: KONSEPTUTVIKLING INN PÅ TUNET TRØNDELAG SA

!!! " # $%& & '

ii Tittel : KONSEPTUTVIKLING INN PÅ TUNET TRØNDELAG SA Forfatter : Morten Stene Arbeidsnotat nr. : 2013:15 Prosjektnummer : 2515 ISSN : 1890-6818 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider : : K : Inn på Tunet Trøndelag SA : Morten Stene Layout/redigering : Gunnar Nossum Referat Emneord Antall sider : 20 Pris (bestilling av papirkopier) Status Utgiver : Dette arbeidet oppsummerer tre gjennomførte «tenkeloft» i regi av Inn på Tunet Trøndelag SA for å utvikle tjenestekonsept innen Inn på tunet i nært samarbeid med sine kunder. Oppsummeringen er etterfulgt av korte refleksjoner i forhold til arbeidet med å utvikle nye konsepter. : Inn på tunet, bedriftsutvikling, kompetanseheving, konseptutvikling, produktutvikling : 50,- : Unntatt offentlighet : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60

FORORD Dette arbeidsnotatet oppsummerer dialogmøter mellom Inn på Tunet Trøndelag SA med tre kundegrupper av Inn på tunet-tjenester: NAV, barnevern og helse og omsorg. Seniorforsker Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling, har deltatt på møtene og bidratt i refleksjonene foran og etter møtene, samt ført dette notatet i pennen. Hege Ericson har vært Inn på Tunet Trøndelag SA sin kontaktperson. iii Morten Stene prosjektleder

v INNHOLD side FORORD INNHOLD iii v SAMMENDRAG 1 1. Innledning 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Konseptutvikling 3 1.3 Gjennomføring og datagrunnlag 3 2. Oppsummering og refleksjoner fra tenkeloftene 5 2.1 Tenkeloft NAV Nord-Trøndelag 5 2.1.1 Innledning 5 2.1.2 Dagens situasjon 5 2.1.3 Betraktninger 7 2.1.4 Konklusjon 8 2.2 Tenkeloft barnevern Fosen barneverntjeneste 8 2.2.1 Innledning 8 2.2.2 Dagens situasjon 8 2.2.3 Produktideer 9 2.2.4 Krav til tilbyder 9 2.2.5 Refleksjoner 9 2.2.6 Konklusjon 9 2.3 Tenkeloft helse og omsorg Steinkjer kommune 10 2.3.1 Innledning 10 2.3.2 Dagens situasjon 10 2.3.3 Framtidig behov 11 2.3.4 Refleksjoner 12 2.3.5 Konklusjon 12 3. Konklusjon 14 Litteraturreferanser 16

1 SAMMENDRAG Dette arbeidet er en dokumentasjon av tre gjennomførte «tenkeloft» hvor Inn på Tunet Trøndelag SA har tatt en aktivrolle for om mulig å utvikle tjenestekonsept innen Inn på tunet i nært samarbeid med sine kunder. Arbeidet er en del av forprosjektet Tjenestekonsept inn på tunet. Møtene er gjennomført i perioden 27. august til 27. oktober 2013, og hatt en åpen og dialogbasert form. Trøndelag Forskning og Utvikling, har deltatt på møtene og bidratt i refleksjonene foran og etter møtene. NAV NAV fylke og NAV kommune har ulike kjøpsatferd. På fylkesnivået kjøper de i stor grad tjenester fra vekstbedrifter som er «prekvalifiserte» tiltakshavere (skjermet sektor). Andre tiltak lyses ut offentlig i henhold til regler for offentlige innkjøp. Det ligger en mulighet i å være underleverandører til vekstbedriftene samt å delta i anbudsprosessene. Det mest interessante potensialet ligger i forhold til NAV velferd (kommunenivået) når det gjelder individuelle tiltak, hvor saksbehandler har mulighet til å bruke lokale bedrifter til de ulike fasene i slike tiltak (avklaringer og arbeidstrening på ulike nivå). Hvordan dette i praksis skjer virker uklart for øyeblikket og bør utredes mer. Barnevern Det er et stort behov for tjenester inne barnevernet og etaten virker åpen for nye løsninger, spesielt hvordan de skal implementere «endringstiltak». Lokalisering kan være viktig, da de primært ønsker lokale løsninger. Mange av tjenestene er døgnkontinuerlige, og man må som leverandør være dedikert til den type arbeid. Kan bli etterspørsel etter bestemte typer kompetanse, og personligegnethet for leverandørene vil bli vurdert. Helse og omsorg Det skjer mye innenfor helse og omsorgsektoren, og arbeides med nye tjenester og løsninger i sektoren, blant annet er det utarbeidet ny veileder for innkjøp av helse og sosialtjenester som spesielt ivaretar en del av innkjøpsutfordringene i sektoren. Sektoren er positivt, men passivt. Dette kan skyldes at man i stor grad er vant til å produsere tjenestene selv, og tilsvarende utvant med å kjøpe tjenester. Det forventes økt behov for tilbud til krevende enkeltbrukere. Inn kjøpt framover vil bli anbudsorientert. Blir viktig med dialog med denne sektoren for å utvikle «totalløsninger». Kan virke som det er en viss uforutsigbar fluktuasjon i behovet på grunn av brukersituasjonen.

