. Kommunen har vært bortskjemt med ITkonsulent som har tatt mer enn det som kan forventes. Når vedkommende nå er ute i permisjon og kanskje ikke kommer tilbake ser man et helt annet utfordringsbilde. Vi er i ferd med å sette ut IT-drift til eksternt firma, men må allikevel ha IT-ansvarlig i kommunen. Kostnadene her øker betraktelig. Sykefraværet er fortsatt høyt og gir grunn til bekymring. Det jobbes kontinuerlig med å håndtere dette og vi er i ferd med å starte opp et nytt konsept som skal bidra til en verdibasert kultur i kommunen. Kommunens økonomi lyser rødt over hele linja i kommunebarometeret. Det er imidlertid ikke så entydig som bildet viser. Vår gjeld som belaster kommunekassen går ned og med innbetaling fra de fire store tomtesalgene på Jøsnøya vil dette forbedre seg ytterligere. Rådmannen finner allikevel grunn til å advare mot nye store investeringer i 2016. En økning i markedsrenten på 1% vil øke kommunens renteutgifter med i overkant av kr 4 mill. Hitra har mange muligheter for utvikling, men rådmannen er bekymret for at en anstrengt økonomi vil hemme tjenestetilbudet som må være tilstede for at vi skal få tilflytting og bosetting. Næringslivet er på god veg til å skaffe oss mange flere arbeidsplasser, men vi må ha både boliger, gode barnehager og skoler, variert kulturtilbud og gode fritidsmuligheter for barn og unge på plass for å lykkes. Det legges derfor i dette budsjettet frem forslag om å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidshus fra 2017. Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 3 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
2: Økonomiske rammebetingelser og status Økonomiske rammebetingelser De økonomiske rammene for budsjett og økonomiplan 2016 2019 bygger på rammene fra vedtatt budsjett/økonomiplan 2015 2018, revidert budsjett 2015 og framlagt Statsbudsjett 2016. Statsbudsjettet for 2016 ble lagt frem den 7. oktober. Kommunene får en samlet vekst i frie inntekter (frie inntekter = rammeoverføring fra staten = rammetilskudd og skatt) på kr 4,2 mrd. Veksten tar utgangspunkt i anslag på regnskapstall for 2015. I veksten er det beregnet en pris- og lønnsvekst (deflator) på 2,7 %. For Hitra kommune utgjør økningen i frie inntekter fra anslag regnskap 2015 til 2016 kr 7,9 mill. (3,3%). Veksten er fordelt slik: Anslag Regnskap Statsbudsjettet Vekst i kr. Vekst i % (1 000 kr) 2015 2016 Ordinært rammetilskudd 129.050 129.306 256 0,2% Skatt og inntektsutjevning 112.848 120.535 7.687 6,8% Sum rammetilskudd og skatt 241.898 249.841 7.943 3,3% Mange elementer og kriterier inngår i inntektssystemet og danner grunnlaget for hva kommunen får i rammetilskudd. Veksttilskudd er et element i inntektssystemet. Dette går til kommuner som har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst over vekstgrensa de siste tre årene. Vekstgrensa er på 1,5% (1,6% i 2015). Dette tilskuddet gis som et fast beløp per nye innbygger ut over vekstgrensa. Det faste beløpet er på kr 56.845 i 2016. Hitra kommune hadde en befolkningsvekst på 1,27% fra 2012 til 2015 og ligger dermed under grensa for utbetaling. Et annet element er Inntektsgarantiordningen (INGAR). Kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn -98 kroner per innbygger blir kompensert gjennom INGAR. Korrigert vekst på landsbasis er på 202 kroner per innbygger. Hitra kommune har en beregnet vekst på -305 kroner per innbygger i 2016. INGAR er en omfordelingsordning og alle kommuner er med å finansiere ordningen med et felles trekk. Kommunen får kompensert kr 1.147.000 igjennom denne ordningen i 2016 mot kr 4.646.000 i 2015. Et inntektsbortfall på kr 3.499.000. Overføring av Skatteoppkreveren til staten. I forslaget til statsbudsjettet for 2016 er kr 630 mill. tatt ut av rammetilskuddet for å overføre skatteoppkreveren til staten (omkamp i forhold til høringssak). Overføringen er beregnet å skje fra 01.06.2016. Uttrekket utgjør kr 692.000 for Hitra kommune i 2016. Opprinnelig beregnet kostnad med skatteoppkreverfunksjonen er på kr 871.200 i 2016 (budsjettoppsett fra Kemnerkontoret i Orkdalsregionen og fra Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag). I forslaget til budsjett reduseres denne kostnaden og beregnes til kr 421.200 for 2016. Vi forutsetter at hvis forslaget ikke blir vedtatt, blir midlene som er tatt bort fra rammetilskuddet tilbakeført. Opprinnelig budsjett må som en følge av det justeres. Det går frem av oversikten over at det er skatteinntektene som står for 96,8% av veksten i kr i 2016. Utfra inneværende års erfaringer med svingende skatteinngang på landsbasis så er det bekymringsfullt at størsteparten av veksten i frie inntekter kommer fra dette. Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 4 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Øvrige oppgaveendringer i Statsbudsjettet som er dekt innenfor overføringene: Utdanning deltidsbrannpersonell: kr 132.000 Helsestasjon- og skolehelsetjeneste: kr 532.000 Øyeblikkelig hjelp kr 1.050.000 Ny naturfagstime kr 70.000 Økonomisk statusbeskrivelse Driftsinntekter Fig. 1 - Driftsinntekter 2016 Tabell 1 Utvikling i brutto driftsinntekter (tall i 1000 kr) Forslag til budsjett 2016 Revidert Budsjett 2015 Regnskap 2014 Skatt inntekt og formue 25,6 % 97694 24,6 % 91020 23,3 % 90135 Rammetilskudd 40,4 % 154247 40,6 % 150150 39,4 % 152411 Brukerbetaling, husleier, avgifter, salg etc. 11,5 % 43782 11,2 % 41330 11,7 % 45084 Div. overføringer fra stat, fylke, kommuner og andre 19,5 % 74452 20,4 % 75528 22,1 % 85688 Eiendomsskatt/Andre skatter 3,1 % 12000 3,2 % 12000 3,5 % 13538 Brutto driftsinntekter 100,0 % 382175 100,0 % 370028 100,0 % 386856 Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue er kommunens viktigste inntektskilder og utgjorde for Hitra i 2014 62,7% av all brutto inntekt. Av dette utgjorde skatt på inntekt og formue 23,3%. I forslaget til budsjett for 2016 er denne inntekten opp i 25,6% av all brutto inntekt. Betaling for kommunale tjenester utgjorde 11,7 %. Innbyggertall og befolkningssammensetningen har direkte innvirkning på størrelsen av rammetilskuddet. Rammetilskuddet fra staten fastsettes ut i fra innbyggertallet 1. juli året før budsjettåret. Hitra kommune hadde pr. 01.07.2014 et folketall på 4556 og 01.07.2015 var det på 4633, en økning på 77 personer eller 1,7 %. Samlet utgjør skatt og rammetilskudd 66,0 % av all brutto inntekt i 2016 mens betaling for kommunale tjenester er på 11,5 %. På grunn av lovpålagt bruk av selvkostfond holdes gebyrene innenfor vann og avløp på samme nivå i 2016 som i 2015. De ble redusert med 15% i 2015. Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 5 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
I inneværende år har nivået på skatteinntektene vært variable, med svake skatteinntekter på landsbasis i årets første 6-7 måneder, mens det i august og september har vært en gradvis bedring. Det er derfor betenkelig at det er disse inntektene som står for en høy andel av veksten i 2016- budsjettet. Driftsutgifter Fig. 2 - Driftsutgifter 2016 Tabell 2 Utvikling i brutto driftsutgifter (tall i 1000 kr) Forslag til budsjett 2016 Revidert Budsjett 2015 Regnskap 2014 Lønn og sosiale utgifter 69,0 % 264904 67,9 % 252405 65,1 % 245103 Kjøp av varer og tjenester 12,5 % 47871 12,8 % 47655 13,0 % 48744 Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm.egenprod. 4,0 % 15321 4,2 % 15644 4,8 % 18138 Overføringer 8,9 % 34110 9,8 % 36442 11,7 % 44125 Avskrivning 6,0 % 23015 5,9 % 21815 5,6 % 21187 Fordelte utgifter -0,3 % -1334-0,6 % -2208-0,3 % -1049 Brutto driftsutgifter 100,0 % 383887 100,0 % 371753 100,0 % 376248 Fra revidert budsjett 2015 til forslag til budsjett 2016 er driftsutgiftene økt med kr 12,1 mill. Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter og utgjør 69 % i 2016 mot 67,9 % i revidert budsjett 2015, en økning på 1,1 % av brutto driftsutgifter. Av denne økningen er sosiale utgifter økt med kr 2,2 mill., eller 5 %. Fra regnskap 2014 til 2016 er sosiale utgifter økt med 13,4%. Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 6 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Tabell 3 - Brutto og netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområdene Tjenesteområdenes fordeling i 2016 Brutto driftsutgifter Brutto driftsutg. i % av Brutto driftsinntekter Netto Netto driftsutgifter i % av (hele tusen) totale Driftsinntekter driftsutgifter totale Driftsinntekter Rammeområde 0 - Politikk 5522 1,44 % 78 5444 1,42 % Rammeområde 1 - Administrasjon 28144 7,36 % 2786 25358 6,64 % Rammeområde 2 - Oppvekst 102954 26,94 % 15024 87930 23,01 % Rammeområde 3 - Helse og omsorg 164618 43,07 % 62519 102099 26,72 % Rammeområde 4 - Plan, landbruk og miljø 14419 3,77 % 6680 7739 2,02 % Rammeområde 5 - Kultur 15805 4,14 % 1141 14664 3,84 % Rammeområde 6 - Drift og eiendom(eksl. VAR) 23103 6,05 % 10859 12244 3,20 % Rammeområde 6 - Drift og eiendom(var) 16799 4,40 % 16605 194 0,05 % Fig. 3 - Brutto driftsutgifter Det er de store tjenesteområdene oppvekst og helse/omsorg som har den største andelen av brutto driftsutgifter, til sammen 70,0 %. Det er også her de største årsverksandelene er med 80,2% av totalt antall årsverk i kommunen. Renter, lånegjeld og fondsutvikling Fig. 4 - Finansposter Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 7 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
De høye investeringene har ført til økt rente- og avdragsbelastning, spesielt fra 2015 hvor økningen fra 2014 er på totalt kr 4,7 mill. I planperioden baseres anslagene på investeringene i gjeldende økonomiplan (2015 2018). Forutsetningen er lagt på at det bremses en del i nivået på investeringer framover. Beregningen forutsetter at 80 % av fremtidige salgsinntekter og refusjonsinntekter på infrastruktur fra næringseiendom blir nedbetalt på lån. De resterende 20 % avsettes til ubundne investeringsfond. Fig. 5 Renteutvikling og lånegjeld Faktisk/estimert rentenivå bygger på kjente parametere i nåværende låneportefølge. Estimert nivå fra 2017 er vurdert å bli lavere når enkelte fastrentelån utløper i perioden. Nye låneopptak er beregnet med rentenivå 1,8 %. Lånegjeld pr. innbygger vil være på topp i 2015 før trenden er nedadgående. Hitra kommune har en høy lånegjeld pr. innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet. For å motvirke virkningen av økte rente og avdragsutgifter har kommunen et fond som benyttes til å demme opp for økningen. Fig. 6 Utvikling rente- og avdragsfond Bruken av fondet er hjemlet i kommunens finansreglement. Renter og avdrag skal ikke belaste driftsbudsjettet med mer enn 14 % av de samlede frie inntekter. Samtidig må det også avsettes til fondet, fordi det er en regel om at fondet skal utgjøre 4 % av netto rentebærende gjeld. 8 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
4% av netto rentebærende gjeld pr. 31.08.2015 er kr 15.640.000. I 2015 er dette kriteriet oppfylt. I 2016 er det beregnet renter og avdrag på kr 44,2 mill. Det utgjør 17% av samlede frie inntekter. 14% av samlede frie inntekter utgjør kr 37,4 mill. Derfor brukes det kr 7,76 mill. av fondet i 2016 og det er ikke rom for å avsette til fondet for å komme opp på det nivået det skal være. Først i 2018 er det avsatt til fondet, kr 3.500.000. I hele økonomiplanperioden ligger renter og avdrag over 14% - kravet. Forutsetter at investeringene holdes på et mye lavere nivå enn det har vært de senere år. Opprinnelig økonomiplan legges som forutsetning for låneopptak i planperioden: 2016: kr 39,6 mill. 2017: kr 10,7 mill. 2018: kr 14,6 mill. 2019: kr 14,6 mill. Fig. 7 - Fondsutvikling Siden 2009 er fondene redusert med 32,4 %. Disposisjonsfondet vil bli ytterligere redusert i perioden 2016 2019, mens ubundne investeringsfond vil øke slik anslagene foreligger i dag. Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 9 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
3: Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Fig. 8 - Befolkningsutvikling Det er en jevn befolkningsvekst. Ved utgangen av 2. kvartal var antall innbyggere på 4.633, en økning på 1,4% siden årsskiftet. Anslaget for 2040 med middels vekst gir et innbyggertall på i overkant av 5500 personer. Det er aldersgruppen 67 + som har høyest vekst. Fig. 9 - Befolkningsvekst Beregnet ut fra middels nasjonal vekst. 10 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Fig. 10 - Befolkningssammensetning Aldersgruppen 6 15 år har gått ned med 5,8 % siden 2012. Nedgangen i denne aldersgruppen har også direkte innvirkning på rammeoverføringene. Lav andel i denne grupperingen i forhold til landsgjennomsnittet medfører reduserte overføringer fra 2015 til 2016. Aldersgruppen 0-5 år har nå en økning, noe som også gir seg utslag i press på barnehageplasser. Siden 2012 har det vært en økning på 8,4% i denne aldersgruppen. Fig. 11 - Innvandrere Innvandring står for en stor del av økningen i innbyggertallet og størst er arbeidsinnvandringen fra Polen og Litauen. 11 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Fig. 12 - Bosettingsmønster Kretsene Barman/Melandsjø/Dolmøy og Fjellvær/Ulvøy har vekst fra 2014 til 2015 med henholdsvis 2,7% og 4,23%. I de andre kretsene er det en liten tilbakegang. 4: Medarbeidere Fig. 13 - Årsverksutvikling 12 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Antall årsverk har gått opp, spesielt innenfor RO3 Helse og omsorg. Dette kommer av tilbakeføring av barnevernet og opprettelse av asylmottak i kommunen, dette utgjør ca. 9 årsverk. Fig. 14 Sykefravær i prosent Som tabellen viser har sykefraværet i % fra 2008 til 2015 vært variert. Det har vært en nedgang siden 2011, men i 2015 har sykefraværet økt. Årsakene til sykefraværet er mange, men muskel-skjelettlidelser og psykiske diagnoser dominerer legemeldt fravær i Hitra kommune. Det er registrert lite sykefravær som er arbeidsrelatert. Det er langtidsfraværet over 56 dager som dominerer med 4,6 % pr. september 2015. Årsakene til høyt langtidsfravær kan i tillegg til alvorlige diagnoser skyldes lang utredningstid i spesialisthelsetjenesten, og sysselsetting av flere med kroniske lidelser (IA-mål) Korttidsfraværet har i hele perioden vært på 0,8 % - 1,3%, ved utgangen av september 2015 1,1%. Rådmannen har over flere år hatt fokus på et langsiktig systematisk arbeid med hovedfokus på nærvær og tilrettelegging for arbeid. Det er utarbeidet IA- mål og satt fokus på arbeidsmiljø og trivsel som gode nærværstiltak. Gode og kompetente ledere er en viktig faktor for å kunne redusere alle typer fravær. Holdningsarbeid og gode og forutsigbare rutiner for oppfølging er to stikkord i denne sammenheng. Det planlegges igangsatt et verdi- og kulturbasert program som skal implementeres i hele organisasjonen. Hitra kommune har en høy uføreandel pr årsverk på 11,4% sammenlignet med Sør-Trøndelag og KLP-total på henholdsvis 8,7% og 8,4%. Dette er tall pr. 30.06.2015. Tilsvarende tall pr. 30.06.14 var for Hitra 14,53%, Sør-Trøndelag 10,65% og KLP-Total 10.55%. 13 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
5: Konsekvensjustert Driftsbudsjett med rådmannens forslag til driftstiltak 2016 2019 Forutsetninger: Det er beregnet en årslønnsvekst i 2016 og 2017 på henholdsvis 2,7 % og 2,5 %. I 2018 og 2019 henholdsvis 3 % og 2,5%. Prisvekst for de samme år er henholdsvis 2,5%, 1,5%, 3% og 1,5%. Statsbudsjettets anslag for 2016 er lagt til grunn for beregning av rammetilskudd og skatt. Videre i planperioden er dette foreslått justert med 3 % årlig. Det skrives ut eiendomsskatt for 2016 for verker og bruk med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3. Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille. Eiendomsskatten utvides til også å gjelde bolig- og fritidseiendommer fra 2017. Med 3 promille utgjør dette ca. kr 7,3 mill. Dette medfører et bedret resultat utover i økonomiplanperioden. For å imøtekomme krav i retningslinjer for selvkost må deler av selvkostfondene benyttes i 2016. Det betyr at i 2016 blir gebyrene innenfor vann- og avløp holdt på samme nivå som i 2015. Nye låneopptak er beregnet med rentenivå 1,8 %. Gjennomsnittlig rentenivå er høyere på grunn av at enkelte fastrentelån har høyere rente og med binding noen år frem i tid. Pr. 31.08.15 er gjennomsnittlig rentenivå på 2,7%. I budsjettforslaget for 2016 er det redusert bruk av disposisjonsfond med i overkant av kr 6 mill. Årsaken til det er at fond i driftsbudsjett er brukt opp i 2015. Det er ingen reserve i 2016-budsjettet og økonomiplanperioden. I 2015 var reserven på kr 2,1 mill. Netto driftsresultat 2016 er negativ med kr 16,7 mill. Kr 3,36 mill. av dette finansieres med bruk av bundne driftsfond innenfor VAR-området og kr 2,4 mill. med bruk av bundne driftsfond innenfor Helse og Omsorg. De resterende kr 10,9 mill. finansieres med bruk av disposisjonsfond for å få budsjettet i balanse (av dette bruk av rente- og avdragsfond med kr 7.760 mill.). Det er ikke rom for å avsette til rente- og avdragsfondet i 2016 for å få det på det nivået det skal være etter kommunens finansreglement. Samlet vil da disposisjonsfond ved utgangen av 2016 være på ca. 4,1% av samlede brutto driftsinntekter. Til sammenligning var disposisjonsfond i 2014 på 10% av samlede brutto driftsinntekter. 14 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Budsjettskjema 1 A og 1 B Opprinnelig Revidert Budsjettskjema 1 A Regnskap 2014 Budsj. 2015 Budsj. 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Andre salgs- og leieinntekter -1 180 439-1 200 000-1 200 000-1 200 000-1 218 000-1 254 540-1 273 358 Overføring med krav til motytelse -30 550 - - - - - - Skatt på inntekt og formue -90 135 250-88 980 000-91 020 000-97 694 000-100 624 820-103 643 565-106 752 872 Ordinært rammetilskudd -147 759 109-151 920 000-149 250 000-152 147 000-156 711 410-161 636 978-166 486 087 Skatt på eiendom -13 537 888-13 000 000-12 000 000-12 000 000-19 300 000-20 300 000-20 300 000 Andre generelle statstilskudd -3 171 132-3 243 000-3 243 000-3 443 000-3 443 000-3 443 000-3 443 000 Sum frie disponible inntekter -255 814 368-258 343 000-256 713 000-266 484 000-281 297 230-290 278 083-298 255 317 Renteinntekter og utbytte -6 066 955-5 800 000-5 800 000-5 800 000-5 800 000-5 800 000-5 800 000 Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter 19 312 897 21 561 000 21 561 000 20 211 000 21 694 000 20 699 000 20 620 000 Avdrag på lån 21 276 415 24 800 000 23 755 000 24 000 000 24 700 000 24 890 000 24 910 000 Mottatte avdrag på utlån -156 747-420 000-420 000-420 000-420 000-420 000-420 000 Netto finansinntekter/-utgifter 34 365 610 40 141 000 39 096 000 37 991 000 40 174 000 39 369 000 39 310 000 Til bundne avsetninger 4 500 000 - - - - - - Til ubundne avsetninger 6 207 194 5 285 111 5 285 111 1 200 000 2 545 660 5 700 000 7 775 049 Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk -7 786 519 - - - - - - Bruk av ubundne avsetninger -3 000 000-9 300 000-9 300 000-8 210 216 - - - Bruk av bundne avsetninger - - - - - - - Netto avsetninger -79 325-4 014 889-4 014 889-7 010 216 2 545 660 5 700 000 7 775 049 Overført til investeringsbudsjettet - - - - - - - Til fordeling drift -221 528 083-222 216 889-221 631 889-235 503 216-238 577 570-245 209 083-251 170 268 Sum fordelt til drift fra skjema 1B 221 528 083 222 216 889 221 631 889 235 503 216 238 577 570 245 209 083 251 170 268 Merforbruk/mindreforbruk - - - - - - - Opprinnelig Revidert Budsjettskjema 1 B Regnskap 2014 Budsj. 2015 Budsj. 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 RO 0 - Politikk 5 222 380 5 357 019 5 431 631 5 443 631 5 485 910 5 538 219 5 582 851 RO 1 - Administrasjon 21 180 489 20 455 947 21 081 924 23 421 305 23 781 439 24 285 537 24 664 965 RO 2 - Oppvekst 78 250 247 80 375 192 79 840 192 87 930 101 88 497 508 90 653 758 92 488 328 RO 3 - Helse og omsorg 99 600 148 91 989 047 93 189 047 98 142 366 99 735 123 102 210 956 104 368 179 RO 4 - Plan, landbruk og miljø 6 122 904 6 258 703 5 818 497 7 314 919 7 430 949 7 532 066 7 655 096 RO 5 - Kultur 13 394 980 14 664 027 14 384 027 14 663 922 14 661 036 14 816 544 14 946 816 RO 6 - Drift og eiendom 9 487 470 11 304 704 11 273 814 12 231 001 12 429 634 12 616 032 12 908 062 RO 7 - Avskrivninger og kalk. Renter -6 371 686-8 314 669-8 314 669-9 065 029-9 065 029-9 065 029-9 065 029 RO9 - Reserver og premieavvik pensjon -5 358 849 126 919-1 072 574-4 579 000-4 379 000-3 379 000-2 379 000 Sum fordelt til drift 221 528 083 222 216 889 221 631 889 235 503 216 238 577 570 245 209 083 251 170 268 15 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Økonomisk oversikt DRIFT Opprinnelig Revidert Økonomisk oversikt DRIFT Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Brukerbetalinger -11 058 672-11 282 125-11 282 125-11 576 588-11 427 160-11 621 173-11 721 089 Andre salgs- og leieinntekter -34 025 716-29 902 798-30 047 687-32 205 959-31 644 290-31 326 605-31 523 495 Overføringer med krav til motytelse -82 217 074-62 460 458-71 519 995-71 009 412-71 615 500-71 633 939-71 643 862 Rammetilskudd -152 411 109-152 820 000-150 150 000-154 247 000-158 856 410-163 828 328-168 725 178 Andre statlige overføringer -3 471 132-3 243 000-3 993 000-3 443 000-3443 000-3 443 000-3 443 000 Andre overføringer 0 0 0 - - - - Skatt på inntekt og formue -90 135 250-88 980 000-91 020 000-97 694 000-100 624 820-103 643 565-106 752 872 Eiendomsskatt -13 537 888-13 000 000-12 000 000-12 000 000-19 300 000-20 300 000-20 300 000 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 - - - - SUM DRIFTSINNTEKTER (B) -386 856 841-361 688 381-370 012 807-382 175 959-396 911 180-405 796 610-414 109 496 Lønnsutgifter 204 385 713 202 736 281 208 520 710 218 714 069 222 447 811 228 361 953 233 438 251 Sosiale utgifter 40 717 317 40 939 222 43 946 317 46 190 931 46 121 232 47 121 232 48 121 232 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod 48 743 542 45 268 093 47 578 717 47 871 398 48 061 371 48 489 621 48 710 160 Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod 18 137 568 15 238 991 15 643 991 15 321 050 15 296 050 15 296 050 15 296 050 Overføringer 44 124 896 36 109 893 36 442 074 34 110 091 34 104 841 34 104 841 34 104 841 Avskrivninger 21 187 258 21 814 552 21 814 552 23 014 552 23 014 552 23 014 552 23 014 552 Fordelte utgifter -1 049 369-2 012 764-2 208 716-1 334 137-1334 137-1 334 137-1 334 137 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) 376 246 925 360 094 268 371 737 645 383 887 954 387 711 720 395 054 112 401 350 949 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) -10 609 916-1 594 113 1 724 838 1 711 995-9 199 460-10 742 498-12 758 547 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -6 539 335-5 800 000-5 800 000-5 800 000-5800 000-5 800 000-5 800 000 Gevinst på finansielle instrumenter 0 0 0 - - - - Mottatte avdrag på utlån -224 511-630 000-631 000-630 000-630 000-630 000-630 000 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) -6 763 846-6 430 000-6 431 000-6 430 000-6430 000-6 430 000-6 430 000 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 19 316 574 21 574 700 21 574 700 20 224 340 21 707 340 20 712 340 20 633 340 Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 - - - - Avdrag på lån 21 276 415 24 800 000 23 755 000 24 000 000 24 700 000 24 890 000 24 910 000 Utlån 268 865 250 000 250 000 250 000 250 000 250 000 250 000 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) 40 861 854 46 624 700 45 579 700 44 474 340 46 657 340 45 852 340 45 793 340 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 34 098 008 40 194 700 39 148 700 38 044 340 40 227 340 39 422 340 39 363 340 Motpost avskrivninger -21 187 258-21 814 552-21 814 552-23 014 552-23 014 552-23 014 552-23 014 552 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) 2 300 834 16 786 035 19 058 986 16 741 783 8 013 328 5 665 290 3 590 241 Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -7 786 519 0 0 - - - - Bruk av disposisjonsfond -11 746 714-17 428 014-17 772 014-11 757 511-3547 295-3 547 295-3 547 295 Bruk av bundne fond -886 635-4 643 132-6 735 506-6 184 272-7011 693-7 817 995-7 817 995 SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) -20 419 868-22 071 146-24 507 520-17 941 783-10 558 988-11 365 290-11 365 290 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 - - - - Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 - - - - Avsetninger til disposisjonsfond 6 415 598 5 285 111 5 285 111 1 200 000 2 545 660 5 700 000 7 775 049 Avsetninger til bundne fond 11 703 436 0 163 423 - - - - Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 - - - - SUM AVSETNINGER (K) 18 119 034 5 285 111 5 448 534 1 200 000 2 545 660 5 700 000 7 775 049 REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) 0 0 0 0 0 0 0 16 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Fig. 15 - Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat (brutto driftsinntekter brutto driftsutgifter) viser hvor mye kommunen har disponibelt til å dekke eksterne finanskostnader (renter og avdrag). Siden 2012 har driftsinntektene ligget over driftsutgiftene, i 2015 og 2016 er det motsatt. Selv om det er en forklaring på dette er utviklingen tydelig. Fremtidig driftsnivå må tilpasses den negative utviklingen i samsvaret mellom driftsinntekter og utgifter, selv om utviklingen i planperioden er et positivt brutto driftsresultat. Da er det beregnet inn en inntekt med å utvide eiendomsskatten med anslagsvis kr 7,3 mill. fra 2017. Et negativt brutto driftsresultat tilsier at finansinntektene må være større enn finanskostnadene for at det endelige resultatet skal bli positivt. Fig. 16 - Netto driftsresultat Som en følge av økte rente- og avdragsutgifter er netto driftsresultat negativt i planperioden, men bedres frem mot 2019. Det vil si at kommunen må bruke av fondsreservene for å komme i balanse. Det er anbefalt fra teknisk beregningsutvalg at netto driftsresultat bør ligge på 1,75% - 2%. 17 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
6: Investeringer Konsekvensjustert Investeringsbudsjett og nye foreslåtte tiltak 2016 2019 Budsjettskjema 2A og 2B Økonomisk oversikt INVESTERINGER Blir ettersendt. 18 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
7: Kommunens tjenestetilbud Rammeområde 0 Politisk virksomhet Økonomiske rammevilkår RO0 Regnskap 2014 Opprinnelig Budsjett 2015 Revidert Budsjett 2015 Budsjett 2016 Inntekter (798 952) (145 028) (246 216) (78 330) Utgifter 6 021 324 5 502 047 5 677 847 5 521 961 Netto ramme 5 222 372 5 357 019 5 431 631 5 443 631 Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Kommunestyret har 23 representanter. Kommunestyret skal fastsette overordnede mål og utvikle langsiktige strategier for hele kommunens virksomhet. Kommunestyret skal foreta den overordnede samordning og prioritering av kommunens utgifter og inntekter. Innen utgangen av året skal kommunestyret vedta kommunens budsjett for kommende år og vedta en rullerende økonomiplan. Som kommunens øverste myndighet har kommunestyret ansvar for å føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen. Kommunestyret skal sørge for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regelverk, vedtak og inngåtte avtaler og se til at vedtak iverksettes og følges opp. Kommunestyret skal vurdere kommunens resultater i lys av fastsatte mål, strategier, planer mv og vurdere behovet for justeringer og endringer. Kommunestyret har rett og plikt til å kreve nødvendig informasjon for å kunne utøve sitt tilsyns- og kontrollansvar. Hovedtyngden av kommunestyrets ansvarsområder er fordelt på 3 fagkomitéer og formannskapet. Fra valget 2015 er formannskapet økt fra 5 til 7 representanter. Samtidig er to av komiteene redusert fra 7 til 5 representanter. Foruten disse har man opprettet brukerråd og utvalg i tråd med lover og retningslinjer gitt i kommunestyret. Eldres råd og brukerråd er slått sammen til et felles råd. Det legges opp til en noe redusert møteaktivitet. Det er lagt inn økning i honorarsatsene til folkevalgte i tråd med vedtak. Valg I 2017 skal det avholdes stortingsvalg. Kjente kostnader knyttet til valgavvikling er lagt inn i budsjettrammen. Kontrollutvalg, sekretariat og revisjon Kontrollutvalget er et lovbestemt politisk utnevnt utvalg som på kommunestyrets vegne fører løpende tilsyn og kontroll med forvaltningen i kommunen. Utvalgets arbeid reguleres av Kommunelovens kap. 12 og forskrift om kontrollutvalg. I tillegg har kommunestyret vedtatt et eget reglement for kontrollutvalget. Utvalget skal påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning og at det utføres regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll, bekreftelser og attestasjoner, samt evt. granskinger og spesialoppdrag. Kontrollutvalget har selvstendig tilrådingsrett til kommunestyret i saker vedrørende kontrollutvalgets oppgaver, og i saker om valg av revisjonsordning og revisor. Kontrollutvalget kan ikke instrueres i sine oppgaver av andre enn kommunestyret, og har en uavhengig stilling i organisasjonen i forhold til administrasjonen og andre folkevalgte organer, herunder komiteer. 19 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Kontrollutvalget har eget faglig sekretariat, KON-SEK Midt-Norge IKS. Revisjonsselskapet kommunen bruker er Revisjon Midt-Norge IKS. Begge selskapene er interkommunal hvor Hitra kommune er medeier.5 I rådmannens forslag til budsjett er kontrollutvalgets budsjettvedtak hensyntatt. Rammeområde 1 Administrasjon Økonomiske rammevilkår RO1 Regnskap 2014 Opprinnelig Budsjett 2015 Revidert Budsjett 2015 Budsjett 2016 Inntekter (9 190 522) (6 051 887) (6 244 335) (4 985 019) Utgifter 30 661 224 26 482 834 27 326 259 28 406 324 Netto ramme 21 470 702 20 430 947 21 081 924 23 421 305 Strategisk ledergruppe (SLG) Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannens strategiske ledergruppe består av kommunalsjefene, økonomisjefen og personalsjefen og har de overordnede administrative lederfunksjonene i kommunen. Kommunalsjefene leder kommunens tjenesteproduserende enheter, og legger til rette grunnlaget for politikernes beslutninger. Disse rapporterer direkte til rådmannen. Kommunalsjefene har den overordnede ledelsen for sine rammeområder, men har i tillegg et spesielt ansvar for fagområdene som hører til komiteene. Økonomisjefen har hovedansvar for økonomiarbeidet og personalsjefen har hovedansvaret for personalarbeidet. Økonomiseksjonen leverer regnskaps-, lønns- og innfordringsoppgaver både til kommunen, Hitra Storkjøkken og Hitra kirkelige fellesråd. Servicetorg, arkivtjeneste, IKT og kommunikasjon er overført kommunalsjef for utvikling og kommunikasjon. Gjennom Folkehelseloven som trådte i kraft 01.01.12 er kommunene pålagt å skaffe systematisk oversikt over helsetilstanden i befolkningen og kunnskap om påvirkningsfaktorer som hemmer og fremmer helse i kommunen. Tidligere samarbeid med Frøya om folkehelsekoordinator opphører og vil bli erstattet med egen funksjon i løpet av 2016. Beredskap Beredskap og samfunnssikkerhet har stort nasjonalt fokus. Kommunens beredskapsledelse ligger til ordfører og kommunens strategiske ledelse. Kommunen har rutinene og regelverket klart og det gjennomføres oppdatering og øvelser i henhold til behov og nasjonale føringer. Ved tilsyn høsten 2015 fikk kommunen positive tilbakemeldinger knyttet til beredskap og overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse. 20 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Kommunens overordnede planarbeid Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2014. Planprogrammet for kommuneplanarbeidet er ferdigstilt og politisk behandlet i 2015. Det er laget fremdriftsplan for det videre arbeidet. Det er satt av 50% stillingsressurs til arbeidet, noe som kan begrense fremdriften i forhold til hva som er ønsket. Driftstiltak 2016 2019 Ekstern drift av IKT økes med kr 1.250.000. Organisasjonsutviklingsprosjektet «Æ bryr mæ om dæ» kr 300.000. Det er søkt prosjektmidler til dette som ikke er tatt inn i driftsbudsjettet. Fokus Lederutvikling 2016 kr 100.000 I 2016 Bruk vil det av disposisjonsfond bli viktig å avklare er om redusert det er med rom kr for 350.000. å redusere tjenestene ut over de innstramminger som er foretatt i 2015. Det vil også bli viktig å sette strukturer i fokus og å avstemme kvalitet sett opp mot behovet for å redusere driftskostnadene. Det vil bli lagt vekt på videre utvikling av næringsliv og bosetting, og ikke minst i denne sammenheng er det viktig å avstemme tjenesteytingen etter fremtidig behov og kvalitet. Interkommunale tjenester er i skrivende stund evaluert, men ikke politisk behandlet. Det vil bli en del endringer her i 2016. Organisasjonsutvikling og lederopplæring vil ha spesielt fokus i 2016, men er også tenkt videreført i økonomiplanperioden. Rammeområde 2 Oppvekst Rammeområde 2, Oppvekst omfatter Område Ansvar - Kommunalsjef Kjell Roar Sæther Daglig ansvarlig PP-tjenesten i Sør-Fosen Utrednings- og sakkyndighetsarbeid. Unni Brevik Fillan skole Grunnskoledrift med tilhørende SFO og leksehjelp. Hitra mopedskole Hege Østmark Strand oppvekstsenter Bjørg Vaagen Jakobsen Oppvekstsentrene har barnehagedrift, Barman oppvekstsenter Linn Holmen, Eva Braseth grunnskoledrift med tilhørende SFO og Knarrlagsund oppvekstsenter Jan Helge Asperheim, Laila Bye leksehjelp. Kvenvær oppvekstsenter Bjørg Vaagen Jakobsen Fillan barnehage Barnehagedrift Toril Fjeldvær Hitra leirskole Lønn for leirskolelærer ved leirskolen Kjell Roar Sæther Fellesområder oppvekst Skoleskyss, skolesvømming, leirskole for egne elever, Gjesteelever i andre kommuner, kompetanseutvikling og andre fellesutgifter Kjell Roar Sæther Økonomiske rammevilkår RO2 Regnskap 2014 Opprinnelig Budsjett 2015 Revidert Budsjett 2015 Budsjett 2016 Inntekter (21 922 648) (16 890 690) (19 613 523) (15 023 879) Utgifter 100 172 916 97 265 882 99 453 715 102 953 980 Netto ramme 78 250 268 80 375 192 79 840 192 87 930 101 21 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Formål Oppvekstsektoren i Hitra kommune har som formål selv, og sammen med andre, gjennom interkommunalt og regionalt samarbeid å yte barnehage- og grunnskoletjenester, inklusiv PPtjeneste, skolefritidsordning (SFO) og leksehjelp. Oppvekstkomiteen styrer rammeområde 2, som omfatter de prosjekter, enheter og ansvarsområder som er nevnt ovenfor. Det er grunnskole med skolefritidsordning og barnehage som utgjør de store ressursområdene innenfor rammeområde 2. Lovgrunnlag Målsetting for de enkelte områder er nedfelt i lov, forskrifter og lære-/rammeplaner. Lovverket omfatter Opplæringsloven og Lov om barnehager. Lokale styringsdokumenter og rapporter Dokumenter som beskriver sektorens drift er Kommuneplan, årsmelding for 2014 og Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 / 2015. Driftstiltak 2016 2019 Under følger de meste sentrale endringene, ekskl. lønns og prisstigning, som påvirker rammene for oppvekstsektoren. Tiltak Vurdering Redusert ressursbruk Tiltak til flerspråklige barn i Språkstimulering av flerspråklige barn barnehagen dekkes av den inngår som oppgaver til den ordinære ordinære bemanningen i bemanningen i barnehagene. kr. 115 000,- barnehagene. Sommerstengte barnehager gir en innsparing på postene for ferievikarer Redusert 2 årsverk i grunnskolene (videreført fra revidert 2015) Noe redusert og mer samordnet skolesvømming gir innsparte kostnader i skyss for kretsskolene, 1 ledig stilling ved PPtjenesten settes vakant fram til 01.04.2016. Reduserte driftsmidler for skoler og barnehager Økt opptak av barn i barnehagen ved Barman oppvekstsenter for våren 2016 Økt behov for barnehageplasser for barn med rett til plass høsten 2016. Redusert inntekter som følge av nye moderasjonsordninger Alle barnehager stenger 4 uker på sommeren for alle brukere. Ferie må da kr. 250 000,- avvikles for både barn og ansatte. Fører til reduserte timer til deling av grupper i basisfagene (grunnleggende kr. 1 100 000,- ferdigheter) samt for elever med spesielle behov. Gjennomføres med svømmeundervisning kun på vårhalvåret for alle elever. kr. 100 000,- Kompenseres delvis med økt antall timer svømming på ungdomstrinnet. Lavere kapasitet på saksbehandling deler av vårhalvåret 2016. kr. 100 000,- 22 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15 Økt ressursbruk En korrigering av driftsutgiftene for kr. 300 000,- enhetene i tråd med revidert budsjett Videreføring av vedtatt tiltak i egen sak. Det vises til K-sak 84/15. kr. 265 000,- Se egen vurdering i fortsettelsen av dette dokumentet. kr. 1 275 000,- En barnehageplass skal ikke koste mer enn 6 % av brutto inntekt (under kr. kr. 310 000,-
fastsatt av staten. Se K-sak 83/15 Reduserte inntekter fra staten knyttet til opplæring av flerspråklige barn. Bruk av fond i 2015 (overskudd fra 2013) ikke videreført i 2016. Økte kostnader til skoleskyss Økte kostnader for elever som startet på skolen høsten 2015. Videreføring med helårseffekt. Ny naturfagstime fra høsten 2016. 473 000,-). Gratis kjernetid for 4- og 5 åringer) for barn i barnehagene (under kr. 415 000,-). Skjønnstilskuddet beregnes ut fra grunnlagstall for 2014, selv om det nå er en økning i tallene for inneværende skoleår. Som følge av takstøkning / økt andel elever med sikringskyss for farlig skolevei / kommunen dekker hele kostnaden for elever med vedtak om skifte av skolekrets før ordningen opphørte. Økte behov knyttet til økt elevtall ved 1. klasse ved Fillan skole som førte til økt bemanning. Økte stillingsressurser knyttet til barn med spesielle behov. Det innføres 1 time ekstra i naturfag fra høsten 2016. (Netto økning på 4 lærertimer i 5 måneder) kr 300 000,- kr. 1 660 000,- kr. 400 000,- kr. 570 000,- kr. 45 500,- Dagens driftssituasjon og satsingsområder i planperioden Barnehagene Hitra kommune driver 5 barnehager, 4 av disse organisert som oppvekstsenter. Barnehagene i Hitra kommune har slikt antall barn inneværende høst: Antall barn i barnehagene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2015 54 48 54 33 10 199 Høst 2014 51 41 53 37 8 190 Høst 2013 56 41 51 40 6 194 Høst 2012 52 40 55 42 7 192 Barnehagene har en stabil driftssituasjon. Alle barn med rett til plass, som har søkt om barnehageplass i 2015, har fått plass i barnehage. Kommunen har pr. i dag 26 barn i alderen 1-3 år på venteliste for plass i barnehage i perioden 01.01. 31.03.2016. Netto driftsutgift barnehage med kr. 128 446,-, er 99 % av kostnader for landet og 91,4 % av kostnadene i kommunegruppe 3. Barnehagene på Hitra har dermed en kostnadseffektiv drift, som fører til høyt antall barn pr. ansatt, og mange barn pr. barnehage. Antall årsverk pr. ordinær avdeling (9 / 18 barn) er på 2,93. De fleste barnehager i omkringliggende kommuner har 3 årsverk eller mer pr. avd. Det er ikke lagt opp til styrking av bemanningen i barnehagene, selv om dette i utgangspunktet er et prioritert tiltak for å forbedre kvaliteten, herunder øke innsatsen på de skoleforberedende aktivitetene. Satsingsområder i barnehagene er knyttet til arbeidet med sosial kompetanse med fokus på voksenrollen i barnehagen, samt satsingen knyttet til flerspråklige barn «Kompetanse for mangfold». 23 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Barnehageplass til alle Etter flere år med nedgang i barnetallene er det igjen økning i barnekullene på Hitra. Kombinert med endringer i familienes behov for barnehageplasser (stadig flere familier trenger barnehageplass 5 dager i uka), fører det til økte behov for barnehageplasser. Hitra kommune har ett opptak til barnehagene i året. For barnehageåret 2015 16 ble opptaket foretatt etter søknadsfrist 1. april 2015. Alle barn med rett til barnehageplass fikk plass i barnehagen. Kommunen foretar supplerende opptak til ledige plasser hele året. Kommunestyret (K-sak 84/15) økte rammene for Barman oppvekstsenter slik at barnehagen kunne ta inn 4 nye barn under tre år, i tillegg til opptaket pr. 1. april. I tillegg har fra- og tilflytting ført til at 8 barn har fått tilbud om barnehageplass sommeren og høsten 2015. Barnehagene er pr. 01.11. fulle innenfor de rammene som er gitt for barnehagene. Kapasitetsøkning høsten 2016 Med utgangspunkt i dagens vedtekter med ett hovedopptak pr. år, og garanti om barnehageplass for alle som fyller ett år innen 1. september 2015, vil Hitra kommune ha behov for å øke kapasiteten med ca. 16-20 plasser høsten 2016. Kapasitetsøkningen foreslås gjennomført slik: # Enhet Plasser 1 Barman oppvekstsenter (Videreføre utvidet avdeling ) 4 2 Strand oppvekstsenter (Utvide avdeling) 4 4 Knarrlagsund oppvekstsenter (Utvide avdeling) 4 5 Fillan barnehage (Ny avd. på Grendahuset inntil ferdigstillelse av nybygg) 9 SUM 21 Kapasitetsøkning for å dekke lovens krav om barnehageplasser for høsten 2016 er beregnet til ca. kr. 1 275 000,-. Dette er lagt inn i budsjettet for 2016. Eventuell kapasitetsøkning våren 2016 Kommunestyret vedtok i sak 84/15, pkt. 3. at «Økt kapasitet for barn født etter 01.01.2015 avklares i forbindelse med budsjettprosessen for 2016.» Kommunen har pr. i dag følgende registrerte søkere som ønsker plass i løpet av barnehageåret 2015-16 (Herav 8 nye søkere i oktober måned): Barnehage Aug Sept Okt Nov Des Høst Jan Feb Mar Apr Mai Vår Sum Fillan barnehage - - 1 2 1 4 4 1 1 - - 6 10 Barman OS - - - - 1 1 3-2 - - 5 6 Strand OS - 1-2 - 3 - - - - 1 1 4 Knarrlagsund OS - - - 1-1 2 2 1 - - 5 6 Kvenvær OS - - - - - 0 - - - - - 0 0 24 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
SUM 0 1 1 5 1 9 9 3 4 0 1 17 26 Rådmannen har, i tråd med vedtaket i samme sak, pkt. 2 b), videreført den vedtatte kapasitetsøkningen ved Barman oppvekstsenter. Det er totalt 26 barn som ønsker plass i barnehage inneværende barnehageår. Disse fordeler seg med 9 barn før jul og 17 barn etter jul. En slik kapasitetsøkning kan løses slik: Helårskostnad Fordeling # Enhet Plasser Årsverk Utgift Inntekt* Utgift vår Utgift høst 1 (Barman oppvekstsenter (Videreføre avd )** 4 1 260-45 Innlagt Innlagt) 2 Strand oppvekstsenter (Utvide avd) 4 1 565-100 250 Innlagt 3 Strand oppvekstsenter (Ny avd på skolen) 9 3 1 545-225 720 Innlagt 4 Knarrlagsund oppvekstsenter (Utvide avd) 4 1 565-100 250 Innlagt 5 Fillan barnehage (Ny avd. på Grendahuset) 9 3 1 545-225 720 600 SUM 26 9 4 480-695 1 940 600 * Korrigert for søskenmoderasjon ** Vedtak i sak 84/15 for Barman oppvekstsenter innlagt i grunnlaget for 2016 ut barnehageåret 2015-16 (fram til sommeren). I tillegg må det tas høyde for ekstra kostander knyttet til driftsmidler beregnet til ca. kr. 60 000,- pr. år. Dersom man skal legge til grunn en ordning med at barn som fyller 1 år skal få barnehageplass fra den datoen de fyller år, må man legge til grunn en kapasitetsøkning på 30 plasser for hele 2016. Dette innebærer at alle 5 tiltak i tabellen ovenfor må tas i bruk fra høsten 2016. 2 av de 3 nye avdelingene planlagt utbygd ved Fillan barnehage vil dermed fylles opp allerede fra de er ferdigstilte høsten/vinteren 2016 / 2017. På denne bakgrunn har rådmannen foreslått at utbyggingen ved Fillan barnehage gjennomføres med en utbygging inkl. opsjon med totalt 3 nye avdelinger. Grunnskole Hitra kommune driver 5 grunnskoler, 4 av disse organisert som oppvekstsenter. Grunnskolene i Hitra kommune har slikt antall elever inneværende høst (pr. 01.10): Antall barn i grunnskolene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2015 292 68 75 51 6 492 Høst 2014 310 68 65 54 7 504 Høst 2013 311 75 57 57 5 505 Høst 2012 355 75 43 58 6 537 Høst 2011 363 78 46 51 10 548 Grunnskolene har inneværende år et stabilt elevtall etter nedgangen fra 2011/12. Oppgangen i elevtallet ved Barman oppvekstsenter etter 2012 skyldes tilbakeføringen av mellomtrinnet ved skolen. Netto driftsutgift grunnskole med kr. 132 540,- pr. elev, er 128,6 % av kostnader for landet og 101,8 % av kostnadene i kommunegruppe 3. Kommunen bruker dermed mer penger enn landsgjennomsnittet, men ligger på samme nivå som sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 3. Årsaken ligger i den desentrale strukturen som gir høyere bemanning pr. elev på 1.-7. trinn (Hitra 10,5 elever mot landet 13,4 elever pr. klasse), høyere utgifter til skoleskyss pr elev (3 ganger høyere enn landet), og høyere utgifter til SFO pr. elev. På ungdomstrinnet gir den sentraliserte modellen lavere bemanning pr. elev (Hitra 16,4 elever mot landet 14,4 elever pr. klasse). 25 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Fokus på lesing og læringsmiljø Analysene av elevenes resultater, blant annet gjennom nasjonale prøver, har avdekket at elevenes grunnleggende ferdigheter kan forbedres, særlig på fokusområdet lesing. Mange tror at lesing og skriving tilhører norskfaget. I læreplanverket for den 10-årige grunnskolen er lesing, sammen med regning, skriving og bruken av digitale medier, å anse som grunnleggende ferdigheter som skal trenes og utvikles i alle fag. Fillan skoles arbeid med lesing gjennom skolens leseplan skal danne grunnlag for utarbeidelse av leseplaner for alle skolene i kommunen. Alle lærere må fokusere på leseferdighetene til elevene, og ta større ansvar for leseinnlæringen i alle fag, konkluderes det med i tilstandsrapporten. Det nasjonale programmet «Ungdomstrinn i utvikling» har oppstart høsten 2016 (Administrative forberedelse våren 2016). Fokusområde for programmet er grunnleggende ferdigheter og læringsmiljø. I følge kommunens tilstandsrapport, der analysene knyttet til elevenes resultater er samlet, konkluderes det med at en bør satse på lesing. Lesing er det viktigste grunnleggende ferdigheten, som har stor betydning for elevenes læring de alle de øvrige skolefagene. Arbeidet med programmet «Ungdomstrinn i utvikling» skal derfor koordineres med skolenes satsinger innenfor de grunnleggende ferdighetene, i første omgang lesing. Kommunen er nå i sluttfasen av arbeidet med LP-modellen. Prosjektet avsluttes våren 2016 og modellen videreføres som ordinært verktøy i skolene. Arbeidet har gitt alle ansatte i skolene et godt verktøy i arbeidet med læringsmiljøet. Våren 2016 vil bli viet til å drøfte hvordan modellen skal innarbeides i den ordinære driften ved skolene. Skolefritidsordning Hitra kommune driver 5 grunnskoler som alle driver skolefritidsordninger (SFO) og leksehjelp. Skolefritidsordningene i Hitra kommune har slikt antall elever inneværende høst (pr. 01.10): Antall barn i skolefritidsordningene (SFO) År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2015 * 22 11 20 15 5 73 Høst 2014 27 15 30 18 5 95 Høst 2013 23 14 30 15 1 83 Høst 2012 20 12 31 19 1 83 73 elever i skolefritidsordning utgjør 40,1 % av elevene. Dette er en nedgang på 10,4 % fra i fjor. Landsgjennomsnittet ligger på 63 % av elevene. Skolefritidsordningene (SFO) har fokusert på innholdet i tjenestene de senere årene. kommunen har gjennomført egne kursdager for ansatte i SFO, med fokus på aktivitet, både ute og inne. Videre er det etablert et nettverk for ledere i SFO, der års- og månedsplanlegging har vært fokusområder. I tillegg er det delt erfaringer knyttet til organisering og aktiviteter. I kommende år tar vi sikte på å videreføre og forbedre satsingsområdene, med ytterligere innretting mot aktiviteter i et folkehelseperspektiv. Leksehjelp Hitra kommune driver 5 grunnskoler der 4 av skolene i år driver med leksehjelp. 26 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Antall elever med leksehjelp År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2015 * 31 2 8 5 0 46 46 elever på 4.-8. trinn utgjør 18,2 % av elevene. *) Leksehjelp for elevene i grunnskolen ble endret forrige skoleår. Tidligere var leksehjelpen knyttet til 1.-4. trinn. Fra høsten 2014 er det opp til kommunene og legge leksehjelpen til de trinnene en mener den har best effekt. Oppvekstkomiteen fattet høsten 2014 vedtak om at leksehjelpen i Hitra kommune skal organiseres slik: Trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum timer pr. uke Timer 1 2 1 2 2 8 Begrunnelsen for vedtaket er at de største endringene i elevenes arbeidsmengde skjer i forbindelse med overgangene mellom trinnene, 1-4, 5-7 og 8-10. Elevene opplever leksetrykket størst i denne perioden. Effekten av leksehjelpen vil således bli innrettet mot de trinnene i opplæringen omfanget av lekser oppleves størst. Flerspråklige (minoritetsspråklige) barn og elever Andel flerspråklige barn i aldersgruppa 0 6 år er ca. 100 (35 %) av ca. 280 barn. Hos 43 av barna i barnehagen er begge foreldrene fra et annet land. Antall språk er 10 i tillegg til norsk. Kommunen får ca. kr. 110 000,- i tilskudd for å drive flerspråklig opplæring hvert år. Dette strekker i realiteten ikke til for å kunne gi en god opplæring. Det er totalt ca. 80 elever i skolene på Hitra der en eller begge foreldrene er av utenlandsk opprinnelse. Andel flerspråklige elever i grunnskolene som får særskilt opplæring er 22, som utgjør 4,5 % av de 492 elevene i grunnskolen. Antall språk blant de 22 elevene er 10 i tillegg til norsk. Tilskudd fra staten (skjønnstilskudd) er redusert fra kr 1,9 mill. i 2012 til kr 0,6 mill. i 2016. (Redusert med kr 300.000 fra 2015). Prosjektet Kompetanse for mangfold i barnehage og skole har tilført alle ansatte kompetanse for å bedre ivareta de flerspråklige barna. Prosjektet har hatt følgende mål/strategi: Generell kompetanseutvikling for alle ansatte i barnehage og skole slik at alle forstår at de har et felles ansvar for de flerspråklige barna/elevene. Der er ikke lenger spesielt å ha flerspråklige barn og elever i på barnehageavdelinga eller i klassen sin. «Mangfold e kvarda n...!!» Arbeide med kultur- og kulturforståelse i alle barnehager og skoler, særlig rettet inn mot samarbeidet med foreldrene. Arbeid med begreps- og språkutvikling i barnehager og skoler. Etablere og delta i et regionalt / nasjonalt utviklingsarbeid for å lage et digitalt system for morsmålsopplæring etter nettskoleprinsippet. Utviklingsprosjektet sluttføres våren 2016 med en avslutningssamling med fokus på erfaringsdeling og videreutvikling av arbeidsfeltet. Barn med spesielle behov Barn som ikke har utbytte av ordinær undervisning har rett til spesialundervisning etter bestemmelsene i Opplæringslovens kapittel 5. 27 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Før arbeidet med å utrede behovet for spesialundervisning skal man ha «prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet» (Oppll. 5-4.). I forbindelse med denne bestemmelsen har kommunen etablert ei «arbeidsløype». Arbeidsløypa gir forbedret analyse og tiltak for barn og unge som vi blir bekymret for. Arbeidet innebærer utvidet samarbeid med heimen gjennom forpliktende tiltaksplaner, samt system for innhenting av ekstern kompetanse når det er behov for det. Arbeidsløypa sammen med Miksgrupper på mellom - og ungdomstrinnet, er sentrale virkemidler for å redusere omfanget av spesialundervisning. Systemet med bruk av Arbeidsløypa er innfaset gjennom et interkommunalt samarbeid med Frøya og Snillfjord kommuner der felles arenaer for samarbeid er utviklet. Systemet ble tatt i bruk høsten 2013. Systemet har ført til at omfanget av spesialundervisning er blitt redusert fra nærmere 14 % i 2013 til 11,8 % inneværende år. Det viser for øvrig til eget notat som omhandler temaet om spesialundervisning særskilt. Rammeområde 3 Helse og omsorg Rammeområdet omfatter Område Ansvar Assisterende rådmann Harald M. Hatle Helse, familie og rehabilitering Enhetsleder Ester Husvik Aune 28 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15 Sentrale fagområder Helsesøster, Legekontor, Livsstil og folkehelse, Læring og mestring, Jordmortjeneste, Aktivitører, Rehabilitering m/fysioterapi- og ergoterapitjenester, voksenopplæring m/lærlinger, tilbud til flyktninger og asylsøkere, samt barnevern. Hitra sykehjem Anne Strøm Korttidsavdeling, somatisk bofellesskap og tilbud til mennesker med demens. Lærlingeveileder. NAV Elin Reppe Råd og veiledning, økonomisk hjelp og sosiale lån, deler av kommunens tilbud innenfor rusomsorg. Hjemmesykepleie og hjemmehjelp (m/støttefunksjoner) Ranja Wahl Hjemmesykepleie, Heldøgns omsorg Melandsjø eldresenter. Praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp). Velferdsteknologi. Tjenester Elin A. Wahlvåg Øytun bofellesskap, Øytun barnebolig (institusjon),
