TILLEGGSINNKALLING. Utval: Formannskapet Møtedato: Møtestad: Ingebrigt Davik-huset, 2 etg. Brattvåg Møtetid: Kl. 12:45

Transkript

1 TILLEGGSINNKALLING Utval: Formannskapet Møtedato: Møtestad: Ingebrigt Davik-huset, 2 etg. Brattvåg Møtetid: Kl. 12:45 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf (00), slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. Dokument som ikkje er utsendt, kan du få kopi av på rådhuset. Dokument som ikkje er offentlege, vil bli utleverte i møtet. Dersom medlemmene på førehand ønskjer å gjere seg kjent med innhaldet i desse dokumenta, er dei tilgjengelege på rådhuset. Haram kommune dd.mm.åå Vebjørn Krogsæter Ordførar Elin Moen Sekretær

2 Sakliste Sak nr. Sakstittel Gradering 132/16 Gebyr kommunale tenester /16 Utviding av område ved Vatne ungdomsskule - Grunnkjøp 134/16 Innføring av eigedomsskatt i Haram kommune

3 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandlar: Kjell Sindre Johansen Arkiv: ArkivsakID: 16/ /10337 Gebyr kommunale tenester 2017 Framlegg frå Rådmannen: Framlegg frå Rådmannen: Kommunestyret fastset gebyr for kommunale tenester Eigedom og teknisk drift , slik det går fram av regulativ vedlagt saka, datert Vedtaket medfører følgjande endringar i betalingssatsane: Vassforsyning -1,70 % Avløp -10,2 % Slamtømming 0,5 % Renovasjon - 1,7% Feie- og tilsyn: 0,0% Vedlegg: Momentum Budsjettnotat - Haram kommune 2017 (2016_09_19) Gebyr-regulativ 2017 Saksutgreiing: Kommunestyret fastset kvart år storleiken på gebyra for tenestene innanfor Eigedom og Teknisk Drift sitt ansvarsområde. Gebyra vert fastsatt i medhold av ulike lover, og er avgrensa til å dekke kommunen sin sjølkost. Feiing og tilsyn. (Brann- og eksplosjonsvernlova 28): Kommunen har avtale med Ålesund Brannvesen knytt til feie- og tilsynstenesta. Feiing skal gjennomførast kvart andre år, og tilsyn kvart fjerde år. Gebyrsatsene for 2016 er i samsvar med forventa kostnader for 2017 og det er ikkje behov for å auke gebyra for 2017

4 Renovasjon Hushaldningsavfall. (Forureiningslova 34): Forureiningslova føreset at kommunen sine kostnadar vert inndekt gjennom gebyra. Kommunen er med i det interkommunale avfallsselskapet ÅRIM. Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS (ÅRIM) skal utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. Kommunestyra har vedteke ein selskapsavtale for selskapet, samt felles renovasjonsforskrift (forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen). Eit mål med etableringa av ÅRIM var å få ut ein stordriftsfordel. ÅRIM skal ha fokus på kostnadseffektiv drift, ein føresetnad for dette er at det blir etablert mest mogleg like løysingar i kommunane. Frå 2015 tok ÅRIM over ansvaret for dei bemanna miljøstasjonane. Målet var at kundane skal oppleve tilbodet på miljøstasjonane som betre og felles i heile regionen og miljøstasjonane skal vere robust nok til å handtere krav frå styresmaktene. Det er innført betaling for levering av avfall over ein kvote i samsvar med retningslinjer og vedtak i Årim. All inntekt blir tilbakeført til kommunene. Det er innført renovasjonsgebyr for fritidsbustad i Haram frå Kostnaden for tenesta blir dekt av gjeldande gebyr. Nær alle oppgåver for renovasjon er overført frå eigarkommunane til ÅRIM. Gjennom målretta fokus på kostnadseffektiv drift, er kostnadene for tenestene ÅRIM utfører for kommunen forutsigbare og i samsvar med budsjett. Det er behov for å redusere gebyra for renovasjon i 2017 med 1,7 %. Slamtøming. (Forureiningslova 34, jfr. 26): Forureiningslova føreset at kommunen sine kostnadar vert inndekt gjennom gebyra. Gebyrområdet Slam belastes kostnader for tømming, transport og sluttbehandling av slam for septiktankar som er kobla til private avløpsnett. Tenestene for tømming av septiktanker er frå 2012 overført til ÅRIM. Gebyrregulativet er tilpassa dei ulike varenummera/tenestene til ÅRIM. Gebyrsatsane frå 2016 er noko lav i forhold til forventa kostnader for 2017 og det er behov for å auke gebyret i 2017 med 0,5%. Vassforsyning. (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3): Storleiken på gebyra er avgrensa til sjølvkost. Kommunen har investert mykje innanfor området som gjer ein spesielt sårbar for renteauke. Rentenivå har vore lågt i lang tid og det ser ut for at det vil halde seg lågt i næreste framtid. Antall abonnentar har auka grunna innføring av dataverktøy som gjev betre handtering av abonnent register. Auka inntekter har ført til overskot og opparbeiding av fond som må byggast ned over 5 år. Bruk av fond vil dekke auka kost for lønn, varer og teneseter. Det er behov for å redusere gebyrsatsane i 2017 med 1,7%. Kloakk. (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3): Storleiken på gebyra er avgrensa til sjølvkost. Området har gått med overskot og ført til positivt fond. Det er forventa at driftskost i 2017 vil bli redusert med om lag 10,2% og gebyrsatsane i 2017 blir redusert tilsvarande

5 Kostnadskonsekvens for bustad på 120 m2 bruksareal Samanlikna med andre kommuner har Haram kommune hatt relativt høge gebyr på vassforsyning, og låge gebyr innafor avløp. Dei andre gebyra følgjer om lag nivået i andre kommuner det er naturleg og samanlikne seg med. I høve vassforsyning har kommunen relativt få abonnentar pr. lengde vassleidning noko som gjer seg utslag i høge gebyr. KOSTRA nyttar ein bustad med bruksareal på 120 m2 ved samanlikning mellom kommunane. For ein slik bustad vil dei tilrådde gebyra gi følgjande pris: Vare Teneste Gebyr 2016 Gebyr 2017 Prosent auke Feiing/tilsyn % Renovasjon ,7% Vassforsyning ,7% Kloakk ,2% SUM ,9% Summane er ekskl. mva. og forutsatt tilknytt kommunalt vatn/avløp Rådmann Kjell Sindre Johansen Einingsleiar

6 Kommunale gebyrer - Budsjett 2017 Haram kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2012 i sin helhet være disponert innen Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Haram kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 2017 anslått å være 1,60 %. Lønnsvekst fra 2016 til 2017 er satt til 4,00 % mens generell prisvekst er satt til 2,50 %. Budsjettet er utarbeidet den 16. september Tallene for 2015 er etterkalkyle, tallene for 2016 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2017 til 2020 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Gebyrutvikling vann, avløp, slamtømming og renovasjon. Fra 2016 til 2017 foreslås en samlet gebyrreduksjon på rundt -3,5 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for slamtømming øker med 0,5 %, mens gebyret for avløp reduseres med 10,2 %. I perioden 2015 til 2020 reduseres samlet gebyr med kr 483,-, fra kr ,- i 2015 til kr ,- i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 0,7 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på et årlig målt forbruk på 180 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva Normalgebyr inkl. mva Vann Avløp Slamtømming Renovasjon Årlig gebyrendring fra året før Vann Avløp Slamtømming Renovasjon Total endring ,7 % -1,5 % -0,6 % 3,2 % 3,7 % 3,5 % -10,2 % -1,8 % -0,5 % -1,9 % 8,9 % 8,3 % 0,5 % -3,8 % 2,7 % -0,2 % -1,6 % -5,4 % -1,7 % -3,4 % 0,2 % 2,8 % 4,3 % 6,0 % -3,5 % -2,2 % -0,1 % 1,7 % 4,5 % 4,4 % Dette forslaget til gebyrsatser for 2017 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Haram kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for- og etterkalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 210 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 10 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost.

