RINGERIKE KOMMUNE Årsrapport 2008 1

RINGERIKE KOMMUNE Årsrapport 2008 1

Innhold FORORD... 3 BEFOLKNINGEN I RINGERIKE... 5 ØKONOMISK ANALYSE... 7 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER... 25 OPPVEKST OG KULTUR... 26 HELSE OG OMSORG... 34 TEKNISKE OMRÅDER... 39 ARBEIDSMILJØ OG ORGANISASJON... 43 MILJØRAPPORT... 48 2

FORORD 2008 var på mange måter et spesielt år i Ringerike kommunes historie. Fylkesmannen besluttet våren 2008 å registrere kommunen i ROBEK (register for betinget kontroll). I oktober sluttet rådmann Svein Aannestad i Ringerike kommune og vi gikk inn i en periode med midlertidig ledelse. For andre år på rad avla kommunen regnskap med underskudd. Fylkesmannens beslutning om å registrere kommunen i ROBEK var en konsekvens av manglende balanse og realisme i kommunens budsjett. Dette synliggjør den vanskelige situasjonen kommunen er i. Det gir også sterke føringer for hvilke utfordringer Ringerike kommune må ha hovedfokus på de nærmeste årene. Regnskapet Det regnskapsmessige underskuddet økte i 2008 til 85,5 millioner kroner. Sammen med underskuddet fra 2007 har kommunen et akkumulert underskudd på mer enn 100 millioner kroner som må dekkes inn i de nærmeste årene. Ved utgangen av 2008 var kommunens samlede lånegjeld 944 millioner kroner. Netto lånegjeld pr innbygger var på 28.517 kroner, noe som er lavere enn landsgjennomsnittet og litt høyere enn snittet for sammenlignbare kommuner. Slik sett ser det ikke dramatisk ut, men vurdert opp mot kommunens økonomiske evne til å betjene gjelden er den selvsagt altfor høy. Omstilling Denne situasjonen gjorde det nødvendig å starte et omfattende omstillingsarbeid i hele kommunen. Dette arbeidet startet tidlig på høsten. Spesielt innen helse- og omsorgsområdet er det gjennomført et omfattende arbeid med sikte på å få kontroll med tildeling av tjenester og dermed utviklingen i kostnadene. Kommunestyrets budsjettvedtak 18. desember ga stramme rammer og føringer for det videre omstillingsarbeidet. Effektene av omstillingen vil komme gradvis gjennom 2009 og 2010. Ringerike kommunes hovedutfordring er nå å få balanse i driftsregnskapet. Dette innebærer både å få bedre kontroll med kostnadene og å utnytte inntektspotensialet i større grad. Det igangsatte arbeidet med omstilling og nedbemanning er helt nødvendig for å få kontroll på utgiftssiden. Dataløsning for e-skatt Et viktig tiltak på inntektssiden er utvidelse av eiendomsskatten til å omfatte hele kommunen. I arbeidet med eiendomsskatten har kommunens egne ansatte i flere enheter bidratt med omfattende arbeidsinnsats. Det er bl.a. utviklet en egen dataløsning for administrasjon av e-skatt. Løsningen er banebrytende og gir en optimal behandling av takstgrunnlag, beregninger og kommunikasjon med innbyggere. Vedlikehold Av andre utfordringer er det naturlig å nevne vedlikehold. Kommunen eier 136.870 m² bygninger og 250 km kommunale veier. Dagens budsjetter gir ikke rom for et tilfredsstillende vedlikehold. Dette er et tema som er grundig belyst av arbeidsgruppen som har vurdert kommunens eiendomsforvaltning. Utfordringen videre blir å finne fram til en måte å sikre nødvendig vedlikehold. 3

Utvikling av Ringerikssamfunnet Til tross for de økonomiske utfordringene er det også nødvendig med et fokus på utvikling framover. Kommunen har en viktig rolle i å legge til rette for samfunnsutvikling og næringsutvikling. Særlig nå i tider med økonomisk stagnasjon internasjonalt, bør vi som kommune arbeide planmessig og langsiktig for å bidra til framtidig verdiskapning og vekst i Ringerikssamfunnet. Kommuneplanen er et viktig dokument som gir grunnlag og rammer for utvikling. Formannskapet er kommuneplanutvalg og har besluttet en ny arbeidsform i den kommende planrevisjonen. Det er nedsatt grupper som skal arbeide med ulike tema i den videre planleggingen. Forbedrede leseferdigheter Det er svært gledelig at leseferdighetene, spesielt i 2. trinn er blitt forbedret. Dette skyldes bl a en målrettet innsats i første trinn og i barnehagene. Utviklingen i barnehageplasser har ført til at flere kommuner opplever mangel på førskolelærere. For å bøte på dette har Ringerike kommune i samarbeid med Høyskolen i Telemark fra 2007 gitt tilbud om førskolelærerutdanning til assistenter i barnehagene. Dette vil bidra til å dekke behovet. Utvikling innen helse og omsorg Første byggetrinn i Krokenveien 17. ble ferdigstilt i 2008 med 18 omsorgsboliger med bemanning. Andre byggetrinn som blir gjennomført i 2009 vil gi oss ytterligere 44 omsorgsboliger m/bemanning. Husbanken har i tillegg gitt nødvendige tilsagn i forhold til utbygging/ombygging både på Nes, Sokna og Austjord. I 2008 ble helse og omsorgstjenesten gjenstand for en grundig gjennomgang, både i forhold til datagrunnlag og produksjon. Dette for å forberede ny organisering og innføring av et system for innsatsstyrt finansiering. Kommunen har derfor nå gode styringsdata av høy kvalitet, som vil være uvurderlige når tiltak skal realiseres i 2009. Gjennom et nært og godt samarbeid med Ringerike sykehus HF, etablering av egen ressursenhet og forsterket hjemmetilbud, har Ringerike kommune etablert en bedre kvalitetssikret sykepleietjeneste i hele kommunen, og kan tilby pasientene en tryggere og mer kvalifisert, kompetent hjemmetjeneste Nye nettsider Kommunens nye internettportal ble lansert i slutten av januar. Den forbedrer kommunikasjonen med kommunens innbyggere og er en viktig informasjonskanal utad. Nettsiden er i tillegg et digitalt servicetorg med informasjon om tjenester og selvbetjeningsmuligheter for innbyggerne. Kommunens kartside på internett er nå forbedret ytterligere. Dette bidrar til mer effektiv saksbehandling og døgnåpen service. Ringerike kommune har vært pilotkommune for innføring av den nye matrikkelen som erstatter GAB og digital eiendomsbase. Kommunens ansatte har deltatt i utviklingen av dataprogrammet som benyttes, og vår kommune er blant de første som har tatt i bruk matrikkelen. Ros til ansatte Som sagt innledningsvis var 2008 et spesielt år for Ringerike kommune. Det er all grunn til å rose kommunens ansatte som i dette vanskelige året har bidratt med en arbeidsinnsats som det står respekt av. 4

