Læring ved bruk av ulike læringsarenaer Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert til å lære? Og faktisk lærer?
Målet = dybde forståelse
Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap) å forstå metodene som ble brukt for å komme fram til kunnskapen (metode) å forstå meningen med kunnskapen og hva den har å gjøre med deg (hensikt) å forstå hvordan du skal formidle kunnskapen videre til andre (form) Ulike grader av forståelse I begynnelsen da du ble presentert for kunnskapsområdet, før du hadde gjort noen erfaringer, hadde du en naiv forståelse, en ureflektert forståelse. Etter hvert som du gjorde deg noen erfaringer, ble kjent med kunnskapsområdet, ble din forståelse lik en nybegynners forståelse. Med mer erfaring og veiledning når forståelsen din et lærlingnivå. Til slutt kan du bruke forståelsen i ukjente situasjoner, og den har blitt en del av deg. Da har du nådd en mesters forståelse.
MEN ingen når et punkt der hun forstår alt
Hvordan legge til rette for at elevene kan forstå? Gi dem.. 1...mange og varierte erfaringer 2...i mange og varierte rom..over tid
1. Mange erfaringer fordi Fordi vi tar inn kunnskap på mange måter Gjennom varierte aktiviteter får elevene: mestringsopplevelse utfordring variert og nyansert kunnskap Howard Gardner: Teorien om mange intelligenser
Hvordan variere et tema? Entry points (Howard Gardner) PLATETEKTONIKK TEORIEN Fortellende Nummerisk Logisk Eksistensielle Estetiske Praktiske Interpersonlige Fortellinger Antall/statistikk Hvis da Filosofi/meningen Kunst/Mønster Hands on Gruppearbeid Historien om Wegener Hvor langt beveger platene seg i året? Hva var argumentene til Wegener? Hvorfor er det viktig å kunne noe om platetektonikk? Forklare mønsteret av registrerte jordskjelv og vulkaner i verden Puslespill, ut i naturen Diskutere i gruppe argumentene for og imot teorien
2. Mange rom klasserom bedrift naturen fordi det er ikke uvesentlig for læringen hvor man er bibliotek Satt kunnskapen inn i ulike sammenhenger Får koblet det konkrete med det teoretiske Får førstehåndserfaringer i autentiske miljø Letter å se relevansen av skolefaget vitensenter
Vi skal se nærmere på: Begrunnelser for å gå ut Hva skjer i praksis? Hva er løsningene på utfordringene?
Begrunnelse 1 Nytt perspektiv på det kjente Motivasjon
Wow - effekt Magien bak gjenstanden
Unike erfaringer Begrunnelse 2: Gir autentiske erfaringer
Den vi kan sette ord på Den tause Eksplisitt og implisitt kunnskap Teoretisk kunnskap og erfaringsbasert kunnskap lagres ulike steder i hjernen Den erfaringsbaserte kunnskapen bruker vi til daglig den første vi tyr til er mer hardfør er ofte styrt av følelser og motivasjon lagres som bilder av situasjonen konteksten er derfor viktig Skolen gir oss fakta og teorier (ofte løsrevet fra sammenheng) eksplisitt kunnskap Livet utenfor skolen gir oss erfaringer satt i sammenheng implisitt kunnskap Vi behøver både eksplisitt og implisitt kunnskap for å forstå - UT av klasserommet Bjørklund, 2008: Från novis till Expert... Doktoravhandling fra Lindkøpings universitet
NB! Implisitt kunnskap kan noen ganger bli eksplisitt Hvilke hovedgruppe hører bergartene her til? Hvordan vet du det? Sett ord på observasjonene Hva er eldst og yngst? Hvordan vet du det?
Begrunnelse 3: Balanserer elev lærer forholdet Mindre autoritært
Begrunnelse 4: Stille elever blir aktive Bryter sosiale mønstre
Begrunnelse 5: Stimulerer språket Mer utforskende
Variasjon OBS! Gutten som ikke ville se
Gi nye perspektiver til det kjente Vektlegg Wow-effekten Skill mellom hva som bør undervises hvor - finn det unike Varier aktiviteter og rom Lærer: Benytt anledningen til å undre sammen og bli kjent med alle elevene Godt utgangspunkt for at læring skjer
Forskningsprosjekter 1. Bruk av felt i geofagundervisningen 2. Samarbeid skole og energibedrift 3. Samarbeid skole og museum? Klasserommet og Ute i felt
Når gir turen ut læringseffekt? Bruker oppgaver eller aktiviteter som bare kan gjennomføres i læringsmiljøet. Oppgaver som løses sammen med andre elever. Besøket kobles tett til skoleundervisningen (med for- og etterarbeid). Bamberger, Y. og Tal, T. (2007)
Altså Forarbeid Elevene må vite hvor og hvorfor og hva som skal skje på vitensenteret forarbeid Grundig forberedelse Besøket må være av en slik art at det bidrar til elevens forståelse: Hvordan passer besøket til det elevene jobber med på skolen? Hvordan sørger man for at besøket skaper refleksjon hos elevene og ikke bare blir en hyggelig fridag?
I læringsmiljøet utenfor Kvaliteten på undervisningsoppleggene: Ikke valgfri oppgaver Begrenset valgfri oppgaver Helt valgfri oppgaver Begrenset valgfri oppgave Bamberger, Y. og Tal, T. (2007)
Etterarbeid Hvordan unngå at etterarbeidet kun blir en tegning? Hvordan unngå at rapporten kun blir en beskrivelse av besøket? Hva kan elevene ta med seg fra besøket som de kan jobbe videre med? Hvordan kan elevene sette besøket inn i en større sammenheng? Mer enn å memorere besøket
Hva skjer i praksis?
Læreres motargumenter For dyrt For mye tid For lite læringsutbytte kun et stunt Vanskelig å evaluere Utfordrer forholdet mellom lærer og elev krevende å innarbeide nye rutiner Lærer lar det ofte være
Case 1 Ca 9t feltarbeid 1 dags felttur Busstur Geologi Case 2 Ca 8t feltarbeid Operaen som feltområde Gangavstand fra skolen Klimaendringer Forarbeid (2,7t) Feltaktiviteter (3t) Etterarbeid (3,2t) Felt: Forarbeid ute i felt (0,9t) Forarbeid i klasseroomet (1,3 t) Feltaktiviteter (0,7t) Etterarbeid i klasserommet (1,3t) Etterarbeid i klasserommet (0,6t) Felt: Etterarbeid ute i felt (0,7 t) Etterarbeid i klasserommet (1,3t) Etterarbeid i klasserommet (1t) Lineært feltarbeid Integrert feltarbeid
Våre funn Ut med buss Tid og økonomi Krever mer forberedelse og etterarbeid Krever sterk lærerstyring Mange oppgaver samtidig Sårbart Det interessante finnes langt borte Ut til fots Gratis Integrert feltarbeid: flere «feltarbeid» Avgrensete oppgaver Elevene kan jobbe selvstendig Feltoppgave som lekse Blir kjent med lokalmiljøet
Jakten på skadedyr