7 Vann til 2020 Vanngebyrsatser I Haram kommune er vanngebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 51,4 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2016 til 2017 foreslås det at vanngebyret reduseres med 1,7 % fra kr 6 394,- til kr 6 286,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 46,-, hvorav kr -108,- er endringen fra 2016 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 0,1 % i årene 2015 til Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 6 394,- i 2015 til kr 6 348,- i I tabellen under er vanngebyret basert på et årlig målt forbruk på 180 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Vanngebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring kr kr kr kr kr kr ,0 % -4,2 % -1,7 % -0,7 % 3,0 % kr 13,75 kr 13,75 kr 14,08 kr 13,89 kr 13,84 kr 14,31 0,0 % 2,4 % -1,3 % -0,4 % 3,4 % kr kr kr kr kr kr ,0 % -1,7 % -1,5 % -0,6 % 3,2 % Driftsutgifter Vann Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 8,3 % fra 5,8 millioner kr til 6,3 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 1,2 millioner kr, fra 5,8 millioner kr i 2015 til 6,9 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 45,6 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Vann 10** Lønn ,6 % 11** Varer og tjenester ,5 % 12** Varer og tjenester ,8 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjeneste ,0 % 15** Finansutgifter ,0 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring 1,0 % 8,3 % 3,2 % 3,2 % 3,2 % Kapitalkostnader Vann Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 0,6 % fra 3,0 millioner kr til 3,0 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker kapitalkostnadene med 0,1 millioner kr, fra 3,1 millioner kr i 2015 til 3,2 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,3 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 68,1 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Vann Avskrivningskostnad ,3 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer ,8 % Kalkulatorisk rente ,8 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer ,1 % Sum kapitalkostnader ,0 % Årlig endring -4,6 % 0,6 % 4,8 % 0,8 % 0,4 % Indirekte kostnader Vann Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,7 % fra 0,59 millioner kr til 0,61 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,16 millioner kr, fra 0,53 millioner kr i 2015 til 0,68 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5,3 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 94,9 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Vann Indirekte driftsutgifter (netto) ,9 % Indirekte avskrivningskostnad ,5 % Indirekte kalkulatorisk rente ,6 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 11,9 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % Gebyrinntekter Vann Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 0,5 % fra 9,5 millioner kr til 9,6 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,8 millioner kr, fra 9,3 millioner kr i 2015 til 10,1 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,7 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør 96,6 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Vann 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBY ,6 % 1641 TILKNYTNINGSGEBYR ,4 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 2,1 % 0,5 % 0,2 % 1,1 % 4,7 % Øvrige inntekter Vann

8 Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 0,16 millioner kr til 0,16 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker øvrige inntekter med 0,04 millioner kr, fra 0,14 millioner kr i 2015 til 0,18 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,9 %. Øvrige inntekter Vann 17** Refusjoner Sum øvrige inntekter Årlig endring Selvkostoppstilling Vann Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,0 % ,0 % 14,9 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % ,3 % 102,9 % 97,9 % 94,6 % 93,3 % 95,4 % 98,4 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Avløp til 2020 Avløpgebyrsatser I Haram kommune er avløpgebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 37,2 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2016 til 2017 foreslås det at avløpgebyret reduseres med 10,2 % fra kr 3 415,- til kr 3 067,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 472,-, hvorav kr -348,- er endringen fra 2016 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 2,9 % i årene 2015 til Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 3 415,- i 2015 til kr 2 943,- i I tabellen under er avløpgebyret basert på et årlig målt forbruk på 180 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Avløpgebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring kr kr kr kr kr kr ,0 % -9,8 % -1,7 % -0,5 % -1,8 % kr 10,00 kr 10,00 kr 8,95 kr 8,79 kr 8,75 kr 8,59 0,0 % -10,5 % -1,8 % -0,4 % -1,9 % kr kr kr kr kr kr ,0 % -10,2 % -1,8 % -0,5 % -1,9 % Driftsutgifter Avløp Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 6,8 % fra 5,2 millioner kr til 5,6 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,7 millioner kr, fra 5,1 millioner kr i 2015 til 5,9 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 31,5 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Avløp 10** Lønn ,5 % 11** Varer og tjenester ,3 % 12** Varer og tjenester ,0 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjeneste ,0 % 15** Finansutgifter /Aktivitetsendring ,2 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring 1,8 % 6,8 % -0,7 % 6,6 % -0,5 % Kapitalkostnader Avløp Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 7,3 % fra 2,5 millioner kr til 2,7 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker kapitalkostnadene med 0,4 millioner kr, fra 2,6 millioner kr i 2015 til 3,0 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,6 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 68,0 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Avløp Avskrivningskostnad ,0 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer ,0 % Kalkulatorisk rente ,0 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer ,0 % Sum kapitalkostnader ,0 % Årlig endring -2,6 % 7,3 % 7,4 % 2,3 % -1,1 %

9 Indirekte kostnader Avløp Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,0 % fra 0,53 millioner kr til 0,55 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,12 millioner kr, fra 0,48 millioner kr i 2015 til 0,60 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,7 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 94,8 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Avløp Indirekte driftsutgifter (netto) ,8 % Indirekte avskrivningskostnad ,6 % Indirekte kalkulatorisk rente ,6 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 11,6 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Gebyrinntekter Avløp Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 8,9 % fra 9,2 millioner kr til 8,4 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres gebyrinntektene med 1,0 millioner kr, fra 9,1 millioner kr i 2015 til 8,0 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 2,4 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør 97,5 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Avløp 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBY ,5 % 1641 TILKNYTNINGSGEBYR ,5 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 1,3 % -8,9 % -1,7 % -0,4 % -1,9 % Øvrige inntekter Avløp Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 71,8 tusen kr til 73,5 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres øvrige inntekter med 23,7 tusen kr, fra 102,9 tusen kr i 2015 til 79,2 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 5,1 %. Øvrige inntekter Avløp 17** Refusjoner ,0 % Sum øvrige inntekter ,0 % Årlig endring -30,3 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Selvkostoppstilling Avløp Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,8 % 111,7 % 95,4 % 91,9 % 87,1 % 86,0 % 90,3 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