2 Konklusjon Det er mange signaler på at det er/vil bli et betydelig marked for (nye) løsninger av velferdsutfordringene framover, av flere grunner. Men prosessen er omfattende og det går sakte når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, og det kan bli en viktig oppgave å stimulere denne prosessen. Viktig å tenke tjenesteutvikling og samhandling med kunden framover i alt arbeidet og samskapt verdiskaping. Tentative framtidige konsepter kan være: hjem aktiviteter og opplevelser (arbeids)trening mestring og læring (skole).

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Dette arbeidet er en dokumentasjon av tre gjennomførte «tenkeloft» hvor Inn på Tunet Trøndelag SA har tatt en aktivrolle for om mulig å utvikle tjenestekonsept innen Inn på tunet i nært samarbeid med sine kunder. 1.2 Konseptutvikling Begrepet konseptutvikling er lite brukt faglig på norsk, men begrepet er knyttet til produktutvikling og er en fase i produktutviklingsarbeidet (Ulrich & Eppinger, 2012). Enkelt sagt er et produktkonsept en begrepsmessig og overordnet beskrivelse av utgaver av et produkt, uttrykket i «kundespråket». Med andre ord fokus på hva produktet gjør for kundene og bestemte målgrupper. Et konsept omfatter beskrivelse av teknologien (framgangsmåten for å skape verdi (Stabell & Fjeldstad, 1998)), kundeverdien og «form» på/leveransen av produktet (Ulrich & Eppinger, 2012). Den nylig framlagte 1 handlingsplanen for Inn på tunet (Inn på tunet, 2013) defineres konseptutvikling som en prosess der man identifiserer og konkretiserer ideer og tiltak som kan bidra til å oppnå ønsket effekt, og at dette vil gjøre det enklere for kjøpergruppene å forholde se til Inn på tunet-tilbud. 1.3 Gjennomføring og datagrunnlag Inn på Tunet Trøndelag SA har gjennomført forprosjektet Tjenestekonsept inn på tunet. En sentral del av det prosjektet har vært dialog med utvalgte kundegrupper. Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling, har vært engasjert i prosessen både før, under og etter møtene med kundene. Det er gjennomført tre halvdagsmøter med: NAV Nord-Trøndelag (27.8.2013) representert med Helge Myrstad, Roald Veimo og Rune Susegg. 1 Lagt fram 6. september 2013.

4 Fosen barneverntjenester (23.9.2013) representert med faglederne Linda Lundsvoll Stene og Bente Berget og en saksbehandler og en praktikant. Steinkjer kommune (27.10.2013) representert med Birger Asphaug, Ingeborg Laugsand og Hilde Ertsås Jensen. Fra Inn på Tunet Trøndelag SA har styreleder Kolbjørn Almlid, daglig leder Hege Ericson og Morten Stene (TFoU) møtt på alle møtene. I tillegg var Anneli Gomo og Anne Berit S. Sæther med på ett møte hver. Agenda for møtene har vært en innledning om Inn på tunet før dialog rundt temaene: Hvordan dekker enhet sitt tjenestebehov i dag? Hvordan utvikles nye tjenester innenfor enheten? Hvilke krav stilles til eksterne tilbydere? Dette notatet inneholder et kort sammendrag av moment som kom fram under møtene etterfulgt av korte refleksjoner i forhold til framtidig arbeidet med å utvikle konsepter.

5 2. OPPSUMMERING OG REFLEKSJONER FRA TENKELOFTENE 2.1 Tenkeloft NAV Nord-Trøndelag 2.1.1 Innledning Til stede: Helge Myrstad, Roald Veimo og Rune Susegg, alle NAV; Kolbjørn Almlid, Hege Ericson, Anne Berit S. Sæther og Morten Stene. Formål: Få en orientering om NAV sin bruk og kjøpsatferd av eksterne tjenester. Konkretisert med spørsmålene: Hvordan dekker Nav sitt tjenestetilbud i dag, hvordan utvikles ny tilbud og hvilke krav stilles til eksterne tilbydere. Dato: 27.8.2013 2.1.2 Dagens situasjon Arbeidslinja er det primære for NAV. Det vil si at «virkemidler og velferdsordninger enkeltvis og samlet utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp om målet om arbeid for alle. Videre heter det at de sosiale stønadsordningene må motivere til arbeid. Målet om høy sysselsetning må også inkludere dem som stiller svakt i konkurransen på arbeidsmarkedet, men det forutsetter også gode velferdsordninger som den enkelte kan falle tilbake på hvis arbeid av helsemessige eller andre grunner ikke lenger er mulig.» Tiltak for å komme i jobb NAVs tilbud om arbeidsrettede tiltak skal være fleksible. Tilbudet kan bli tilpasset individuelle behov for blant annet kvalifisering, oppfølging, avklaring, arbeidstrening og behandling. Arbeidsrettede tiltak er ikke en rettighet. Tildeling av tiltak er basert på individuelle vurderinger og må være nødvendig og hensiktsmessig for at du skal nå et mål om arbeid eller beholde en jobb. Formål og målgruppe varierer fra tiltak til tiltak. Deltakelse i tiltak er ikke avhengig av hva slags type stønad du mottar fra NAV. Tiltakene skal bidra til å styrke kompetansen og evnen til arbeid øke muligheten for vanlig arbeid skaffe til veie kvalifisert arbeidskraft

6 forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsledighet hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet Arbeidsrettede tiltak er (slik de framstilles på NAV.NO): Arbeid med bistand Arbeidspraksis ordinær Arbeidspraksis skjermet Arbeidsrettet rehabilitering Avklaring Behandlingstilbud Jobbklubb Mentor Oppfølging Opplæring (AMO) Tidsbegrenset lønnstilskudd Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift Varig tilrettelagt arbeid NAV har tre måter å kjøpe inn tiltak på Fra skjermede virksomheter: (Vekstbedrifter og rehabiliteringsbedrifter)- Skjermede virksomheter er bedrifter som har som hovedformål å hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinære arbeidslivet, eller å tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Disse tiltaksbedriftene har i dag en svært sentral rolle i bistanden til personer med nedsatt arbeidsevne, hvor hovedmålet er å inkludere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet. Enkeltkjøp fra bedrifter i forbindelse med individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak. Behov- og tiltaksvurdering gjøres av lokal saksbehandler Innkjøp via anbud i henhold til lov om offentlige anskaffelser (DIFI, 2012). Alle utlysninger om innkjøp for NAV, finnes på www.doffin.no. NAVs avtaler med tiltaksarrangører inngås fylkesvis. Bestandig rammeavtaler og anbud med forhandlinger.

