foredrag for Kongsberg kommune ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM - ER DET NOE VITS? av prosjektleder, sivilarkitekt M o r t e n I K e r r
FORSKJELLIGE SIDER VED ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM Med få unntak har byer og tettsteder til alle tider hatt et kommersielt preg, i betydningen at det har foregått organisert og uorganisert handelsaktivitet, og at denne aktiviteten har påvirket stedet visuelt i betydelig grad. Dette har gitt seg uttrykk i alt fra frembud av varer og tjenester på gater og torv, via laugenes symbolmarkeringer til dagens logofisering og merkevarebygging av det offentlige rom. For å anskueliggjøre denne utviklingen kan det være nyttig å etablere et skille mellom det kommersielle, offentlige rom og kommersialiseringen av det offentlige rom: Det kommersielle, offentlige rom: Det kommersielle, offentlige rom preges av aktiviteter der informasjon og kommersielle virkemidler tilkjennegir en kulturell bevissthet hos aktørene og respekt for det offentlige rom, og/eller samspill mellom private behov for synliggjøring av kommersiell virksomhet og offentlig regulering av den totale virkemiddelbruk. Eksempler: USA: I USA, markedsliberalismens høyborg og selve opphavet til det frie, personlige initiativ finnes flere eksempler på en bevisst holdning til kvalitet i det offentlige rom, der samspillet mellom kommersielle interesser, arkitektur og reguleringen av de kommersielle virkemidlene er påfallende. WIEN: Wiens bygningsfasader er manifestasjoner på vellykkede eksperimenter på å skape kvalitet i et kommersielt byrom, der fasadene er behandlet med raffinement som visuelle blikkfang, gjerne i et moderne formsprog. Butikkfasader og skiltelementer blir som smykker tilpasset århundregamle fasader. HELSINKI: Fra Finlandsbåtenes ankomst blir man hilst velkommen til en by med ærverdige bygninger, plasser og torv som med ett definerer noen av de spesielle kvalitetene med denne hovedstaden. En vandring på torvet ved havnen forsterker dette inntrykket. BORNHOLM: I Svaneke er de kommersielle virkemidlene godt tilpasset bygningenes arkitektur og byens offentlige rom og målestokk, samtidig som moderne løsninger er utviklet i tråd med stedets egenart. LILLEHAMMER: Gjennom byens bevisste satsning på å rydde opp i et rotete og uoversiktlig bybilde i f m vinterolympiaden i 94, fremstår nå Storgaten med butikkskilt og reklame godt tilpasset bygningenes arkitektur og byrommets målestokk. Dette er kommet i stand gjennom en samarbeidsprosess mellom de offentlige regulerende myndigheter og handelsstanden. Eksemplene over har vist forskjellige sider ved det kommersielle stedet, der de ulike, kommersielle virkemidlene er med på å tilføre gaterommet kvaliteter som gir stedet særpreg og lesbarhet. De samme eksemplene har også en fellesnevner, nemlig respekten for det offentlig rom. Under forutsetning av at byrommets kommersielle side, gjennom bevisst og respektfull virkemiddelbruk, er en naturlig del av det urbane rom, vil man også kunne legitimere de samme virkemidlene som er med på å definere og skape det kommersielle byrommet, underlagt stedets historiske karakter og målestokk, slik at Los Angeles er Los Angeles, Hollywood er Hollywood, Lillehammer er Lillehammer, osv. og ikke udefinerbare kopier av hverandre, hvis man ikke ønsker det. Side 2
Kommersialiseringen av by- og landskapsrom: Når vi i dag snakker om kommersialiseringen av by- og landskapsrom mener vi det uhemmede frembudet og markedsføringen av varer og tjenester i det offentlige rom, og den grenseløse og ukritiske bruk av kommersielle virkemidler, m a o skilt og reklame, på bygninger, gater, langs veier og i naturen. De senere årene har sett en sterk vekst av utendørs skilt og reklame i by- og landskapsrom: En tur langs Europaveien fra Ryen eller langs Karl Johans gate i Oslo har de siste 10-20 årene kunnet vise meget sterke kommersielle virkemidler. Store reklametavler dominerer våre innfartsveier, bygninger, rivningstomter og parkeringsplasser. Annen reklame og virksomhetsskilt i alle størrelser og utførelser roper på vår oppmerksomhet. Nye innretninger må være større eller på annen måte mer synlige enn naboens for å ha den tilsiktede effekt. Kulturlandskapet tilføres skjemmende elementer, og vakre bygninger reduseres til stillaser for kommersielle interesser. Raffinement og kvalitet byttes ut med visuell støy som skaper reaksjoner og søken efter bedre løsninger. Denne kommersialiseringen av