10 Renovasjon til 2020 Renovasjon - gebyrsatser Fra 2016 til 2017 foreslås det at gebyret for renovasjon reduseres med 1,7 % fra kr 3 488,- til kr 3 429,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 75,-, hvorav kr -59,- er endringen fra 2016 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 0,4 % i årene 2015 til Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 3 488,- i 2015 til kr 3 413,- i Gebyrsatsene er inkl. mva. Renovasjon - gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring kr kr kr kr kr kr ,0 % -1,7 % -3,4 % 0,2 % 2,8 % Driftsutgifter Renovasjon Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å reduseres med rundt 2,8 % fra 9,2 millioner kr til 8,9 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,7 millioner kr, fra 8,9 millioner kr i 2015 til 9,6 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,5 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 7,8 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Renovasjon 10** Lønn ,8 % 11** Varer og tjenester ,3 % 12** Varer og tjenester ,5 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjeneste ,3 % 14** Overføringsutgifter ,0 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring 2,8 % -2,8 % 2,6 % 2,6 % 2,6 % Kapitalkostnader Renovasjon Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 1,5 % fra 187,8 tusen kr til 185,0 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres kapitalkostnadene med 152,0 tusen kr, fra 194,0 tusen kr i 2015 til 42,1 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 26,3 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 92,4 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Renovasjon Avskrivningskostnad ,4 % Kalkulatorisk rente ,6 % Sum kapitalkostnader ,0 % Årlig endring -3,2 % -1,5 % -2,3 % -76,4 % -1,4 % Indirekte kostnader Renovasjon Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,0 % fra 0,77 millioner kr til 0,79 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,14 millioner kr, fra 0,73 millioner kr i 2015 til 0,86 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,5 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Renovasjon Indirekte driftsutgifter (netto) ,1 % Indirekte avskrivningskostnad ,3 % Indirekte kalkulatorisk rente ,6 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 5,5 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % 3,1 % Gebyrinntekter Renovasjon Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 2,2 % fra 10,2 millioner kr til 10,0 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,5 millioner kr, fra 9,4 millioner kr i 2015 til 10,0 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,1 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør 99,5 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Renovasjon 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBY ,5 % 1650 SALSINNTEKTER, AVG.PLIKTIGE ,5 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 8,5 % -2,2 % -3,4 % 0,2 % 2,8 %

11 Øvrige inntekter Renovasjon Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 40,0 tusen kr til 41,0 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 øker øvrige inntekter med 10,2 tusen kr, fra 33,9 tusen kr i 2015 til 44,2 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5,4 %. Øvrige inntekter Renovasjon 17** Refusjoner ,0 % Sum øvrige inntekter ,0 % Årlig endring 17,8 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Selvkostoppstilling Renovasjon Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,4 % 101,6 % 101,8 % 96,0 % 95,0 % 95,2 % 96,8 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

12 Slamtømming til 2020 Slamtømming - gebyrsatser Fra 2016 til 2017 foreslås det at gebyret for slamtømming øker med 0,5 % fra kr 1 229,- til kr 1 235,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt øke med kr 110,-, hvorav kr 6,- er endringen fra 2016 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 1,9 % i årene 2015 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 1 108,- i 2015 til kr 1 218,- i Gebyrsatsene er inkl. mva. Slamtømming - gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring kr kr kr kr kr kr ,9 % 0,5 % -3,8 % 2,7 % -0,2 % Driftsutgifter Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 139,2 % fra 0,5 millioner kr til 1,3 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,3 millioner kr, fra 0,9 millioner kr i 2015 til 1,2 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 6,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 0,0 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Slamtømming 11** Varer og tjenester ,2 % 12** Varer og tjenester ,8 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjeneste ,0 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring -37,1 % 139,2 % -12,7 % 20,0 % -12,1 % Indirekte kostnader Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,1 % fra 74,0 tusen kr til 76,3 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 17,0 tusen kr, fra 66,6 tusen kr i 2015 til 83,6 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,7 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 95,6 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Slamtømming Indirekte driftsutgifter (netto) ,6 % Indirekte avskrivningskostnad ,0 % Indirekte kalkulatorisk rente ,5 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 11,2 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 %

13 Gebyrinntekter Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 0,5 % fra 1,4 millioner kr til 1,4 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres gebyrinntektene med 0,1 millioner kr, fra 1,5 millioner kr i 2015 til 1,4 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 0,7 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Slamtømming 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBY ,0 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring -2,7 % 0,5 % -3,9 % 2,7 % -0,2 % Selvkostoppstilling Slamtømming Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,1 % 231,0 % 104,1 % 113,5 % 98,1 % 110,3 % 92,0 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

14 Feiing til 2020 Feiing - gebyrsatser Fra 2016 til 2017 foreslås det at gebyret for feiing øker med 5,1 % fra kr 365,- til kr 384,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt øke med kr 30,-, hvorav kr 19,- er endringen fra 2016 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 1,6 % i årene 2015 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 365,- i 2015 til kr 395,- i Gebyrsatsene er inkl. mva. Feiing - gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring kr 365 kr 365 kr 384 kr 393 kr 403 kr 395 0,0 % 5,1 % 2,3 % 2,5 % -1,9 % Driftsutgifter Feiing Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,8 % fra 0,83 millioner kr til 0,86 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,08 millioner kr, fra 0,85 millioner kr i 2015 til 0,93 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 20,0 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Feiing 10** Lønn ,0 % 11** Varer og tjenester ,9 % 12** Varer og tjenester ,5 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjeneste ,7 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring -2,4 % 2,8 % 2,8 % 2,8 % 2,8 % Kapitalkostnader Feiing Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 2580,0 % fra 1,2 tusen kr til 32,2 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres kapitalkostnadene med 30,7 tusen kr, fra 0,0 tusen kr i 2015 til 30,7 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 0,0 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 94,5 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Feiing Avskrivningskostnad fremtidige investeringer ,5 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer ,5 % Sum kapitalkostnader ,0 % Årlig endring 0,0 % 2580,0 % -1,5 % -1,5 % -1,5 % Indirekte kostnader Feiing Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,6 % fra 80,6 tusen kr til 83,6 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 13,6 tusen kr, fra 79,5 tusen kr i 2015 til 93,1 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,2 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 94,4 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Feiing Indirekte driftsutgifter (netto) ,4 % Indirekte avskrivningskostnad ,8 % Indirekte kalkulatorisk rente ,8 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 1,4 % 3,6 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % Gebyrinntekter Feiing Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 5,5 % fra 0,9 millioner kr til 1,0 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,1 millioner kr, fra 0,9 millioner kr i 2015 til 1,0 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,1 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Feiing 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR ,0 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 1,2 % 5,5 % 2,6 % 2,7 % -1,7 %

15 Selvkostoppstilling Feiing Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,3 % 100,7 % 100,0 % 99,9 % 99,9 % 95,6 % 99,3 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Plansaker (private) til 2020 Driftsutgifter Plansaker (private) Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,8 % fra 1,2 millioner kr til 1,2 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,1 millioner kr, fra 1,2 millioner kr i 2015 til 1,4 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,8 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 89,8 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Plansaker (private) 10** Lønn ,8 % 11** Varer og tjenester ,0 % 12** Varer og tjenester ,3 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring -6,0 % 3,8 % 3,8 % 3,8 % 3,8 % Indirekte kostnader Plansaker (private) Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,6 % fra 0,11 millioner kr til 0,11 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,02 millioner kr, fra 0,10 millioner kr i 2015 til 0,12 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,3 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 93,7 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Plansaker (private) Indirekte driftsutgifter (netto) ,7 % Indirekte avskrivningskostnad ,2 % Indirekte kalkulatorisk rente ,2 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 7,0 % 3,6 % 3,6 % 3,6 % 3,6 %