funksjonshemmede Forvaltningsenhet (m/sio) Brukerkostnader helselokaler Interkommunale tjenester Ann Merete Østmark Harald M. Hatle Harald M. Hatle Avlastning utenfor institusjon, støttekontakt, omsorgslønn og brukerstyrt assistent (BPA). Tjenestevedtak pleie og omsorg samt vederlagsbetaling sykehjem m.m. Øytun bofellesskap, Sandstad «eldreboliger», Melandsjø omsorgssenter og Hitra helsetun Psykisk helse, kompetanseutvikling og folkehelsekoordinator. Økonomiske rammevilkår RO3 Regnskap 2014 Opprinnelig Budsjett 2015 Revidert Budsjett 2015 Budsjett 2016 Inntekter (64 336 664) (55 841 162) (61 707 936) (66 725 845) Utgifter 163 936 831 147 830 209 154 896 983 164 868 211 Netto ramme 99 600 167 91 989 047 93 189 047 98 142 366 Formål Helse og omsorgstjenestene i Hitra kommune har som formål å gi kommunens innbyggere tjenester med god kvalitet på riktig nivå og til rett tid. Tjenester som kommunens innbyggere og brukere mottar er hjemlet i mellom annet følgende lovverk: - Lov om kommunale helse og sosialtjenester - Lov om folkehelse - Pasientrettighetsloven - Helsepersonelloven - Opplæringsloven - Lov om spesialisthelsetjeneste - Diverse annet lovverk og forskrifter Tjenestene ytes i det daglige av kommunen selv, private drivere med kommunal avtale og privatpraktiserende helsepersonell som leger og fysioterapeuter. Helse og omsorgstjenestene 2016, driftsrammer og andel av totalt HS budsjett (i millioner kr): 29 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Tjenesteområde Sum utgifter Sum inntekter* Netto drift Prosent av netto Helse, familie og rehabilitering Helsetjenester Barnevern 27,7 10,1 7,6 0,6 20,1 9,5 30,2 % Flyktninger og asylsøkere 11,8 (49,6) 11,8 (20,0) 0,0 (29,6) Pleie og omsorg Hjemmesykepleie og hjemmehjelp 27,4 2,8 24,6 Tjenester funksjonshemmede 33,2 32,0 1,2 58,8% Hitra sykehjem 40,0 8,2 31,8 (100,6) (43,0) (57,6) Forvaltning og SiO Forvaltningskontor 2,5 1,3 1,2 SiO (Orkdal) 1,3 0 1,3 2,6% (3,8) (1,3) (2,5) NAV Fellestjenester m.m. 3,6 1,4 2,2 Økonomisk sosialhjelp 2,0 (5,6) 0 (1,4) 2,0 (4,2) 4,3% Brukerkostnader lokaler Sandstad, Melandsjø, Øytun, Helsetunet (2,6) (0,5) (2,1) 2,1 % Interkommunale tjenester Frøya Psykisk helse, kompetanse m.m (2,2) (0,2) (2,0) 2,0% Helse og omsorg total 164,4 66,4 98,0 100,0% 30 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
*Medtatt bruk av fonds m.m. Status og utvikling Helse og omsorgstjenestene som ytes innbyggerne i dag er gjennomgående av bra eller god kvalitet. Gjennom flere undersøkelser, eksempelvis Kommunebarometeret er kvaliteten vurdert som god av brukere, innbyggere og andre som måler kvalitet og innhold i kommunale tjenester. Borgerundersøkelsen for Hitra kommune 2014 bekrefter dette hovedinntrykket. Helsetjenestene: Helsetjenestene har forsøkt å intensivere fokus mot helsefremmende og forebyggende innsats. Livsstil og folkehelsesenter er ett av kommunens hovedsatsingsområder. Videre er total fysioterapiressurs og kommunale legetjenester økt siste årene som del av kommunens satsing. Hitra kommune vil i 2016 prioritere å videreutvikle gode tilbud til barn, unge og familie med behov for råd og veiledning fra kommunens forebyggende ressurser. Det er tatt inn i saldert budsjett 50% stilling som familierådgiver, i tråd med politiske signaler knytta til behandlingen av revidert budsjett 2015. Det er foreløpig tatt inn følgende tilbud fra helse og omsorgstjenestene til asylsøkere i kommunen i 2016: - Legetjenester ca 40 % stilling i snitt - Norsk og samfunnskunnskap 2,5 årsverk - Leie av undervisningslokaler Husleiekostnader - Sykepleier 0,5 årsverk i snitt 31 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
- Annet forebyggende arbeid 0,4 årsverk Behovet for tjenester til barn, unge og familier vil bli løpende vurdert. Det totale tjenestetilbudet forutsettes i sin helhet dekt innenfor kommunens inntekter fra Staten til formålene. Samhandlingsreformen har gitt kommunen nye faglige utfordringer og nye oppgaver. Samhandlingen mellom kommune og spesialisttjenestene er blitt bedre siste årene, mellom annet gjennom bruk av elektronisk meldingsutveksling. Det er likevel fortsatt behov for å bedre samhandlingen, til beste for brukerne, viser tilsyn gjennomført i regionen vår i 2015. Hitra kommunestyre behandlet i høst plan for videre utvikling av de kommunale omsorgstjenestene i perioden 2016 til 2026. Det må påregnes betydelige strukturendringer i pleie og omsorgstjenestene i perioden 2016 til 2026. Vedtatt plan søker å anvise retning for disse påkrevde endringene. Kommunen vil ha et økende fokus på tjenester, boligutbygging m.m. skal i større grad løses i framtida gjennom et samspill med innbyggere og lokale entreprenører uten at kommunen trenger stå som utbygger. Særskilt om utfordringer og strategier for videre utvikling av de kommunale omsorgstjenestene: Befolkningsframskriving for Hitra kommune Sterk vekst i antall eldre over 80 år i perioden 2025 til 2030. I perioden fra 2014 og fram mot utløp av planperioden 2026, vil antall innbyggere over 80 år øke med over 50 %. 2) Arbeidsdeling og samarbeid 32 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15 Arbeidet med å tilrettelegge for fortsatt gode omsorgstjenester vil ha følgende HOVEDMÅL (fra gjeldende samfunnsplan): VI SKAL TA GODT VARE PÅ VÅRE INNBYGGERE Til grunn for dette arbeidet, innenfor en bærekraftig struktur, vil følgende tre hovedgrep være sentrale for å nå ønsket utvikling: 1) Bedre livssituasjonen for brukere og redusere behovet for tjenester. Bidra til å øke grad av mestring og selvhjelp Det offentlige kan ikke dekke alle behov og oppgaver og må samarbeide med pårørende, frivillige og andre for å nå målet om å ta godt vare på våre innbyggere. 3) Effektive tjenester Riktig nivå og sammensetning av tjenestetilbudet slik at behovene kan dekkes på beste effektive omsorgsnivå, for å møte forventa økning i etterspørsel etter omsorgstjenester.
Av konkrete tiltak i nylig vedtatt omsorgsplan skal mellom annet følgende søkes innarbeidet i planperioden 2016 2019: - Bofellesskap for yngre funksjonshemmede 4 til 5 boenheter i 2016, i hovedsak finansiert gjennom statlige tilskudd og husleie - Sykepleiefaglig tilstedeværelse i hjemmetjenesten hele døgnet innen utgangen av 2016 - Utvikle et bedre og mer helhetlig tilbud til personer med psykiske sykdommer, personer med rusproblemer og sammensatte utfordringer planprosess ferdigstilles innen utgangen av 2016 - Vurdering av Melandsjø omsorgssenters framtidige bruk og plass i omsorgstjenestene, utredning 2016 2017 - Nye og reviderte tjenestebeskrivelser for pleie og omsorgstjenestene kvalitet, omfang og kostnad (brukerbetaling) utarbeides i løpet av 2016, politisk behandling senest våren 2017 - Bofellesskap for demente byggetrinn 1 tilbud for til sammen 12 til 15 aldersdemente, planlegging 2016 og 2017, utbygging 2018 og 2019 Forslag til investeringskostnader ved utbygging er medtatt under investeringer, bygg og eiendommer. Driftskostnader til helse og omsorgspersonell og kostnader beboere skal innarbeides i helse og omsorgsbudsjett fra år ferdigstilling nytt bofellesskap. Det legges ved investeringen til grunn at så stor andel som mulig av investeringskostnadene dekkes ved særskilte statlige utbyggingstilskudd og betaling husleie m.m. fra framtidige leietakere. Kostnadsnivå og kostnadseffektiviteten innenfor pleie og omsorgstjenestene og sosialtjenestene er blant de laveste (beste) i landet. *6 = veldig kostnadseffektiv, 1 = relativt lite kostnadseffektiv 33 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15 Figuren viser kostnadsnivå for ulike kommunale tjenester i Hitra kommune, på utvalgte områder innenfor helse og omsorg, oppvekst og administrasjon. Karakter 6 er svært lavt kostnadsnivå, 3 til 3,5 middels kostnadsnivå. Pleie og omsorg og sosialtjeneste drives i dag svært kostnadseffektivt i vår kommune.
Driftsnivå foreslått i 2016 budsjett sammenlignet med driftsnivå i revidert budsjett for 2015. Grunnet økonomiske utfordringer både for Frøya og Hitra kommuner i 2016, foreslås det heller ikke i 2016 å øke bemanningen i livsstil og folkehelsesenteret til det som framgår av inngått verskommuneavtale i 2013. Bemanningen holdes dermed uendret på 2,2 årsverk. Helsesøstertjenesten foreslås uendret fra nivå i revidert 2015 budsjett, dvs 2,8 årsverk. Deler av ressurs til aktivitører og livsgledekonsulent overføres til oppfølging asylsøkere, med finansiering via statlige tilskuddsmidler. Deler av kommunale legeressurser overføres til oppfølging asylsøkere. Det er i budsjett medtatt resurser til å fullføre nærværsprosjekt innenfor pleie og omsorg og renholdstjenestene, med egen prosjektmedarbeider fram til sommeren 2016. Reduksjon på to årsverk innenfor pleie og omsorgstjenestene, fra opprinnelig 2015 budsjett, er videreført i 2016. Reduksjon i kjøp av aktivitetstjenester fra og med 01.01.2016, gjelder avtale(omfang) med Kvalvika. Verdiskaping lærlinger. Lærlinger inntas i turnus på linje med verdiskapingsdelen på inntil 50%. Konsekvens: Vil dempe effekten av nedtrekk stillinger i pleie og omsorgstjenestene. Dette er innarbeidet i budsjettforslag for pleie og omsorgstjenestene for 2016. Utredninger og eller nye tiltak innarbeidet i aktivitetsplan og budsjett 2016: - «Inn på tunet tilbud innenfor rusomsorgen med finansiering gjennom statlige rusmidler til kommunene eller gjennom bruk av fondsmidler ressurskrevende tjenester. - Ny og samordnet struktur for tilbud til barn, unge og familie, herunder reetablering av egen barneverntjeneste så tidlig som mulig i 2016, 0,5 årsverk benyttes til stilling som familierådgiver Nye kostnader innarbeidet i ramme for 2016, sammenlignet med revidert 2015 budsjett: Barnevern: Våren 2015 ble kommunen kjent med at det for inneværende år ville bli en kostnadsøkning innenfor barneverntjenesten på i størrelsesorden 0,9 til 1,0 mill kroner for barnverntjenestene totalt sett. Dette ble hensyntatt i revidert 2015 budsjett. Etter gjennomgang av status i barnverntjenestene, sammen med vertskommunen, synes det nødvendig å øke ressursbruken til barnevern i 2016 med ytterligere kr 800.000,-. Dette er innlagt i saldert budsjett for helse og omsorg 2016. Det er lagt inn til sammen 4,5 årsverk kommunale stillinger ved reetablering av barnevern. Dette vurderes som et minimum sett opp mot antall barn som kommunen yter tjenester til. Kommunen må i starten av 2016 ha dobbel drift, både gjennom egne nyansatte og gjennom vertskommunesamarbeidet under avvikling. Det er søkt fylkesmannen om ekstraordinære 34 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
skjønnsmidler for å dekke dette. Det er i saldert budsjett lagt opp til at kommunen tilstås slike skjønnsmidler. Øyeblikkelig hjelp tilbud til kommunens innbyggere utenfor sykehus ( SiO sengepost): Fram til og med 2015 har kommunen fått midler til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp tilbud gjennom særtilskudd og tilskudd fra spesialisttjenestene med vel 1 mill kroner. Fra og med 2016 inngår tilskuddet i rammeoverføringene til kommunen. Sett opp mot vekst i frie inntekter neste år, er det vanskelig å finne igjen denne summen innenfor 2016 rammene til kommunen. Innenfor helse og omsorgsbudsjettet representerer dette et inntektsbortfall på vel 1 mill kroner, som må dekkes inn gjennom redusert aktivitet på andre tjenesteområder innenfor sektorens totale budsjett. Kort årsverksoversikt for de ulike enhetene innenfor helse og omsorgstjenestene*: Tjenesteområde Årsverk Merknader Helse, familie og rehabilitering 29,3 Inklusive 8 årsverk til flyktninger- og asylsøkertjenester NAV 3,6 1 årsverk til flyktningetjenester Hitra sykehjem 49,3 Inklusive lærlingeveileder Barnevern (ny i 2016) 4,0 I tillegg kommer 0,5 årsverk familiekonsulent Hjemmetjenestene 30,9 Hjemmesykepleie og hjemmehjelp Tjeneste funksjonshemmede 36,6 I tillegg kommer prosjektstillinger rus og psykisk helse Forvaltningskontor 3,0 Vil kunne bli endringer våren 2016 *I tillegg kommer støttefunksjoner. Mer detaljert om budsjettet for 2016 for de til sammen 6 driftsenhetene innenfor helse og omsorg samt interkommunale tjenester innenfor rammeområdet: 1) Helse, familie og rehabilitering medtatt barnevern Kommunal fysioterapi, lokal kreftkoordinator i 20 % og diabetessykepleier i 20% stiling er videreført. Samhandlingsreformen fører til tidligere utskrivninger og det er stort behov for tilrettelegging i hjemmet med ombygninger og hjelpemidler. Dette tjenesteområdet er svært presset. Hverdagsrehabilitering som arbeids- og samarbeidsform er nå gått inn i ordinær drift uten nye ressurser. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble styrket med 20 % i 2015 som følge av vedtatt styrking fra sentrale myndigheter. Dette er videreført i 2016. Stilling som familiekonsulent i 35 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
50% stilling er foreslått medtatt i budsjett for 2016 som et ledd i å styrke det forebyggende arbeidet mot barn og familier, og er sett i sammenheng med at Hitra kommune skal reetablere egen barneverntjeneste tidligst mulig i 2016. Fram til at Hitra kommune er klar til å overta tjenesten selv, vil våre barnevernansatte jobbe i prosess med den interkommunale tjenesten og lokale samarbeidsparter for å skape et best mulig grunnlag for å skape en god og stabil barneverntjeneste. I løpet av denne prosessperioden vil det bli tatt stilling til barneverntjenestens plassering i organisasjonen. Både Frøya og Hitra ønsker et fortsatt samarbeid på området selv om tjenesten ikke lenger er interkommunal. I budsjett for 2016 er det lagt 4 fagstillinger til barneverntjenesten. Rådmannen vil løpende vurdere om tjenesteområdet bør styrkes med flere fagpersoner. Dette vil i tilfelle skje ved interne omdisponeringer innenfor barneverntjenestens rammer. Det kan også bli nødvendig å øke både helsesøstertjenestens og barneverntjenestens rammer dersom det kommer mange barnefamilier til det statlige asylmottaket som er planlagt på Hitra. Statlige tilskudd som tilføres Hitra som vertskommune vil bli brukt å dekke slike ekstrautgifter. Etablering av statlig asylmottak vil kreve økt andel fagstillinger både på helse og undervisning. Det er foretatt noen omprioriteringer innenfor enheten for å imøtekomme behovet for å begrense utgifter for å komme i budsjettbalanse. Alle inntekter i forbindelse med flyktninger (10 i 2015 og 10 i 2016) og asylmottak (voksne) er derfor tatt inn i budsjettet for 2016. Planlagt bruk av fondsmidler på ansvar 3513 i 2015 er flyttet til 2016. Tilskudd til bosetting i 2015 var ikke lagt inn i opprinnelig budsjett og dekker utgifter uten bruk av fondsmidler. Det er uttalt vilje til å gi tilbud til lærlinger i øyregionen. Netto utgifter til lærlinger er i 2016 budsjettert til 1,2 mill kr. Da er et engangstilskudd på ca 1 mill kr lagt som inntekt. I økonomiplanperioden er dette et område som må tilføres midler. Aktivitet vil stå sentralt i 2016. Livsglede for Eldre, sertifisering av Hitra sykehjem som livsgledesykehjem og samarbeid med pårørende og frivillige vil være et prioritert område. Dagtilbud til hjemmeboende aldersdemente på DalPro AS foreslås videreført i 2016. Det planlegges noe ombygging i 1.etg på Helsetunet når treningsklinikken er ferdig utbygd, og det vurderes derfor at vi fra og med høsten 2016 vil kunne ha lokaler som kan romme aktivitets-/dagtilbud til hjemmeboende eldre i egen regi. Det planlegges også forebyggende helsesamtaler/samlinger for eldre (78 år) i samarbeid med frivilligheten. Dette tiltaket og aktiv bruk av hverdagsrehabilitering vil kunne forebygge eller utsette hjelpebehov. Avtalen med Kvalvika Hest og aktivitetssenter utløper i 2015. Det er reforhandlet en ny avtale som gjelder aktivitet for 2 personer i 2016, innenfor en ny og betydelig redusert driftsavtale med Kvalvika. Frøya Hitra livsstil- og folkehelsesenter flyttet inn i nye lokaler høst 2015. Det planlegges å markere åpningen tidlig på nyåret (2016). Det har tatt litt tid å gjøre tilbudet kjent og tilgjengelig for brukere fra Frøya, men dette har nå tatt seg kraftig opp. Vi har tro på at dette tilbudet vil gi bedre folkehelse på øyene. Tiltaket har 2 årsverk. 0,5 interkommunal stilling står fortsatt vakant. Høsten 2015 ble det satt i gang et sykefraværsprosjekt for ansatte i turnus og ansatte på renhold. Det er tilsatt en frisklivsveileder/prosjektleder foreløpig for ett år. Prosjektet er videreført i 2016, og det er ønskelig med en varighet på minst 2 år. En videreføring av tiltaket vil rådmannen komme tilbake til i forbindelse med revidert budsjett våren 2016. 36 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