Antall personer BEFOLKNINGEN I RINGERIKE Befolkningsvekst Ringerike 1992-2009. Tall pr. 1. januar 28 800 28 600 28 400 28 200 28 000 27 800 27 600 27 400 27 200 27 000 26 800 26 600 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Endelig folketall i Ringerike pr. 1. januar 2009 var 28 645 og økningen var på 122 personer i forhold til året før. Ringerike har de tre siste årene opplevd en positiv økning i folketallet. Økningen i folketallet de siste 5 årene er på totalt 585 personer. Det gir en gjennomsnittlig årlig folketilvekst på 0,4%. Befolkningsendringen i Ringerike på 122 personer består av et fødselsunderskudd på 18 og innflyttingsoverskudd på 139. Både innflyttingsoverskuddet og fødselsunderskuddet er lavere i 2008 enn de senere årene. Endringer i folkemengden fra 1994-2008 Etter 1995 har en positiv netto innflytting til kommunen bidratt til en befolkningstilvekst til tross for negativt fødselsoverskudd. Befolkningens alderssammensetning Minst like interessant som de rene befolkningstallene er det å studere alderssammensetningen sammenlignet med andre kommuner, og utviklingen over tid. Etterfølgende tabell viser alderssammensetningen i Ringerike kommune sammenlignet med fylket og landet: 5

Indeksering av alderssammensetningen i Ringerike i forhold til landsgjennomsnittet. Ringerike Indeksert Buskerud Landet 0-5 år 6,2 % 83,3 % 7,2 % 7,4 % 6-15 år 11,9 % 92,1 % 12,6 % 12,9 % 16-66 år 66,7 % 99,8 % 66,8 % 66,8 % 67-79 år 9,6 % 115,9 % 8,6 % 8,3 % 80 år og over 5,6 % 123,1 % 4,7 % 4,6 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabellen viser at Ringerike har en høyere andel eldre over 67 år, mens andelen 0-5 år ligger betydelig under lands- og fylkesgjennomsnittet. Befolkningsendring i 2008 aldersgruppert 1.1.2008 1.1.2009 Endring Endring i % Personer Personer 0-5 år 1 769 1 798 29 1,6 % 6-12 år 2 264 2 202-62 -2,7 % 13-15 år 1 118 1 105-13 -1,2 % 16-19 år 1 555 1 578 23 1,5 % 20-44 år 9 086 9 140 54 0,6 % 45-66 år 8 389 8 506 117 1,4 % 67-79 år 2 735 2 714-21 -0,8 % 80 år og over 1 607 1 602-5 -0,3 % 28 523 28 645 122 0,1 % Det har i løpet av 2008 vært en reduksjon i antall barn 6-15 år og i antall eldre over 67 år. Disse aldersgruppene har forholdsvis stor betydning i forhold til kommunens utgiftsbehov og tilmåling av rammetilskudd til kommunene. 6