16 Gebyrinntekter Plansaker (private) Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 559,3 % fra 0,2 millioner kr til 1,3 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 1,4 millioner kr, fra 0,1 millioner kr i 2015 til 1,5 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 74,8 %. Konto 1621 GEBYRINNTEKTER, AVG.FRI utgjør 100,0 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Plansaker (private) 1621 GEBYRINNTEKTER, AVG.FRI ,0 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 121,0 % 559,3 % 3,8 % 3,8 % 3,8 % Øvrige inntekter Plansaker (private) Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å reduseres med rundt 0,0 % fra 0,0 tusen kr til 0,0 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres øvrige inntekter med 433,7 tusen kr, fra 433,7 tusen kr i 2015 til 0,0 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 100,0 %. Øvrige inntekter Plansaker (private) 16** Øvrige salgsinntekter ,5 % 17** Refusjoner ,5 % Sum øvrige inntekter ,0 % Årlig endring -100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Selvkostoppstilling Plansaker (private) Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % Bygge- og eierseksj.-saker til 2020 Driftsutgifter Bygge- og eierseksj.-saker ,0 % 15,7 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % ,0 % 15,7 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,9 % fra 1,7 millioner kr til 1,7 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,0 millioner kr, fra 1,9 millioner kr i 2015 til 2,0 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,3 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 92,9 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Bygge- og eierseksj.-saker 10** Lønn ,9 % 11** Varer og tjenester ,6 % 12** Varer og tjenester ,5 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring -12,7 % 3,9 % 3,9 % 3,9 % 3,9 %

17 Indirekte kostnader Bygge- og eierseksj.-saker Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,7 % fra 0,17 millioner kr til 0,18 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,04 millioner kr, fra 0,16 millioner kr i 2015 til 0,20 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,1 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 94,6 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Bygge- og eierseksj.- saker Indirekte driftsutgifter (netto) ,6 % Indirekte avskrivningskostnad ,7 % Indirekte kalkulatorisk rente ,7 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 5,8 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % Gebyrinntekter Bygge- og eierseksj.-saker Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 23,1 % fra 1,4 millioner kr til 1,7 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,7 millioner kr, fra 1,5 millioner kr i 2015 til 2,3 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 8,2 %. Konto 1627 BYGGESAKSGEBYR utgjør 100,0 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Bygge- og eierseksj.-saker 1627 BYGGESAKSGEBYR ,0 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring -8,1 % 23,1 % 10,2 % 9,5 % 8,7 % Øvrige inntekter Bygge- og eierseksj.-saker Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å reduseres med rundt 0,0 % fra 0,0 tusen kr til 0,0 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres øvrige inntekter med 298,9 tusen kr, fra 298,9 tusen kr i 2015 til 0,0 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 100,0 %. Øvrige inntekter Bygge- og eierseksj.-saker 17** Refusjoner ,0 % Sum øvrige inntekter ,0 % Årlig endring -100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Selvkostoppstilling Bygge- og eierseksj.-saker Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,3 % 75,6 % 89,6 % 95,1 % 100,2 % 104,9 % 109,1 % ,3 % 75,6 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

18 Oppmåling til 2020 Driftsutgifter Oppmåling Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,5 % fra 1,5 millioner kr til 1,6 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,0 millioner kr, fra 1,7 millioner kr i 2015 til 1,7 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,4 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 71,0 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Oppmåling 10** Lønn ,0 % 11** Varer og tjenester ,8 % 12** Varer og tjenester ,3 % 15** Finansutgifter ,0 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring -11,3 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % Indirekte kostnader Oppmåling Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,6 % fra 0,14 millioner kr til 0,15 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,03 millioner kr, fra 0,14 millioner kr i 2015 til 0,17 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,2 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 93,7 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Oppmåling Indirekte driftsutgifter (netto) ,7 % Indirekte avskrivningskostnad ,3 % Indirekte kalkulatorisk rente ,0 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 6,8 % 3,6 % 3,6 % 3,6 % 3,7 % Gebyrinntekter Oppmåling Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 7,5 % fra 1,5 millioner kr til 1,6 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,0 millioner kr, fra 1,8 millioner kr i 2015 til 1,8 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,1 %. Konto 1621 GEBYRINNTEKTER, AVG.FRI utgjør 100,0 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Oppmåling 1621 GEBYRINNTEKTER, AVG.FRI ,0 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring -15,7 % 7,5 % 3,4 % 3,6 % 3,6 %

19 Øvrige inntekter Oppmåling Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 43,1 tusen kr til 44,1 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres øvrige inntekter med 276,7 tusen kr, fra 324,3 tusen kr i 2015 til 47,5 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 31,9 %. Øvrige inntekter Oppmåling 16** Øvrige salgsinntekter ,2 % 17** Refusjoner ,8 % Sum øvrige inntekter ,0 % Årlig endring -86,7 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Selvkostoppstilling Oppmåling Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,4 % 93,6 % 97,1 % 97,0 % 97,0 % 97,1 % 101,1 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

20 Gebyr-regulativ 2017 FEIING - RENOVASJON - VASSFORSYNING - KLOAKK - TØMMING AV SEPTIKTANKAR MV. - BRØYTING FEIING/TILSYN (Brannvernlova 28) Feiing kvart andre år og tilsyn kvart fjerde år (Mva. kjem i tillegg etter gjeldande reglar) Netto 2017 inkl.25 % mva Gebyr for feiing/tilsyn RENOVASJON (Forureiningslova 34) (Mva. kjem i tillegg etter gjeldande reglar) Hushaldningsavfall Sekkestativ og plastdunk 140l m/papir (standardabonnement) Sekkestativ og plastdunk 140l m/kompost og papir Samarbeid om sekkestativ og plastdunk 140l m/papir Samarbeid om sekkestativ og plastdunk 140l m/papir og kompost Samarbeidsløysingar felles dunkar/containere. Minstesats pr. eiged (Ved samarbeidsløysingar som ikkje gir kostndsreduksjon tilsvarande reduksjonen i gebyret skal det nyttast pris for standardabonnement) Plastdunk 240l m/papir Plastdunk 360l m/papir Plastdunk 660l m/papir Plastdunk l m/papir Hytter og fritidsbustader VASSFORSYNING (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3) (Mva. kjem i tillegg etter gjeldande reglar) Eingongsgebyr for tilknyting: Netto inkl.25 % mva Eingongsgebyr for eigedom der det ikkje er betalt refusjon for opparbeiding av kommunaltekniske anlegg Eingongsgebyr for eigedom der det er betalt refusjon for opparbeiding av kommunaltekniske anlegg Årleg gebyr Netto inkl.25 % mva Abonnementsgebyr (fast del) Abonnementsgebyr for næring

