NY GIV REGNING HVORFOR STREVER NOEN OG HVA GJØR VI MED DET?

Like dokumenter
Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

DAG 3 AKERSHUS NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Matematikkvansker Hvorfor strever noen og hva gjør vi med det? Brynhild Farbrot Foosnæs

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Ny Giv og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

DAG 3 AKERSHUS NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot

Ny Giv og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Ny Giv i regning og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no

DAG 3 HAMAR NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot

Matematisk førstehjelp

GRUNNLEGGENDE REGNEFERDIGHET

Du betyr en forskjell!

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

ÅRSPLAN I MATTE FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Grunntall 3a og 3b Grunntall 4a og 4b

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN - SKOLEÅRET 2015/2016

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før?

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Årsplan i matematikk for 6. klasse

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

Årsplan i matematikk 2015/16

Årsplan i matematikk 2017/18

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Stasjonsundervisning Underveisvurdering

Læreplan i matematikk 2P

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

4. TRINN matematikk HØST 2014

Årsplan i matematikk for 6. trinn

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering

Presentasjon av Multi

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Revidert hausten 2018 Side 1

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2015/16

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk for 5. klasse

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Matematikk, barnetrinn 1-2

Når tallene varierer.

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Multi Faglærer: Janicke Rasmussen Oldervoll

Matematikk 7. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Tall og tallregning. Kursdag Nord-Gudbrandsdalen sept Svein Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Kjenna verdien til kvart siffer i både fleirsifra tal og desimaltal.

FAGPLAN i matematikk 6. trinn. Mål: Vi skal ha fokus på en praktisk tilnærming til temaene. Uke Tema Læringsmål Kompetansemål. 35 Grunnboka 6A s.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

Mal for vurderingsbidrag

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Matematikk 1, 4MX1 1-7E1

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland

Realfagskommuner Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Gardermoen, 19. mai 2016

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Kjetil Kolvik, Michael Solem og Birgitte Kvebæk

Transkript:

NY GIV REGNING HVORFOR STREVER NOEN OG HVA GJØR VI MED DET? Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF

Historien om fire elever

Kjennetegn ved god klasseledelse Thomas Nordahl: Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev, og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen.

Jeg hater matte Jeg kan ikke matte Ble til historien om 12 elever

Mestring i matematikk nært knyttet til elevenes selvoppfatning og tro på egne evner

Hattie: Elevenes forventninger til egen læring er sterkt påvirket av tidligere erfaringer med det å lære

Erfaringer med faget Pugge gangetabellen Skjønte ingenting av det læreren forklarte Oppgaver i boka Ut av klassen Tekstoppgaver GLEM DET!!! Får det ikke til!!!

Fra Formål med faget Matematikkfaget i skolen medverkar til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den einskilde treng. For å oppnå dette må elevane få høve til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og ferdigheitstrening.

Observasjon i klassen Ser på læreren Later som de prøver Venter til de andre svarer Sitter lent over bøkene Gjør lite eller ingenting Ber ikke om hjelp Ingen aktivitet

Elevene synes matte er vanskelig og kjedelig Hva gjør vi?

Opplæringen har stor betydning Forebygging Rask intervensjon Presise tiltak Kan redusere lærevanskene i skolen med opptil 70% (Lyon, et.al 2003)

Fakta Vi vet at ca. 7000 grunnskoleelever (10-15% av elevkullet) årlig står i fare for å gå ut av ungdomstrinnet uten å beherske de fire regningsartene Dette er barn med lærevansker i matematikk med behov for tilrettelagt opplæring Lunde

Matematikkvansker Dyskalkuli (spesifikke matematikkvansker) Vanskene står ikke i forhold til den generelle evnemessige utrustning, ca 5-6% av elevene Matematikkvansker sliter med faget generelt, ca. 10-12% av elevene. Akalkuli Alvorlig grad av matematikkvansker. Klarer ikke å lære seg de fire grunnleggende regnearter på tross av god tilpasset opplæring. Marit Holm