2) Hitra sykehjem Korttidsavdelingen har 13 plasser disponibel til korttidsopphold i form av avlastning, rehabilitering, behandling og omsorg i livets sluttfase. Det vil i fortsatt være avgjørende å ha fokus på tverrfaglig samarbeide innad i kommunen, slik at innbyggerne sikres faglig god helsehjelp på riktig omsorgsnivå. Demensomsorgen med 27 plasser og bofellesskapet for somatisk syke med 14 plasser opprettholdes i 2016. I perioder er sykehjemmet presset på antall plasser med heldøgns omsorg, noe som igjen fører til press på korttidsavdelingen og utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten.. Det er utfordrende å opprettholde sirkulering i plassene på korttidsavdelingen slik at en sikrer å ha kapasitet til å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten. Sykehjemmet startet i 2015 på sertifiseringsprosessen frem mot å bli Livsgledesykehjem. Prosessen omfatter tilbudet til alle beboere som har et fast botilbud ved sykehjemmet og i bofellesskapet på bomiljø 3. Denne prosessen vil fortsette i 2016, og sykehjemmets fokus er å skape gode øyeblikk, aktivitet og glede i institusjonshverdagen. Det skal tilrettelegges for et godt samarbeid med frivillige og pårørende slik at de som ønsker det skal kunne bidra til å skape økt trivsel på sykehjemmet. Prosessen frem mot å bli sertifisert Livsgledesykehjem vil i 2016 gi positive ringvirkninger for alle som bor, besøker eller jobber på sykehjemmet. 3) NAV NAV Hitra samarbeider tett og godt med NAV Frøya, leder er statlig ansatt. NAV driver svært godt i vår kommune, med lave ytelser på økonomisk sosialhjelp og en relativt lav bemanning sammenlignet med andre kommuner. Sysselsettingssituasjonen i kommunen, med lav ledighet, har bidradd positivt. For noe over ett år siden styrket vi NAV med en stilling som skulle jobbe med å få flyktninger i arbeid eller utdanning, senest når introduksjonsordningen var gjennomført. Det synes som dette kan ha vært en god investering for kommunen. 4) Hjemmesykepleie og hjemmehjelp Kartlegging og vurdering av tjenestebehov: Hjemmetjenesten skal gi faglig forsvarlige tjenester i henhold til individuell vurdering. Hittil er det sykepleiere i hjemmetjenesten som stort sett har foretatt kartleggingsbesøk i hjemmene. Det er ønskelig at forvaltningskontor tilføres ressurs for kartlegging i 2016. Dette med tanke på ivaretakelse av bestiller-utøver funksjon, adekvate kartleggingsbesøk, tildeling av tjenester og koordinering av tjenester. En vil kanskje redusere barmhjertighetsperspektivet i tildeling av tjenester, som trolig lettere oppstår når kartlegger også skal være utøver. Kompetanse: Tjenesten utfordres på kompetanse på bakgrunn av komplekse og sammensatte utfordringer hos mange brukere. Spesielt gjelder dette sykepleierkompetanse. Det planlegges sykepleiefaglig tilstedeværelse i hjemmetjenesten hele døgnet innen utgangen av 2016. Dette betyr at vi trenger ca. 2 årsverk sykepleier på natt. Det kan bli en utfordring å rekruttere sykepleierkompetanse på natt, og det vurderes derfor tredelt turnus på flere sykepleiere fremfor rene nattstillinger. Turnusordninger: Hjemmetjenesten har prøvd ut alternativ turnus med lange vakter på helg i 2015. Personalet gir positive tilbakemeldinger på evalueringer og er stort sett fornøyd med ordningen. I 2016 vil en se på muligheter for å lage flere lange vakter, om mulig også i ukedager. Heltidskultur 37 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
og helgebelastning vil bli fokusområder når det gjelder turnusordninger i 2016. I tillegg er det planlagt at hjemmetjenesten skal prøve ut forhandlingsturnus i 2016. Hverdagsrehabilitering: Det er ønskelig med fokus på hverdagsmestring før det blir satt inn passive og kompenserende tjenester. Hjemmetjenesten har, i samarbeid med ergoterapi -og fysioterapitjenesten, implementert hverdagsrehabilitering i driften i 2015. Hjemmetjenesten deltar på ukentlige samarbeidsmøter og gjennomfører hjemme trening med brukere som har hjemmetjenester. Det tverrfaglige samarbeidet fortsetter i 2016. Velferdsteknologi: Gjennom det midt- norske velferdsteknologi nettverket er det gjennomført prosjekt på automatiske medisindispensere. Bruk av medisindispensere er nå implementert i tjenesten. Det er ønskelig å øke bruken av slike dispensere, da det går mye ressurser til legemiddelhåndtering ute til tjenestemottakere. Dette kan bli et bidrag til hverdagsmestring, kan gi økt selvstendighet, og mulig utsette behovet for tjenester. I tillegg kan det også bidra til økt verdiskapning for lærlinger i hjemmetjenesten da de vil kunne gå selvstendige vakter uten å måtte håndtere legemidler. Hjemmetjenesten er åpen for å se på flere velferdsteknologiske løsninger som for eksempel digitale natt-tilsyn. Brukerens behov må være i fokus, slik at teknologiske løsninger blir individuelt tilpasset for å ivareta verdighet og mestring. Digitale natt-tilsyn vil kunne frigjøre kapasitet for den kjørende nattevakten. For å kunne bidra til at tjenestemottakere skal få bo lengst mulig i egen bolig og få et godt tilbud på lavest mulig omsorgsnivå, er det også andre teknologiske innretninger som kan vurderes. Det er ikke nødvendigvis hjemmetjenesten som skal betjene alle, men at også pårørende kan være mottakere av alarmer og lignende. Hjemmehjelp: Kommet ned på 1 årsverk, til sammen to ansatte. Dagtilbud til hjemmeboende: Dagtilbudet til hjemmeboende med demenssykdom på DalPro AS er nå benyttet av flere enn tidligere i år. Flertallet av brukerne har ikke demensdiagnose, en ser derfor behovet for et dagtilbud for eldre uten demens og eldre med psykiske plager og lidelser. 5) Tjenester funksjonshemmede Antallet yngre brukere med betydelige bistandsbehov har økt vesentlig siste årene. Barnebolig som var relativt lite brukt ved ferdigstilling i 2009, er utnyttet fullt ut. Tjenestenivået i TF er av god kvalitet, men vil være veldig sårbart ved evt. endringer i den statlige ordningen for ressurskrevende tjenester. Faller deler av disse refusjonsinntektene bort må tjenestekvaliteten reduseres vesentlig. Kommunen vil, innenfor TF, starte opp et dag og aktivitetstilbud innenfor rusområdet tidlig i 2016. Det vil bli søkt om statlige midler til finansiering av tilbudet, alternativt hvis kommunen ikke får slikt tilskudd finansieres tilbudet i 2016 ved bruk av fondsmidler ressurskrevende tjenester. Det foreslås bygd et bofellesskap for 5 brukere, med forutsatt 45 5 statlig tilskudd av netto investeringsramme. Vesentlig del av netto investering skal dekkes gjennom ordinære husleieinntekter. 38 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
6) Forvaltningsenhet (medtatt SiO) Etter gjennomført evaluering av det interkommunale samarbeidet høsten 2015, konkluderes det med at det interkommunale forvaltningskontoret for helse og omsorg oppfyller intensjonene i samarbeidsavtalen mellom Frøya og Hitra kommuner. Forvaltningskontoret gir kommunene økonomiske besparelser i forhold til lovmessig og likeverdig saksbehandling. Dette gjør at brukernes rettsikkerhet ivaretas og at habilitet i saksbehandlingen sikres. Det er lagt inn flere oppgaver i forvaltningskontoret enn planlagt ved oppstart i 2013. Vederlagsberegning, koordinerende enhet for habilitering /rehabilitering og elektronisk samhandling med helseforetaket om utskrivningsklare pasienter er ressurskrevende. Det ønskes økt tilstedeværelse med fast kjernetid i samarbeidskommunen samt at kartleggingsansvar ved søknad om tjenester i større grad legges til forvaltningskontoret. For å kunne imøtekomme forventninger og oppnå større effekt av bestiller og utførermodellen, må det drøftes utvidet bemanning i 2016, i tråd med anbefalinger fra Ottar Vist ved evaluering av helse og omsorgstjenestene i 2014. 7) Interkommunale tjenester Kommunene legger i fellesskap opp til noe redusert driftsomfang i det interkommunale samarbeidet i 2016, ved at ledig stilling som interkommunal folkehelsekoordinator ikke blir videreført. Det er gitt informasjon fra Frøya om at rådmannen i Frøya foreslår at kommunen går ut av samarbeidet på livsstil og folkehelse. For å dekke inntektsbortfall fra dette foreslår rådmannen i Hitra mellom annet å avvikle kompetansesamarbeidet med Frøya kommune. Kommunene vil videre, sammen og hver for seg, jobbe med å fremme plan for kommunens samordnede innsats innenfor psykisk helse og rus. Samarbeidet på psykisk helse videreføres på kort sikt (2016). Rammeområde 4 Brann, plan, landbruk og miljø Rammeområdet omfatter Område Område Aar Planlegging Megleropplysninger Jordbruk/veterinær Kart- og oppmålingstjeneste Natur- og miljøforvalter Friluftskart Planadministrasjon Plantjeneste Viltnemnda Byggesakstjenester Brannvern/feiing 39 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Økonomiske rammevilkår RO4 Regnskap 2014 Opprinnelig Budsjett 2015 Revidert Budsjett 2015 Budsjett 2016 Inntekter (8 453 568) (6 476 483) (7 086 806) (7 103 818) Utgifter 14 576 476 12 735 186 12 905 303 14 418 737 Netto ramme 6 122 908 6 258 703 5 818 497 7 314 919 Formål Teknisk komite er politisk ansvarlig for rammeområdet 4 som omfatter de enheter og ansvarsområder som er nevnt ovenfor. Rammeområdet 4 er delt opp i enhetene plan, landbruk og miljø, prosjektledelse samt Brann/feiing. Målsettinger Hovedmålsetting for rammeområde 4 er å oppleves som konkurransedyktig og serviceinnstilt på tjenesteyting og tjenesteproduksjon for områdene som inngår i rammeområdet og som ytes overfor interne og eksterne brukere. Viktige områder som inngår er bygge-/prosjektledelse, drift av brann og feievesen samt tjenester knytta til forvaltning av kommunens arealer gjennom enhet for plan, landbruk og miljø. Enhetene har et spesielt fokus på tilrettelegging av nye næringsareal, dvs. både innenfor kommunens arealforvaltning og innen fysisk utbygging. Enheten har også brukt mange ressurser for å prøve å påvirke til å etablerer sjøverts transport av laks fra regionen til Europa, et arbeid som utføres i samarbeid med Kristiansund og Nordmøre havn samt Rørvik havn. Plan, landbruk og miljø Plan, landbruk og miljø arbeider gjennom sin saksbehandling og lovanvendelse sammen med den øvrige organisasjonen med målsetting å bidra til god og bærekraftig bruk av arealer på Hitra. I 2016 vil det være fokus på bærekraftig bruk av arealer i kommunens sjøarealer samt et spesielt fokus på bolyst for alle de som bor i eller besøker Hitra. Regulering av nye boligfelt i pressområder og utvidelse av planfelt Jøsnøya vil fortsatt ha høyest prioritering/oppmerksomhet. Dette skal være del av en aktiv og framtidsrettet næringsutvikling som bidrar til bolyst/trivsel samt etablering av nye næringsområder/havneområder. Videre ligger det i dette også muligheter for næringsutvikling som ligger nedfelt i vedtatte kommunedelplaner/kommuneplanens arealdel. Det legges til grunn at plan, landbruk og miljø skal ha en bemanning som gjør det mulig med god og forutsigbar saksbehandling med kjente saksbehandlingstider. Planenheten har sammen med driftsenheten de senere år hatt et økt fokus på fysiske tiltak relatert til trafikksikkerhet. Dette fokuset videreføres inn i 2016 hvor blant annet 2 nye busslommer samt fortauløsning ved Barman oppvekstsenter er omsøkt. Enhetene Drift og Plan er sterkt involvert i næringsprosjekt på Jøstenøya/Kalvøya. Oppfølging av fysisk utførelse av gang- og sykkelveger vil fortsatt bli vektlagt i samspill med politisk nivå. Det er uttatt ressurser fra planetaten for oppfølging av Kommuneplanen samt prosjekt boligprogram. Planenheten har gjennom de siste årene fokusert sterkt på oppgradering av gjeldende plangrunnlag samt oppretting av etterslep innenfor matrikkelføring og oppmåling av tomter. Prosjektmålene ble nådd i 2014. Nye plangrunnlag samt nye oppmålinger foretas nå fortløpende innenfor gitte frister. Kommunens saksbehandlere følger opp landbruksforvaltningens intensjoner og fokuserer på styrking av bruk i drift via aktiv medvirkning ved eiendomsoverdragelser slik at det tilrettelegges for kjøp av tilleggsjord for videreutvikling. Viltpåkjørsler/beiteskader samt økt oppgang av sjøørret/fjerning av oppgangshinder i vassdragene vil ha spesielt fokus i et samarbeid med utmarksrådet/grunneiere. 40 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Byggeledelse/ prosjektledelse Kommunens administrasjon bygger ut tiltak i tråd med bestilling fra politisk nivå, enten i form av enkeltvedtak eller via investeringsbudsjettet. Flere definerte prosjekt er nå i sin avslutningsfase som for eksempel Hitra Kysthavna og 1. byggetrinn Hitra Industripark. Tiltak nedfelt i kommunens investeringsplan vil bli viet spesiell oppmerksomhet i 2016, fokus i 2016 vil være etablering av rundkjøring på Jøsnøya/ Kalvøya samt oppgradert vannforsyning til industriområdet. Trafikksikkerhet De senere år har det vært stort fokus på barns skolevei, med bygging av snuplasser, busslommer, kantstopp m/ventelomme, regulering og prioritering av gang- og sykkelveger, revidert Trafikksikkerhetsplan osv. Trafikksikkerhetsarbeid vil også i 2016 bli høyt prioritert hvor 3 nye tiltak er omsøkt finansiert gjennom fylkeskommunale TS-midler. Brann Brannvesenets oppgaver er regulert gjennom Lov om brannvern, som blant annet inneholder krav om godkjent brannordning for den enkelte kommune. Godkjent brannordning for Hitra viser en dimensjonering på 1,0 årsverk for å sikre at oppgaver etter loven gjennomføres på en tilfredsstillende måte, i tillegg til utrykningsmannskapene. Kommunen har etablert felles feievesen med Frøya kommune gjennom Sør Fosen interkommunale feievesen med totalt to årsverk innenfor feiing. Loven inneholder krav om at brannvesenet skal: 1 gjennomføre oppgaver av brannforebyggende og kontrollerende art 2 være innsatsstyrke i forbindelse med brannsituasjoner 3 bistå med innsats ved andre aktuelle ulykkessituasjoner 4 utføre andre oppgaver som legges til brannvesenet 5 etter anmodning, yte bistand i brann- og andre ulykkessituasjoner i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen Det brannforebyggende arbeidet er et viktig arbeidsområde. Interkommunalt samarbeid, med opprettelsen av Sør-Fosen Interkommunale feiervesen, har ført til at vi nå utfører feiing og boligtilsyn både i Frøya og Hitra kommune. Inntreden av nytt nødnett ble iverksatt høsten 2015, lovpålagt grunnutdanning av brannmannskapene er startet opp gjennom et samarbeid med Frøya brann- og redningstjeneste. Begge elementene krever økte økonomiske ressurser Interkommunalt samarbeid Kommunene i Orkdalsregionen har invitert til samarbeid over kommunegrensene innenfor flere fagområder. Hitra kommunes administrasjon ble utfordret til å lede utredningsarbeidet relatert til fagområde brann, et arbeid som ble ferdigstilt våren 2012. Videre fremdrift i dette arbeidet er avhengig av overordnet avklaring men det ses også parallelt på et samarbeid med Frøya kommune for å styrke det branntekniske fagmiljøet i regionen. Dette gjelder både innenfor forebyggende samt utrykningstjenesten. Saksbehandling Kommunebarometeret måler kommunene på saksbehandling, Hitra kommune er rangert som det fremgår av tabellen som landets 5. beste tjenesteyter på saksbehandling. Måleparameterne er innenfor fristbrudd, behandlingstider innen byggesak, oppmåling og regulering 41 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
KOSTRA Hitra kommune har lave utgifter til administrasjon sammenlignet med sammenlignbare kommuner i vårt nærområde, også da sett i forhold til produserte tjenester. Behov og utviklingstrekk Fortsatt satsing på næringsutvikling, spesielt relatert til prosjektet Jøsnøya. Tilrettelegging av nødvendig infrastruktur både innenfor næringsareal og boligbygging. Det vil bli gjennomført en prosess frem mot rullert arealdel av kommuneplan i økonomiplanperioden. Brann For 2015 har det vært for lite ressurser avsatt, og da spesielt til opplæring. I 2015 ble det iverksatt et regionalt samarbeid/kurs relatert til lovpålagt grunnkurs for brannmannskapene og da i samarbeid med Frøya brann- og redningstjeneste. Dette kurset vil bli videreført inn i 2016. Samarbeidet med Frøya kommune medvirker til en kraftig redusert kostnad sett i forhold til alternativet med å sende brannmannskapene på eksterne kurs. Budsjett for 2016 legges frem med en brannordning i tråd med godkjent ordning fra Direktoratet for brann og samfunnssikkerhet, bemanning 1.0 årsverk, fordelt slik: 0,2 stilling brannsjef 0,2 stilling leder forebyggende brannvern 0,2 stilling leder beredskap 0,4 stilling brannsynspersonell Personell i brannvesenets ledende stillinger fyller i dag oppstilte krav til utdanning. Det er i budsjett for Sør Fosen Interkommunale feievesen budsjettert med to årsverk faglærte feiere i tråd med forutsetninger for gjeldende avtale mellom Hitra og Frøya kommuner. I løpet av 2014/15 ble det foretatt 2 nye ansettelser innen feiervesenet. Dette krever en del kursvirksomhet for å oppgradere 42 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