21 Gebyr-regulativ 2017 Abonnementsgebyr for bustad Forbruksgebyr (variabel del) Forbruksgebyr på grunnlag av målt eller stipulert forbruk Pris pr. m Stipulert forbruk vert rekna ut frå følgjande omrekningsfaktorar: Bustadar: 1,5 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Hytter/fritidshus: 0,75 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Næring (overg. ordning) : 1,0 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Sal av vatn frå Haram Kommune 3,00 3,75 til private vassverk pr. m3 KLOAKK (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3) (Mva. kjem i tillegg etter gjeldande reglar) Eingongsgebyr for tilknyting: Netto inkl.25 % mva Eingongsgebyr for eigedom der det ikkje er betalt refusjon for opparbeiding av kommunaltekniske anlegg Eingongsgebyr for eigedom der det er betalt refusjon for opparbeiding av kommunaltekniske anlegg Årleg gebyr Netto inkl.25 % mva Abonnementsgebyr (fast del) Abonnementsgebyr for næring Abonnementsgebyr for bustad Forbruksgebyr (variabel del) Netto inkl.25 % mva Forbruksgebyr på grunnlag av målt eller stipulert forbruk (Kloakkmengde=vassforbruk) Pris pr. m Stipulert forbruk vert rekna ut frå følgjande omrekningsfaktorar: Bustadar: 1,5 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Hytter/fritidshus: 0,75 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Næring (overg. ordning) : 1,0 m3 pr. m2 bruksareal (BRA)

22 Gebyr-regulativ 2017 GEBYR FOR TØMING AV SEPTIKTANKAR M.V. (Forureiningsl. 34, jfr. 26) Varenr Varenavn Enhetspris Inkl. mva Slam 0-4 m3 - annakvart år Slam 4,1-9,5 m3 - annakvart år Slam 9,6-16,5 m3 - annakvart år Slam 0-4 m3 - årleg tømming Slam 4,1-9,5 m3 - årleg tømming Slam 9,6-16,5 m3 - årleg tømming Slam 0-4 m3 - kvart fjerde år Slam 4,1-9,5 m3 - kvart fjerde år Slam 9,6-16,5 m3 - kvart fjerde år Slam minirenseanlegg - planlagd tømming Stor tank - årleg eller fast tømming Slam timepris Tett tank 0 -,6m3 årleg eller fast tømming Tett tank 6,1-16,5 m3årleg eller fast tømming Tett tank > 16,5 m3 årleg elle r fast tømming Slam Ekstratømming 0-4 m3-96 h Slam Ekstratømming 4,1-9,5 m3-96 h Slam Ekstratømming 9,6-16,5 m3-96 h Slam Ekstratømming minirenseanlegg - 96 h Slam Ekstratømming stor tank - 96 h Slam Ekstratømming tett tank 0-6m3-96 h Slam Ekstratømming tett tank 6-16,5 m3-96 h Slam Ekstratømming tett tank >16,5m3-96 h Slam Nødtømming 0-4 m3-24 h Slam Nødtømming 4,1-9,5 m3-24 h Slam Nødtømming 9,6-16,5 m3-24 h Slam Nødtømming minirenseanlegg - 24 h Slam Nødtømming stor tank - 24 h Slam Nødtømming tett tank 0-6m3-24 h Slam Nødtømming tett tank 6-16,5 m3-24 h Slam Nødtømming tett tank >16,5m3-24 h

23 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /16 Saksbehandlar: Per Langnes Arkiv: FE ArkivsakID: 13/ /10336 Utviding av område ved Vatne ungdomsskule - Grunnkjøp Framlegg frå Rådmannen: Haram formannskap godkjenner avtale med eigar av gnr. 95, bnr. 1, vedkomande kjøp av grunn til skule og andre ofentlege formål aust for Vatne ungdomsskule. Vedlegg: Vedkomande grunnkjøp ved Vatne ungdomsskule - Avtale Brev av frå adv. Tarjei Aasen Avtale Kart Saksutgreiing: Kommunestyret har tidlegare gjennom sak 42/13 gjort vedtak om at ein skal sikre nok areal til skule og andre offentlege formål aust for Vatne ungdomsskule på Vatneeidet. Det ligg no føre ein avtale som er godkjent av grunneigaren og den vert lagt fram for formannskapet til godkjenning. Det er løyvd midlar til gjennomføring av grunnkjøpet gjennom dei årlege budsjetta. Vurdering: Det er ein føresetnad for gjennomføring av grunnkjøpet at området kan omregulerast og nyttast til formålet. Ut over det har ein ikkje merknadar og avtalen bør kunne godkjennast slik den no ligg føre. Rådmann Per Langnes Leiar Stab/støtte

24

25

26

27

28 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandlar: Levi Lervik Arkiv: FE ArkivsakID: 16/ /10339 Innføring av eigedomsskatt i Haram kommune Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet vil rå kommunestyret til å gjere slikt vedtak: 1. Haram kommunestyre vedtek å skrive ut eigedomsskatt på eigedomar i heile kommunen frå og med Skatteetaten sitt formuesgrunnlag for bustadeigedom skal nyttast som utgangspunkt for utskriving av eigedomsskatt på denne eigedomstypen. 2. Heimel: Heimel for utskriving av eigedomsskatt er Lov om eigedomsskatt til kommunane, 2 og Skattesats og terminar: Eigedomsskatten vert for 2017 utskriven med skattesats 2 promille av fastsett takst. Eigedomsskatten forfell til betaling i 2 terminar, og vert å krevje inn saman med kommunale eigedomsavgifter. 4. Botnfradrag: Haram kommune vedtek eit botnfrådrag på kr.. 5. Skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd. Haram kommunestyre vedtek å opprette skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd. Valstyret får i oppdrag å fremje forslag til medlemmer i nemndene. Kvar nemnd med 3 medlemmar og 3 varamedlemmar. 6. Vedtekter: Skattetakstnemnda får - etter konstituering - til oppgåve å legge fram for formannskapet og kommunestyret forslag til vedtekter for skattetakstnemnda og overskattetakstnemnda. 7. Prinsipp og retningsliner for taksering: Skattetakstnemnda utarbeider og legg fram for formannskapet og kommunestyret forslag til bygningar som skal fritakast for eigedomsskatt, samt prinsipp og retningsliner for takseringa av eigedomane. 8. Investerings- og driftsopplegg for eigedomsskatteordninga. Rådmannen får fullmakt til å etablere system for forvaltning av eigedomsskatteordninga innafor ei kostnadsramme på 1.5 mill. Vedlegg: KS Faktaark om eigedomsskatt

