Økonomiske og regulatoriske virkemidler

Transkript

1 Økonomiske og regulatoriske virkemidler EBL Kompetanse Temadag, 4. september, 2008 v/ingrid Slungård Rådgiver i Enova SF

2 Virkemidler 4 hovedkategorier Økonomiske: Direkte eller indirekte økonomisk fremming av fornybar energi/energieffektivisering. Regulatoriske: Etablerer et rammeverk som begunstiger fornybar kraftproduksjon. Informative: Informasjon og bevisstgjøring, Frivillige: Frivillige tiltak, gjerne fremmet via indirekte virkemidler som gir insentiver

3 Enova SF et viktig virkemiddel Formål Å fremme en langsiktig miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Forvalter Energifondet ca mill kr pr år Enova arbeider aktivt ute i markedene med investeringsstøtte rådgivning/informasjon Resultat mål 12 TWh spart og produsert ny fornybar energi innen utgangen av 2010

4 Bolig, bygg og anlegg 386 GWh i 2007 støttet med 130,3 millioner kroner Totalt 2 TWh siden 2001 Utløste investeringer i energieffektive løsninger på i alt 1,7 mrd kr! Avtaler med store byggeiere og entreprenører Forbildeprosjekter viktige for å bygge langsiktige potensialer

5 Industri Godt resultat i 2007; 814 GWh støttet med 200 millioner Totalt 2,8 TWh siden 2001 Fokus så langt på kraftkrevende industri Betydelig potensial også i andre bransjer eksempel næringsmiddelindustrien 30 prosent

6 Fornybar varmeproduksjon Prosjekter med til sammen 751 GWh støttet med totalt 322 millioner kroner Resultatet i perioden er på 2,6 TWh Varmekart: (Google Maps)

7 Totalt 8 parker er støttet, av disse er 7 i produksjon Vindkart: Fornybar kraft 218 Forventet produksjon i alle vindprosjekter støttet siden 2001 er 1,25 TWh Tildelt støtte til vindprosjekter siden 2001 er 603 mill.kr

8 Enova stimulerer til introduksjon av ny teknologi Ti prosjekter er støttet av Enova med 75 millioner kroner i 2007 Av disse er 4 prosjekt knyttet til en fellessatsing med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, i tillegg er 3 søknader støttet av Norges forskningsråd Gjennom Enovas eget introduksjonsprogram er ytterligere 6 prosjekter støttet i 2007 Hywind prosjektet Verdens første flytende havvindmølle Støttet av Enova med 59 millioner i 2007 Viktig første skritt for å hente ut store potensialer for offshore vindkraft

9 Støttenivå målt over levetiden Levetider Øre/kWh Øre/kWh Vindkraft 20 år 4,2 2,5 Fornybar varmeenergi 20 år 2,1 2,1 Energibruk 10 år 2,8 2,3 TOTALT Veid 2,7 2,3

10 Potensiell reduksjon av CO2-utslipp som resultat av Enovas prosjekter Millioner tonn CO Støttekostnad rundt 30 kroner Støttekostnad rundt 60 kroner 0 Kullkraft Gasskraft

11 Rammebetingelsene for nye energiinvesteringer avhenger av så MYE MER enn bare støttesatsen!

12 Et tankeeksperiment Ecofys-studien Case studie: 20 MW vindkraft i default land Investering 22 M O&M 0.8 M /år Egenkapitalkrav 15 %/år Rente gjeld 6 %/år Termin gjenl 10 år (annuitet) Gjeldsdekningsgrad (DSCR) 1.35 Økonomisk levetid 15 yr Skatt 30 % (lineær fiskal avskriving)

13 Forutsetninger - Støtteregime (2006): Tyskland Rammebetingelsene har vært stabile Feed-in tariff Lavrente statlige lån (-1.5%, 20 år) Særskilte avskrivingsregler Nederland Feed-in premium (til juni 2006), ga skattefradrag Mulighet for lavrente lån fra grønne fond (- 1%) Skattefradrag for investering Frankrike Feed-in tariff Høyere satser for offshore vind etablert. England Sertifikater (RO), ga avgiftsfritak Skattefradrag for investering

14 Sammenligning 20 MW onshore vind (2006) Ulik FLH profil legges til grunn i ulike land Hovedforskjell A B knyttet til 15 kontra 20 års økonomisk levetid Variasjon i B mellom land knyttet til WACC og DSCR 2006 system overkompenserer i to land. Stoppet i Nederland (finansiert over statsbudsjettet). Endring i kostnadsnivå etter 2006 som er referanseåret forverrer bildet

15 Målsetning Invest eringsstøtt e (Vindkraftprogrammet 2008) Produksjonsstøt te (El-støtte) Feed-in Nordisk Grønt sertifikatmarked Anbuds/ auksjonsordning Mulighet til å styre bredde og sammenstning i energi- og teknologimix Tillat er et ambisiøst f ornybar-mål i en avgrenset periode /+ + Minimere produksjonskost nader + -/+ -/+ +/- + Minimere kost naden påf ørt forbrukerne Stimulere til konkurranse mellom produsent ene Føre til en jevn kostnadsbelastning for forbrukerne over tid Kan bidra til en rettferdig internasjonal byrdefordeling for konsument ene + +/ Samf unnsøkonomisk "Grat ispassasjer"-problemat ikk Mulighet til å ha en kontrollert ut byggingst akt