SAMMEN FOR UNGDOM Systematisk læring om det velfungerende gjennom styrkebasert prosessarbeid Pål Tanggaard & Morten Støldal
Oversikt over prosessarbeidet Dag 1: Introduksjon til Appreciative Inquiry Lære av fortiden lete etter styrker, suksesshistorier og hvordan de ble skapt Dag 2: Hvordan kan vi ta i bruk styrkene våre? Lære av fremtiden, skape drømmer Flytte drømmene nærmere nåtid gjennom veikart
Appreciative Inquiry (AI) Appreciate: Verdsette, anerkjenne det beste i mennesker og verden rundt oss, få noe til å øke i verdi. Inquire: Utforske, oppdage, stille spørsmål og være åpen for åse nye muligheter.
Appreciative Inquiry (AI) Å undersøke er samtidig å forandre Alle organisasjoner har noe som fungerer bra Ved å undersøke det som fungerer bra i en organisasjon, blir det mer av det Når det blir mer av det som fungerer bra, skapes gode resultater, stolthet og begeistring
Akseptabelt nivå Negative avvik
Positive avvik Akseptabelt nivå Negative avvik
Har vi for mekanisk forståelse av organisasjoner og org.utvikling? Problemfokus: Rydd opp i det som gjøres feil (svakhetene) og la det velfungerende (styrkene ) ta vare på seg selv (Cooperrider og Whitney 2005) Ca 90 % av organisasjonsutvikling har mest fokus på problemer og svakheter som må rettes opp i.
Skal vi overse problemer?
Fra problemtilnærming
Til å løse problemer fra den andre siden Gjennom styrketenkning og positive fortrinn.
Nedleggingstruet flere år på rad 2006: Starter med bruk av Appreciative Inquiry og styrkebaserte metoder. I 2011: Kronprinsparet velger ut AIB som et av tre beste eksempler på arbeid med utsatt ungdom
Bred deltakelse
Hvordan skape samarbeid som gir resultater for ungdom som overgår det som kan forventes av oss?
Anerkjennende intervju To og to i gruppa skal intervjue hverandre ved hjelp av intervjuguiden dere har fått utdelt. Del på rollene; Den som intervjuer lytter, stiller spørsmål og tar stikkordsnotater Den som blir intervjuet forteller om konkrete eksempler eller historier Del på tiden; 20 minutter per person, til sammen 40 minutter. Deretter lunsj
Oppsummering i styrketreet 3. Vi skal jobbe med fremtidsbilder (krona) i morgen 1. Ved stammen skrives ett eller flere konkrete eksempler/ suksesshistorier 2. I røttene skrives (rot)årsakene til suksessene (livgivende faktorer)
Trinn for trinn, styrketreet En og en gjenforteller det viktigste han eller hun lærte fra intervjuet med en kollega. Ca 2 min per person. Legge særlig vekt på del 2 fra intervjuguiden om beste erfaringer. Når alle har fortalt, velger gruppa den historien dere har lyst til å forske dypere på i forhold til årsaker til velfungering: Hva gjorde at suksesshistorien kunne bli til? Fyll ut stammen (historien) og røttene (livgivende faktorer) i styrketreet.
Hvordan skape samarbeid som gir resultater for ungdom som overgår det som kan forventes av oss?
Hvordan forklare oppadgående spiraler How full is your bucket? (Donald Clifton og Tom Rath) 3:1 (Barbara Fredrickson)
Studie av 20000 ansatte i 29 land Virksomheter som fokuserer på hva det er som skaper optimale prestasjoner (styrker) presterte 35% bedre enn gjennomsnittet Virksomheter som fokuserer på hva det er som skaper dårlige prestasjoner (svakheter) presterte 27% dårligere enn gjennomsnittet Linley 2008
Dele refleksjoner etter foredrag Del med de andre i gruppa: Det mest inspirerende Det du tenker kan tas i bruk i eget arbeid Det som kan bidra til å skape godt samarbeid på tvers av institusjoner og organisasjoner. Ut i fra det dere har lært fra foredragene; fortsett å fylle ut røttene i treet. Gå gjerne dypere ned i hver rot. Dersom dere blir ferdige med å fylle ut røttene, kan dere fylle ut jordsmonnet rundt: Hva skal til for at røttene vokser og får bre om seg flere steder? (bruk en annen farge enn i røttene)
Hva vil skje dersom alle på din arbeidsplass jevnlig blir spurt om hvilke suksesser de har skapt og hva de drømmer om å få til? alle på din arbeidsplass får ta i bruk styrkene sine daglig? dersom ungdommene blir møtt med de samme spørsmålene; hvilke suksesser har de skapt, hva drømmer de om og hvordan kan de ta i bruk styrkene sine daglig?
Den minste tingen som får den største effekten Ta i bruk styrkene og spre årsakene til velfungering!
Gruppebytter Vi skal danne nye grupper for åfånye innspill og se nye muligheter for å lykkes i samarbeid for ungdom. Gruppe 1: 2 personer flytter til gruppe 2 2 personer flytter til gruppe 3 Gruppe 2: 2 personer flytter til gruppe 3 2 personer flytter til gruppe 4 NB: Gruppeledere blir sittende!