Matematikkvansker Primær vanske Sekundær vanske Lunde

Årsaker til matematikkvansker 1. Medisinske/nevrologiske Kognitive faktorer - hvordan informasjon bearbeides i hjernen Dårligere abstraksjonsevne enn sine jevnaldrene. Ord som ikke knyttes til noe kjent, blir ord helt uten mening. Elevene har vanskelig for å lære meningsløse ord og uttrykk. Barna kan ha vansker med konsentrasjonen. Ekstra vanskelig å konsentrere seg om noe man ikke skjønner. Barna kan ha dårlig kortids- og langtidshukommelse, særlig mange med dårlig korttidshukommelse. Må få tid til å persipere, begreper skrives ned, henges rundt i klasserommet, læreren bør gjenta seg selv ofte

Årsaker til matematikkvansker 2. Psykologiske Manglende anstrengelse/motivasjon eller Konsentrasjonsvansker Angst Elevens ytre miljø påvirker det indre miljøet, slik at vansker oppstår

MATEMATIKKANGST My favorite no

Årsaker til matematikkvansker Redusert spatsial evne (Nevropsykologisk): Barna kan ha vansker med å planlegge noe som skal foregå. De har vanskeligheter med tid og avstand. Vanskelig med oppgaver som består av flere ledd. Barna kan ha vansker med å forholde seg til retning, rom og tid. Vansker med høyre og venstre Vansker med posisjonssystemet.

Årsaker til matematikkvansker 3. Sosiologiske Eleven kommer fra et understimulert miljø og har ikke nødvendige læringsforutsetninger i form av erfaringer og språkferdigheter. Det ytre miljøet har medført at læringsforutsetningene mangler ( eller er utilstrekkelige) og må læres først. Elevens indre miljø fungerer for så vidt OK

Årsaker til matematikkvansker 4. Didaktiske Feil undervisningsmetoder Ensidig ferdighetstrening Gal progresjon

Ca 5% Egne opplegg Ca 15 % Skreddersøm i perioder Ca 80% Konfeksjon Lunde

Melling-Olsen stiller spørsmål om i hvor stor grad elevene med matematikkvansker også møter samme situasjon den andre gangen Jo flere likhetstrekk det er mellom første møte og andre møte, desto mer hemmende virkning har det på læringsutbytte, mener han Derfor: Det andre møtet med matematikken bør være annerledes enn det første! Melling-Olsen, 1997

Kartlegging Sliter med Desimaltall Brøk Forholdsregning Oppgaver med tekst Glemt algoritmene - Automatisering Addisjon og subtraksjon 0-20 Multiplikasjon

Matematikklæring på skolen Det er bare i matematikktimene på skolen at det er mulig å sykle i 240 km/t og drikke 1500 liter brus hver dag! (Gunnar Nordberg) Elevene velger regningsart etter tallene i oppgaven.

Nasjonale Prøver 8. trinn 2008 Oppg. 20 og 21 Divisjon med desimaltall og enheter for volum Hva er riktig svar? Anne drikker et glass juice 12 : 0,5 = hver morgen. Omtrent hvor mye juice A 2,4 25% drikker hun hver morgen? B 6 25 % A 2 liter 4 % B 3 cl 21 % C 12 9 % D 24 38 % ubesvart 3% C 50 dl 17 % D 200 ml 57 % 2 % ubesvart

Hva vil du gjøre? 12 : 0,5 =

Bruk konkrete situasjoner... bruk heltall til å forstå situasjonen... og bruk konkretiseringsmidler. Jeg har 12 epler og noen poser. Jeg legger 3 epler i hver pose. Hvor mange poser trenger jeg? 12:3 = 4 Jeg har 12 epler og noen poser. Jeg legger 0,5 eple i hver pose. Hvor mange poser trenger jeg? 12:0,5 = 24

Aktivitet Først til 100

Aktivitet Hvilke tre?