7 2.1.3 Betraktninger NAV etterspør arbeidstrening i ulike former og på ulike nivå. Dette er stort sett dagtilbud innenfor ordinær arbeidstid. Får man til salg av plasser (og ikke timer) som NAV har ansvaret for å fylle opp vil dette være attraktive tilbud. Det synes å være tre innganger til NAV: 1) Det ligger et potensial for å være underleverandør til vekst og rehabiliterings bedrifter. Det finnes eksempler på slike ordninger som fungerer bra. Bør sjekke ut både avtaler og betingelser. Sannsynligvis må slike oppdrag lyses ut og konkurreres om (anbud). Kanskje kunne det vært hensiktsmessig å tatt en prat med Yngve Skåra. 2) Når det gjelder individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak virker ordningen noe uklar med hensyn til innkjøp. Tiltaket er en serie virkemidler/ordninger: avklaring, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidspraksis, oppfølging, arbeid for bistand, opplæring og bedriftsintern opplæring. Det er NAV lokalt som har ansvaret. Og det ble antydet på møtet at lokale beslutningstakere har muligheter for å velge Inn på tunet som løsning når det kan argumenteres for det i forhold til bruker. I følge utfyllende regler (vedlagt) kan det tyde på at det skal foregå konkurranseutsatte innkjøp, men hvis det skjer lokalt er dette mer overkommelige anbud. Bør sjekke opp praksis rundt dette. De er flere eksempler på lokale innkjøpt av slike tjenester, så her bør det sjekkes ut mer hvordan dette foregår, ev. snakke med de som har NAV som kunde og de aktuelle lokale innkjøperne. Hvis dette er en utfordring internt (lokalt) i NAV også, kan det å tilby løsninger på hvordan dette gjøres være til god hjelp for lokale NAV-rådgivere. Det ideelle hadde vært om NAV (fylke) hadde hatt en rammeavtale inngått i henhold til regler for offentlige innkjøp som lokale saksbehandlerne kunne støttet seg på. Rammeavtaler kan innebære mer ad hoc kjøp av plasser/timer mindre stabil etterspørsel med sannsynligvis det som er behovet for lokale saksbehandlerne i kartlegging av brukere. 3) Innkjøpt via anbud i henhold til regler for offentlige innkjøp. Her bør man følge med og se hvilke anbud som lyses ut over en periode og vurdere relevansen i hvert enkelttilfelle.

8 2.1.4 Konklusjon Størst utfordringen med NAV er at de er litt «utilnærmelige» gjennom mange beslutningsnivå (og kanskje en litt fragmentert struktur), stort krav til formaliteter og redd for å gjøre feil/regelstyrt kultur. Det er åpninger inn mot NAV via lokale saksbehandlere, men litt usikkert hvordan. Må arbeide videre med dette. 2.2 Tenkeloft barnevern Fosen barneverntjeneste 2.2.1 Innledning Til stede: Faglederne Linda Lundsvoll Stene og Bente Berget og to saksbehandlere fra Fosen barneverntjeneste. Kolbjørn Almlid, Hege Ericson, Anell Gomo og Morten Stene Formål: Få en orientering om barnevernets bruk og kjøpsatferd av eksterne tjenester. Konkretisert med spørsmålene: Hvordan dekker barnevernet sitt tjenestetilbud i dag, hvordan utvikles ny tilbud og hvilke krav stilles til eksterne tilbydere. Dato: 23.9.2013 2.2.2 Dagens situasjon Tjenestebehovet er å finne tiltak. En trend innen barnevernet at man går over til mer bruk av endringstiltak (mot tidligere kompenserende tiltak), noe som innebærer mer struktur og profesjonalitet og at man henvender seg til hele familien (NOU 2012:5). Generelt er det vanskelig å få tak i nok mennesker som kan kjøpe tjenester fra. Behov for mange typer tjenester, f.eks.: beredskapsfamilier. Må kunne ta i mot på kort varsel, og bør gjerne være lokalt (av hensyn til at man ønsker å beholde barnets nettverk i form av skole, fritidsaktiviteter etc. ) bo veiledning: hybel-støtteveiledning, vekking (døgnrytme) treningsleilighet unge mødre noen «trygge voksne» å lene seg på vertskapsfamilier (hybel med vert)

9 2.2.3 Produktideer Opplevelses tun (foreldre og barn i lag). Rammer + pakke. Arena for «tilsyn under ansvar» (Gjøre noe i lag.) Tilsynsheim (under ansvar): arena, arena + tilsynsfører 2.2.4 Krav til tilbyder Krav/kvalifikasjoner: I første rekke personlig egnethet (brukere er «annerledes» og man må forstå annerledesheten). Vil nok være en fordel med litt faglighet/formalkunnskap (uten at det er noe formelt krav). Vandelsattest. Kan være aktuelt med en «ring» for å dele erfaringer (Kan bli en egen gruppe av IPT-tilbyderne.) 2.2.5 Refleksjoner Utviklingstrender: hele familien, faglighet og mer lokale tiltak Akuttiltak gir liten forutsigbarhet for tilbyderne Alltid en vurdering av om hva som er egnet plassering ut fra situasjonen/barnet (det plasserte barnet skal alltid være det yngste) Barnevern har lokal handlefrihet - Ikke opptatt av regle for offentlige innkjøp Krever mye tid og er til dels heldøgnstilbud Barnevernet har omsorgen og ansvaret. Vil kreve en del dokumentasjon. En del av produktet er å hjelpe barnevernet også (løsninger, dokumentasjon etc.) 2.2.6 Konklusjon Det virker som det er et betydelig behov for tjenester innen barnevernet og de vi møtte virket åpen for «nye løsninger». Løsninger både i forhold til egne behov (barnevernet) og brukers behov. Området er såpass spesielt at det kan være en fordel med en viss dokumentert faglighet, men hovedkriteriet for kjøp er på personlig egnethet. Det betyr at tjenestene blir veldig personavhengig. Noen behov er akuttpreget, og kan være utfordrende med hensyn til kontinuitet. For tilbydere som er interessert vil det være mulig å bygge opp gode tilbud og tillit og vil kunne bli en viktig dialogpart for barnevernet i utvikling av egnede, skreddersydde tiltak. Enkelte tjenester er såpass spesielt at de det egner seg best for tilbydere som er dedikert til denne type oppgaver. Da kjøp er i stor grad er basert spesielle

behov er barnevernet kjennskap og tillit til tilbyderen viktig. En aktuell måte å arbeide seg samme med barnevernet på er å starte med å tilby mer arnebaserte tjenester (opplvevelsesstun og arena for tilsyn) slik at man utvikler gjensidig kjennskap til hverandre. 10 2.3 Tenkeloft helse og omsorg Steinkjer kommune 2.3.1 Innledning Til stede: helsesjef Ingeborg Laugsand, tjenesteenhetsleder hjemmetjenesten Hilde Ertsås Jensen og innkjøpsleder Birger Asphaug, alle Steinkjer kommune, Kolbjørn Almlid, Hege Ericson og Morten Stene. Formål: Få en orientering om Steinkjer kommunes bruk og kjøpsatferd av eksterne tjenester. Konkretisert med spørsmålene: Hvordan dekker helsetjenestene i dag sitt tjenestetilbud, hvordan utvikles ny tilbud og hvilke krav stilles til eksterne tilbydere. Dato: 27.10.2013 2.3.2 Dagens situasjon Avdeling for omsorg tilbyr: institusjonsopphold, hjemmetjenester, dagtilbud, trygghetsalarm, matombringing og tilbud om tilrettelagte boliger for brukere i alle aldre. Tjenestene vedtas på tildelingskontoret for bistands- og omsorgstjenester. Ca. 400 årsverk. Avdeling for helse tilbyr: Helsestasjon, jordmor- og skolehelsetjeneste, PPT, barnevern, Åpen barnehage, Home- Start familiekontakt, omsorgslønn, avlastning barn og unge, habilitering og rehabilitering, dagtilbud for personer med ulike funksjonshemninger, psykiatrisk sykepleie, kreftsykepleie, miljøretta helsevern og smittevern. Ca. 150 årsverk. Viktig å få alle kostanden inn i anbudsutlysningene (totalpakker). Transport ble trukket fram som et eksempel på noe man hadde brukt mye tid på i