Innovasjonsverksted Hvordan få styrkene våre og de livgivende faktorene til åbre om seg? Hvilke ideer, tanker eller muligheter ser du/dere som kan bidra til å skape enda bedre samarbeid på tvers for ungdom? 3 min: Skriv ned alle ideene og mulighetene du tenker på nå. 3 min: Ta et farget ark og del det ihht hvor mange ideer du har og hvor viktig hver idé er. Har du 5 ideer, deler du arket i 5. De viktigste ideene får de største bitene av arket.
Innovasjonsverksted prosedyre forts. Hver gruppedeltaker forteller til de andre i gruppen det hun/han har skrevet på sitt fargede ark. Ca. 2 min pr deltaker. De andre lytter godt 5 7 min: Når alle har delt sine lapper med ideer, kan dere begynne å systematisere lappene hva hører sammen og hvordan henger lappene sammen? 5 7 min: Deretter skal dere lage et symbol
Fra beste praksis til neste praksis Felles bilder om fremtiden skaper handling i nåtid hva drømmer vi om, hva ønsker vi å skape?
1741: Nils Klims oppdager en verden der kvinner glor etter mennene. Mennene syr, baker, vasker tøy og attpå til får bank. Der kvinnene får de viktigste stillingene og der fyrstinnen har manneharem.
Det hadde vært latterlig enkelt å kaste åket av seg. Men; Her ha vanens inngrodde makt gjort at mennene ikke løftet en finger for å få slutt på den skammelige behandlingen.
Drøm 2015 Datoen er 8.okt. 2015: Du er deltaker på Bufdirs konferanse om ungdom utenfor utdanning og arbeidsliv. I alle de største avisene denne dagen står det om de nyskapende løsningene dere har skapt med og for ungdom. Dere har fått til store resultater! Statsministeren kommer på konferansen for åfå svar på hva alle etatene, direktoratene, institusjonene og organisasjonene som arbeider for og med denne ungdomsgruppen har gjort.
2015: Hva har skjedd? Hvordan? Hva er de oppsiktsvekkende resultatene dere kan fortelle om? Ditt arbeidsområde blir trukket fram som et foregangseksempel. Hva håper du å kunne fortelle om? Beskriv hvordan dere samarbeider med andre etater, institusjoner, organisasjoner. Hva er det som har gjort denne utviklingen mulig? Hvordan har dette bidratt til åskape en enda bedre hverdag for deg og dine kollegaer og ungdommene dere jobber for?
Kjennetegn på gode uttalelser De beskriver en ønsket situasjon som hele gruppa ønsker åvære med åskape. De strekker på vår forståelsen av hva som er mulig å få til. Forbedringene som beskrives, skal oppleves som attraktive for andre De er formulert i nåtid som om vi gjør det allerede De tar utgangspunkt i noe som er gjort, eller som vi har erfaring om at lar seg gjøre.
Et innblikk i drømmene
Jazz som metafor på innovative organisasjoner Enkle prinsipper styrer samhandlingen Interaksjon: Varme opp, finne grooven Spiller på forskjellighet; talenter og instrumenter Finne sin plass i bandet; når skal du lede, når skal du trekke deg tilbake..? Improvisasjonskunst Nyskaping Mål åovergådet foregående
Lystbetonte realiseringsplaner Jazz som metafor; finn grunnrytmen, spill hverandre gode, anerkjenn hverandres kompetanse Felles bilder om fremtiden skaper handling i nåtid Henry Ford: Enten du tror du kan eller ikke tror du kan, så har du rett!
Drøm 2015 8.okt. 2012 Hva har du /dere lyst til å gjøre? 8.okt. 2011 Hvem ønsker åbidra?
Lage realiseringsgrupper Dann nye grupper: Hvem kan du samarbeide med i dette rommet for ågåde første skrittene på vei mot åskape enda bedre samarbeid på tvers for ungdom? Eventuelt gå til singlehjørnet
De små skrittene som gjør den store forskjellen Hva ønsker dere åfåtil? Hva er drømmen(e) i deres realiseringsgruppe? Skriv drømmen(e) på arket som heter en lystbetont realiseringsplan Hva er de første skrittene dere kan gå på veien? 3 min individuell jobb: Hver enkelt skriver de første skrittene /oppgavene som kan gjøres for ånå drømmen. Del innspillene med hverandre og prøv ålage en felles plan.
Litteratur: Cooperrider, Whitney, Stavros (2005): Appreciative Inquiry Handbook Hauger, Højland og Kongsbak (2008): Organisasjoner som begeistrer. Appreciative Inquiry. Watkins og Mohr (2001): Appreciative inquiry, change at the speed of imagination C. Otto Scharmer (2009): Theory U: Learning from the Futures as it Emerges
Videreutdanning og kurs Norges første studium (15 stud.poeng) i Appreciative Inquiry tilbys ved Høgskolen i Buskerud fra høsten 2011 LentSareptas holder kurs i Appreciative Inquiry og styrkebaserte metoder. Se www.lentsareptas.no for mer info