ØKONOMISK ANALYSE Kommentar til den økonomiske situasjonen Driftsregnskapet for 2008 viser et netto driftsresultat på 81,2 millioner kroner i underskudd. Resultatet utgjør 6% av driftsinntektene, foreløpige regnskapstall viser at gjennomsnittet for landets kommuner var på 0,7%. Mål i forhold til bærekraftig økonomi er et driftsresultat på 3% av driftsinntektene. Etter pliktige avsetninger er regnskapsmessig underskudd på 85,5 millioner kroner for 2008, og 101,1 millioner kroner akkumulert for årene 2007 og 20008. Kommunestyret må i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for 2008 fatte vedtak om inndekning av underskuddet. Normalt skal et driftsunderskudd dekkes inn samme år som årsregnskapet legges fram og/eller det påfølgende år. Regnskapsresultatet fremlagt 10.02.2009 viste et underskudd på 98,1 millioner kroner. Resultatet er i dialog med revisjonen forbedret med 12,6 millioner kroner. Hovedårsaken er gjennomgang av tilskudd til ressurskrevende brukere i forhold til de faktiske kostnader i 2008. Det er i 2008 endring i regler for regnskapsføring av tilskudd til ressurskrevende brukere, hvor det nå skal inntektsføres i forhold til det år kostnadene har fremkommet. En gjennomgang av vedtak og ressursbruk i etterkant av regnskapsavslutningen, viser at det er en vesentlig økning i antall brukere som kommer inn under ordningen i forhold til innrapporterte tall for 2007. Ringerike Byggservice KF er avviklet med virkning fra 01.01.2008 og det økonomiske oppgjøret er overført og bokført i kommunens regnskap for 2008. Det er overført 1,7 millioner kroner fra drifts- til investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. Dette gjelder renteinntekter på bundne investeringsfond som i hht forskriftene skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Kommunen har over flere år hatt betydelige utfordringer knyttet til å tilpasse aktivitetsnivå og kostnader til tilgjengelige inntekter. Kommunens budsjettvedtak for 2008 ble opphevet av fylkesmannen i mars 2008 og kommunen ble registrert i ROBEK (betinget kontroll). Begrunnelsen fra fylkesmannen for å oppheve budsjettvedtaket var urealistisk inntektsbudsjettering, herunder at vedtak om utvidelse av eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen ikke var gjennomførbart i 2008. Kommunestyret fattet nytt vedtak i budsjettsaken 26.06.2008. Vedtaket innebar nedjustering av sentrale inntekter og å budsjettere med ubalanse på 37,9 millioner kroner i 2008. Kommunestyret vedtok mål og prinsipper i forhold til å redusere driftsnivået innen utgangen av 2010, herunder inndekning av budsjettert underskudd. I kommunestyrets budsjettvedtak for 2009 og økonomiplan 2009-2012, av 18.12.2008, er det lagt til grunn en prognose akkumulert driftsunderskudd for 2007 og 2008 på 89,9 millioner kroner. Underskuddet ble vedtatt inndekket etter følgende plan: Akkumulert underskudd Prognose 89,9 mill kr Resultat 101,1 mill kr 2009 2010 2011 2012 Sum inndekket Udekket 26,1 39,8 12,0 12,0 89,9 0 26,1 39,8 12,0 12,0 89,9 11,2 7

Kommunestyret må i forbindelse med behandling av regnskapet for 2008 ta stilling til inndekning av underskuddet. Økonomirapportene gjennom hele 2008 varslet om et betydelig og økende merforbruk for Helseområdet. Budsjettvedtaket forutsatte store innstramminger i hjemmetjenestene. Utover året ble det klart at de forutsatte reduksjoner ikke ble realisert. Forsinkelser i vedtatt ombygging av Krokenveien og Nes sykehjem ga også utslag i form av økning i hjemmetjenestene. Dyrere lønnsoppgjør enn forutsatt bidro også til å øke budsjettavviket. Rapportering av ressurskrevende brukere viser at kommunen har hatt en betydelig økning i antall brukere som kommer inn under ordningen enn det som var rapportert for 2007. Tekniske områder har også et betydelig merforbruk utover vedtatt budsjettramme. Underbudsjettering av vedlikeholdsmidler både i forhold til kommunal infrastruktur og eiendommer, økte husleiekostnader og tilbakeføring av midler på negativt avløpsfond er årsaker til avviket. På den positive siden har kommunen mottatt mer i rammetilskudd og merverdiavgiftskompensasjon enn budsjettert. Kommunen har ikke hatt den forventede økning i skatteinntektene i 2008 som legges til grunn i statsbudsjettet. Kommunen kompenseres for forskjellen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet. Men, denne størrelsen er ikke kjent før faktisk skatteinngang for landet som helhet er kjent. Økte inntekter merverdiavgiftskompensasjon drift knyttes i stor grad til høyere vedlikeholdskostnader og bruk av konsulenttjenester enn budsjettert. Investeringsregnskapet for 2008 har et netto udisponert overskudd på 34,5 millioner kroner. Årsaken til dette er salg av aksjer og tidsforskyving av prosjekter som skal finansieres med salgsinntekter. 8

Driftsregnskapet Kommunens tjenesteyting styres først og fremst ved rammene for kommunens inntekter som fastsettes av Stortinget. Kommunestyret må i budsjettvedtaket sette av midler til å betjene gjeld og ev egenfinansiering av investeringer, dvs. fastsette ramme til fordeling drift. Ramme til fordeling drift (mill kr. - inntekt/mindre forbruk, + utgift/merforbruk). 1 Regulert Avvik Opprinnelig Regnskap budsjett ift budsjett Regnskap 2008 2008 budsjett 2008 2007 Skatt på formue og inntekt -529,5-538,7 9,2-538,7-527,8 Eiendomsskatt -32,1-32,0-0,1-32,0-32,6 Sum skatteinntekter -561,6-570,7 9,1-570,7-560,4 Ordinært rammetilskudd -310,4-286,2-24,2-286,2-270,9 Merverdiavgiftskompensasjon drift -35,1-29,8-5,3-29,8-41,9 Merverdiavgiftskompensasjon kirken -0,6 0,0-0,6 0,0 0,0 Merverdiavgiftskompensasjon investeringer -15,3-12,5-2,8-12,5-14,3 Sum rammetilskudd og merverdiavgiftskomp. -361,4-328,5-32,9-328,5-327,1 Vertskommunetilskudd -11,0-11,0 0,0-11,0-10,5 Kompensasjon reform 97-1,4-2,4 1,0-2,4-1,4 Kompensasjon skolebygg -3,9-3,0-0,9-3,0-2,9 Salg av konsesjonskraft -2,9-2,0-0,9-2,0-1,8 Sum generelle tilskudd -19,2-18,4-0,8-18,4-16,6 = Sum frie disponible inntekter -942,2-917,6-24,6-917,6-904,1 Renteinntekter og utbytte -13,3-7,0-6,3-7,0-10,6 Utbytte fra Ringerikskraft AS -15,4-15,0-0,4-15,0-27,3 Mottatte avdrag utlån (Boligstiftelsen) -0,1 0,0-0,1 0,0-0,2 Startlån - mottatte renter -2,5-3,3 0,8-3,3-1,7 Sum finansinntekter -31,3-25,3-6,0-25,3-39,8 Renteutgifter, provisjon og lån 55,9 55,0 0,9 55,0 41,1 Startlån - renteutgifter 3,2 3,3-0,1 3,3 2,0 Avdrag på lån 50,9 45,0 5,9 45,0 44,6 Sum finansutgifter 110,0 103,3 6,7 103,3 87,7 Netto finansutgifter 78,7 78,0 0,7 78,0 47,9 Bruk av tidligere års overskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning bunde driftsfond (netto) -0,9 0,0-0,9 0,0 0,0 Overført fra drift til investeringsregnskapet 1,7 0,0 1,7 0,0 0,8 Sum til fordeling drift -862,7-839,6-22,2-839,6-855,4 Fordelt på enhetene iflg skjema 1B 948,2 877,5 70,7 876,9 870,9 Regnskapsmessig merforbruk 85,5 37,9 48,5 37,3 15,5 Tabellen viser at kommunestyrets vedtatte budsjettramme til fordeling drift i 2008 var på 877,5 millioner kroner og innebærer å fordele ut 37,9 millioner kroner mer til enhetene/ rammeområdene enn de tilgjengelige fri inntekter fratrukket midler til gjeldsbetjening tilsa. Totalt regnskapsmessig merforbruk i 2008 var på 85,5 millioner kroner, det er 48,5 millioner kroner mer enn det budsjetterte underskuddet på 37,9 millioner kroner. 1 Regulert budsjett 2008 er budsjett inkludert budsjettjusteringer foretatt pr 31.12.2008. Opprinnelig budsjett er kommunestyrets vedtak 26.06.2008, Ny behandling av budsjett 2008 og økonomplan 2008-2011. Kommunestyrets vedtak 20.12.2007 ble opphevet av fylkesmannen i forbindelse med lovlighetskontroll. 9

Totalt avvik mellom regnskap og budsjett for de tjenesteytende enhetene/rammeområdene er på 70,7 millioner kroner, til fradrag kommer merinntekter i form av høyere rammetilskudd og merverdikompensasjon enn budsjettert på 22,3 millioner kroner. Ringerike kommune har hatt en økning i frie inntekter fra staten (skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd) på 6%. Kommunal deflator (vektet lønns- og prisvekst) var 5,6%, dvs. en realøkning på 0,4%. Regjeringen la i statsbudsjettet for 2008 til grunn en realvekst for kommunene på 2,4%. Skatteinntektene for Ringerike kommune ble på 529,5 millioner kroner, en økning på 0,4% i forhold til 2007. På landsbasis har det vært en økning på 5,8% i gjennomsnitt for kommunene. I forhold til vedtatt budsjett er det en svikt i skatteinntektene på 9,2 millioner kroner. Ringerike har lavere skatteinntekter pr innbygger enn landsgjennomsnittet og kompenseres delvis for dette gjennom rammetilskuddet. Rammetilskuddet ble 24,2 millioner kroner høyere enn budsjettert, herav 2 millioner kroner i ekstraordinære skjønnsmidler fra fylkesmannen. I 2007 og 2008 er det inntektsført hhv 14 og 15,3 millioner kroner i merverdiavgiftskompensasjon investeringer. Dette er inntekter som etter en nedtrappingsplan fra 2010 til 2014 skal overføres til investeringsregnskapet, og vil isolert sett bidra til å redusere driftsinntektene/driftsresultatet tilsvarende. Innkrevet eiendomsskatt i 2008 på 32,1 millioner kroner er i tråd med budsjett. Renteinntektene på bankinnskudd og kortsiktige plasseringer ble 6,4 millioner kroner høyere enn budsjettert. Kommunen har, som i 2007, betalt for lite i avdrag på lån i forhold til minimumsavdrag, og har måttet utgiftsføre ekstra avdrag med 5,6 millioner kroner. Totalt avvik netto finansutgifter er på 0,6 millioner kroner. 10

Økonomisk resultat rammeområder I den administrative lederstruktur er det etablert en struktur med virksomheter. I forbindelse med budsjettbehandlingen og økonomirapporteringen til politisk nivå er virksomhetene imidlertid sortert i rammeområder, bestående av virksomheter som naturlig hører sammen i forhold til type tjenester og målgruppe. Rammene gis som netto utgiftsramme dvs. utgifter til et formål etter fradrag for de inntekter og innbetalinger som er direkte henførbar til formålet. Netto utgiftsramme angir hvor stor andel kommunens øvrige inntekter som fordeles til området (prioritering). Resultat rammeområder (regnskapsmessig resultat) (Mill. kr, avvik: - mindre forbruk/ + merforbruk i forhold til budsjett) Regulert Avvik Avvik Opprinnelig Regnskap budsjett ift ift budsjett budsjett Regnskap 2008 2008 budsjett prosent 2008 2007 Rammer tjenesteproduksjon m.m -862,7-839,6-23,1 2,8 % -839,6-855,4 1.0 Folkevalgte og revisjon 6,7 5,8 0,9 15,6 % 5,6 6,4 1.1 Rådmann, strategiske tiltak 33,3 26,2 7,1 26,9 % 25,2 18,5 1.2 Fellestjenester, fellesutgifter m.v. 59,0 57,6 1,4 2,4 % 53,8 57,9 1.3 Oppvekst og kultur 250,8 250,6 0,2 0,1 % 239,5 237,5 1.4 Helse 532,0 489,3 42,7 8,7 % 448,9 481,4 1.5 Tekniske områder 93,6 73,4 20,2 27,5 % 66,4 84,8 1.7 Avsetninger, overføringer særbedrifter m.v -27,1-25,4-1,7-6,8 % 37,5-15,6 Sum tjenesteproduksjon 948,2 877,5 70,7 8,1 % 876,9 870,9 Mer/mindreforbruk 85,5 37,9 47,6 37,3 15,5 I forhold til kommunestyrets vedtatte budsjettramme på 877,5 millioner kroner, er det et totalt avvik for alle rammeområdene på 70,7 millioner kroner, eller 8,1 %. I forhold til regnskap 2007 er det en økning netto utgift tjenesteproduksjon på 9%, fratrukket forventet pris- og lønnsvekst på 5,6% gir dette en realøkning på 3,4%. Folkevalgte og kontrollorganer Omfatter godtgjøring og andre kostnader vedrørende politisk virksomhet og kontrollorganer. Området har hatt stabile kostnader de senere årene. Avviket på 0,9 millioner kroner skyldes høyere møtevirksomhet og ekstern bistand i 2008 enn forutsatt. Det er også noe avvik knyttet til kontrollvirksomhet. Rådmann, strategiske tiltak Rådmann og stab er kommunens administrative, strategiske ledelse. Oppgavene er knyttet til koordinering og samordning av administrativ og politisk virksomhet samt utviklingsrettede oppgaver mot Ringerikssamfunnet og organisasjonen. 11

Under Rådmann og stab er det også knyttet midler til strategiske tiltak på tvers av organisasjonen og Ringerikssamfunnet. Merforbruk på vel 2,8 millioner kroner knyttes i hovedsak til økte utgifter til Seniorpolitiske tiltak, herunder Avtalefestet pensjon i 2008. Øvrig avvik i forhold til budsjett skyldes i hovedsak merkostnader knyttet til utvidelse av eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen. Det var avsatt 7 millioner kroner i budsjettet. Totalt er det regnskapsført 10 millioner kroner i kjøp av konsulenttjenester. Kommunen får refundert vel 2 millioner kroner gjennom merverdiavgiftskompensasjonsordningen som føres som sentral inntekt. Fellestjenester, støtteenheter og fellesutgifter Fire støtte- og samordningsenheter arbeider på oppdrag fra rådmannen og leverer tjenester til de tjenesteytende virksomheter. I tillegg utføres flere lovpålagte publikumsrettede oppgaver som skatteoppkreverfunksjon, overformynderi, valgavvikling m.v. Merforbruk på 1,4 millioner kroner samlet for dette rammeområdet skyldes bl.a. økte portokostnader knyttet til bl.a. vedr utvidelse av eiendomsskatt og dyrere lønnsoppgjør enn forutsatt i budsjettvedtaket. Oppvekst og kultur Regnskapet for 2008 viser at rammeområdet også i 2008 har klart å balansere regnskap mot vedtatt budsjett, med et avvik på kun 0,1%. Det er et merforbruk innen lønn på 6 millioner kroner, som i sin helhet motsvares av høyere sykelønnsrefusjoner enn budsjettert. Oppvekstområdet har som forutsatt dekket merkostnader knyttet til lønnsoppgjøret innenfor budsjettrammen. Helse Helseområdet har et avvik i forhold til budsjett på 42,7 millioner kroner. Vedtatte nedtrekk i hjemmetjenester er ikke gjennomført i tråd med vedtak. Forsinkelser i bygningsmessige tilpasninger på Nes sykehjem og i Krokenveien har heller ikke gitt forventet effekt i forhold til kostnadsreduksjoner og også forsterket utfordring i forhold til hjemmetjenestetimer. Høyere lønnsvekst enn forutsatt utgjør vel 6 millioner kroner. I positiv retning kommer høyere tilskudd ressurskrevende brukere enn budsjettert og forventet. Etter regnskapsavslutning er det i forbindelse med innrapportering for 2008 fremkommet en betydelig høyere refusjon enn antatt. Det er totalt regnskapsført 38 millioner kroner vedrørende ressurskrevende brukere i 2008, mot 21 millioner kroner budsjettert. Innen Helseområdet er det hjemmebaserte tjenester som har størst avvik i forhold til tildelt budsjettramme. Dette kan i stor grad tilskrives manglende nedtrekk i vedtakstimer i forhold til budsjettvedtaket. Kostnadsanalyser i forbindelse med ISF-prosjektet (Innsatsstyrt finansiering) viser imidlertid variasjoner i kostnader i forhold til vedtakstimer mellom de ulike sonene. Fra november 2008 har kommunen hatt en ny gjennomgang av ISF-prisene med sikte på full integrering i økonomisystemet fra 2009. Målsettingen har vært å sikre rettferdig fordeling av ressursene og å sikre kostnadseffektiv drift av tjenestene. Når det gjelder de mindre bemannede bofellesskap er det kun mindre avvik og også flere av institusjonene har kun små avvik i forhold til budsjettrammen. Familie- og velferd viser et regnskapsresultat som i stor grad samsvarer med budsjettrammen. Kostnader knyttet til sosialhjelp og barnevern viser et merforbruk på nær 4 millioner kroner. 12

