Grønt kystfartsprogram

Like dokumenter
Grønt kystfartsprogram

Grønt kystfartsprogram

Grønt kystfartsprogram

Grønt kystfartsprogram

Grønt kystfartsprogram

Grønt Skipsfartsprogram

Status og premisser for videre utvikling av alternative drivstoff

TENK HAV. Fremtidens maritime næring. Amund Drønen Ringdal. 4. september 2018

Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»

Grønt Kystfartsprogram - pilot 9: Fisk fra vei til sjø

Havnelederforum KS Bedrift Havn. Magnus Hodnefjell Risavika Havn AS. en del av:

Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

Hvordan kan Enova bidra til nullutslipp i maritim sektor

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Derfor er sjøtransport vegen å gå

Faktiske merkostnader for miljøsatsing i fylkeskommunale ferjeanbud

Effektiv og miljøvennlig skipsfart i Norge: VEIEN FRAM MOT 2030 LNG LNG H2 BIO LNG BIOFUEL BATTERI

Utslippsfrie byggeplasser

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip

Mandat for Transnova

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Regjeringens visjon om grønn skipsfart

Økonomiske og regulatoriske virkemidler

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

Norsk shipping mot lav og nullutslipp

Landstrømforum Elektrifisering av skipsflåten - et innblikk fra leverandørindustrien Westcon Power & Automation AS. westcon.

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Leverandørdialog i offentlige anskaffelser. Dialogkonferanse; Ny etablererservice Østfold 2. desember 2015, Gørill Horrigmoe

NULLUTSLIPPSLØSNINGER I MARITIM TRANSPORT

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

INFORMASJONSMØTE OM PILOT-E

HYDROGEN EN BÆREKRAFTIG FREMTID

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Erfaringer fra kartleggingsarbeid og forklaring til vedlegg

Dimensjonering av landstrøminfrastruktur- ReCharge

Maritimt Forum Bergensregionen. Innspillskonferanse 27. april 2016

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

Mandat for innsatsgruppe Energisystemer

Agder Energi-konferansen «Det store energislaget derfor kan vi ikke fortsette som før» «Prosument: fra kunde til produsent.

Status i viktige havnesaker. Pia Farstad von Hall Fagsamling, Tromsø 12. november 2015

Batteridrevet Nesoddenferje

Strategi for driftsform på ikke elektrifiserte baner

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

Prinsipper for beregning av kwhpotensial

Klimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt

Havna som nøkkel i det grønne maritime skiftet

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Verftskonferansen 2017

NOx-fondets støtteordning

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Konklusjoner og anbefalinger fra studiet for Klima og miljødepartementet. Eierskap for infrastruktur for lading

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI

Framtidens energimiks på norske bilferjer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

NOx-fondets støtteordning

Norwegian Smart Care Cluster Arena Velferdsteknologi. Arild Kristensen, Ipark AS Tlf

Hvilke muligheter ligger i en «21-prosess»?

Økonomisk bærekraft i framtiden Arenaer for samarbeid med Næringslivet Bystrategikonferansen 2014

ØstSamUng, Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

SLIK KAN OSLO NÅ SINE KLIMAMÅL. Frokostseminar Kulturhuset 10. mai 2017 Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai Camilla Skjelsbæk Gramstad

Lavutslippsenergi for fremtiden

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Grønne forretningsmodeller. Tanja Bisgaard 24 mai 2016

Forsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser

Energisystem. Andreas Bratland, Avdeling for energi, ENERGIX

Det er også første gang vi har et møte som dette for å drøfte hvordan vi skal satse på Kina, og ikke om vi skal satse!

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord

Fossilfri Hans Cats Seminar: Buss og bussveien

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Er toppen nådd Er nedturen en naturlov? Frank Asche Cermaq s bærekraftseminar Oslo,

Lansering av støtte til utslippsfrie kjøretøy

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

Hydrogen: Finansiering av utviklingsprosjekt

Innovative anskaffelser gjør samfunnet bedre! Seksjonssjef Marit Holter-Sørensen

Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge?

Prosjektnavn. Kort beskrivelse. Prosjektbeskrivelse. Saksbehandli ng. Søknad til gjennomføring av Startup Extreme

Nullutslipp hydrogen i bunn, energilab på toppen - mulig fremtidig energiforsyning og aktivitet for Svalbard

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

KOMMUNALBANKENS GRØNNE LÅNEPROGRAM: ATTRAKTIV FINANSERING FOR KOMMUNALE ENERGIPROSJEKTER. v/lars Strøm Prestvik Utlånsdirektør Kommunalbanken AS

Biomasse til flytende drivstoff

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Offentlig innovasjonsprosjekt RFF Hovedstaden / Oslofjordfondet

Energi- og miljø-optimalisering

Logistikk 2030 Ny struktur mellom Norge og Europa

Transkript:

MARITIME Grønt kystfartsprogram Et offentlig-privat partnerskapsprogram Havnelederforum 2016 Narve Mjøs, Director Battery Services & Projects 1 SAFER, SMARTER, GREENER

Maritim næring er viktig for Norge Global og kompetansebasert 110 000 ansatte Eksportnæring 2

Hvor er vi i dag trafikk og utslipp i norske farvann AIS data for 2013 16 % 55 % 22 % Forskjellige trafikktyper: Gjennomgang Innenriks Utenriks Utslipp fra norsk innenriks trafikk 2013: CO 2 4.1 mill. tonn 9 % av norske utslipp NO x 52 000 tonn 34 % av norske utslipp SO x 4 500 tonn 25 % av norske utslipp PM 2 300 ton 3

Drivstofforbruk (CO2 utslipp) i norske farvann i 2013, fordelt på skipstyper og trafikktyper 4

