Tema: Institusjonslandskap i endring

Besøk fra Stortingets KUF-komité 13.01.2011: NOKUTs formål og oppgaver Tema: Institusjonslandskap i endring Innledninger v/direktør Terje Mørland

Innhold 1. NOKUTs formål og oppgaver 1. Basisinformasjon om NOKUT 2. Kort om NOKUTs tilsyn med norske institusjoner 3. Kort om NOKUTs arbeid med utenlandsk utdanning 2. Tema: Institusjonslandskap i endring 1. Fakta om sektorens sammensetting og utvikling, ordningen med institusjonsakkreditering etc. som innledning til åpen diskusjon 2 26.05.2011

NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Det gjør vi gjennom å være: 1. Kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning og fagskoleutdanning Tilsyn med at utdanningsvirksomheten tilfredsstiller nasjonale standarder Bidrag til kvalitetsutvikling gjennom - Tilsynsaktiviteten - Utredning, evaluering og analyse - Konferanser, seminarer og ekstern informasjon - Stimuleringsordninger som Sentre for fremragende utdanning 2. Kompetansesenter for godkjenning av utenlandsk utdanning Informasjon om utdanningssystemet i andre land og om norske godkjenningsog autorisasjonsordninger Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter søknad fra enkeltpersoner Råd til universiteter, høyskoler og autorisasjonskontorer i spørsmål knyttet til godkjenning og innpassing av utenlandsk utdanning 3 26.05.2011

Felles overordnet mål for NOKUTs arbeid NOKUT skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning, samt godkjent høyere utenlandsk utdanning. Vi arbeider for hele samfunnets tillit, men med studenter og arbeidsliv som viktigste grupperinger. Vi legger derfor følgende forståelse av begrepet utdanningskvalitet til grunn for vårt arbeid: NOKUT skal bidra til å sikre og utvikle utdanningskvalitet forstått som kvaliteten på: lærestedenes undervisning og øvrig tilrettelegging for læring, og studentenes læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter endt utdanning. 4 26.05.2011

Organisasjon og nøkkeltall Nøkkeltall 2011 Budsjett: Ca. 58 mill. kr Ansatte: 65. Dertil kommer 200-300 sakkyndige. Styre Klagenemnd Direktør Stab Administrasjons -avdelingen Tilsynsavdelingen Analyseavdelingen Avdeling for utenlandsk utdanning Informasjonssenteret INVIA Norsk utdanning 2011 Tilsynsansvar for -176 institusjoner (77 HU + 99 FAG) -ca. 5000 utdanningstilbud Utenlandsk utdanning 2011 Forventer 4500-5000 søknader om generell godkjenning

Strategier for videreutvikling av NOKUT 2010-14 I forlengelsen av en internasjonal evaluering fra 2008 og Stortingets justering av mandatet gjennom endring i UH-loven i 2009 har NOKUT lagt følgende strategier: Legge mer vekt på å stimulere kvalitetsutviklingen ved institusjonene Være mer helhetlige, effektive og målrettet i tilsynsarbeidet Styrke rollen som helhetlig kompetansesenter for utenlandsk utdanning (fra 2011) Gi bedre informasjon og service til våre brukere Styrke dialogen med sektor og samfunn Videreutvikle en profesjonell og helhetlig organisasjon

NOKUTs tilsyn med universiteter, høyskoler og fagskoler er et tilsyn med deres utdanningsvirksomhet skjer med utgangspunkt i at ansvaret for utdanningskvaliteten ligger hos institusjonen som tilbyr utdanningen skal bidra til både kontroll og utvikling har to hovedkomponenter: 1. Tilsyn med institusjonenes interne kvalitetssikring av egen utdanningsvirksomhet 2. Tilsyn med at institusjonenes utdanningstilbud tilfredsstiller nasjonale minstestandarder 8 26.05.2011

Komponentene i tilsynsmodellen for høyere utdanning 1. Evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring (for alle institusjoner) 2. Akkreditering (godkjenning) av nye studier som institusjonene ikke har fullmakt til å etablere selv 3. Tilsyn med eksisterende studier (for alle institusjoner) 4. Akkreditering av institusjoner (gir utvidet fullmakt til selvakkreditering) 9 26.05.2011

Tilsyn med at en utdanning tilfredsstiller minstestandardene: Hva sjekker NOKUT? Ved akkreditering av nye studier vurderes sannsynligheten for at en institusjon vil være i stand til å tilby et studium med tilfredsstillende kvalitet ut fra en plan for studiet og viktige forutsetninger og innsatsfaktorer. Planen for studiet knyttes tett opp mot planlagt læringsutbytte. Ved tilsyn med eksisterende studier / revidering av akkrediteringer vurderes i tillegg forhold knyttet til selve undervisningen/veiledningen og læringsutbyttet 10 26.05.2011

Godkjenning av utenlandsk utdanning NOKUTs ansvar og oppgaver 2. Informasjon til søkere/organisasjoner og arbeidsliv/hjelpeapparat -godkjenningsordninger -utdanningssystemer 3. Rådgivning, opplæring, koordinering og andre funksjoner rettet mot andre myndigheter/institusjoner 1. Generell godkjenning etter søknad fra enkeltpersoner Juridisk rammeverk -UH-loven -Lisboakonv. Internasjonal praksis Land- og regionkunnskap Kunnskap om godkjenning i Norge NOKUTs kompetansebase 12 26.05.2011