11 eksisterende opplegg 1, med også dokumentasjon og det å være med på oppfølgingsmøter er aktuelt innhold. Rekruttering til kjøpte tilbud er innimellom en utfordring (kapasitetsutnyttelse). Lokalisering av tilbudsstedene er viktig i enkelte tilfeller. Må ikke være for lang unna. En del brukere er såpass dårlig at for lang reisetid blir i seg selv en belastning. Kan ev. utløse krav om spesiell tilrettelegging. Bør være tydelig på ulik grad av (universell) utforming på de ulike tilbyderstedene. Men distriktslokalisering kan også være et konkurransefortrinn. Men ofte deles brukergruppene inn etter diagnose og ikke geografi. Økonomi alltid en utfordring spesielt det å finansiere eksterne tiltak. Skeptisk til å binde seg til kjøp av eksterne tjenester, for ved budsjettkutt blir man da hengende med disse og må kutte i «primærtjenestene». NAV-velferd trenger arbeidstreningsplasser. Oppfatninger om gode egenskaper ved IPT: Det at IPT har en godkjenningsordning som sikrer at man har alt på stell er viktig Natur og dyr gir gode helseeffekter Store variasjonsmuligheter i oppgaver + reelle oppgaver 2.3.3 Framtidig behov Kjøpt av tjenester til krevende enkeltbrukere Løse problemene med å rekruttere ekstrapersonale (helger, ferietider) «selge ut brukerne» Kjøpe tjenester til barn og unge med spesielle behov Kan være en fordel med kompetanse på samtaler (kognitiv terapi, motiverende intervju etc.) eller personlig egnethet. Anbud er den foretrukne innkjøpsformen, og rammeavtaler aller best. Tjenestekonsesjon ble spilt inn som et fenomen. «En tjenestekonsesjon er det samme som en tjenestekontrakt, men hvor vederlaget for tjenesten som skal 1 Ved ordinært dagtilbud i kommunen besørger brukerne skyssen selv.

12 utføres, enten utelukkende består av retten til å utnytte tjenesten, eller en slik rett sammen med betaling.» 1 Spesielt aktuelt i forbindelse med fritt brukervalg. Det er nylig gitt ut en veileder for innkjøp av helse og sosialtjenester (DIFI, 2013). Denne behandler særskilte problemstillinger til kjøp av helse- og sosialtjenester, som blant annet sårbare brukere, behov for stabilitet og langsiktighet, samt utvikling av relevante kvalitetsparametre 2 + regelverk for unntak av kjøp av enkelttjenester. Rus og psykiatri ligger an til å bli nasjonale satsinger på kort sikt («utenforskapet») 2.3.4 Refleksjoner Anbud er innkjøpsmetoden (konkurranseutsetting og likebehandling). Kan ikke forhåndsdefinere at det skal være IPT-tjenester. Kjøper inn tjenester/løsninger. Bekrefter at det er marked innenfor NAV-velferd. Må gå direkte på de kommunale saksbehandlerne Det skjer mye innen moderne omsorg. Kjøperne er ikke nødvendigvis i stand til å se hva inn på tunet kan bidra med innenfor de ulike utviklingsområdene. Må kunne hjelpe dem å utvikle seg. «Kompetanse» blir en viktig konkurransefaktor i tillegg til gården som ressurs. Ønsker totalløsninger løse problemer både for bruker og kjøper. 2.3.5 Konklusjon Det foregår en del bruk av inn på tunet-tjenester innen område helse og omsorg, og man er i utgangspunktet positiv, med litt passiv. Kan skyldes at dette er et område hvor man driver mye tjenesteproduksjonen selv og IPTtilbudet kommer til en viss grad som konkurranse til egne tjenester i alle fall egne penger. Virker relativt «låst» til dagens løsninger. Tatt i betraktning det fokuset som er på nye velferdstjenester trenger kundene hjelp til å se i hvilke situasjoner og til hvilke brukere Inn på tunet er kvalitativt gode og konkurransedyktige tjenester. Gode helse- og sosialtjenester er i sin natur innovative. 1 http://www.foa.no/blog/files/1b7e90b69e3d8cff16b981dd3748305b-13.html#.um6ugrcmyuh 2 http://anskaffelser.no/filearchive/hs-veileder-difi-2013-2.pdf

13 Kan virke som det er store fluktuasjoner i behovet og antall brukere. Det synes å være tilpasninger til det offentlige innkjøpsregelverket når det gjelder helse- og sosialtjenester som gir muligheter. Og det er et stort fokus på innovative innkjøp 1. 1 http://www.anskaffelser.no/tema/innovasjon

14 3. KONKLUSJON Inn på tunet er i ferd med å bli et modent forretningsområde, og står på spranget over i mer etablerte markeder (Stene, 2013b). Det betyr blant annet mindre fokus på produktet, og større vekt på løsninger for kundene (Moore, 1999). Kundeorienterte Inn på tunet er i dag et grunnbegrep som står for tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester produsert på gårdsbruk (Inn på tunet, 2012, Inn på tunet 2013). For å omsette dette til verdi for kundene trengs en markedsorientering og operasjonalisering av gårdens egenskaper til kundeløsninger i form av «konsepter». På grunnlag av de gjennomførte kundesamtalene synes hjem aktivitet/opplevelser (arbeids)trening/- mestring læring å være tentative konsept, som kan videreutvikles. Inn på tunet operasjonalisert som ulike konsepter å skape verdi for kundene. Tjenester Vi snakker her om tjenester, og tjenesteproduksjon har flere karakteristiske produksjonskonsekvenser: personintensiv, kundeinteraksjon og immaterielle. Når vi i tillegg i stor grad snakker om skreddersydde løsninger blir den enkelte gårdbruker viktig i produksjonen.

15 Marked Markedet har så lang vært positiv, men passiv til Inn på tunet (Stene, 2013a). Samtidig er det en allmenn erkjennelse av at framtidas velferdstjenesteproduksjon vil endre. Det fokuseres i den sammenhengen på offentlig innovasjon av moderne velferdstjenester (NOU 2011:11, Meld. St. 29 ). Det betyr at det er et sannsynlig marked for velferdstjenester med utgangspunkt i gårdsbruk også. Noe av utfordringene ligger i kunne være en innovasjonspartner for kommunene som et ledd i prinsippene om dialogbaserte innovasjonsprosesser (DIFI, 2013). I den sammenheng vil det å ha gjennomtenkte konsepter på plass være et viktig pre.

Litteraturreferanser DIFI (2012). Kortfattet veileder for gjennomføring av offentlige anskaffelser. Oslo: Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) (URL: http://anskaffelser.no/filearchive/kortfattet-veileder-for-gjennomforing-avoffentlige-anskaffelser-v1.pdf). DIFI (2013). Veileder for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Oslo: Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) (URL: http://http://anskaffelser.no/filearchive/hs-veileder-difi-2013-2.pdf. Dvergsdal, G.; F.O. Båtevik & M.E. Aarset (2012). Inn på tunet i kommunal tjenesteproduksjon. Rapport nr. 33. Volda: Møreforskning. Inn på tunet (2012). En nasjonal strategi, Oslo: Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Inn på tunet (2013)., Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Morgendagens omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Moore, G.A (1999). Crossing the Chasm: Marketing and Selling High-Tech Products to Mainstream Customers. Harper Business Essentials. NOU 2011: 11. Innovasjon i omsorg. Oslo: Helse og omsorgsdepartementet. NOU 2012:5. Bedre beskyttelse av barns utvikling. Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 6. februar 2012. Nærings- og handelsdepartementet (2013). Strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. Oslo: Nærings- og handelsdepartementet Prestvik, A.S; I. Nebel & I. Pettersen (2013). Aktør- og markedsanalyse av In på tunet, Rapport 2013:4. Oslo: NILF. Stabell, C.B. & Ø.D. Fjeldstad (1998). Configuring value for competitive advantage. On chains, shops and network. Strategic management Journal 19 Stene, M. (2013a). Bestillerkompetanse. Inn på tunet. Steinkjer kommune. Rapport 2013:13. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling. Stene, M. (2013b). Inn på tunet kompetansebehov og -tiltak. Rapport 2013:15. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling. 16

Ulrich, K.T. & S.D. Eppinger (2012). Product Design and Development, 5 th ed. McGraw-Hill. 17