Når er pasienten døende?

Like dokumenter
Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Kurs i Lindrende Behandling

Lindrande behandling og omsorg ved livets slutt

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Lindrende behandling

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Når er en pasient døende?

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Delirium hos kreftpasienter

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014


Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Ditt medmenneske er her

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

Uhelbredelig. Og likevel.


Behandling når livet nærmer seg slutten

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Når noen dør fins det suksesskriterier?

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

Sykepleie og behandling ved livets slutt

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Hvordan er det å leve med uhelbredelig kreft?

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Den døende pasienten. Lege: Esperanza Sánchez Onkolog og under utdanning i palliasjon Fagdag Palliative senter

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Å gjenkjenne den døende fasen

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase Kreftsykepleier Bodil Trosten

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie

Forhåndsamtaler. Pål Friis

In this world nothing is certain but taxes and death

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Hva er demens - kjennetegn

Når er pasienten døende?

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Hva er lindrende. Lindrende behandling eller palliasjon defineres på følgene måte: Kompetansesenter

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Transkript:

Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16

Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, samt tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig livskvalitet. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. European Asociation for Palliative Care (EAPC) / Verdens helseorganisasjon (WHO)

Grunnleggende palliasjon Kartlegge symptomer og plager Symptomlindring Informasjon til pasient og pårørende Pårørende Terminal pleie Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene

Kjennetegn & kroppslige endringer Observasjoner over tid: Funksjon Aktivitet Egenomsorg Kostinntak Bevissthetsnivå Ødem, hviledyspne, delirium Hentet fra diverse prognostiske verktøy

Hva er viktig når livet går mot slutten? Smerte- og symptomlindring Verdighet og livskvalitet Samspill og kontinuitet Forberedelser Støtte til pårørende Kommunikasjon og informasjon Trygghet

Med livsforlengende behandling menes i denne sammenheng all behandling og alle tiltak som kan utsette en pasients død. F.eks. HLR, annen pustehjelp og hjertestimulerende legemidler, ernærings- og væskebehandling (iv eller sonde/peg), dialyse, antibiotika* og kjemoterapi*.

Når ta opp disse spørsmålene? Naturlige tidspunkt: Ved utskrivelse/reinnleggelse pga komplikasjoner/forverring av kronisk sykdom Når du svarer nei på: «Blir du overrasket om pasienten er død innen et år?» Når kurativ behandling går over i palliasjon Irreversibel organsvikt Når prognosen er svært dårlig Hentet fra veilederen om Beslutningsprosesser

I livets siste dager? Samle informasjon om: Endringer i pasientens behov Kliniske tegn og symptomer akkurat nå Sykehistorie, kliniske sammenheng og underliggende diagnoser Pasientens mål og ønsker Hva pasientens nærmeste tenker om videre behandling, pleie og omsorg Hentet fra NICE guideline 2015

«Alle reversible årsaker er vurdert» Infeksjon Dehydrering Elektrolyttforstyrrelser Medikament toksisitet Intrakranielt; hendelse eller skade Blødning eller alvorlig anemi Hypoxi eller respirasjons svikt Akutt nyresvikt Delirium Alvorlig obstipasjon Depresjon Hentet fra BMJ september 2010 vol. 341

- å gjenkjenne de siste dager av livet Respirasjon Bevissthetsnivå/kognisjon Hud Generell forverring Inntak av væske/mat/annet Mobilitet Følelsesmessige tilstand Kommunikasjon Uttrykte meninger og annet Fra OPCARE 9-WP1, EJPC, 2012; 19(1)

Når døden nærmer seg Typiske endringer, som tegn på at pasienten er døende: Økt søvnbehov Tiltakende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie Avtagende interesse for omgivelsene, mindre respons til de nærmeste Svekket orienteringsevne, ofte periodevis forvirring Tiltakende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke Problemer med å ta tabletter First CJ, Doyle D. The terminal phase. I: Doyle D, Hanks G, Cherny NI et al, red. Oxford textbook of palliative medicine. 3. utg. Oxford: Oxford University Press, 2003: 1117 34.

Tiltaksplan for ivaretakelse av den døende bør inneholde følgende delmål: Pasient og pårørende er forberedt på at pasienten er døende og forstår innholdet i tiltaksplanen Seponering av uhensiktsmessig behandling Optimal lindring av plagsomme symptomer Eksistensielle/åndelige behov er ivaretatt Pårørende er inkludert og ivaretatt Klare retningslinjer i.f.t. forventet utvikling og mulige komplikasjoner, bl.a. prosedyrer med medikamentforslag for vanlige symptomer Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen