Ny GIV. et løft for alle. Realfagskonferansen 2012. Astrid Bondø NSMO

Like dokumenter
Ny GIV. egen metodikk eller et løft for alle? Namsos Astrid Bondø Svein H. Torkildsen NSMO

Ny GIV. et løft for alle. Realfagskonferansen Astrid Bondø Svein H Torkildsen NSMO

Begrep. Den matematiske tenkingens grunnlag. Svein H. Torkildsen, LAMIS og NSMO

Innhold. Begrep den matematiske tankens grunnlag. Mathematics Matters. Å vedsette det viktige. Prinsipper for effektiv undervisning

EFFEKTIV MATEMATIKKUNDERVISNING Begrepsforståelse Representasjoner Problemløsing. Svein H. Torkildsen NSMO

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Mathematics Matters oppsummering

Matematisk kompetanse

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Kjennetegn for god matematikk og regneopplæring. Susanne Stengrundet Jens Arne Meistad Matematikksenteret

Undervisningsprinsipper

EKSAMENSFORBEREDENDE UNDERVISNING

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012

Hvorfor blir det tull med tall? - grunnleggende tallforståelse

Tyngdekraft og luftmotstand

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Kjennetegn for god matematikk og regneopplæring. Susanne Stengrundet Jens Arne Meistad Matematikksenteret

Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland

Mal for vurderingsbidrag

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Rådgiversamling september Fyr-prosjektet

Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012

Skoleringskonferanser høst 2012

Vurdering for og av læring

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Mal for vurderingsbidrag

Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Ulike områder innen regning som elever sliter med

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Matematiske begreper. Inquiry. Mira Randahl

Mal for vurderingsbidrag

Når tallene varierer.

Risør kommunestyre. 26. mars v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Modellering i barnehagen

Ungdomstrinn- satsing

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Modul nr Klar for havet

Energiskolen Veiledningshefte

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Motivasjon og mestring for bedre læring

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

Tall og tallregning. Kursdag Nord-Gudbrandsdalen sept Svein Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo

Nasjonale prøver

Hvor mange er en meter?

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen

Modul nr Foto og media 5-10 trinn + VGS

Mal for vurderingsbidrag

Nøkkelspørsmål: Hvor lang er lengden + bredden i et rektangel sammenlignet med hele omkretsen?

Rapport 3. Solgangsvind Fenomener og stoffer

MAT1030 Diskret matematikk. Kompleksitetsteori. Forelesning 29: Kompleksitetsteori. Dag Normann KAPITTEL 13: Kompleksitetsteori. 7.

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring Planer og visjoner

Åfjord vgs Passivhus samarbeid med næringslivet. Eggen arkitekter as

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

Ståstedsanalyse for videregående skole

Hva er eksamensangst?

Mal for vurderingsbidrag

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

Rapport skole: Hersleb

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret:

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Undervisningsprinsipper

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Vi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Forebygging av matematikkvansker

Mal for vurderingsbidrag

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Resonnerende oppgaver

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Studieplan 2013/2014

Stegark sosial kompetanse

Hvordan møte kritikk?

Transkript:

Ny GIV et løft for alle Realfagskonferansen 2012 Astrid Bondø NSMO

Hva hvorfor hvordan? Ny GIV Bakgrunn Matematikksenterets rolle Didaktisk grunnlag Materiell Aktiviteter Ny Giv resultater tilbakemeldinger 2-May-12 2

Ny GIV! Bakgrunn og gjennomføring Flere elever gjennom videregående opplæring Lave karakterer fra U-skole gir stort frafall Intensiv opplæring i lesing, skriving og regning for å heve nivået siste halvår 10. klasse Grupper av de 10 % lavest presterende elevene i alle kommuner http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/ny-giv.html?id=632025 2-May-12 3

Ny GIV! Bakgrunn og gjennomføring En norsk- og en matematikklærer fra alle ungdomsskoler og videregående skoler i landet De nasjonale sentrene er ansvarlig for det faglige innholdet på samling 1 og 2 Gjennomføringsperiode 2011-2013 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/ny-giv.html?id=632025 2-May-12 4

Matematikksenterets rolle Didaktisk grunnlag Fakta, begrep og sammenhenger Misoppfatninger (Alle Teller) Kompetanser Prinsipper for effektiv undervisning Materiell Basemateriell, tellebrikker, geobrett, kortstokk og terninger Alle Teller, Ett Ess i Ermet, kopieringsoriginaler Aktiviteter Tall og tallregning, måling, geometri, statistikk, algebra, forhold og modellering 2-May-12 5

Vi har fokus på 10. trinn Elevers tenking Grunnleggende begrep Representasjoner Praktiske tilnærminger - laborasjoner 2-May-12 6

Aktivitet reaksjon på puggeskolen 2-May-12 7

Konklusjon Pugg er ingen garanti for god matematikkunnskap selv om elevene klarer oppgavene Praktisk arbeid aktivitet er ingen garanti for god matematikkunnskap Derfor retter LK06 fokus mot 2-May-12 8

Kompetanser Mogens Niss: Kompetencer og matematiklæring Tangenten 1 og 2/2005: Mona Røsseland: Hva er matematisk kompetanse? 2-May-12 9

Tall i T Velg kort med verdier 1-5 Legg kortene slik at de danner en T. Er det mulig å legge dem slik at summen blir lik loddrett og vannrett? Hvilke kompetanser kommer i spill? 2-May-12 10

Effektiv undervisning Mathematics Matters Oppsummering av et prosjekt gjennomført ved National Centre for Exellence in the Teaching of Mathematics 2-May-12

2-May-12 12

Å verdsette det viktige Læringsmål Flyt i å kalle fram fakta og utføre algoritmer Begrepsforståelse og tolking av representasjoner Strategier for utforsking og problemløsing Bevissthet om egenskaper og verdier ved utdanningssystemet Verdsette nytten av matematikk i samfunnet 2-May-12

Begrepsforståelse og tolking av representasjoner Skille mellom eksempler og ikke-eksempler på begrep Lage representasjoner av begrep Tolking og overføring mellom ulike representasjoner av et begrep Konstruere nettverk av sammenhenger mellom matematiske begrep Begrepshierarki 2-May-12

Kunnskapsstruktur - nettverk 2-May-12 15

Felles egenskaper 2-May-12 16

Begrepshierarki - trekanter Trekanter Stumpvinklete Likesidete Likebeinte Rettvinklete 2-May-12 17

Solide begrep og resonnering Farten forteller hvor mange kilometer vi kommer på en time. Fart = kilometer : time 2-May-12 18

Andepopulasjon I en andepopulasjon er 3 gift med 5 av hunnene. 2 3 av hannene Hvor stor del av populasjonen er gift? Viktig tilleggsopplysning: Ender er monogame! 2-May-12 19

Problemløsing Beskriv situasjoner/problemer som skal løses Konstruer, del og sammenlikn løsningsstrategier Gjenkall prosessen i problemløsingen Tolk og evaluer løsninger og kommuniser resultatene 2-May-12

Strategier for problemløsing Få oversikt: Hva vet jeg? Hva spørres det etter? Hva må jeg vite for å svare på spørsmålet? Lag en tegning Lag en tabell Løs et enklere problem først, se på struktur Tenk baklengs Hva må jeg vite? 2-May-12 21

Prinsipper for effektiv undervisning Undervisningen er mer effektiv når den 1. Bygger på den kunnskapen elevene allerede har 2. Eksponerer og diskuterer vanlige misoppfatninger og andre overraskende fenomener. 3. Bruker spørsmål av høyere orden. 4. Bruker interaktiv klasseundervisning, individuelt arbeid og samarbeid i små grupper på en hensiktsmessig måte. 5. Oppmuntrer til resonnering fremfor gjett på svaret. 6. Bruker rike samarbeidsoppgaver. 2-May-12

Forts. effektiv undervisning 7. Skaper forbindelser mellom områder både innen og utover matematikken og med den virkelige verden. 8. Bruker ressurser, inkludert teknologi, på kreative og hensiktsmessige måter. 9. Møter vansker snarere enn å unngå eller foregripe dem. 10.Utvikler matematisk språk gjennom aktiviteter som fremmer kommunikasjon. 11.Gjenkjenner både hva som er lært og hvordan det ble lært. 2-May-12

3. Bruker spørsmål av høyere orden Spørsmålsstillingene er mer effektive når de fremmer forklaringer, anvendelser og syntese snarer enn ren gjenkalling Hvorfor er det slik Hvor kan vi bruke denne matematikken Hva skjer hvis Er det flere muligheter 2-May-12

5. Oppmuntrer til resonnering fremfor gjett på svaret. Ofte er elevene mer opptatt av hva de skal gjøre enn hva de skal lære. Det er bedre å ha et mål om å gå i dybden enn å strekke seg etter en overflatisk oversikt. 2-May-12

6. Bruker rike samarbeidsoppgaver. Oppgavene bør ha lav inngangsterskel kunne utvides fremme hypotesetenking invitere til diskusjon fremme kreativitet Gir rom for spørsmål av høyere orden: Hva hvis og Hva hvis ikke? 2-May-12

Prinsipp som IKKE er effektive Learn how to do it first understanding will come later. Repetition will improve understanding. There is a best way to teach, an optimal sequence for learning, a right way to solve each problem. Explain clearly how to do the problem before you give it to your class. Learning must be preceded by instruction. 2-May-12

Matematikk et språk Gjøre noe Snakke om det Hvordan skrive det? 2-May-12 28

Praktiske konsekvenser Mindre av Læreren forklarer Elevene øver Prøve Mer av Problem Diskusjon Oppsummering 2-May-12 29

Sats på eleven! Elevene kan tenke selv er nysgjerrige liker å finne ut av ting liker utfordringer lærer best av det de tenker og gjør selv når de får kommunisert tankene sine til andre Alle bærer en liten luring i seg. 2-May-12 30

2-May-12 31

Ny GIV rådet - 11 fylker deltar - ca 200 elever fra 10.klasse er rekruttert - chat, diskusjoner, erfaringsdeling mm - ser ut til å fungere etter intensjonen http://www.regjeringen.no/upload/kd/kampanjer/nygiv/presentasjoner/elevpanel.pdf 2-May-12 32

Erfaringer med Ny GIV så langt Mange av elevene opplever å bli sett for første gang Elevene sier at de blir møtt der de er, de tør å innrømme hva de ikke kan Mange får økt motivasjon og en annen innstilling til skole/opplæring Mange rapporterer om økte prestasjoner over tid Frafallet er på vei ned! Flere har gått videre fra Vg1 til Vg2 i 2011 enn tidligere 2-May-12 33

Elevutsagn - vart vell med på Nygiv fordi lærera hadde trua på meg, før att je skulle gjøra det bædre på skoor'n - jeg ble tvongi inn hit av min mor. ikke min far, min MOR! og for og lære og skrive mere riktig! :D - jeg hadde ikke noe valg! jeg måtte begynne på Ny-Giv, siden karakterene mine suger og pappa tok fra meg xbox'en min, så hadde jeg ikke noe valg. men jeg trives på Ny-Giv 34 Overgangsprosjektet

Elevutsagn, forts - Eg blei med i Ny-Giv for jeg trenger litt hjelp på skolen, EG e ikkje flinke i matte elle norsk så hadde vi tentamen i norsk i dag, eg skreiv 3 ganger så lang stil som jeg pleier. - jeg går ikke på Ny GIV, men på Nytt LIV! - jeg synst at det er ganske fint og være med, lærer det meste og forstår mye mer - det er lærerikt og viktig for fremtiden våres :) glad for å ha fått plass - Vi skulle hatt Ny GIV hver dag! 35 Overgangsprosjektet

Ny Giv resultater - tilbakemeldinger NOVA s rapport Ny start med Ny GIV en bred beskrivelse av elevenes, lærernes og skoleledernes erfaringer med tiltaket og hvordan det har vært organisert NOVA: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2011/okt-motivasjon-med-ny-giv.html?id=663801 2-May-12 36

Et av funnene viser... Ny GIV-elevene sammenlignet med tilsvarende elevgrupper på skoler som ikke var med i Ny GIV: større framgang i matematikk ingen forskjeller i norsk og engelsk skriftlig relativt lavere framgang i fagene RLE, samfunnsfag og engelsk muntlig Ny GIV-elevene kommer samlet sett dårligere ut 2-May-12 37

Mer info om: regjeringen.no/nygiv 38 Overgangsprosjektet