ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16
FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. UNESCO pillars of education
PRINSIPPENE FOR OPPLÆRINGA Opplæringa skal: fremme allsidig utvikling hos elevane stimulere elevane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking
KAPITTEL 9A Elevenes skolemiljø 9A-1 Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9A-2 Det fysiske miljøet: Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. 9A-3 Det psykososiale miljøet: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.
DEFINISJON Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.
KJENNETEGN PÅ GODT LÆRINGSMILJØ God klasseledelse Positive relasjoner mellom lærer og elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom hjem og skole God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen
HVA ER GOD KLASSELEDELSE? SAMMENHENG MED VURDERINGSPRAKSIS Kompetanse i å utvikle gode betingelser for både faglig og sosial læring: Klasseledelse: Forstå sitt lederansvar Ha innsikt i klassen som et sosialt system Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablere en god læringskultur og et læringsfellesskap Etablere struktur, regler og rutiner Ha tydelige forventinger og motivere elevene Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Vurdering for læring: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
1-3 TILPASSA OPPLÆRING Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte elev, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset opplæring Ordinært opplæringstilbud Spesialundervisning
INKLUDERING Alle elever skal lære i et inkluderende fellesskap og ha nytte av opplæringen som gis. Faglig/pedagogisk inkludering Sosial inkludering Erfart/psykisk inkludering (Qvortrup, 2012, Haug, 2014)
KJENNETEGN VED PRAKSIS I SKOLER OG KLASSER DER ELEVENE HAR ET GODT LÆRINGSUTBYTTE (Relasjonsbasert klasseledelse, rapport fra HiHm v/ Nordahl, 2014) Observasjonene viser en god relasjonell støtte fra lærer til elev som også knytter seg til faget og læringsprosesser. De ser eleven som en aktør i egen læring Lærerne har god struktur, er tydelige lærere og organiserer klassen på en hensiktsmessig måte. De har klare læringsmål og er i stand til å variere arbeidsmåter og aktiviteter Det er gjennomgående gode støttende instruksjoner ved at læreren anvender feedback både til den enkelte elev og til kollektivet
SANNIDAL SKULE Fra artikkel i Statped Magasinet 2-2015 Gode relasjoner til de andre barna, vennskap som har vart fra barnehagen av Kontaktlærer legger til rette undervisningen i klasserommet Spesialpedagog tar utgangspunkt i ukeplanen til klassen når hun/han lager opplegg God dialog mellom skole og hjem Skolen og foreldrene er åpne om utfordringene Skolen ønsker oppriktig å inkludere Skolen forstår utfordringene og legger til rette Faste og stabile rutiner. Eleven vet hva som møter ham/henne hver dag Hyppige besøk av klassekamerater hjemme Mye tid til lek på SFO og i friminutt Kompetente voksne med stort hjerte
HJEM-SKOLE Barn som har foreldre som støtter dem aktivt i forhold til skolen, har en tendens til å ha bedre relasjoner både til medelever og til lærere, og ser dessuten ut til å trives bedre enn barn som opplever mindre foreldrestøtte. Denne sammenhengen mellom foreldrestøtte og læringsmiljø er gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med foreldre. (Nordahl, 2000)
RELASJONER OG KONTEKST En har sett at lærer, for å fremme elevenes læring, må utvikle differensierte relasjoner til elevene i klassen (Drugli, 2012, Hattie 2013) Kontekstsensitivitet Verdsetting, sammenheng og medvirkning Overganger: barnehage barneskole ungdomsskole - videregående