fagkompetanse. Det ses nå på et nærmere samarbeid mellom Hitra og Frøya kommuner for å styrke tjenestetilbudet samt det branntekniske fagmiljøet. Hitra kommunes brannvesen er også involvert i et nasjonalt utrykningsteam benyttet under akutthendelser innen forurensing i sjø. Dette er organisert via et samarbeid mellom oljeoperatørene på norsk sokkel, som da også finansierer tiltaket. Innenfor feiing ønskes fortsatt fokuset dreid mot mer tilsyn enn tidligere, dette for å sikre riktig montering og bruk av ildsteder. Resultatmål Brann 1. Styrket brannteknisk fagmiljø gjennom interkommunalt samarbeid 2. Ytterligere forbedret tjenestetilbud 3. Gjennomføring av alle lovpålagte brannsyn 4. Ytterligere fokus på opplæring av brannmannskaper Plan Planenheten styres i stor grad av tidsfrister definert i lovverk. I fortid har ikke alle oppgaver blitt løst i tråd med lovverkets intensjoner, hvilket de senere år har medført stort fokus på å lukke etterslepet. Dette etterslepet er nå lukket. Også i 2016 vil næringsutvikling og tilrettelegging for industrietableringer bli prioritert sammen med sikkerhet for barn på skolevei og i hverdagen. Selvkost for planområdet er gjennomgått, se vedlegg 4. 43 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Rammeområde 5 Kultur Rammeområdet omfatter følgende ansvarsområder Område Ansvar Område Ansvar Den kulturelle spaserstokken Ungdommens kulturmønstring Hitterkveld Allmenn kultur Idrett og friluftsliv Hitra kino Hitra ungdomsråd (HUR) Island Games Barne- og ungdomsarbeid Tilskudd/overføringer kultur "Hjem for en femtilapp" Bibliotek MOT Kulturskole Tilskudd fra næringslivet Den kulturelle skolesekken Kirkelig adm./kirker/kirkegårder Økonomiske rammevilkår RO5 Regnskap 2014 Opprinnelig Budsjett 2015 Revidert Budsjett 2015 Budsjett 2016 Inntekter (3 575 582) (2 030 540) (2 324 960) (1 141 363) Utgifter 16 680 361 16 719 567 16 708 987 15 805 285 Netto ramme 13 104 779 14 689 027 14 384 027 14 663 922 Generelt Politisk er kultur lagt under Hitra formannskap. Kultur Kulturenheten skal sørge for at alle innbyggere får kultur- og fritidstilbud bygd på opplevelse, kvalitet, mangfold og egenutvikling. Kulturloven definerer det samlede ansvar: Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for: a) at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b) å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c) at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. Kulturenheten er i dag organisert i 3 hovedavdelinger: Allmenn kultur Kulturskole Bibliotek Allmenn kultur omfatter barne- og ungdomsarbeid, kino, kulturvern, idrett og anlegg, friluftsliv, kulturformidling, økonomi, planlegging, personalansvar og utvikling. Kulturskole omfatter foruten kulturskolens egen aktivitet «Den kulturelle skolesekken», «Den kulturelle spaserstokken» og «Ungdommens kulturmønstring» samt kulturarrangementer. 44 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Biblioteket omfatter foruten eget utlån og informasjon også drift av sceneområdet med utstilling og arrangementer, samt salg av billetter til kulturarrangementer. Biblioteket fungerer som kulturenhetens «skranke» og nav, og mye av aktiviteten til Hitra kultursenter foregår på sceneområdet i Biblioteket. Det er foretatt en omorganisering av personalet innen kultur, slik at de ansatte i dag arbeider innen flere av kulturenhetens avdelinger. Dette for å kunne tilby de ansatte større stillinger og en mer interessant arbeidssituasjon, samtidig som kultur blir en «enhet». Enhetsleder kultur har det økonomiske og administrative ansvaret for enheten og er overordnet de 3 avdelingene. Totalt antall årsverk er 10,0 inkl. salg av tjenester til grunnskolen (1,0 stilling). Kirke Kirke omfatter i dag tilskudd til Kirkelig fellesråd og tilskudd til deres aktiviteter. RO 5 har for budsjettåret 2016 foreslått reduksjon i tilskudd og andre justeringer for å få budsjettet i balanse f.o.m. 2017. Noen av tiltakene vil gi effekt allerede f.o.m. 2016. Driftstiltak 2016 2019 Reduksjoner i driften: Ikke tilskudd til 17. mai arrangementer - 30.000 kr Avvikle ordningen med kultur-/idrettsstipend - 20.000 kr Turistinformasjonen - 250.000 kr Ut og hjem for en 100-lapp - 40.000 kr Reduksjon i tilskuddet til kirkelig fellesråd 220.000 kr Oppsigelse av elevplasser i kulturskolen 100.000 kr Redusert åpningstid biblioteket 60.000 kr Redusert åpningstid Ungdomsbasen, fra 4 til 2 dager 120.000 kr Det er foreslått inntektsøkninger for kultursektoren tilsvarende 160.000 kr, jmf. betalingssatser for kultursektoren Fondsbruk redusert med kr 976.000 Dagens aktivitet innen kulturområdet kan ikke videreføres grunnet fond som er brukt opp. Konsekvensen er en reduksjon i antall medarbeidere tilsvarende 0,5 stilling, fra 10,0 stillinger til 9,5 stillinger. Behov og utviklingstrekk Allmenn kultur Hitra kino hadde i 2014 nær 4.679 besøkende fordelt på 153 forestillinger, noe færre enn i rekordåret 2013. Kinoen viser 4 forestillinger pr. uke, fordelt på 3 kinodager (onsdag, fredag og søndag). Det er fortsatt behov for oppgradering av Hitra kino med utskifting av lydanlegg og lerret. Først på prioriteringslisten står imidlertid en modernisering av billettsalget, dvs. salg over internett. Kostnadene til digitalisering av billettsalget er lagt inn i investeringsbudsjettet for 2016. Neste år vil en også se på muligheten for innføring av reklame på kinoen. Det vurderes også et økt kinotilbud med alternativt innhold (sports- og kulturarrangementer direkte på kinoen) som en videreutvikling av innholdet på Hitra kino. 45 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Ungdomsbasen er f.o.m. høsten 2015 i drift 4 dager pr. uke. Det er i første rekke «kafé» mandag til torsdag kl. 1430 1800 og en egen klubbkveld onsdager kl. 1800 2100. Det mangler fortsatt noe utstyr til Ungdomsbasen, et mediarom (filmrom) har stått høyt på ønskelisten hos ungdommen og er lagt inn som forslag til investeringsbudsjettet for 2016. Kystmuseet med Meierisalen, en avdeling av Museene i Trøndelag (MiST), får økt tilskudd i takt med Statens bevilgninger til museet. Den regionale andel skal være 25 % av Statens andel. For 2015 er beløpet fra Hitra kommune i kr 517.000,-. Det er utarbeidet nytt turkart for Hitra, og kjentmannsprøven er kommet ut i revidert versjon. Kulturskolen Kulturskolen har pr. i dag 7 lærere, 5 i hel stilling og 2 deltidsansatte i 60 % stilling. Alle stillingene ved kulturskolen er besatt av kvalifisert personale. Pr. 1/10-2015 er det registrert 148 elever i kulturskolen med til sammen 180 elevplasser. Fagmangfoldet i Kulturskolen er nå som følger: Musikk (sang, piano, gitar, bass, saksofon, slagverk og messingblåseinstrument) Dans (Hip-hop, breakdance, etc.) Teater Visuelle kunstfag (tegning, maling, animasjon, etc.) KultArr (arrangørgruppe) Kulturskolens drift er for øvrig omfattende med ansvar for ulike arrangementer som UKM, Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken, og ulike arrangementer som Hitterkveld, Ungdommens kulturmønstring etc. Aktivitetsnivået innen avdelingen er høyt. Det viktigste nå er å videreutvikle kulturskolen med tilbud tilpasset vår tid samtidig som kulturarven fortsatt tas vare på. Kulturskolen er blitt en viktig kulturarrangør med mye kompetanse innen arrangementer, noe som også skal satses på fremover, både med egenprodusert og innkjøpte produksjoner. En økt bruk av kirkene som konsert/kulturlokale er også en del av denne satsningen. Tiltaket med Musikkbinger ved alle skolene er videreført som forslag til investeringsbudsjettet for 2016. Bibliotek Biblioteket er i dag plassert i nye lokaler i Hitra kultursenter og har åpent 6 dager pr. uke. Ukentlig åpningstid er på 39 timer. Framtidens bibliotek skal være mer enn utlån og boklager. Lokalene brukes mer og mer som en møteplass. Det er nå igangsatt flere tiltak for å øke aktiviteten og oppmerksomheten rundt Hitra kultursenter og biblioteket spesielt, bl.a. gjennom: Språkkafé Hver lørdag i biblioteket Lesesirkel For bokinteresserte Utstillinger Ca. 1 utstilling pr. mnd. Gjennom hele året Forestillinger Teaterforestillinger primært for barn Debatt Det inviteres til debatt om aktuelle temaer Nasjonaldager Feiring av internasjonale nasjonaldager Konserter Bruk av sceneområdet som konsertarena, i første rekke kulturskolen 46 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Foredrag Aktuelle personer Lesestund For barnehager 1 gang pr. mnd. I biblioteket Bibliotekets egne prosjekter: «Bok for alle» «Gode lesere et løft for den enkelte og arbeidsplassen» «BarnehageTurnè» Desentralisert bokutlån i barnehager/videregående skole Leseprosjekt rettet mot bedrifter Barenhageturnè med kulturskole/bibliotek samarbeid I tillegg planlegges det nye aktiviteter tilknyttet biblioteket som f.eks. strikkekafé, internasjonal strikkekafé m.m. Visjonen for Biblioteket er å videreutvikle det til en sentral møteplass for ulike grupper, samt et viktig informasjons- og utlånssentral for kommunen. Forslag til investeringer for 2016 Følgende investeringstiltak er lagt inn som forslag til budsjettet for 2016: Digitalisering av billettsalg - Hitra kino Innredning av Ungdomsbasen (utstyr, mediarom) Forslag overført fra 2015, musikkbinger (3 binger til grunnskolene) 150 000 kr 200 000 kr 937 500 kr 47 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Rammeområde 6 Drift og eiendom Rammeområdet omfatter Område Administrasjonsbygninger Drift oppvekstsentre/ Fillan skole/ Fillan barnehage Drift institusjon Drift omsorgssenter-/boliger Kommunale boliger Fiskeri/kaier Drift svømmehall Fellesadministrasjon Drift- og anleggstjeneste Renholdstjenesten Byggeledelse Vannforsyning/avløp/rensing Hitra hurtigbåtterminalområde Kommunale veger/fylkesveger/utearealer-parkanlegg Økonomiske rammevilkår RO6 - eks. VAR Regnskap 2014 Opprinnelig Budsjett 2015 Revidert Budsjett 2015 Budsjett 2016 Inntekter (15 207 683) (12 922 068) (16 267 860) (12 245 939) Utgifter 24 695 084 24 226 772 27 541 674 24 476 940 Netto ramme 9 487 401 11 304 704 11 273 814 12 231 001 RO6 - VAR Regnskap 2014 Opprinnelig Budsjett 2015 Revidert Budsjett 2015 Budsjett 2016 Inntekter (18 779 728) (17 986 604) (17 459 978) (19 798 203) Utgifter 18 779 728 17 986 604 17 459 978 19 798 203 Netto ramme - - - - Formål Driftsavdelingen er underlagt Teknisk komite som politisk ansvarlig for virksomheten med de enheter og ansvarsområder som er nevnt ovenfor. Hovedmålsettingen for rammeområde 6 er å ha god faglig utførelse og være serviceinnstilt på tjenesteyting og tjenesteproduksjon for områdene som inngår i rammeområdet og som ytes overfor interne og eksterne brukere. Viktige områder er utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygninger og anlegg. Driftsavdelingen har ansvar for: - Utbygging og drift av kommunale vann- og avløpsanlegg - Utbygging og drift innenfor eiendomsmasse og veg - Byggeledelse av nybygg, anlegg og ombygginger - Innkreving og administrering av kommunale eiendomsavgifter - Tilsyn, daglig renhold og vedlikehold av kommunale bygg 48 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
- Drift og vedlikehold av kommunale veier/gater,grøntarealer, kaier og anlegg - Administrere utleie av kommunal bygningsmasse - Utføre gravetjenester for kirken - Tomtesalg av kommunale næringsarealer og boligfelt - Kjøp og salg av kommunal eiendom Status og utvikling Driftsavdelingen benytter et vedlikeholdsprogram med benevnelse Dash (forvaltning, drift og vedlikehold) som gjør det mulig å målstyre aktiviteter rettet mot forebyggende og utførende vedlikehold. Dette gir oss nyttig informasjon om eiendomsmassens beskaffenhet, og ikke minst en samlet oversikt. Det jobbes aktivt med å fremme en bedre tjenesteyting på fagområdene. Målsettingen er å skape god planlegging både med prioritering av oppgaveløsninger og langsiktig økonomistyring. Grunnet sykefravær innenfor vaktmestergruppen har det vært nødvendig å benytte FDV-koordinator til drift av Hitra helsetun, som er vårt mest krevende og teknisk sett utfordrende bygg store deler av 2015. Det har derfor ikke vært mulig å utføre forventet progresjon i FDVoppgaven. Det skal gjennomføres brukerundersøkelser innenfor VAR-sektoren i 2016. Ramme for driftsbudsjett 2016 er satt til kr. 12.231.001,-. Med de aktuelle lov- og forskriftsmessige vilkår som er lagt til driften de senere år i forhold til sertifiseringer, lovlighetskontroll, kompetansekrav og dokumentasjon er det knapt med ressurser samlet sett innenfor enheten. Generelt Budsjettet legger ikke opp til noen forhøyet aktivitet og vil gi store utfordringer da tjenester innenfor driftsenheten oftest er basert på direkte utgift i form av faktura på all tjenesteyting. Det er høye investeringer i Hitra kommune både på VAR-sektoren og kommunal eiendomsmasse for øvrig, noe som resulterer i økte driftskostnader. Enkelte byggeprosjekt utløser lovpålagte tiltak som medfører økte driftskostnader. Kommunal bygningsmasse I budsjettforslag 2016 er det ikke fondsmidler som tidligere har dekket inn en del vedlikeholdsoppgaver. I budsjettforslaget er kun bundne driftsutgifter lagt inn. Det er i tillegg et behov for å få utført vedlikeholdsoppgaver både lovpålagte og andre, som utgjør ca 1.3 millioner. Av dette utgjør vedlikehold som må gjennomføres kr 875.000,-. I forbindelse med behandling av Statsbudsjettet har staten signalisert overføring av midler til kommunene for å bistå økonomisk med etterslep på vedlikeholdsbehov. Grovt regnet antas dette å utgjøre ca. kr 460.000. Investerings- og vedlikeholdsbehovene kommer av tidligere prosjekt hvor det ikke er gitt økonomisk ramme til å fullføre behov i prosjektene. Andre behov gjenspeiler seg med at det ikke er oppnådd ønskelig standard/funksjonskontroll på nybygg m.m. Dette er fordyrende med tanke på langsiktig kommunal økonomistyring. Videre fremkommer det kontinuerlig nye brukerbehov som krever tilpasninger/ombygginger. En del av bygningsmassen begynner å kreve oppfølging i form av utskiftinger innenfor inventar og teknisk drift. 49 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Ofte må tiltak prosjekteres på nytt, noe som isolert sett er kostbart da det engasjeres ekstern konsulentbistand i mange tilfeller. Prosjektet må legges ut som konkurranse i Doffin noe som også er en omfattende og tidkrevende prosess. Videre kommer kostnader og ressursbruk med etablering av prosjektgruppe, byggekomite og byggeledelse. Fra utførende entreprenør kommer nye kostnader med tilrigging, drift og nedrigging av byggeplass, administrasjon, forsikring, gebyrer, søknader, FDVdokumentasjon, koordinering, regningsarbeider og uforutsette utgifter. Videre må byggherre utarbeide nye dokumentasjoner på HMS, SHA, generell ressursbruk i kommunen ved opparbeidelse av nytt prosjektnummer (bilagsføring, revisjon og byggeregnskap). Videre vil det til enhver tid komme vedlikeholdsbehov i forhold til lovpålagte brukertilpasninger i utleieboliger, skoler, barnehager, institusjon. (lydisolering, funksjonstilpasning, synstilpasninger m.m.) Kommunestyrets årlige avsetting av øremerkede midler til renovering av kommunale bygg har gitt en positiv effekt ved at mange bygninger nå har en god standard. Det erfares at bolig med god standard utløser at leietakere bruker boligen på en forsvarlig måte. Kommunale veger og utearealer Bevilgning i årsbudsjett utgjør halvparten av normen som Statens vegvesen bruker på vedlikehold av veg. Dette resulterer i at det utøves mye «lapping» på vegene og ikke gjennomføres godt nok grunnarbeid og grøfterens som i seg selv er forebyggende vegvedlikehold. Videre er det et stort behov for siktrydding. Drift av utearealer er økende, ikke minst i Fillan sentrum med opparbeidelse av nye arealer både på parkanlegg og parkeringsplasser. Det er i løpet av 2015 kommet innspill fra forretningsstanden om videre utvikling av Fillan sentrum. Ved at kommunen privatiserte en rekke kommunale veger i 2008 har dette medført at kommunen betaler årsavgifter til veglag der det er kommunal eiendom eller annen kommunal bruk av vegen. Det er ønskelig å gå over til LED-belysning på våre veglys. Dette er en kostbar investering som det på sikt bør settes av midler til. Tiltaket er på sikt økonomisk besparende og også et tiltak i vedtatt energiog klimaplan. Årlig avsatte midler til asfalt har resultert i at etterslep på dårlig vedlikeholdte veger er kommet godt i gang i vedtatt plan. Bemanning Utbyggingen av infrastruktur på Jøsnøya gir en betydelig økning i driftsavdelingens behov for daglig tilsyn og drift ved kommunens vannanlegg og dette medfører økt behov for bemanning på sektoren. Det er i 2015 tilsatt 100% stilling som driftsoperatør på driftssiden for å imøtekomme behov. Denne 50 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