NOKUTs egen godkjenningsordning er en ordning for kvalitetssikring av utenlandsk høyere utdanning er en såkalt generell godkjenning der utdanningens nivå og omfang vurderes i forhold til det norske utdanningssystemet. NOKUT vurderer ikke utdanningens faglige innhold, men kan gi uttelling i studiepoeng og studieår, og kan godkjenne utdanningen som likestilt med norske grader. NOKUT vurderer også kvalifikasjonenes autensisitet. er en frivillig ordning (i motsetning til autorisasjon for lovregulerte yrker) er ment for arbeidsmarkedet er en av flere nasjonale godkjenningsordninger 13 26.05.2011

Informasjonssenteret INVIA informerer om alle de norske godkjenningsordningene Vil studere?? Vil jobbe????????vil jobbe?? Vil jobbe Faglig godkjenning Generell godkjenning Autorisasjon Fag- og svennebrev Realkompetanse Yrkeskvalifikasjoner Ca. 170 yrker er lovregulert og krever autorisasjon Ca. 150 yrker har ordninger med fag- og svennebrev I tillegg kommer andre former for godkjenning og kompetansevurdering Godkjenningsmyndigheten er spredt på mange myndigheter

Godkjenning av utenlandsk utdanning Kraftig vekst og økt oppmerksomhet 3900 søknader og 600 rådgivningssaker 2010 25% økning siste år, tiltakende veks Informasjonssenteret INVIA lansert i 2010 Økende antall henvendelser om informasjon, utredning og annen bistand fra arbeidsliv, andre myndigheter etc.

Kartet til Tora Aasland Sett inn bilde av Aftenposten

Institusjonsakkreditering: Det juridiske grunnlaget Institusjoner i fire kategorier under felles lov. Loven skiller ikke mellom statlige og private institusjoner. Institusjonene har stor autonomi Hovedforskjellen på kategoriene er fullmakter til å etablere nye studier: Universitet: Alle fullmakter Vitenskapelig høyskole: I praksis som universitet (unntatt Molde) Høyskole: Må søke NOKUT om nye master- og ph.d.-tilbud Ikke-akkreditere høyskoler: Må søke NOKUT om alt Institusjonene kan når som helst søke om akkreditering i en høyere institusjonskategori med flere fullmakter I praksis er det volum og kvalitet på forskning og forskerutdanning som har vært avgjørende i akkrediteringene ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- I målstyringen av sektoren er det meste likt for de ulike kategoriene, men merk at det er ulike mål for FoU-virksomheten: grunnforskning og ph.d.-utdanning ved universiteter og vitenskapelige høyskoler profesjonsrettet forskning og utviklingsarbeid og bidrag til kompetanseutvikling og nyskapning i regionene ved de statlige høyskolene

Institusjonsakkreditering: Hvordan fungerer ordningen? Departementet fastsetter kvalitetsstandarder for alle institusjonskategorier Noen få standarder representerer absolutte krav (Eks: 4 ph.d. og 5 master for å bli vurdert som universitet) De fleste standarder krever stor grad av faglig skjønn i vurderingen (Eks: vurdering av omfang og kvalitet på forsknings- og utdanningsporteføljen) NOKUT setter utfyllende kriterier og er ansvarlig for at vurderingsprosessen gjennomføres på en god måte Institusjonene kan når som helst søke om akkreditering i en høyere institusjonskategori med flere fullmakter. NOKUT vurderer da om søknaden tilfredsstiller de fastsatte standarder og kriterier Dersom NOKUT finner at standarder og kriterier er tilfredsstilt, foretas den endelige vurdering av departementet. Da vurderes også ikke-faglige forhold som institusjonens strategi, økonomi og andre forhold. I praksis har alle NOKUTs akkrediteringer ført til endret institusjonsstatus Det er ingen kopling mellom akkrediteringsstatus og finansieringssystemet

Institusjonsakkreditering: Ordningen videreføres med enkelte justeringer I Kunnskapsdepartementets nye NOKUT-forskrift av 01. februar 2010 er kvalitetsstandardene fra gammel forskrift videreført uten substansielle endringer Departementets nye krav til fagmiljø og antall kandidater i nye doktorgradsprogram (forskriftsjustering i ferd med å bli fastsatt) gjør det indirekte vanskeligere å bli universitet eller vitenskapelig høyskole NOKUT i ferd med å fastsette utfyllende kriterier: Generelt flere utfyllende kriterier for økt tydelighet Mer systematisk/ensartet vurdering av FoU-virksomheten Det skal gjøres en reell vurdering av forskerutdanningen (mer enn å telle at minst to kandidater er uteksaminert)

Institusjonslandskapet på tertiærnivå Institusjonell mobilitet gjennom NOKUT-akkrediteringer 2003-10 Universiteter (8 statlige) HØYERE UTDANNING 1 Vit. høyskoler (6 statlige, 3 private) 3 1 3 FAGSKOLEUTDANNING Høyskoler (29 statlige, 8 private) Ikke-akkrediterte høgskoler (23 private) 8 2 Fagskoler med egen fullmakt (0) 0 Fagskoler (99) Alle som har fått sitt første HU-tilbud godkjent av NOKUT 8 99 Alle som har fått fagskoletilbud godkjent av NOKUT

Universitetsakkreditering: Noen positive og negative effekter + Mulighet for opprykk stimulerer til systematisk kvalitetsforbedrende arbeid ved institusjonene Mer forskning flere steder i landet Mer forskning kan berike utdanningene - Fare for redusert mangfold i sektoren Universitetets status i samfunnet reduseres Grunnutdanningene må lide for satsing på ph.d. og forskning Forskningsfinansieringen kommer under press (Fare for etablering av små og lite robuste ph.d.-tilbud)