by- og landskapsrom, der virkemiddelbruken fra det kommersielle byrommet er veiet og funnet for lett, viser en privatisering av det offentlige rom, der handelsstand og næringsliv tar stedet i besittelse som var det deres eget og tilfører det fremmedelementer man ikke kan unngå bare ved å snu seg bort eller lukke øynene. Det er her snakk om en brutal tilraning av fellesskapets eiendom, om urban, visuell og psykologisk voldtekt. Gode eksempler på skilt og reklame: I forslag til ny vedtekt for Oslo Kommune har plan- og bygningsetaten fastslått: Skilt og reklame er viktige deler av omgivelsene og påvirker derfor våre urbane rom som igjen speiler vår egen kultur og holdninger. Det er viktig at slike elementer og deres plassering og utformning også er med på å forsterke de positive kvaliteter som allerede er tilstede i våre by- og landskapsrom. All reklame/skilt skal forholde seg til, underordne seg og tilpasse seg den angjeldende bygnings arkitektur og områdets egenart, både m h t plassering og innbyrdes gruppering i forhold til bygning og omgivelser, samt utformning og materialvalg. Jeg skal i det følgende vise noen eksempler, hovedsaklig fra Oslo, på en praktisk tilnærming til en slik formålsparagraf. Jeg ønsker å legge vekt på at skilt og reklame kan fremstå som smykker som kan tilføre bygninger og byrom nye kvaliteter, der skilt og reklame oppfattes og behandles som arkitektoniske elementer. Det er viktig å understreke at Norge er et langstrakt land med store kontraster, store geografiske og regionale forskjeller. Det kulturelle mangfoldet er også stort. Det er m a o - og må fortsatt være - klare forskjeller på by og land, mellom Røros, Risør, Bergen og Oslo, og på områder innenfor samme sted eller by. Dette mangfoldet skaper særpreg, noe det viktig å dyrke og ta vare på, også m h t oppføring av informasjon og kommersielle virkemidler i det offentlige rom. Tilpasning og transparens er nøkkelbegreper i denne sammenheng. Eksempler: Samtidig vil jeg si at det, i den ideologiske verden vi lever i, ikke er noe mål å bekjempe handel og næringsliv, det kommersielle og sosiale fundamentet for urbant liv. Men når kommersialiseringen er kommet for langt, hvilket mange vil hevde er tilfellet nå, og som mange av eksemplene som jeg har vist kan tyde på, må det settes i verk tiltak for å gjenoppdage, ta tilbake og videreutvikle det kommersielle, offentlige rom. I dette arbeidet er statlige departementer, kommunale saksbehandlere og Side 3
institusjoner som Norsk Form premissleverandører og viktige samarbeidspartnere for skilt- og reklamebransjene gjennom holdningskampanjer og informasjonsvirksomhet. Byrommet og byromselementer: Gategulvet Offentlig informasjon og informasjonssøyler Avvisere (betong-griser) og pullerter Benker Gatelykter Markiser og baldakiner Søppelbøtter Festivale elementer som flagg og bannere kan se festlige ut når den spesielle anledningen byr seg, men blir alminneliggjort som hverdagsmarkering, og direkte sjuskete når de henger oppe kontinuerlig. Samtidig har de som oftest en størrelse og monteres i et slikt antall at de sannsynligvis henges opp som erstatning for andre tilsvarende, men mer permanente innretninger som det åpenbar ikke ville blitt gitt tillatelse til, m a o en direkte omgåelse av lovverket. Vedlikehold Reklamefinansierte bymøbler Avfallshåndtering og kildesortering Parker (Veritas) Trafikkplanlegging Veier Parkeringsplasser Alternativer sykkelplanlegging som ledd i estetisk planlegging Bensinstasjoner Statoil Shell YX Mastemyr Smart Sandvika Esso Gaustad Kjøpesentre fremstår ofte som en form for kommersialisering av et område der en markant bygning har flere leietagere som alle har et skrikende behov for å vise omverdenen at de holder til her. Det er ikke tilstrekkelig å kalle bygningen eller senteret for StorO-senteret eller Manglerud senter - bygningen må også skjules bak alle leietagernes skilt og deres produktprofilering. Ved siden av at slik markering som regel vil komme i konflikt med materielle krav i pbl, vil denne form for markedsføring sannsynligvis også være i strid med veimyndighetenes retningslinjer for skilt og reklame. Det hadde vært ønskelig om de berørte myndigheter gjerne i samarbeid med de forskjellige kjøpesentrene utarbeidet felles retningslinjer for profilering av eiendommer med mange leietagere, slik at lovverk og håndhevelse av dette kan samkjøres. LOVVERKETS VIRKEMIDLER Plan- og bygningsloven: 2 (Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn ). Side 4