investeringen og de føringer det legges opp til i Hovedplan for vann tilsier at ressursbehov også vil øke i fremtiden. På renholdsektoren er det behov for 1.5 årsverk som det ikke er rom for å få lagt inn som ressurs i 2016. Dette skyldes økte arealer i eiendomsmassen og økt frekvens i renhold på Helsetunet. Samhandlingsreformen har medført et renholdsbehov 5 ganger større enn tidligere. Det er etablert nye arealer på ambulansegarasje og treningssenter og brakkerigg Barman skole. I løpet av høsten 2016 vil et nytt barnehagebygg på Fillan være etablert uten at det prioriteres å tilføre ressurser. Dette medfører at planlagte tiltak på hovedrenhold og periodiske oppgaver må utsettes eller forskyves betraktelig. Renhold utføres imidlertid innenfor rammetallet. Det arbeides kontinuerlig for å se på bedre ressursutnyttelse ved tjenesten. Driftsavdelingen har også fristilt 50% av renholdsleders stilling fra høst 2015 til mai 2016, da han har gått over til å vikariere som koordinator innenfor hjelpemiddelsentralen. Forutsatt framdrift i 20% stilling med kirkegårdsprosjektet er derfor utsatt inntil videre. På vaktmestersiden er det for knappe ressurser til å få utført de oppgaver som forventes av brukere i organisasjonen. Vaktmestre er også indirekte knyttet opp til oppgaveløsning i alle prosjekt som pågår. Ny bygningsmasse medfører økede arealer og flere kompliserte tekniske løsninger som krever tilsyn, kontroll, dokumentasjon, kompetanse og vedlikehold. Disse forhold medfører at det er behov for å styrke bemanningen også på dette fagfeltet. Dette lar seg ikke løse innenfor gitte rammer. Det jobbes aktivt med best mulig ressursutnyttelse i form av virksomhetsplanlegging, utførelse og evaluering. En del av bemanningen er knyttet til andre oppgaver relatert til organisasjonsarbeid og vaktordninger. Enheten har fått tilsatt egen prosjektkoordinator sommeren 2015. Dette medfører mindre behov for ekstern bistand og reduksjon i kostnader knyttet til denne funksjonen. Energiledelse I vedtatt energi- og klimaplan (2010 2020) er det satt som mål at Hitra kommune skal være blant de 5 beste kommuner i Sør-Trøndelag med lavest forbruk pr m2 i kommunale bygg. Flere studier viser at de kommunene som har fokus på energiledelse har hatt reduksjon i sitt energiforbruk med opp til 20%. Strømutgifter er i tråd med kommunestyrevedtak i all hovedsak overført til enhetene. Hitra kommune skal gjennom energiledelse gjennomføre en systematisk og kontinuerlig forbedringsprosess for å spare energi og bruke energien på riktig måte ved alle enheter. Energiledelse skal styrke virksomhetens miljøprofil og spare virksomheten for betydelige energikostnader. I denne forbindelse er strømutgiftene overført til enhetene som et virkemiddel for måloppnåelse. Energiledelse gjennomføres ved at kommunen kartlegger energiforbruket, setter mål og utarbeider handlingsplaner for forbedringer. I denne prosessen beskrives arbeidsoppgaver, hvem som er ansvarlig og kompetansebehov for oppnåelse av de fastsatte målene. Med andre ord dreier energiledelse seg om samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon. Ved hjelp av effektiv energiutnyttelse skal bruken av energi i virksomhetene redusere kostnader og bedre miljøprofilen. Avgiftssektoren (selvkost) 51 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Hitra kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H- 3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2011 i sin helhet være disponert innen 2016. Årsavgift for vann, kloakk, slam og renovasjon er basert på selvkostprinsippet. Det vil si utgift og inntekt skal være balansert i regnskap. Dog må det settes av midler i fond til større tiltak som er planlagt på tjenestene. Det kan opplyses at midler ikke kan stå i fond mer enn 3 år før de eventuelt skal føres tilbake til abonnenter, såfremt det ikke foreligger en langsiktig plan som viser at prosjekt skal gå over tid. For vannsektoren er nå fondsoppbyggingen på vel 16,6 millioner jfr. prognose for 2015. Dette resulterer i at det ikke foreslås en økning av vanngebyrer i 2016. For avløpssektoren er fondsoppbyggingen på vel 2,3 millioner jfr. prognose for 2015. Dette resulterer i at det ikke foreslås en økning av avløpsgebyrer i 2016. For slamsektoren er det en fondsoppbygging på 6.3 millioner forslag om at avgiften ikke økes i 2016. For renovasjonssektoren er det en fondsoppbygging på 20.8 millioner - forslag om at avgiften ikke økes i 2016. Revidert Hovedplan for vannforsyning er behandlet politisk i august 2015 og er tilbakesendt administrasjonen med behov for ytterligere gjennomgang etter innspill i høringsperioden. Vedtak i planen vil styre hvordan avgifter og fondsbruk skal se ut i årene framover. Hovedplanen gir en god styring i avgiftsberegninger og forventede låneopptak samt et godt styringsverktøy i planlagte tiltak. For avløpssektoren og vegsektoren er det vedtatt at det skal utarbeides hovedplaner i løpet av 2016. 8: Vedlegg Vedlegg 1: Hitra Kirkelige Fellesråd sitt forslag til Budsjett 2016 2019 Vedlegg 2: Kontrollutvalget, forslag til Budsjett 2016-2019 Vedlegg 3: Hitra Storkjøkken KF Forslag til Budsjett 2016 2019 Vedlegg 4: Budsjettnotat Selvkost Vann og avløp og andre gebyrbelagte områder Plan. 52 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Vedlegg 5: Grunnlagsnotat Spesialundervisning i Hitra kommune Vedlegg 6: Rådmannens forslag om innføring av eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer fra 2017 53 Hitra kommune Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016 2019 Vedtatt av Hitra kommunestyre den XX.12.15, sak XXX/15
Bevilget Nye budsjett- BUDSJETTSKJEMA 2 A Totalt bevilget Regnskap 2014 Medgått Revidert beløp i 2015 forslag/videre- Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 til prosjektet pr. 31.12.2014 Budsj. 2015 overført til føring øk.plan (prosjekt over flere år) 2016 2016 Investeringer i anleggsmidler eks VAR 114 984 071 126 550 000 11 497 500 35 800 000 33 558 688 Inveseringer i anleggsmidler VAR 16 342 853 48 000 000 3 200 000 2 400 000 3 300 000 Utlån og forskutteringer 9 283 700 4 000 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 Kjøp av aksjer og andeler Årlig bevilgning 929 769 920 000-1 189 000 1 189 000 1 289 000 1 389 000 1 489 000 Avdrag på lån 1 211 686 1 290 000 1 290 000 1 290 000 1 290 000 Avsetninger 5 194 827 2 210 000 2 210 000 2 210 000 2 210 000 Årets finansieringsbehov 147 946 906 183 239 000 23 486 500 47 089 000 45 847 688 Bruk av lånemidler -108 719 149-151 001 200-16 602 500-35 725 000-18 583 688 Inntekter fra salg av anleggsmidler -2 607 025 - - - - Tilskudd til investeringer -10 748 756 - - - - Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -5 244 745-8 500 000-3 500 000-3 500 000-19 300 000 Kompensasjon for merverdiavgift -13 319 104-17 480 000-1 595 000-5 975 000-5 975 000 Andre inntekter - Overført fra driftsregnskapet - Bruk av avsetninger -7 308 128-6 257 800-1 789 000-1 889 000-1 989 000 Sum finansiering -147 946 906-183 239 000-23 486 500-47 089 000-45 847 688 Udekket/udisponert -0 - - - - Totalt bevilget Regnskap 2014 Revidert Bevilget Nye budsjett- Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 BUDSJETTSKJEMA 2 B til prosjektet Medgått Budsj. 2015 beløp i 2015 forslag/videre- (prosjekt over flere år) pr. 31.12.2014 overført til føring øk.plan 2016 2016 Til investeringer i anleggsmidler eks. VAR 114 984 071 126 550 000 11 497 500 35 800 000 33 558 688 Til investeringer i anleggsmidler VAR 16 342 853 48 000 000 3 200 000 2 400 000 3 300 000 Sum investeringer 131 326 924 174 550 000 14 697 500 38 200 000 36 858 688 Fordelt slik: RO0 og 1 - Politikk og administrasjon IKT-SEKSJONEN - Oppgradering programvare og utstyr Årlig bevilgning 710 742 1 862 500-800 000 800 000 700 000 500 000 500 000 OPPGR. HJ.SIDE/EPHORTE 505 353 505 353 200 000 - - - - - - KJØP AV TJENESTEBIL 115 400 - - - - - - - Innkjøp av ipader - nytt kommunestyre - 125 000 - - - - - - Innføring nye støttesystem; Økonomi, turnus, drift - - 909 000-817 250 817 250 - - - Digital infrastruktur - Hitra kommune - - - - 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 Kort eller kode på skrivere (follow-me print) - 102 500 - - - - - - Sum RO0 og 1- Politikk og Administrasjon 1 331 495 3 199 000-2 117 250 2 117 250 1 200 000 1 000 000 1 000 000 RO2 - Oppvekst IT I SKOLEN Årlig bevilgning 564 272 500 000-500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 Ny luftlink - internettforbindelse til Barman oppveksts. - 100 000 - - - - Økt bredbåndskapasitet ved Strand oppvekstsenter - 250 000 - - - - Sum RO2 - Oppvekst 564 272 850 000-500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 RO3 - Helse og Omsorg MOBIL-PROFIL 189 129 - - - - Elektronisk arkiv - indre sone - - 325 000 325 000 - - - KJØP AV BILER - HJEMMETJENESTEN 115 400 - - - - KJØP AV BIL - REHABILITERING 230 800 - - - - Investeringer i treningsklinikk - - 625 000 200 000 625 000 825 000 - - - Sum RO3 - Helse og Omsorg 535 329 625 000 200 000 950 000 1 150 000 - - -
BUDSJETTSKJEMA 2 A Totalt bevilget Regnskap 2014 Medgått Revidert beløp i 2015 forslag/videre- Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 til prosjektet pr. 31.12.2014 Budsj. 2015 overført til føring øk.plan Totalt bevilget Regnskap 2014 Medgått Revidert Bevilget Nye budsjett- Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 BUDSJETTSKJEMA 2 B - fortsettelse til prosjektet pr. 31.12.2014 Budsj. 2015 beløp i 2015 forslag/videre- (prosjekt over flere år) overført til føring øk.plan 2016 2016 RO4 - Plan, landbruk og miljø PAL-PROSJEKTET 3 000 000 1 313 268 2 655 199 1 000 000 - - - - TOMTEERVERV (NÆRINGSAREAL) - Dolmøya 4 000 000 890 015 890 015 3 300 000 3 100 000-3 100 000 - - - JØSTENØYA - KJØP 10 560 000 300 000 8 451 312 - - 600 000 600 000 300 000 300 000 308 688 JØSTENØYA STRØMFORSYNING 8 750 000 46 219 46 219 5 750 000 2 400 000 2 964 000 5 364 000 - - - JØSTENØYA - PLANLEGGING/UTVIKLING Årlig bevilgning 1 151 634 6 771 184 3 000 000-2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 JØSTENØYA - UTBYGGING 135 100 000 48 927 980 80 361 696 61 250 000 18 800 000-18 800 000 - - - HITRA KYSTHAVN 36 200 000 20 905 317 31 500 568 1 090 000 3 200 000 3 200 000 - - - UTVIDELSE HITRA KYSTHAVN (GASNOR) - - - 10 000 000 10 000 000 - - - TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Årlig bevilgning 860 121 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Rundkjøring Jøsnøya - Ksak 93/15 8 900 000 - - 8 900 000 6 900 000-6 900 000 - - - Kjøp av areal - Kalvøya 0 - - - - 450 000 450 000 - - - Sum RO4 - Plan, Landbruk og Miljø 74 394 554 76 390 000 31 200 000 20 214 000 51 414 000 3 300 000 3 300 000 3 308 688 RO5 - Kultur TERNINGSSAND 204 379 - - - - KULTURSKOLEN - INSTRUMENTER 210 000 - - - - KULTURSKOLEN - INVENTAR 215 319 Innredning av ungdomsbasen - - - - 200 000 200 000 Digitalisering av billettsalg - Hitra kino - - - - 150 000 150 000 FRIFLUFTSFORMÅL - UNIVERSELL UTF. Årlig bevilgning - 500 000-200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 IDRETTS- og FRILUFTSFORMÅL Årlig bevilgning - 1 000 000-500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 KIRKER 1 700 000 4 775 000-3 275 000 3 275 000 1 097 500 3 500 000 1 250 000 Sum RO5 - Kultur 2 329 698 6 275 000-4 325 000 4 325 000 1 797 500 4 200 000 1 950 000 RO6 - Drift og Eiendom STRAND OPPVEKSTSENTER RENOVERING 4 838 236 - - - - FILLAN BARNEHAGE SMÅBARNSAVD. Totalt 32,92 mill 277 472 410 891 30 131 000 24 000 000 7 800 000 31 800 000 - - - Utbedring av arkiv - rådhus - - - 218 750 218 750 - - - Ombygging Barman oppvekstsenter - skole 15 000 000 291 673 291 673 15 000 000 12 700 000 12 700 000 - - - (gjennomgås særskilt - ramme pr dato 15 mill - - - - - - - 22 000 000 22 000 000 LIVSSTIL- OG FOLKEHELSESENTER 19 800 000 3 774 801 5 609 063 16 200 000 - - - - - - Hitra Helsetun - tilpasning bygningsm.-pårørende og frivillige - 2 300 000 2 300 000-2 300 000 - - - HELSETUNET - CARPORT/SANSEHAGE 694 168 - - - - ADMINISTRASJONSLOKALE - KULTUR 9 750 - - - - AURN - TILTAK/TURSTI - 500 000 - - - - HURTIGBÅT-TERMINAL SANDSTAD 3 714 286 - - - - HURTIGBÅT-TERMINAL FILLAN 8 284 206 - - - - OPPGRADERING BOWLINGHALL - 400 000 - - - - SKILTPLAN/VEINAVN/GPS 61 723 500 000 500 000 500 000 500 000 ØYTUN LEILIGHET/TAK 4 047 395 - - - - BOLIGER FLYKTNINGER 4 200 046 - - - - KOMMUNALE BOLIGFELT 79 571 2 000 000 - - - - LAGERHALL 4 000 000 1 084 040 2 850 000 - - - -
BUDSJETTSKJEMA 2 A Totalt bevilget Regnskap 2014 Medgått Revidert beløp i 2015 forslag/videre- Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 til prosjektet pr. 31.12.2014 Budsj. 2015 overført til føring øk.plan OPPGRADERING KOMM. BYGG/ANLEGG Årlig bevilgning 604 020 1 345 000 1 712 500 1 712 500 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Herav foreslås følgende prioriterte inv.tiltak: Prioriterte tiltak Brannalarm Rådhus/Skole/gymsal - Renovering gulv - Gymsal/Samfunnssal Fillan skole - - - - 787 500 787 500 Utvidelse Ventilasjonanlegg Fillan skole - - - - 1 000 000 1 000 000 Solavskjerming Fillan skole Prioriteres - - - - 562 500 562 500 Nytt inngangsparti - Fillan skole - - - - 875 000 875 000 Ombygging høytemp. til lavtemp. Fillan skole - - - - 500 000 500 000 Radiatorer garderober - Fillan skole - - - - 187 500 187 500 Renovering trapp hovedinngang - Fillan skole - - - - 50 000 50 000 Svømmehall - Kloringsdispensere Prioriteres - - - - 375 000 375 000 HC-garderobe svømmehall - totalrenovering Prioriteres - - - - 625 000 625 000 Fillan brannstasjon - gulvbelegg og inst. Lys - 500 000 500 000 - - - Fillan skole - lyddemping klasserom - Rådhuset - gitter i servicetorget Prioriteres - 150 000 150 000 - - - Hitra helsetun - Aircondition - - - - 3 750 000 3 750 000 Melandsjø omsorgsenter - Aircondition - - - - 1 250 000 1 250 000 Knarrlagsund oppvekstsenter - SDanlegg fyrrom - 187 500 187 500 - - - Hitra Rådhus - drenering sandfangkummer/reasfalt - - - - 625 000 625 000 Vedlikehold utearealer skoler og barnehager Årlig bevilgning 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 Solavskjerming Knarrlagsund oppvekstsenter - - - - - Strand oppvekstsenter, samstyring strøm/varme - - OPPGRADERING KOMMUNALE VEIER Årlig bevilgning 1 914 061 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 INFRASTRUKTURTILTAK FILLAN Årlig bevilgning 1 951 185 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 NÆRINGSAREAL SALG/KJØP/TILRETTELEGGING 2 360 - - - - Bobiltømmestasjon - 625 000 625 000 - - - Lagerhall - innredning 1 000 000-1 000 000 1 000 000-1 000 000 - - - Svømmebasseng - øke temperaturen - 187 500 - - - - Utbygging Øytun -krav til egne boliger 4 000 000-2 000 000 2 000 000 12 900 000 14 900 000 - - - Sum RO6 - Drift og Eiendom 35 828 993 76 913 500 29 300 000 38 956 250 68 256 250 4 000 000 25 500 000 25 500 000 VAR-området VASSVERK - UTBYGGING - - - - - FORELØPIG FORSLAG NY HOVEDPLAN VANN - 6 100 000 6 100 000-6 100 000 3 200 000 2 400 000 3 300 000 i tillegg som en del av planen: KALVØYA INFRASTRUKTUR - 900 000 - - - - i tillegg som en del av planen: VANNVERKUTB. SANDSTAD - 2 970 000 - - - - VANNFORSYNING JØSTENØYA 84 250 000 12 327 984 12 327 984 49 500 000 19 500 000 22 400 000 41 900 000 - - - VANNVERKSUTB. SANDSTAD 28 291 JØSTENØYA AVLØP 35 445 1 875 000 - - - - HØYDEBASSENG FJELLVÆRØYA 1 923 920 4 170 000 - - - - NY HOVEDVANNLEDNING DOLMØY 351 371 - - - - - KJØP AV BIL VANNVERK 777 769 - - - - LERVÅGEN AVLØPSANLEGG 612 107 900 000 - - - - Sum VAR-området 16 056 887 66 415 000 25 600 000 22 400 000 48 000 000 3 200 000 2 400 000 3 300 000 Totale investeringer 131 041 228 230 667 500 86 300 000 89 462 500 175 762 500 13 997 500 36 900 000 35 558 688 MAY SJEKKER DISSE TALLENE PÅ MANDAG!!!! -> Beregnede ubrukte lånemidler pr. 31.12.2015 60 000 000 Låneopptak i 2016-91 001 200
Saksprotokoll i Kommunestyret 2011-2015 - 18.06.2015 Behandling: Astrid Mortensvik fremmet på vegne av PP, SV, KRF og AP følgende alternativt forslag: Det framlagte forslag til revidert budsjett 2015/Økonomiplan 2016-2018 godkjennes med følgende endringer og presiseringer: 1 a. Følgende tiltak beholdes i budsjettet for 2015: RO2 oppvekst: Delingstimer, (tiltak 1) opprettholdes kr 250.000 Redusert åpningstid SFO med bare 6 uker (tiltak 3) kr 50.000 RO5 Kultur Stilling i kulturskolen opprettholdes (tiltak 1) kr 235.000 Tilskudd til lag og foreninger opprettholdes (tiltak3) kr 240.000 Ut og hjem for en 100-lapp (tiltak 5) kr 60.000 Sum tilleggsbevilgninger kr 835.000 b. Tilleggsbevilgningene under pkt. a finansieres ved å redusere avdra på lån 2. I forbindelse med budsjett for 2016 og senere år, så bes rådmann om å hensynta de politiske signaler som framgår av pkt. 1. Begrunnelsen for dette er at de omtalte tiltak anses som særdeles viktig ift forebyggende arbeid, trivsel og trygghet. Herunder påpeker også kommunestyret at egenbetaling trygghetsalarmer ikke er et ønskelig besparingstiltak slik rådmann foreslår for 2016-2018. 3. Kommunestyret vil særlig påpeke at Hitra kommune gjennom en årrekke har ligget helt i landstoppen når det gjelder andel elever med spesialundervisning. Dette er kostbare tiltak som det savnes en grundig evaluering av m.h.t. oppnådde effekter/resultat. Målet må være å redusere denne andelen, samtidig som at det oppnås kvalitative og kostnadsmessige effekter. Kommunestyret ber derfor rådmann snarlig om å prioritere dette området med sikte på å oppnå de omtalte effekter og som andre kommuner viser er mulig. 4. For øvrig vedtak kommunestyret revidert budsjett 2015/økonomiplan 2016-2018 slik det er framlagt. Torfinn Stub fremmet på vegne av V og Uavhengig slikt endringsforslag: 1. Følgende foreslåtte ressursfrigjøringsforslag i økonomiplanperioden 2015-2018 gjennomføres ikke: 2015 2016 2017 2018 RO2: Redusert stilling delingstimer 250 550 550 550 Redusert åpningstid SFO 130 270 270 270 RO3: Reduksjon helse/familie/rehabilitering 150 300 300 300 I tillegg tilføres Helsestasjon/Skolehelsetjeneste midler = Stortingets forutsetn. for styrking av Helsesøstertjenesten 150 260 260 260 RO5 Stilling kulturskolen 235 290 Sum endringer 915 1670 1380 1380 2. Avdrag lån reduseres tilsvarende.