29 Andre saksdokument (ikkje vedlagt): Link til kalkulator for eigedomsskatt på primærbustad Saksutgreiing: Formannskapet behandla i november ei sak om dei økonomiske utfordringane og omstillingsbehov i økonomplanperioden Saka var ei oppfølging i forhold til økonomiplanen. Sviktande faste inntekter til kommunen er hovudgrunnen til den utfordrande økonomiske situasjonen kommunen står over for. Som eit ledd i ein større omstillingsplan gjekk fleirtalet i formannskapet inn for å få framlagt ei eiga sak om eigedomsskatt, slik at det kan behandlast samstundes med med budsjettet for Formannskapet gjorde slikt vedtak i sak 125/16: Formannskapet ser at det samla driftsnivået er for høgt i forhold til forventa inntekter i åra som kjem, og sluttar seg til opplegget for omstillingsarbeidet som det er gjort greie for i saksutgreiinga. Formannskapet er kjent med at dei økonomiske føresetnadene for 2017 er redusert gjennom statsbudsjettet i høve føresetnadene i vedteken økonomiplan, og vil tilrå å utarbeide budsjettet for 2017 etter føresetnadane gitt m.a i statsbudsjettet. Formannskapet ber administrasjonen legge fram eiga sak om innføring av eigedomsskatt saman med budsjettet i desember. Den generelle økonomien er gjort greie for i sak om budsjett for 2017, og den økonomiske tilstanden er derfor ikkje nærare omtalt her. Generelt om eigedomskatt Eigedomskatt er ein rein kommunal skatt. Det er kommunestyret som avgjer om det skal skrivast ut eigedomsskatt i kommunen. Eigedomsskatt til kommunen skal skrivast ut etter reglane i «lov om eigedomsskatt i kommunane» av 16. juni 1975 med seinare endringar. Eigedomsskatten er ein objektskatt i motsetning til formue og inntektskatt, som er subjektskatt. Objektet for eigedomsskatten er all fast eigedom i kommunen innanfor eigedomsskatteområdet og «verk og bruk» som også er definert som fast eigedom. Til fast eigedom vert rekna både grunn og bygg, og både bebygd og ubebygd eigedom. Lausøre fell som hovudregel utanfor, men kan inngå som ein integrert del av «verk og bruk». Fordi eigedomsskatten er ein objektskatt er det utan betyding for skatteplikta om eigedomen er eigd av ein fysisk eller juridisk person, eller om den vert brukt av eigaren sjølv eller andre. Div. moment ang innføring av skatten utdrag frå Lov om eigedomsskatt til

30 kommunane ( eigedomsskattelova). Skatteåret almanakkåret (budsjettåret) eigedomsskatten blir utskriven for. Eigedomsskattekontoret kontoret i kommunen som har som oppgåve å skrive ut skatten. Det er kommunestyret som avgjer om det skal skrivast ut eigedomsskatt i kommunen. Kommunestyret kan vedta utskriving av eigedomsskatt på eigedomar etter 7 ulike alternativ. Sjå nedanfor. Eigedomsskatt blir skrive ut på dei faste eigedomane ut i frå tilhøva den 1. januar i skatteåret. Nokre typar eigedomar er friteke for eigedomsskatt t.d. eigedomar eigd av stat og kommune, kyrkjer, eigedomar som blir drive som gardsbruk m.v. Nokre typar eigedomar kan kommunen frita for eigedomsskatt heilt eller delvis. t.d. eigedomar til stiftingar, bygningar som har historisk verdi, bygningar som heilt eller i nokon grad blir nytta til husvære, bygning og grunn i visse delar av kommunen. Ved taksering skal verdien av eigedomen setjast til det beløp ein kan rekne med at eigedomen kan bli seld for ved fritt sal. Ved taksering av fabrikkar og andre industrielle anlegg, skal det takast med maskiner m.v. som høyrer til anlegget som er nødvendige for føremålet med anlegget. Allmenn taksering av eigedomar i kommunen skal skje kvart 10 år. Kommunen dekker kostnadane med taksering. Det skal veljast ei takstnemnd eller eventuelt ei sakkyndig nemnd som skal setje taksten på grunnlag av forslag frå tilsette synfaringsmenn. Formannskapet eller skatteytar kan krevje overtakst. Omtaksering av eigedom kan skje i tida mellom allmenne takseringar

31 dersom eigedomen er delt, bygningar rive eller øydelagd av brann m.v. eller der er oppført nye bygningar eller gjort monalege endringar på eigedomen. Kontorjustering. I staden for ny allmenn taksering kan kommunestyret gjere vedtak om auke av verdien (taksten). Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje vere meir enn 10 % av det opphavlege skattegrunnlaget for kvart år etter 10-årsfristen for den siste allmenne takseringa. Frå og med skatteåret 2014 kan kommunen bestemme at eigedomsskatten for bustader skal bygge på verdien som eigedomen vart sett til ved likninga året før skatteåret. Dette gjeld ikkje for fritidseigedomar og våningshus på landbrukseigedomar. Desse må takserast på vanleg måte. Det er sagt at Skatteetaten har formues verdiane klare etter til bruk for berekning av formues grunnlag for Kommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for det komande året. Eigedomsskatten skal vere minst kr. 2,- og ikkje meir enn kr. 7,- for kvar kr av takstverdet - d.v.s. minimum 2 promille - maks 7 promille av taksten. Kommunestyret kan fastsette ulike skatteøre for ulike typar eigedomar. Eigedomsskattekontoret i kommunen skriv ut eigedomsskatten. Eigedomsskattekontoret fører ei eigedomsskatteliste (hovudliste) der alle skattlagde faste eigedomar i kommunen er ført opp. Vidare skal det førast ei tilleggsliste med eigedomar som er fritekne for eigedomsskatt. Eigedomsskatten skal innbetalast til skatteinnkrevjaren i den kommunen der skatten er utskriven. Skatteytaren kan klage på den utskrivne eigedomsskatten. Dette skal skje skriftleg til eigedomsskattekontoret. Klaga vert avgjort av ei nemnd som kommunestyret vel -

32 overskattetakstnemnd. Skattetakstnemnd (eventuelt sakkunnig nemnd) og overskattetakstnemnd skal minst bestå av tre medlemmer samt varamedlemmar. Medlem av formannskapet kan ikkje vere med i desse nemndene. Eigedomsskatten skal ytast i terminar slik som kommunestyret fastset. Skatteinnkrevjaren kan i særlege høve gi utsetting. I særlege tilfelle kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet. Forvaltningslova gjeld for handsaming av saker som gjeld eigedomsskatt men med visse unntak. Formuesgrunnlag - frå og med 2014 Finansdepartementet har gitt opning for at kommunar kan frå 2014, som eit alternativ til kommunal taksering, nytte formuesgrunnlaget for bustadeigedom for utskriving av eigedomsskatt. Årsaken til at det er gitt opning for ei slik ordning, vert begrunna i at tilgjengeleg offentleg informasjon som er samla inn for formuesskatteføremål kan vere med å redusere kostnaden med taksering. Dette gjeld kun for bustader som skatteetaten kan gi eit formuesgrunnlag på. Eigedomsskatteloven 8 A-2 bestemmer et eigedomsskattetakster skal gjenspegle antatt omsettingsverdi ved fritt sal. Etter hovudregelen takserast eigedommane av kommunen sjølv ved befaring. Med verknad frå 2014, kan kommunen nytte ein alternativ metode. Dette følgjer av 8 C1. Kommunestyret fastset om eigedomsskatten for bustader skal byggje på verdet ( taksten ) som vert sett på eigedomen ved likninga året før skatteåret. Det vert vist til vedlegg - bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eigedomsskatt på bustader ( utarbeidd av KS Eiendomsskatteforum ). Skatteetaten fastset verdi som eit anslag på bustaden sin markedsverdi, beregna ut frå areal, byggeår, bustadtype, beliggenheit og opplysningar om omsette bustader i kommunen. Det blir fastsatt verdi for eigen bustad, utleigebustad og bustad nytta som fritidsbustad. For andre eigedommar gjennomfører kommunen eigen taksering. Det kan også gjelde bustader der Skatteetaten manglar opplysningar. Litt om formuesgrunnlaget ( sjå Skattetaten) Skatteetaten har opplysningar om bustadane, det gjeld areal, byggeår og