20-1 ( Kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. 74.2 (Skjønnhetsparagrafen: Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven.) Det er m a o slik at ethvert byggetiltak efter loven skal ha en god estetisk utformning i seg selv, en arkitektonisk egenverdi med et selvstendig uttrykk som visuelt kan tåle å bli betraktet isolert og ikke bare som del av omgivelsene rundt. Det skal samtidig utformes med respekt for omgivelsene totalt sett, m h t natur, kultivert landskap, det offentlige rom og bebyggelse. Og estetiske hensyn skal efter dette vurderes på linje med andre overordnede spørsmål. Andre lover: Veglovens 33; Naturvernlovens 15. 74.2-retningslinjer: Kan angi generelle og konkrete kvalitetsnivåer som skal sikres for estetisk viktige temaer eller for geografisk avgrensede områder og er juridisk bindende. Vedtekter efter 3: Loven gir kommunene anledning til å utarbeide lokale vedtekter som kan konkretisere lovbestemmelsen og gi bindende retningslinjer for kommunal praksis. Gjennom vedtekter kan kommunen presisere hva som er skjemmende og sjenerende, f eks ved å innføre forbud mot visse typer av skilt, forbud mot reklame innenfor visse områder, f eks boligstrøk, eller på bestemte bygg, f eks fredede eller bevaringsverdige bygninger. Samtidig kan retningslinjer anvise løsninger og utførelser som efter kommunens syn tilfredsstiller krav til god estetisk utforming. Vedtekter og retningslinjer kan allikevel aldri fange opp alle situasjoner. Ofte må byggesaker vurderes ut fra skjønn. Da er det viktig at kommunen innehar den nødvendige kompetansen, og være klar over at loven allerede er gitt for å anvendes til fellesskapets beste. Plan- og Bygningslovens bestemmelser og klare og entydige kommunale vedtekter gir kommunene til sammen et virkningsfullt styringsverktøy. Man skal for øvrig være klar over at slike tiltak må planlegges nøye, følges opp av kommunen, samtidig som faglige hensyn er ivaretatt og forstått, og politisk ryggdekning er innhentet. Det er også viktig i en slik prosess å være klar over at det viktigste ikke er å være byråkrat, men å sikre de gode og kreative løsningene, gjerne i samarbeid med skiltog reklamebrukerne og produsentene. HJELPEMIDLER Estetikk generelt: Estetikk i plan- og byggesaker, departemental veileder Mitt hus er din utsikt, god byggeskikk for hus og land, Statens byggeskikkutvalg Stedsanalyse: Stedsanalyse innhold og gjennomføring, Miljøverndepartementets veileder Handel, skilt og reklame: Utendørs reklame, departemental veileder Handelens ansikt, retningslinjer for utendørs profilering, HSH, Norsk Form Skilt og reklame i Telemarks byer og bygder, Telemark fylkeskommune Skilt og reklame, Lillehammer kommunes vedtekter og praksis Side 5
Vedlikehold og kildesortering: Kildesortering i byområder og spredt bebyggelse, rapport, Norsk Form, SFT Kildesortering og estetikk, veiledningshefte, Norsk Form, SFT Tilbud på reklamefinansierte gatemøbler i Trondheim Norge langs veien: Utforming av bruer, veiledning, Statens vegvesen Reklame og trafikkfare, Statens vegvesen Nasjonale turistveger, veiledning, Statens vegvesen Norge langs vegen reiselivet trenger formgivere, Norsk Form Reisens estetikk. Norge langs vegen. Håndbok, Norsk Form Bensinstasjoner: Bensinstasjonen. En visuell historie, Alv Skogstad Aamo Lokalisering og utforming av bensinstasjoner, retningslinjer, Norsk Form, NPI Gode byrom: Gode steder, departemental eksempelsamling Vitalisering av bykjernen, Miljøbyprosjekt Fredrikstad Gode byrom, verktøykasse for møtesteder i byer og tettsteder, Norsk Form Byens liv gaten som sosial arena (Bergen, Oslo, Trondheim, Hamar), Statens vegvesen Designveileder for UTNE i Hardanger, Norsk Form Handlingsplan for Brandbu Sentrum, In by Prosjekt Byromspolitikk, Kristiansand Kommune tusenårsstedet møteplass for en ny tid, veiledningsprogram. Skoler og estetikk: Skolen vårt viktigste kulturhus?, Norsk Forms skoleprogram Skolen uteområde, oversikt, Norsk Form KOMMUNEN OG ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM Loven stiller krav: Planleggingsprosessen Byggesaksbehandling Behov for økt kompetanse på alle plan: Rådgivning i f t publikum og offentligheten Politikere Politisk vilje til å prioritere estetikk: Politisk og faglig tyngde til å kunne ivareta estetiske spørsmål Samarbeide med handelsstand og næringsliv: det er ikke nødvendigvis noe motsetningsforhold mellom estetikk og kommersielle interesser Husk å vinke! Side 6