Kan vi påvirke dyrenes fettsyresammensetning ved hjelp av avl og fôring?»

Like dokumenter
Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice

«Fôr for framtida» Snåsa-samling november Knut Røflo

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

Forskning fra avl og fôring gir nye muligheter innen kjøttkvalitet, sunnhet og omdømmet til svinekjøtt. Gris i

Fra fiske- til humanhelse

Lammedødelegheit - genetiske parametre

Fettsyrer og mikromineraler i rødt og lyst kjøtt. Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

Norsk husdyrproduksjon og produksjonssystem under varierande rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Inntekt i jordbruket 2013

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter?

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg?

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser

Hva har vi lært av Hanngrisprogrammet? Har det betydning for kjøttindustrien? - Status og oppsummering Bente Fredriksen

Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa vår? Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

Økonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Therese Jeanette Mosti MASTEROPPGAVE 30 STP UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR HUSDYR- OG AKVAKULTURVITENSKAP

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen?

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

Jordbruksavtalen 2012

The Food Pilot Infrastructure Campus Ås What can Campus Ås offer. Professor Siv Skeie

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

10Velstand og velferd

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Teknologi og fargar RGB

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Geir Skadberg, seniorrådgivar næringsutvikling fylkesmannen i Rogaland

Jeg vil fortsette å bidra

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden»

Statens vegvesen. Sakshandsamar/lnnvalsnr Per Sttffen Mybrcn

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa? Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Aktivitetar og funksjonar Torstein Steine

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Gener, evolusjon og overspising

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

KJØTTKVALITET RELATER TIL FÔRING

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forretningsplan/ Hovedaktiviteter 2015

BARNEVERNET. Til beste for barnet

Hvor kommer maten vår fra?

Forfall meldt frå følgjande medl.: Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Gunnbjørg Ågotnes Chris. Aksnes Birger Kaland. H Frp

Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland Høyring om ny rammeplan for kulturskulen

BOKSMIA; SØKNAD OM TILSKOT TIL UTGJEVING AV NY OG OMARBEIDA UTGÅVE AV «HALLINGDAL I BILETKUNSTEN»

Forord. Ås, 11. mai 2012 Malin Andersen

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN

Utval Utvalssak Møtedato Hovedutval for teknikk, miljø og næring 13/

Rutine for oppfølgingsmøte:

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø

Forord. Ås, 10. mai Liv Marit Biltvedt

Prøveutviklere omfatter både de som utvikler og administrerer prøver, og de som tar politiske beslutninger for bestemte prøver.

Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

lammene som ble ultralydmålt ved slakting ( ). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/ juni 2009

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Tokke kommune. Vedlegg statistikk og analyse, kommuneplanens samfunnsdel

Foreldreundersøking i skule 2006

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Sjømat og helse hos eldre

«All-time-high» for Haugalandsbonden!!!!

Vurderingsrettleiing 2012

St.meld. nr. 21 ( )

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Vekeplan 9. klasse. Namn:.. Veke 38. Eng British English. RLE: Likeverd og likestilling Natur:

VOLLASETRA UTTAK AV TORV

Patenter på planter og dyr

Kom skal vi klippe sauen

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H.

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

8. MOTTAK AV NYTILSETTE OG SLUTTSAMTALE FOR TILSETTE SOM SLUTTAR I KOMMUNEN

Samarbeid mellom generasjonane

Det er sett krav til støvreduserande tiltak og rapportering kvar månad.

UNIVERSITETET I OSLO

beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

Transkript:

Kan vi påvirke dyrenes fettsyresammensetning ved hjelp av avl og fôring?» Torstein Steine IHA, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Feitt hos dyr Mengde - påverknad gjennom avl og fôring Samansetning - påverknad gjennom avl og fôring Alle biologiske eigenskapar har ein genetisk bakgrunn. Alle eigenskapar med genetisk bakgrunn kan påverkast gjennom avl. Fôr verkar gjennom stoffskiftet, og kan såleis ha effekt på produktet, dvs. dyret.

Feitteigenskapar Metta/umetta CLA var lenge hovudspørsmålet. Mindre no, men det heng framleis igjen i visse miljø. var eit midlertidig blaff, Lite snakk om det no. Omega 3, omega 6 er det mest aktuelle for tida Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

Ernæring - feitt Positiv og negativ ernæringsbalanse Positiv ernæringsbalanse gir feittavleiring. Negativ ernæringsbalanse gir feittmobilisering.