Tekniske områder Vann- og avløp Driften av vannforsyning viser en mindreinntekt i forhold til budsjett på 1,5 millioner kroner. Det var en målsetting å vedlikeholde for ca 2,0 millioner kroner mer enn budsjett, som ledd i å redusere avsatt selvkostfond på vann, altså nær målsettingen for driften i 2008. Avløpsdelen viser et overforbruk i driften på ca 4,8 millioner kroner. Halvparten stammer fra utbedringer av pålegg fra tilsynsorganer på Monserud renseanlegg, de resterende kostnadsøkninger på innsatsfaktorer. Normalt ville denne kostnaden føres som krav på abonnentene som negativt selvkostfond. Nye regler gir ikke mulighet for negative selvkostfond. Resultatmessig konsekvens av dette blir at i stedet for en forbedring av resultatet med 3,4 millioner kroner, belastes driftsresultatet med tidligere avsatt negativt fond på 5,1 millioner kroner med tillegg av renter, til en total forverring av driftsresultatet med 8,5 millioner kroner. Miljø og arealforvaltning Enheten har et overforbruk på 1,75 millioner kroner pga dyrere lønnsoppgjør og kjøp av tjenester knyttet til areal-/reguleringsplaner og prosjekter utover budsjett. Brann- og redningstjenesten Merforbruket på 1,2 millioner kroner skyldes lønns- og utstyrskostnader i forbindelse med antall og omfang av utrykninger, samt lavere feieinntekter pga utsatt fakturering av arbeider for Krødsherad. Eiendomstjenesten Enheten har et overforbruk på 8,6 millioner kroner. Dette skyldes økt husleie til Boligstiftelsen på 3,0 millioner kroner i tillegg til nødvendig vedlikehold av bygninger for å fungere i tjenesteytende virksomhet på ca 7,1 millioner kroner. Merinntekt kompensasjonstilskudd omsorgsboliger har bidratt i positiv retning. Veier, park og idrett Enheten har et overforbruk på nær 2,4 millioner kroner pga økte innsatsmidler i veivedlikehold (strømidler, salt og slitasje på utstyr). Byggtjenester Byggtjenester har et mindreforbruk på ca 0,75 millioner kroner. Enheten har i hovedsak alle sine oppdrag og inntekter fra Eiendomstjenesten og andre interne enheter. Avsetninger, overføringer Under dette området budsjetteres bla. overføring til Ringerike kirkelige fellesråd. I tillegg foretas sentrale budsjettmessige avsetninger som skal fordeles i løpet av regnskapsåret under dette området. Reguleringspremie KLP var budsjettert til 58 millioner kroner, men ble på 72 millioner kroner. Utbytte fra KLP på 16 millioner kroner kommer til fradrag. Avviket mellom pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad (etter forskrifter) føres som en korreksjon i regnskapet. Samlet og amortisert premieavvik tidligere år er på 31 millioner kroner. Kommunen regnskapsfører her store inntekter i driften som i realiteten består av lånte midler. Premieavviket skal føres tilbake over 15 år etter 2008. 13

Driftsinntekter De totale driftsinntektene i 2008 var på 1,455 mrd kroner, en økning på 8% i forhold til 2007. Veksten skal i tillegg til å dekke forventet lønns- og prisvekst (deflator) på 5,6% også dekke demografikostnader og oppgaveendringer. Statsbudsjettet for 2008 forutsatte at kommunene kompenseres for kostnader knyttet til full barnehagedekning herunder nominell videreføring av foreldrebetaling barnehager, utvidet timetall på barnetrinnet med fem uketimer, opptrappingsplan for psykisk helse, styrket toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere og ny ordning kvalifiseringsprogram. På inntektssiden har det vært en forholdsvis sterk økning i rammetilskuddet de fire siste årene. Økningen i overføringer med krav til motytelse gjelder i hovedsak regjeringens opptrappingsplan innen psykiatri, tilskudd ressurskrevende brukere og plan for full barnehagedekning. Det gjenspeiles også i andre statlige overføringer hvor kommunen mottar statstilskudd for private barnehager og utbetaler de videre til de private barnehagene. Skatteinntektene og eiendomsskatteinntektene har vært stabile de senere årene. 14

Lønnsutgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Fordelte utgifter 1 000 kr Driftskostnader De totale driftskostnadene ble på 1,508 mrd kroner, en økning på 10% i forhold til 2007. Driftskostnader 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0-100 000 2006 2007 2008 Det har vært en økning i lønnsutgiftene på 15% fra 2007 til 2008, mens rammen for lønnsoppgjøret var på 6,3%. Av dette utgjør overføring av 86,77 årsverk fra Ringerike Byggservice KF til Ringerike kommune 5% av lønnsutgiftene i 2008. Økning i kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon har bl.a. sammenheng med økt husleie til boligstiftelsen, økt bruk av konsulenttjenester bl.a. vedr utvidelse av eiendomsskatt og eksterne gjennomganger både i 2007 og 2008. Økte overføring til andre henger bl.a. sammen med overføring av statstilskudd barnehager til private barnehager og merverdiavgift. 15

Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet består av investerings- og finansieringsutgifter: Investeringsregnskapet 2005-2008 Investeringsregnskapet (mill kr) 2005 2006 2007 2008 Brutto investeringsutgifter 161,3 70,7 102,8 108,5 Utlån og forskutteringer 66,9 18 39,6 18,8 Avdrag startlån 19,8 3,8 4,8 2,7 Avsetninger fond 7,8 31,4 13,3 24,9 Sum finansieringsbehov 255,8 123,9 160,5 154,8 Lån 149,8 32,9 3,3 90,9 Tilskudd og refusjoner 0,3 0,1 0 0,5 Salg av driftsmidler, fast eiendom, aksjer 42 54,7 147,9 55,7 Andre inntekter 0,3 0 0 1,1 Mottatte avdrag utlån 33,5 15,9 12,1 10,9 Bruk av avsetninger 20,7 5,8 4,7 28,4 Overført fra driftsregnskapet 3,1 14,5 0,9 1,7 Sum finansiering 249,7 123,9 168,9 189,3 Udekket (+) / udisponert (-) 6,1 0-8,4-34,5 Det totale finansieringsbehovet for 2008 i forhold til investeringer og utlån var på 154,8 millioner kroner. Av dette utgjør brutto investeringsutgifter 108,5 millioner kroner, utlån og forskutteringer 18,8 millioner kroner, avdrag på startlån 2,7 millioner kroner og avsetninger til fond 24,9 millioner kroner. På inntektssiden er det regnskapsført 55,7 millioner kroner i salgsinntekter. Av dette utgjør 33 millioner kroner salg av aksjer og andeler. I tillegg kommer 22,7 millioner kroner i inntekter ved salg av driftsmidler og fast eiendom. Det er overført 1,7 millioner kroner fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer. Overføringen gjelder renter på tre spesifikke prosjekter. Investeringsregnskapet for 2008 har også et udisponert overskudd på 34,5 millioner kroner. Årsaken til dette er salg av aksjer og tidsforskyving av prosjekter som skal finansieres med salgsinntekter. Investeringsregnskapet for 2008 er avsluttet med merforbruk på seks prosjekter på til sammen 6,6 millioner kroner. Kommunestyret må vedta inndekning av beløpet ved behandling av årsregnskapet. Etter fradrag for prosjekter med merforbruk er investeringsregnskapet totalt avlagt med 34,5 millioner kroner i overskudd/udisponert. 16

Investeringer større investeringstiltak i 2008. Mill kr. Prosjekt Budsjett 2008 Regnskap 2008 Hallingby skole 11,7 1,2 Oppgradering skoler 9,4 7,3 Ny gressmatte stadion 15,9 16,6 Utskifting PCB-armaturer 7,5 4,3 Omsorgsboliger Slettåkerv 12 11,9 9,6 Hønefoss barnehage 35,0 18,8 Ringeriksbadet 4,0 - Hovedplan vann 13,4 5,7 Hovedplan avløp 8,0 10,0 Vannverk Nes i Ådal 4,9 - Basseng 2 Sokna 4,9 2,3 Kragstadmarka 3,5 - Fotballbane Haug 11,3 8,8 Opprustning friidrettsbane Hfs 10,0 5,3 Renseanlegg Monserud 4,3 1,5 PC elever i ungdomsskolen 2,7 2,7 De fleste byggeprosjektene er årsuavhengige, dvs. at de går over flere år. Totalkostnadene for de enkelte prosjekter vil være høyere enn det som fremkommer av regnskapet for 2008. Oppgradering skoler Kommunen har gjennomført følgende tiltak: Haugsbygd ungdomskole: Musikkbrakken ble fjernet. Utskiftning av akustikkhimling i klasserom. Hov ungdomskole: Oppgradering av toalettanlegg i tilfluktsrom og renovering av dusjer og garderober. Tiltaket gav et topp moderne dusjanlegg som ivaretar krav til luftutskiftning og legionellaforskriften. Kostnadene ble delt mellom vedlikeholdsbudsjettet og oppgraderingsbudsjettet. Ullerål skole: Fullrenovering av tidligere festsal og tilfluktsrom til undervisningsrom. Arbeidene pågår fortsatt. Endelige sluttkostnader foreligger ikke. Videre er det gjennomført mindre tiltak bl.a. i forbindelse med tilpasninger for å i møtekomme krav til universell utforming samt tilpasninger/tilrettelegging for trådløst nettverk ved en rekke skoler. Oppgradering barnehager Kommunen har oppgradert utområdene med lekeutstyr ved forskjellige barnehager og utført mindre bygningsmessige tilpasninger. Hallingby barnehage: Tilpasninger for å forlenge godkjenning i innebase til Hallingby naturbarnehage. Ny Hønefoss barnehage: Bygging av ny barnehage i Hønefoss sentrum Solrosen er igangsatt og framdrift er i henhold til plan. Barnehagen vil gi plass til 155 barn. 17