Aktivitet Nærmest 1500 = + +

Nærmest 100 hundrer tiere enere 1 2 3 4 5 6 sum

Desimaltall Visualisering

Nærmest 10 tiere enere tideler 1 2 3 4 5 6 sum

Nærmest 1 enere tideler hundredeler 1 2 3 4 5 6 sum

Multiplikasjon og divisjon Restkappløp Bestem hvilken gangetabell dere skal bruke Elevene gjør følgende etter tur: Trekk to kort (eller slå to terninger) og sett kortene sammen til et tosifret tall. Del tallet på den «gangen» dere bruker og bestem hvor stor rest det blir Resten er antall poeng eleven får denne runden Førstemann til 25 poeng vinner

Muntlig aktivitet!!! Sette ord på tanken Få oppgaver, mye muntlig trening Felles i gruppen Arbeidspar/Læringspartner Fokus på begreper og språk

Undervisning handler for en stor del om å lytte, mens læring handler om å tale Maher 1998

Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar med andre. Utvikling i munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å delta i samtalar om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglege emne. Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep.

utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og produkta forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar

Aktiviteter Begrepskryssord Begrepsbingo

Emne: Brøk Kompetansemål etter 7. trinn: beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar

Viktigste mål: Få elevene til å forstå hva brøk er

Utgangspunkt Elevens erfaringer med brøk fra dagliglivet: Halv Kvart Viktig å knytte brøk til deling i like store deler

1/3 Vanlig feil Bruk tid på 1/3 Lær elevene å dele en sirkel i tre like store deler

Hvor stor del av lakrislissen vil du spise? Velg en av brøkene og skriv på lappen hvilken bit du vil spise.

Brøk på snor

Sammenheng med brøk: Fang brikker Hvert par trenger én terning og 30 brikker/papirbiter. Antall øyne utgjør nevneren i en stambrøk, slik at hvis de slår 5, blir brøken 1/5, hvis de slår 3 blir brøken 1/3. Hvis de slår 1 mister de denne runden. Elevene tar så mange brikker fra brikkehaugen som brøken angir. Hvis første elev slår 5, skal han ta 1/5 av de 30 brikkene i haugen, altså 6 brikker. Da er det 25 brikker igjen i haugen. Hvis neste elev nå slår 3, skal han ta 1/3 av brikkene. Det går ikke nøyaktig, så eleven runder av nedover og tar 1/3 av 24 brikker, altså 8. Mot slutten, når haugen blir liten, vil ikke elevene alltid kunne ta brikker. Hvis det for eksempel er fire brikker igjen og en spiller slår 5, skal han ta 1/5 av brikkene. Det går ikke, og dermed mister eleven runden sin. Hvis neste elev heller ikke kan ta noen brikker, er spillet ferdig.

Brøk som del av en mengde I klasse 8B går det 24 elever. En dag er 1/8 syke. Hvor mange elever er syke?

Glemt algoritmene Tilby elevene modeller for tanken! (Ole Enge HIST)

Modelleringskompetanse å kunne matematisere en situasjon. Dvs å kunne oversette situasjonen til et matematisk språk med matematiske problemstillinger, nødvendige symboler og matematiske uttrykk, Å kunne behandle den matematiske modellen og løse de matematiske problemene

Rett abstraksjonsnivå

Aktivitet Ukens grublis: I en klasse med 30 elever var det 12 som drev orientering, mens 17 spilte på fotballag. 5 av elevene gjorde begge deler. Hvor mange av de 30 drev verken med fotball eller orientering? Hvordan tenkte du for å løse oppgaven?

Divisjonsalgoritmen

Samarbeidsoppgave 3 4 i gruppe Hver elev får 3-4 kort Gruppen vurderer hvilke kort det er lurt å starte med og jobber sammen for å finne løsningen

Formuler mål for samarbeidsoppgaven Koordinatsystemet Kommunikasjon Begrepslære Systematisk og logisk tenkning

Tiril kjøpte en ryggsekk til 600 kr. Da hadde hun fått en rabatt på 25%. Hva kostet sekken uten rabatt?

Tiril kjøpte en ryggsekk til 600 kr. Da hadde hun fått en rabatt på 25%. Hva kostet sekken uten rabatt? 100% 200 200 200 25%

Modellering - Brøk og prosent Tante er 40 år pluss en femdel av sin egen alder. Hvor gammel er tante? Onkel er 22 år pluss 60% av sin egen alder. Hvor gammel er onkel?

Historien om fire elever

NY GIV Varierte metoder Muntlighet Relasjoner Positive forventinger Organisering Innsats Ingen vits i å gjøre mer av det som ikke virker!

TAKK FOR MEG! Lykke til!