33 bustadtype. Dette er opplysningar som huseigar har tilgang til og dannar grunnlag for likningsverdi. Utskriving av eigedomsskatt Kommunestyret kan kva tid som helst gjere prinsippvedtak om innføring av eigedomsskatt frå eit bestemt skatteår. Val av utskrivningsalternativ i medhald av eigedomsskattelova 3 og talet på skattepliktige eigedomar som skal takserast samt ressursar ein har til disposisjon - vil ha betydning for kor lang tid arbeidet med å førebu utskriving vil ta. Det første året eigedomsskatt skrivast ut i ei kommune, må takstar vere fastsett og skatten utskrive innan utgangen av juni måned. Det vil seie i juni 2017 dersom kommunen skal få eigedomsskatt i Kommunestyret fastset kvart år korvidt - og etter kva reglar eigedomsskatt skal skrivast ut i kommunen for det kommende budsjettåret, jfr eigedomsskatteloven 10. I samband med budsjetthandsaminga året før skatten for første gang skal skrivast ut, må kommunestyret sitt eigedomsskattevedtak ha med følgjande punkt: 1. Heimel for utskriving av eigedomsskatt: Eigedomsskattelova 2 og Utskrivingsalternativ, jfr. eigedomsskattelova 3. Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på anten: a. Faste eigedomar i heile kommunen, eller b. Faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c. Berre på verk og bruk i heile kommunen, eller d. Berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller e. Eigedom både under bokstav b og c, eller f. Eigedom både under bokstav b og d, eller g. Faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom. 3. Avgrensing av eigedomsskatteområdet. Dersom det skal innførast eigedomsskatt i bymessige strok (jfr. bokstavane b, e og f under pkt. 2 over) må grensene for eigedomsskatteområdet fastsettast. Eigedomsskatteområdet skal vere klårt avgrensa, jfr. eigedomsskattelova 3. Avgrensinga kan fylgje grunn-nummer, koordinatar, veg/gatenamn, elver eller kart som viser eigedomsskattegrensene. 4. Skattesatsar. Ved første gongs utskriving av eigedomsskatt skal skattesatsen vere 2 promille. 5. Botnfrådrag.

34 Kommunestyret kan vedta botnfrådrag for bustaddelen på eigedomar (herunder fritidseigedomar) som ikkje blir nytta til næringsverksemd (eigedomsskattelova 11 andre ledd). Botnfrådraget skal vere eit fast kronebeløp som blir trekt frå taksten før skatten blir berekna. 6. Fastsetting av skattevedtekter. Jfr. eigedomsskattelova Terminar. Minst to terminar for betaling av eigedomsskatten, jfr. eigedomsskattelova 25. Takstnemd alternativt sakkyndig nemnd. Klagenemnd. Kommunestyret skal oppnemne ei takstnemnd eller sakkyndig nemnd (jfr. eigedomsskattelova 8 A-3, andre og fjerde ledd) og ei nemnde til å avgjere klager (jfr. eigedomsskattelova 20, samt leiar og nestleiar for nemndene. Alternativt kan klagehandsaming leggast til ei allereie eksisterande nemnd (ikkje formannskapet). Det er ikkje nødvendig at oppnemninga skjer i samband med budsjetthandsaminga. Fritak for eigedomsskatt. Kommunestyret kan gjere vedtak om kva kategoriar av eigedomar som nemnt i eigedomsskattelova 7 heilt eller delvis skal fritakast for eigedomsskatt, på generelt grunnlag og / eller etter søknad. Dette er altså vedtak om eigedomsskatt som då skal vere ein del av kommunen sitt budsjettvedtak for Kvart seinare års budsjettvedtak skal også innehalde eit «eigedomsskattevedtak». Organisering Ved ei innføring av eigedomsskatt må det etablerast ein organisjon i samsvar med eigedomsskatteloven. Modellen for organisering skal sikre kvaliteten på innføring, men også drift av skatteinnkrevjinga. Skattetakstnemnd og overtaksnemnd ( klagenemnd ) Val av nemndsmedlemmer Vedtekter til nemndene. Kompetanseoppbygging til nemndene. Eigedomsskattekontor. Plassering av eigedomsskattekontoret i kommunen sin organisasjon. Retningsliner for kontoret sine oppgåver og ansvar. - Eventuell tilsetting av personell ved eigedomsskattekontoret - Sekretariats- og rådgjevingsfunksjon for nemndene. Oppgåver med å etablere og vedlikehalde eigedomsskatteregister og utskriving av eigedomsskatten. Matrikkelen. Kommuna må foreta ein gjennomgang av eigedomsmatrikkelen (eigedomsregisteret) og foreta eventuelle oppdateringar. Dette vil vere eit av grunnlag for utmåling av

35 eigedomsskatt. Uansett så skal kommuna til ei kvar tid ha ein oppdatert eigedomsmatrikkel Kva vil eigedomsskatten utgjere for eit bustadhus eksempel : Likningsverdien som det vert utlikna formusskatt på utgjer normalt 25 % av formuesverdien som skattekontoret har fastsett. Dersom likningsverdien er fastsett til kr , finn ein formuesverdien ved å gange med 4, altså kr I det første skatteåret skal det nyttast ein reduksjonsfaktor (fastsett av finansdepartementet), slik at ein skal ta formuesverdien og gange med 80 % for å finne skattegrunnlaget. Deretter gangar ein dette med 2 promille som er satsen for utskriving av eigedomskatten første skatteår. I dette dømet vil eigedomsskatten verte: Kr x 80 % = kr (skattegrunnlag) Kr x 0,002 = (eigedomsskatt) Kommunene skal fortsatt kunne bruke ein lokal reduksjonsfaktor basert på sone og eventuelt botnfrådrag. Promillesatsen kan variere mellom 2 til 7 promille, men den kan ikkje auke med meir enn to promille frå det eine til det andre året. Satsen kan ikkje setjast høgare enn 2 promille første året den vert innført. Rammer og retningsliner for taksering Det er sakkyndig nemnd for eigedomsskatt som gjer endeleg vedtak om rammer og retningslinjer som skal nyttast for taksering. Målet er at takstnivået i størst mulig grad skal blir slik sakkyndig nemnd finn rimelig med utgangspunkt i regelverk og med kunnskap om salgsverdier på eigedommer i Haram kommune. Det er og eit mål at framgangsmåten i takseringsarbeidet sikrar lik og rettferdig behandling av eigedommmer. Lovverket, høgsterettspraksis, uttaler fra finansdepartementet og praksis bestemmer dei juridiske rammene for takserings- og forvaltningsarbeidet knyttet til lov om eiendomsskatt. Sakkyndig nemnd for eigedomsskatt skal velge takseringsmetode. Konkurransegrunnlag for taksering Det må utarbeidast eit konkurransegrunnlag som skal omfatte taksering av alle eigedommer med unntak av bustadeigedoemmer der kommunen får informasjon frå Skatteetaten. Eit slikt grunnlag må gjennomførast etter lovverket om offentlege anskaffelser Økonomiske konsekvensar: Inntekter