Idrett Hønefoss idrettspark Etter avtale med Hønefoss ballklubb har kommunen igangsatt bygging av ny kunstgressbane med undervarme i Hønefoss idrettspark. Kommunen har også ansvaret for lysanlegg, høytaleranlegg og billettsystem. Arbeidet startet opp i 2. kvartal 2008 og sluttføres i 1. kvartal 2009. 16,5 millioner kroner er belastet regnskapet for 2008. Rehabilitering av friidrettsbanen i Hønefoss idrettspark ble igangsatt i 3. kvartal 2008. Det utføres masseutskifting, isolering og legging av nytt kunststoffdekke. Arbeidet vil bli avsluttet i 2. kvartal 2009. Arbeidet utføres i samarbeid med Ringerike friidrettsklubb. 5,3 millioner kroner er belastet regnskapet for 2008. Ved å bruke overskuddsmasser fra disse anleggene, er også arbeidet med ny naturgressbane bak Schjongshallen igangsatt og vil være ferdig i 2009. Haugsbygd I samarbeid med Haugsbygd IF er det gjennomført anleggsarbeider for å bygge ny kunstgressbane ved Haugsbygd ungdomsskole. På grunn av grunnforhold har arbeidene blitt mer omfattende enn planlagt og banen vil bli ferdigstilt i 2009. 10,8 millioner kroner er belastet regnskapet for 2008. Salg av kommunale eiendommer I 2008 har kommunen solgt eiendommer for nær 22,2 millioner kroner. Næringstomter Hensmoen industrifelt kr 0,3 mill Veienmarka industrifelt kr 1,1 mill Andre eiendommer Hallingby nord, Bymarka Sokna sykehjem Tippen Div mindre arealer kr 0,6 mill kr 20,0 mill kr 0,1 mill kr 0,1 mill Investeringer innen vei, vann og avløp 2008 I 2008 var rammen for oppgradering (vedlikehold ut over ordinær drift) av kommunale veier på 1,0 millioner kroner. Av dette ble det meste brukt til reasfaltering, samt noe utskifting av stikkrenner. Til gatelys var rammen 0,5 millioner kroner. Det ble skiftet ut gamle lyspunkter langs Eikliveien samt etablert noen nye lyspunkter. Byaksjonen har opprustet gatene langs Hønefoss fjernvarme AS sin trasé til en høyere standard trafikk- og utseendemessig. På vannsiden har den viktigste oppgaven i 2008 vært å sikre Ringerike vannverk mot manganfelling i grunnvannet. Det er rehabilitert/skiftet ca 1 km av ledningsnettet og satt ned 26 kummer, herav 19 skiftet og 7 nye. Under Hovedplan avløp er fellesledninger på Fegri fullført, og private stikkledninger for påkopling av nye hus pågår. Barlindveien renseanlegg er fullført som siste fellesanlegg i KUR-prosjektet i Ringerike. Avløpsledninger er bygget fram til industrifeltet på Eggemoen. 18

Utskiftning av styresystemer (PLS) av renseprosesser på Monserud renseanlegg er gjennomført i 2008. Renseanlegget har nå styrket sikkerheten og effektiviteten gjennom denne investeringen. IKT-investeringer 2008 Tiltak ( 1 000 kr) Regnskap Kommunikasjon 803 It-sikkerhet 1 323 Servere 460 Programvare FDV 160 Utstyr til adm og omsorg 860 Programvare Helse/Omsorg 350 Lisenser (leie/kjøp) 500 Utvikling Internettportal 280 Oppvekst (minus u-skole elever) 1562 E-skatt 659 Bærbare pc-er i u-skolen 2 700 Sum 9 657 Datakommunikasjon Datakommunikasjon omfatter datanettverk til både skoler og omsorgssentrene. It-sikkerhet og servere m.v. Det er i 2008 foretatt større investeringer i form av infrastruktur til sentralt datarom for drift av alle kommunens servere. Lokalene er nå dimensjonert for å kunne romme en stadig økende serverpark for drift av alle kommunens datasystemer, både på skole, omsorg og administrasjon. IKT- barne- og ungdomsskole Bærbare pc-er til alle ungdomsskoleelever har nå kommet så langt at både 8. og 9. trinn på samtlige skoler nå har egen bærbar pc. Tiltaket medfører en årlig investering på 2,7 millioner. Prosjektet har vært svært vellykket og gir et løft innen IKT-satsingen i skolene. Det er også foretatt noen investeringer på barnetrinnet (1-7 trinn) for å tilfredsstille kravet til en forsvarlig løsning. E-skatt Nytt for 2008 er utvikling av dataløsning for administrasjon av e-skatt. Løsningen er banebrytende på området, og gjennomført av egne ansatte. Løsningen gir en optimal behandling både av takstgrunnlag, beregning og kommunikasjon med innbyggere. 19

Finansforvaltningen Finansforvaltningen består av plasseringer av kortsiktig og langsiktig kapital samt forvaltning av låneporteføljen. Kommunestyret har gitt rammer og retningslinjer for finansforvaltningen gjennom eget finansreglement vedtatt av kommunestyret. Målsettingen er å forvalte finansporteføljen som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid med en akseptabel risiko. Målsettingen for avkastningen og kommunens netto finansutgifter fastsettes av kommunestyret gjennom den årlige budsjettbehandlingen. Mill kr Regnskap 2007 Regnskap 2008 Regulert budsjett 2008 Finansinntekter -39,9-31,3-25,3 Finansutgifter 87,7 110,0 103,3 Netto finansutgifter 47,9 78,7 78,0 Finansinntektene består av renteinntekter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper og mottatte avdrag på utlån. Finansutgifter består av renteutgifter og avdrag på lån. Høyere finansutgifter enn budsjettert skyldes at regnskapet er korrigert for krav til minimumsavdrag med 5,6 millioner kroner og høyere rentenivå enn forutsatt. Totalt avvik i forhold til budsjett ble på 6,7 millioner kroner og kompenseres med 6 millioner kroner gjennom høyere finansinntekter. Totalt avvik i forhold til budsjett blir på 0,7 millioner kroner. Ringerike kommune har som følge av høy lånegjeld og høyt rentenivå en økning i utgifter til gjeldsbetjening på 22,5 mill kr i forhold til 2007. Utbytte fra Ringerikskraft AS er videre nær 12 millioner kroner lavere i 2008 enn 2007. Kommunens likviditet endres betraktelig i 2009 på grunn av akkumulert underskudd for 2007 og 2008, og at det vil ta tid å få effekt av de vedtatte kostnadsreduksjoner. Det kan derfor ikke påregnes tilsvarende finansinntekter i årene fremover. Netto finansutgifter utgjør 6% av brutto driftsinntektene og bør som hovedregel ikke utgjøre mer enn 6%, dvs at kommunen er på smertegrensen vedr gjeldsbelastning. Lånegjelden var pr 31.12.2008 på 988 mill kr og utgjør 72 % av driftsinntektene. Som hovedregel bør ikke lånegjelden overstige 80% av driftsinntektene. 20