Olav Athammer SV fremmet følgende forslag: Eiendomsskatt Eiendomsskatt skal innføres for all fast eiendom i 2016. Rådmannen får i oppdrag å tilrettelegge for eiendomsskatt i løpet av 2015, og kommer med innstilling i god tid før budsjettbehandling for 2016 Ressursfrigjøringstiltak Ressursfrigjøringstiltak nr. 9, under rammeområde 5 (RO5); «flytting av turistinformasjon fra Kystmuseet til biblioteket», med en antatt innsparing på kr 250.000 per år i 2017 og 2018, tas bort i sin helhet. Tiltaket finansieres ved å redusere summen under «omstillingsreserve og reserve for uforutsette forhold» med tilsvarende beløp. Frem til budsjettbehandling for 2016 bes rådmannen gjøre en helhetlig vurdering av hvordan kommunale midler benyttes i forbindelse reiseliv og turisme i Hitra kommune, herunder turistinfo, destinasjonsselskaper, næringsforening osv. Audun N. Liland V fremmet følgende nytt pkt. Hitra kommunestyre ber Rådmannen, i samråd med Helse- og omsorgskomiteen og Oppvekstkomiteen, om å sette inn tiltak for å styrke det tverrfaglige psykososiale arbeidet opp mot barn og unge. Det bes om at det spesielt ses på mulighetene for å videreutvikle og strømlinjeforme arbeidet mellom skolene/barnehagene, skolehelsetjenesten, psykisk helse og legetjenesten. Audun N. Liland ble innvilget permisjon fra kl. 17:00. Kommunestyret teller nå 22 representanter. Torfinn Stub trekker sitt endringsforslag fremmet på vegne av Uavhengig og V. Astrid Mortensvik trekker pkt. 1a og b i sitt forslag fremmet på vegne av PP, SV, KRF og AP. Torfinn Stub fremmet deretter på vegne av AP, PP, SV, KRF og Uavhengig følgende forslag til pkt. 1a og b: 1. a. Følgende foreslåtte ressursfrigjøringsforslag i budsjett for 2015 gjennomføres ikke: RO2: Redusert stilling delingstimer 250 Redusert åpningstid SFO 50 RO3: Reduksjon helse/familie/rehabilitering 150 I tillegg tilføres Helsestasjon/Skolehelsetjeneste midler = Stortingets forutsetn. for styrking av Helsesøstertjenesten 100 RO5 Stilling kulturskolen 235 Tilskudd lag og foreninger 200 Ut og hjem for en 100-lapp 60 Sum endringer 1045 b. Avdrag lån reduseres tilsvarende 1045
Det ble votert slik: Pkt. 1 fremmet av AP, PP, SV, KRF og Uavhengig enstemmig vedtatt Pkt. 2 og 3 fremmet av Astrid Mortensvik på vegne av PP, SV, KRF og AP enstemmig vedtatt Forslag fremmet av Olav Athammer SV Ressursfrigjøring fikk 8 stemmer og falt Forslag fremmet av Olav Athammer SV Eiendomsskatt fikk 6 stemmer og falt Pkt. 4 fremmet av Astrid Mortensvik på vegne av PP, SV, KRF og AP enstemmig vedtatt. Forslag fremmet av Audun N. Liland V enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. a. Følgende foreslåtte ressursfrigjøringsforslag i budsjett for 2015 gjennomføres ikke: RO2: Redusert stilling delingstimer 250 Redusert åpningstid SFO 50 RO3: Reduksjon helse/familie/rehabilitering 150 I tillegg tilføres Helsestasjon/Skolehelsetjeneste midler = Stortingets forutsetn. for styrking av Helsesøstertjenesten 100 RO5 Stilling kulturskolen 235 Tilskudd lag og foreninger 200 Ut og hjem for en 100-lapp 60 Sum endringer 1045 b. Avdrag lån reduseres tilsvarende 1045 2. I forbindelse med budsjett for 2016 og senere år, så bes rådmann om å hensynta de politiske signaler som framgår av pkt. 1. Begrunnelsen for dette er at de omtalte tiltak anses som særdeles viktig ift forebyggende arbeid, trivsel og trygghet. Herunder påpeker også kommunestyret at egenbetaling trygghetsalarmer ikke er et ønskelig besparingstiltak slik rådmann foreslår for 2016-2018. 3. Kommunestyret vil særlig påpeke at Hitra kommune gjennom en årrekke har ligget helt i landstoppen når det gjelder andel elever med spesialundervisning. Dette er kostbare tiltak som det savnes en grundig evaluering av m.h.t. oppnådde effekter/resultat. Målet må være å redusere denne andelen, samtidig som at det oppnås kvalitative og kostnadsmessige effekter. Kommunestyret ber derfor rådmann snarlig om å prioritere dette området med sikte på å oppnå de omtalte effekter og som andre kommuner viser er mulig. 4. For øvrig vedtar kommunestyret revidert budsjett 2015/økonomiplan 2016-2018 slik det er framlagt. 5. Hitra kommunestyre ber Rådmannen, i samråd med Helse- og omsorgskomiteen og Oppvekstkomiteen, om å sette inn tiltak for å styrke det tverrfaglige psykososiale arbeidet opp mot barn og unge. Det bes om at det spesielt ses på mulighetene for å videreutvikle og strømlinjeforme arbeidet mellom skolene/barnehagene, skolehelsetjenesten, psykisk helse og legetjenesten. Enstemmig.
HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2015/2207-1 Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: 18.08.2015 Barnevern. Status og veien videre for kommunal barneverntjeneste for Hitra kommune. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 24.08.2015 25/15 Formannskapet 2011-2015 25.08.2015 95/15 Vedlegg: Ingen vedlegg Saksprotokoll i Formannskapet 2011-2015 - 25.08.2015 Behandling: Vedtak: 1. Hitra kommune tar oppsigelsen av avtalen om interkommunalt barneverntjeneste for Hitra og Frøya kommuner til etterretning. 2. Det etableres nå, til erstatning for den interkommunale tjenesten, egen barneverntjeneste i Hitra kommune. 3. Endelig bemanning og kompetansekrav m.m. avklares særskilt, innenfor en veiledende bemanningsnorm på 4,0 til 4,5 årsverk. Statlig finansiert fagstilling inngår i bemanningen. 4. Økonomiske konsekvenser og engangskostnader for overgangen fra interkommunalt til kommunalt barnevern innarbeides i revidert budsjett for 2015 og årsbudsjett for 2016. 5. Det etableres egen prosjektgruppe og (politisk) referansegruppe for prosessen rundt reetablering av barneverntjeneste i Hitra kommune. 6. Spørsmål om evt. eget klientutvalg søkes avklart i prosessen fram mot etablering. Organisatorisk tilhørighet m.m. etter reetablering blir tilsvarende avklart i prosessperioden, i selve prosjektperioden blir prosjektleder knytta opp mot enhet for helse, familie og rehabilitering i Hitra kommune. 7. Vedtatt gransking av barnevernet utsettes inntil videre for å sikre fullt fokus og innsats mot arbeidet med å reetablere eget barnevern. Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 2 av 2 Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 - 24.08.2015 Behandling: Tilrådning: 8. Hitra kommune tar oppsigelsen av avtalen om interkommunalt barneverntjeneste for Hitra og Frøya kommuner til etterretning. 9. Det etableres nå, til erstatning for den interkommunale tjenesten, egen barneverntjeneste i Hitra kommune. 10. Endelig bemanning og kompetansekrav m.m. avklares særskilt, innenfor en veiledende bemanningsnorm på 4,0 til 4,5 årsverk. Statlig finansiert fagstilling inngår i bemanningen. 11. Økonomiske konsekvenser og engangskostnader for overgangen fra interkommunalt til kommunalt barnevern innarbeides i revidert budsjett for 2015 og årsbudsjett for 2016. 12. Det etableres egen prosjektgruppe og (politisk) referansegruppe for prosessen rundt reetablering av barneverntjeneste i Hitra kommune. 13. Spørsmål om evt. eget klientutvalg søkes avklart i prosessen fram mot etablering. Organisatorisk tilhørighet m.m. etter reetablering blir tilsvarende avklart i prosessperioden, i selve prosjektperioden blir prosjektleder knytta opp mot enhet for helse, familie og rehabilitering i Hitra kommune. 14. Vedtatt gransking av barnevernet utsettes inntil videre for å sikre fullt fokus og innsats mot arbeidet med å reetablere eget barnevern. Enstemmig. Innstilling: 15. Hitra kommune tar oppsigelsen av avtalen om interkommunalt barneverntjeneste for Hitra og Frøya kommuner til etterretning. 16. Det etableres nå, til erstatning for den interkommunale tjenesten, egen barneverntjeneste i Hitra kommune. 17. Endelig bemanning og kompetansekrav m.m. avklares særskilt, innenfor en veiledende bemanningsnorm på 4,0 til 4,5 årsverk. Statlig finansiert fagstilling inngår i bemanningen. 18. Økonomiske konsekvenser og engangskostnader for overgangen fra interkommunalt til kommunalt barnevern innarbeides i revidert budsjett for 2015 og årsbudsjett for 2016. 19. Det etableres egen prosjektgruppe og (politisk) referansegruppe for prosessen rundt reetablering av barneverntjeneste i Hitra kommune. 20. Spørsmål om evt. eget klientutvalg søkes avklart i prosessen fram mot etablering. Organisatorisk tilhørighet m.m. etter reetablering blir tilsvarende avklart i prosessperioden, i selve prosjektperioden blir prosjektleder knytta opp mot enhet for helse, familie og rehabilitering i Hitra kommune. 21. Vedtatt gransking av barnevernet utsettes inntil videre for å sikre fullt fokus og innsats mot arbeidet med å reetablere eget barnevern. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 3 av 3 Assisterende rådmann Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 4 av 4 Bakgrunn for saken Hitra og Frøya kommuner har hatt felles interkommunal barneverntjeneste fra 1. juni 2011. Det foreligger egen samarbeidsavtale for tjenesten, i tillegg til at den fra og med 2013 også har inngått i det (utvidede) interkommunale tjenestesamarbeidet mellom Hitra og Frøya kommuner, med betegnelse Samhandling i øyregionen. I 2015 er det avklart, gjennom møter og vedtak, at samarbeidet innenfor barnevern skal avsluttes. Saksopplysninger Hitra og Frøya kommuner har hatt et tjenestesamarbeid innenfor barnevern siden 2011, etter at mellom annet Fylkesmannen i Sør Trøndelag aktivt jobbet med å få på plass større enheter og mer robuste barnevernstjenester i fylket. Tjenesten har siden oppstart vært preget av stor turnover, både i fagstillinger og ledelse. Tilsyn i 2013 avdekte også vesentlige avvik i tjenesten, opp mot kvalitets og lovkrav. Ved ekstern evaluering av tjenestesamarbeidet vinter 2014/2015, utført av OTV Rådgiving, ble hitra kommune bedt om å vie spesielt stor oppmerksomhet mot barneverntjenesten, kanskje også vurdere å gå inn i en annet (nytt) tjenestesamarbeid sammen med Frøya eller alene. Det vise for øvrig til både tilsynsrapport og senere også egen gjennomgang av tjenesten fra Revisjon Midt Norge. Hitra kommune har sett det samme som OTV Rådgiving, og har vært bekymret for utviklingen i tjenesten både administrativt og faglig. Det er derfor gjennomført flere møter med tanke på å forbedre situasjonen de siste. Etter en omfattende møtedialog i 2015, hovedsakelig på administrativt nivå, valgte Frøya kommune å si opp avtalen om tjenestesamarbeid på forsommeren 2015. Hitra kommune har tatt oppsigelsen til etterretning og må etter dette etablere ny barneverntjeneste, enten i egenregi eller i samarbeid med andre kommuner. Vurdering Etter at Frøya kommune sa opp avtalen om tjenestesamarbeid på barnevernsområdet, må Hitra kommune etablere ny barneverntjeneste i samarbeid med andre kommuner eller i egen regi. Det har vært hovedsakelig tre områder kommuner har hatt fokus på i drøftingene med Frøya siste året: - Administrativ styring, økonomi m.m. - Barnevernets rolle innenfor forebyggende arbeid og samarbeid med andre, spesielt oppvekstsektoren - HMS, interkontroll m.m. Spesielt viktig for Hitra kommune er det tverrfaglige samarbeidet opp mot utsatte barn, unge og familie og barnevernets viktige rolle i dette arbeidet lokalt i tiden framover. Dette vurderes så vidt viktig at dette tilsier lokal oppbygging av eget barnevern på kort sikt, for så evt. å vurdere et større interkommunalt barnevern over noe tid hvis situasjonen tilsier dette. Unntak er evt. barnevernsvakt som kan og bør etableres interkommunalt, og som Hitra kommune bør delta i selv om vi har eget kommunalt barnevern. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 5 av 5 Ved «bygging» av lokalt, eget, barnevern er det viktig å aktivt stake ut kurs / retning for tjenesten. Dette bør skje i en prosess med både politisk og administrativ faglig deltakelse. Både oppvekstområdet, kultur og helse og omsorg er viktige aktører i denne prosessen. Det kan derfor være naturlig å tenke en politisk referansegruppe med deltakelse fra formannskap, helse og omsorg og oppvekst i prosessen. Gruppen etableres i så fall etter at nødvendig konstituering er gjennomført etter valget. Praktiske forhold ved avvikling, som må hensyn tas: - Hitra kommune «bygger» nytt barnevern høsten 2015, med målsetting om ha ny tjeneste opp å gå så tidlig som mulig i 2016 (oppsigelsestiden er inntil ett år i gjeldende avtale) - Hitra kommune etablerer denne nye tjenesten som en ren kommunal tjeneste for Hitra kommune - Fram til dagen er klar for at vi er operative på barnevern er det Frøya kommune, etter gjeldende avtaler, som er barnevernsfaglig ansvarlige for vårt barnevern - Det er en ansatt ved den interkommunale barneverntjenesten som kan ha rettigheter til tjeneste i det nye barnevernet for Hitra kommune. Dette søkes avklart så tidlig som mulig i prosessen. - Evt. andre som er ansatt i den interkommunale tjenesten er primært Frøya kommune sitt ansvar, men det er fullt mulig at en eller flere kan søke stilling hos Hitra kommune når kommunen lyser ut fagstillinger utpå høsten inneværende år - Økonomiske konsekvenser som følge av «overlapping» Det er i perioden 2011 og fram til 2015 tilført 2 hele årsverk statlig finansierte fagstillinger til den interkommunale tjenesten som følge av Statens satsning innenfor barnevernet. Det er avklart at ett av disse årsverkene vil bli Hitra sitt etter opphør av samarbeidet. Ved sammenslåing av barneverntjenestene i 2011, overførte Hitra kommune til sammen 3,5 årsverk fordelt på tre hele fagstillinger med tillegg av en 0,5 årsverk kontorstilling. Hvis en legger til den statlige stillingen blir revidert grunnlag 4,5 årsverk. Dette legges til grunn som veiledende for oppbygging av ny egen tjeneste. Det avklares før utlysning kompetansekrav til de ulike stillingene. Barnevernsloven åpner for at kommunene kan opprette klientutvalg i barnevernet. Noen få kommuner har etablert slikt utvalg, mens majoriteten av kommuner ikke har benyttet muligheten. Rådmannen rår til at evt. oppretting av utvalg avventes, og at dette blir avklart gjennom prosessen som nå følger fram mot etablering av egen tjeneste. Foreslått referansegruppe og/eller komiteene drøfter dette ut over høsten og vinteren 2015/2016. I prosjektperioden for oppbygging av eget barnevern er det administrativt faglige knutepunktet lagt til enhet for helse, familie og rehabilitering. Framtidig tilhørighet og organisering bør drøftes og avklares i prosessen som er lagt for høsten og endelig avklares i rimelig tid før den nye tjenesten er oppe å gå. Høstens fokus og arbeid med å bygge en ny og egen tjeneste vil kreve så vidt mye at det foreslås, inntil videre, å utsette gjennomføring av «granskningen» som ble vedtatt gjennomført av kommunestyret i mai. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no
Side 6 av 6 Rådmannen jobber nå med en framdriftsplan for ny etablering av egen barneverntjeneste som er slik at realistisk oppstart blir mellom februar og mai 2016. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no