Veien forover potensialet for utslippsreduksjoner CO 2 Uten tiltak, kan CO2- utslippene øke med 60% 2015-2040 Utfordringen er å kutte utslippene til 40% under dagens nivå Beregninger viser at dette kan realiseres ved å innføre miljøvennlig drivstoff på 2700 skip (1/3 av flåten) innen 2040: Lasteskip og fiskefartøy bruker bærekraftig biodrivstoff Passasjerfartøy bruker elektrisk fremdrift Offshorefartøy bruker LNG 2015 Skipene kan med fordel ha batterier installert 2040 Utslipp av NOx, SOx og PM kan også reduseres ved bruk av miljøvennlige drivstoff 5

Hvorfor Grønt kystfartsprogram, LNG- og batteridrift? Skip gir store utslipp og har store drivstoffkostnader Disse kan reduseres ved bruk av LNG og/eller store batterisystemer LNG- og batteridrift vil tas i bruk i en vesentlig del av verdensflåten i fremtiden Dette gir unike miljømessige og næringsmessige muligheter for Norge 6

Grønt kystfartsprogram Norge skal etablere verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart drevet helt eller delvis med batterier, LNG eller andre miljøvennlige drivstoff 7

Rundebordskonferansen, samarbeidserkæringen og oppstart Kystfartsprogrammet vil bli realisert ved at næringen og myndigheter samarbeider i et langsiktig program 8

Programdeltakere Fase 1 Programmet kan bli et effektivt virkemiddel for implementeringen av regjeringens nye maritime strategi og havnestrategi

Insert your own text here Grønt kystfartsprogram - aktiviter Prosjektfaser Fase 1 Vurdere potensialet for batteri-og gassbasert transport i Norge Fase 2 Evaluere business caser Fase 3 Utvikle implementerings plan Fase 4 Implementere 2015 2016 20XX Tidslinje Piloting/Demonstrasjonsprosjekter Havbruksbåt Battery pilot projects LNG-projects Shoreside electrical power Risavika havn eletrifisering Grønn bøyelaster Verification of pilots? Full implementation LNG LNG Other technologies?? GodsFergen 10

Resultater er avhenging av samarbeid mellom næring og myndigheter Fordeler (klima, miljø, samferdsel og næring) Ambisjonsnivå Grønt Kystfartsprogram Nye grønne rammebetingelser Bevisstgjøring, startinsentiver og piloteringer Markedsdrevet utvikling 10 år 20 år 11

Hvorfor bli med i Kystfartsprogrammet? Lære fra andre i verdikjeden Realisere økonomisk vekst, kostnadsbesparelser og konkurransefortrinn Vurdere endrete markedsforhold Identifisere nye forretningsmuligheter Påvirke fremtidige regulatoriske, finansielle og innkjøpspolitiske virkemidler og insentiver Flytte gods fra vei til sjø Ta en lederposisjon innen grønn kystfart 12

Målsetningen med Fase 1a er å gjøre en mulighetsstudie for 5 piloter GKP Fase 1a studier Implementering av piloteier Mulige piloter Deltagere GKP piloter Mulighetsstudie - overordnet konsept, - gjennomførbarhet - miljøteknologiinvesteringer, - endrede driftskostnader - tilbakebetalingstid - miljøgevinst Pilot # 1 Pilot # Pilot # 5 13

Piloter Plug-in-hybrid godsferge (Norlines) Neste generasjon bøyelaster (Teekay) Hybrid havbruksbåt (ABB/Fraktefartøyenes rederiforening) Ombygging av frakteskip til hybrid LNG-bunkringsfartøy (Øytank Bunkerservice/EGN) Grønn havn elektrifisering og lavere energibruk (Risavika Havn) 14

Mulige fremtidige piloter Høyteknologisk. operasjonell flytende Lab for testing av marin teknologi Connectivity, big data, autonomi By- eller havneferge Grønn container trafikk Bodø - Tromsø Hybrid speedbåt / redningsbåt / losbåt Plug-in hybrid vind fartøy Kostnadseffektiv isbryter Re-Volt et lite ubemannet, nullutslipp konsept containerskip 15

Programstyring Partnergruppen GKP programansvarlig GKP Råd Prosjektleder GKP Fase 1 Pilot 1 Pilot # Pilot 5 Arbeidsgruppe Finansiering 16

Arbeidsgruppe for Finansiering Utrede finansieringsmuligheter for å få til det grønne skiftet Bistå de enkelte pilotene i å velge de beste finansiering og støtteordninger Koordinere støtteordningene Identifisere barrierer og foreslå forbedringer NOx-fondet Innovasjon Norge Enova Forskningsrådet GIEK og Eksportkreditt EU/EIB finansiering, Sparebank 1 SMN 17

GKP Råd Rådet skal være et strategisk råd som bidrar med visjoner og ideer som kan legges fram for partnergruppen og som kan bli aksjoner i programmet bidra med å fremme programmet utover Fase 1 skal ha et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Medlemmer av Rådet Per W. Schive, Klima & miljødepartementet Anita Krohn Traaseth, Innovasjon Norge Harald Solberg, Norges Rederiforbund Pia Farstad von Hall, KS Bedrift Havn Remi Eriksen, DNV GL 18

Oppsummering Grønt kystfartsprogram Programmet er i gang med god oppslutning En ny måte å samarbeide på Viktige studier er gjennomført og på gang 5 pilotprosjekter har startet opp Programmet har fått stor oppmerksomhet Det har fått Loyd s list globale Miljøpris En hovedoppgave i 2016 er å bidra til at det blir etablert en finansieringsplattform for implementering av grønne prosjekter i de påfølgende år 20

Takk for oppmerksomheten www.dnvgl.com SAFER, SMARTER, GREENER 21