36 Eigedomsskatten er ein skatt direkte til kommunen som styrker finansieringa av kommunale tenester. Dersom Haram kommune innfører generell eigedomsskatt, kan ein legge til grunn ei inntekt i 2017 på om lag 10 mill. med ein skattesats på 2 promille. Frå 2018 kan ein forvente ei innteksgrunnlag på 20 mill, dersom ein vel å auke skattesats til 4 promille. Utgifter. Innføring av eigedomsskatt i kommunen vil også ha ei utgiftsside spesielt i innføringsfasen. Dette må trekkast frå berekna inntekter første året. Døme på dette er: Prosjektkostnader for fastsetting av skattetakstgrunnlag d.v.s. taksering av eigedomar der dette må gjerast uavhengig av regelendringa om likningstakstar. Dei fleste kommunar har her leigd eksterne konsulentselskap. IKT-utstyr / systemmodul for taksering, utskriving og innkrevjing av eigedomsskatt. Møtegodtgjersle og kursutgifter for skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd. Utgifter til eigedomsskattekontor. Utgifter til ajourføring av eigedomsmatrikkel. Vurdering: Styrking av innteksgrunnlaget gjennom eigdomsskatt, er eitt av fleire tiltak for å få balanse i kommuneøkonomien Kommunestyret kan når som helst gjere prinsippvedtak om å innføre eigedomsskatt, men fastsetting av satsar m.m. må gjerast i samband med budsjettbehandlinga for det påfølgande året.. I 2016 er det innført eigedomsskatt i 365 av landets 428 kommunar. 230 av kommunane har innført generell eigedomsskatt i heile kommunen. Andre har lagt skatten på delar av kommunen eller utvalde objekt slik lova opnar for. Sjå KS faktaark som følgjer vedlagt. Dersom kommunestyret vel å innføre eigedomsskatt, me det samstundes gjerast vedtak om kva satsar som skal leggast til grunn, og om skatten skal innførast på generelt grunnlag, eller det skal gjerast vedtak om fritak for delar av kommunen, eller objekt. Kommunestyret må også ta stilling til om botnfrådrag skal nyttast eller ikkje. Dersom eigedomsskatt skal innførast frå 2017, vil skatteetaten sitt formuesgrunnlag på boligeigedomart måtte leggast til grunn som utgangspunkt for at arbeidet skal bli ferdig i tide til å skrive ut skatten innan fristen. Dette er også vanleg i andre kommunar som nyleg har innført skatten. Dersom det skal innførast generell eigedomsskatt som inkluderer verker og bruk og næringseigedomar, må desse takserast. Årleg inntekt frå skatten er avhengig av kva som skal inngå i skattlegginga, og promillesatsen. Som døme kan det visast til kommunar her om kring som nyleg har innført eigedomsskatt; Skodje forventar inntekter på 7-8 mill kroner i 2016 (generell skatt), Giske om lag 12 mill kroner (generell skatt med unntak av Avinor) og Sykkylven om lag 11 mill kroner (skatt berre på bustader og hytter). På grunnlag av generell eigedomsskatt vil det for Haram sin del ikkje vere urimeleg å vente ei inntekt på om lag 10 mill kroner første året, når ein samanliknar med andre. Kostnaden til innføring er då halde utanfor. Dette er eit anslag, og det vil vere umuleg å berekne dette nærare før takseringa er utført.

37 Dersom eigedomsskatt skal kunne innførast frå 2017, må arbeidet kome raskt i gang på nyåret. Det er andre kommunar som har gjennomført liknande prosessar, og kome i mål innan fristane sjølv om vedtaket er er fatta like før årsskiftet. Eit alternativ er å gjere prinsippvedtak no, og vente til 2018 med å innføre skatten. Eigedomsskatt kan då innarbeidast i økonomiplanen frå 2018, og ein har lengre tid på førebuingane, men ein vil ikkje kunne få inntekter til å avhjelpe den økonomiske sitausjonen i På denne bakgrunn vil rådmannen rå til at kommunestyret gjer vedtak om å skrive ut eigedomsskatt jfr.eigedomskattelova 3 a, f.o.m Rådmann Levi Lervik Økonomileiar

38 KSE-posten Nr. 6/ KOSTRA-STATISTIKKEN 2016 EIENDOMSSKATT Her følger fakta om eiendomsskatteutskrivingen i 2016 samt opplysninger om inntektstallene for kommuner skriver ut eiendomsskatt i 2016, en økning på 10 kommuner fra i fjor. Antall kommuner som benytter de forskjellige utskrivningsalternativene i medhold av eiendomsskatteloven 3 fordeler seg slik: a) Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen: 239 b) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis: 0 c) Eiendomsskatt kun på alle verk og bruk: 78 d) Eiendomsskatt kun på alle verk og bruk og annen næringseiendom: 17 e) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis samt på alle verk og bruk: 7 f) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis samt på alle verk og bruk og annen næringseiendom: 7 g) Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom: Av tabellen over fremgår at av 365 eiendomsskattekommuner er det 270 kommuner som beskatter bl.a. boligeiendommer og fritidseiendommer. 95 kommuner beskatter ikke nevnte kategorier eiendommer, jf. c) og d). Kommunene kan differensiere skattesatser for boligeiendommer og fritidseiendommer i forhold til øvrige skattepliktige eiendommer (esktl. 12 a). Boliger og fritidseiendommer har lavere skattesats enn øvrig eiendom i 121 av122 kommuner. Kommuner kan tilordne boligeiendommer og fritidseiendommer et bunnfradrag, det vil si et fast kronebeløp som trekkes fra taksten før skatten beregnes (esktl. 11). I år gir 96 kommuner et bunnfradrag i kroner, og i snitt utgjør fradraget kr Trekker vi ut Oslo kommune som har et bunnfradrag på fire millioner, utgjør snittet for 95 kommuner kr KSE, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo. Tlf.:

39 Side 2 av kommuner gir fritak for historiske bygninger (esktl. 7 b). 97 kommuner gir fritak for nybygde boligeiendommer i inntil 20 år (esktl. 7 c). I snitt gis det fritak i 5,2 år. 59 kommuner benytter Skatteetatens formuesgrunnlag som verdsettelsesmetode for boligeiendommer (esktl. 8 C-1). Beregnet eiendomsskatt for en standard enebolig 120 m2: - gjennomsnittlig skattebeløp: kr ,5 - laveste oppgitte skattebeløp: kr høyeste oppgitte skattebeløp: kr Inntektstallene for 2016 publiseres neste år. Totale inntekter fra eiendomsskatt i 2015: 11,176 mrd. Inntektene fordelte seg slik: - boligeiendommer og fritidseiendommer: 5,437 mrd. - øvrige eiendommer: 5,739 mrd. I tillegg gir statistikken oversikt over generell skattesats, samt hvilket år som takstene i forbindelse med siste alminnelige taksering trådte i kraft. KOSTRA-statistikken får du tilgang til via link: ntable=kostra3k9971&nvl=&planguage=0&nytmpvar=true&cmssubjectarea=offentligsektor&kortnavnweb=eiendomsskatt&statvariant=&checked=true Excel-filer med detaljerte utdrag fra KOSTRA (eiendomsskatt) kan fås ved henvendelse til KSEs sekretariat. GOD SOMMER! KSE, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo. Tlf