Dyreart - feitt Einmaga kontra drøvtyggjarar Hos einmaga er det ein svært direkte effekt av innhaldet i fôret. Drøvtyggjarane har vomfunksjonen som representerer nedbryting ved hjelp av bakterieflora og oppbygging på ein annan måte enn hos einmaga. Difor meir uklar samanheng mellom fôr og produkt hos drøvtyggjarar enn hos einmaga. Av og til må fôret passera vomma for å få ønskjeleg effekt.

Produkt - feitt Mjølk kjøt I begge produkta er feitt viktig. Spørsmål om type feitt har vore mest arbeidd med innan mjølk. Mindre i kjøt. Hos drøvtyggjarar er det mykje metta feitt både i mjølk og kjøt.

Avl Feitt i mjølk tidlegare positivt deretter negativt no både positivt og negativt Feitt i slakt positivt for smak negativt for ernæring - helse

Avl Seleksjonsforsøk med gris:

Feitt - opplysningar Mengde god registrering av fenotypar mjølk - svakare på slakt, men brukbart gjennom klassifisering av slakt - tomograf i bruk på svin Heldige på mjølk: bruk av infraraude spetrogram for måling av innhaldet i mjølka gir mykje meir informasjon som til no har vore lite brukt. Men dei har vorte lagra!!!!! Ved å finna kva spektrogramma fortel betyr det at me har store datamengder liggjande klar til bruk. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

Feitt - genom Kopling av alle data på mjølk og genom gir høve til å finna gener med betydning for m.a. feitsyresamansetninga. Denne forskninga er godt i gang på NMBU i samarbeid med næringa. Vidare forskning: Påverkar dei same genene både mjølkefeitt og kroppsfeitt? Bruka mjølk-genom for å finna geneffektar på kroppsfeitt hos storfe. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

Eksempel 1 Engfrisk ost med mindre metta feit etter endring av fôret Kom på markedet, men er stoppa no. Innhald i fôret: raps og gras viktig Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

Eksempel 2 Svin feittsyresamansetnad både avl og fôring Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

Prosent variasjon forklart QTL med stor effekt på SFA/MUFA forhold 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 QTL n er knytta til genet for enzymet Stearoyl- CoA desaturase (SCD), som er ansvarlig for desaturasjon av C18:0 til C18:1 omega 9, og C16:0 til C16:1 omega 7 For C18:0 så forklarer QTL n 84 % av den genetiske variasjonen Prosjekt: Optimised fatty acid profile in pig meat. Finansiert: NFR/Binær, Nortura, Norsvin Ikke publisert. Forskere: Van Son M, Gjerlaug-Enger E, Grindflek E, Norsvin

Fôr: Endra omega 3/omega 6 forhold Mengden PUFA er høyt arvelig Omega 3/omega 6 PUFA forholdet er ikke arvelig Styres av fôret Nytt svinefôr: 18 % rapskake og helt raps ga en omega 6/omega 3 forhold på 4, mot normalt 10 Bi-effekt: 2/3 deler av Soyamelet fjernet Gjerlaug Enger E, Haug A, Gaarder M, Ljøkjel K, Stenseth R S, Sigfridson K, Egelandsdal B, Saarem K & Berg P 2015. Pig feeds rich in rapeseed products and organic selenium increased omega 3 fatty acids and selenium in pork meat and backfat. Food science &

Gjerlaug Enger E, Haug A, Gaarder M, Ljøkjel K, Stenseth R S, Sigfridson K, Egelandsdal B, Saarem K & Berg P 2015. Pig feeds rich in rapeseed products and organic selenium increased omega 3 fatty acids and selenium in pork meat and backfat. Food science & Fôr: Endra omega 3/omega 6 forhold Endra fettsyresammensetning i svinespekk 40,8 33,2 44,8 46,7 Standard gris 9,9 Raps gris 6,5 18,4 12,5 4,4 3,2 SFA MUFA PUFA AA/EPA (ratio arakidonsyre (AA)/ eicosapentaensyre (EPA) C18:2 omega-6/ C18:3 omega-3 AA/EPA

TAKK FOR MERKDSEMDA! Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16