Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme

Transkript

1 Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Det gjør vi gjennom å være: 1. Kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning og fagskoleutdanning Tilsyn med at utdanningsvirksomheten tilfredsstiller nasjonale standarder Bidrag til kvalitetsutvikling gjennom: Rådgivning i forbindelse med tilsynet Utredning, evaluering og analyse Sentre for fremragende utdanning Konferanser, seminarer, og andre informasjonstiltak 2. Kompetansesenter for godkjenning av utenlandsk utdanning Informasjon om utdanningssystemet i andre land og norske godkjennings- og autorisasjonsordninger Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter søknad fra enkeltpersoner Råd til universiteter, høyskoler og autorisasjonskontorer i spørsmål knyttet til godkjenning og innpassing av utenlandsk utdanning 2 1

2 NOKUTs forståelse av begrepet utdanningskvalitet NOKUTs utgangspunkt er hva utdanningene skal bidra til i samfunnet, med særlig vekt på arbeidslivets og studentenes behov: NOKUT skal bidra til å sikre og utvikle utdanningskvalitet forstått som kvaliteten på: lærestedenes undervisning og øvrig tilrettelegging for læring, og studentenes læringsutbytte etter endt utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse Dette danner utgangspunkt for å spesifisere: Vurderingskriterier (for akkreditering og evaluering) Kvantitative indikatorer Spørsmål i kvalitative undersøkelser Tematiske valg (for tilsyn, utredning/analyse, konferanser etc.) 3 Tilsyn med at en utdanning tilfredsstiller minstestandardene: Hva sjekker NOKUT? Ved akkreditering av nye studier vurderes sannsynligheten for at en institusjon vil være i stand til å tilby et studium med tilfredsstillende kvalitet ut fra en plan for studiet og viktige forutsetninger og innsatsfaktorer. Planen for studiet knyttes tett opp mot planlagt læringsutbytte Ved tilsyn med eksisterende studier / revidering av akkrediteringer vurderes i tillegg forhold knyttet til selve undervisningen/veiledningen og læringsutbyttet 4 2

3 Hovedfokus i kvalitetsarbeidet er i endring: Fra innsatsfaktorer til fokus på resultater 1. Fokus skal være på sluttresultatet/læringsutbyttet: a) FoU-basert utdanning b) Praksisbasert utdanning c) Tydeliggjøring av arbeidslivsrelevansen d) Dannelsesperspektivet 2. Mindre vekt på rapportering og byråkrati mer vekt på ledelse: a) Institusjonsnivå b) Programnivå Utdanningsledelse i et NOKUT-perspektiv Utdanningslederen har en nøkkelfunksjon med hensyn til å: Forvalte og utnytte fagmiljøenes kunnskap FoU-aktivitet Pedagogisk kompetanse Formidlingsevne inn mot utdanningene Profilere utdanningsporteføljen mot omverdenen Og ikke minst i forhold til å sikre og utvikle kvalitet i utdanningen Utdanningsledelse på to nivåer: Institusjonsnivå (strategisk ledelse) Programnivå (faglig og pedagogisk ledelse) 6 3

4 7 Utdanningsledelse Institusjonsnivå Strategisk ledelse (toppledelse og styret) Institusjonsutvikling: Profil Omfang (og nivå) av studietilbud, opprettelser og nedleggelser Allokering g av ressurser Fagmiljø, rekruttering Internasjonalisering Programnivå Faglig og pedagogisk ledelse Faglig innhold i emner og program Opplegg for undervisning og veiledning, bruk IKT (digital kompetanse), valg av vurderingsformer/eksamen etc. Opplegg for kvalitetssikring Administrativ lederstøtte og tilrettelegging (Studiegjennomføring/studieadministrative oppgaver; Tilsyn, kontroll, implementere i forhold til lov og regelverk) Hvor trykker skoen i utdanningen? (I) Kvalitetssystemene ikke reelle lederverktøy Utvikling av kvalitetskultur en utfordring både blant faglige ledere og ansatte Mange institusjoner har fortsatt en vei å gå for å implementere en god kultur for utdanningskvalitet Institusjonenes manglende oppfølging av studentevalueringer dårlig signal til omverdenen Kvaliteten i nettbaserte utdanninger oppfattes som kritisk Utfordringer med praksis i fleksibel nettbasert utdanning (mangelfull oppfølging av studentene) 8 4

5 Hvor trykker skoen i utdanningen? (II) Faglig robusthet: Erfaring fra akkreditering/revidering viser at det er en del fagmiljøer som framstår som lite robuste Små og sårbare fagmiljø kan forekomme på alle nivåer; både institusjons- fagområde- og studienivå Det er ikke alltid klart hvordan fagkompetansen erstattes ved personalendring KD har forskriftsfestet et minimumskrav på 8 årsverk for et ph.d.-studium For øvrig finnes det ingen slike absolutte minimumskrav, verken på studietilbudsnivå eller institusjonsnivå 9 Hvor trykker skoen i utdanningen? (III) Hvorfor blir ikke studier akkreditert: Et eller flere faglig kriterier ikke besvart: a. Flere ryker på utilstrekkelig plan for studiet, og da særlig i forhold til at studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser b. Flere ryker på at studiet ikke har tilstrekkelig kobling til FoU tilpasset studiets nivå, omfang og egenart c. Noen få ryker på at de ikke har ordning for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets t nivå, omfang og egenart d. Flere ryker på at de har for svakt fagmiljø 10 5

6 Hvor trykker skoen i utdanningen? (IV) Hvorfor blir ikke studier akkreditert? Et blikk på master- og ph.d. nivåene: For svak fagkompetanse Størrelsen på fagmiljøet er ikke tilpasset undervisning og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som skal utføres For svake koblinger til forskning Studiets lærere ikke tilstrekkelig involvert i forskning Studiet er i liten grad forskningsbasert For ph.d. ikke tilstrekkelig høy internasjonal standard 11 Hvor trykker skoen i utdanningen? (V) Manglende indre faglig sammenheng særlig akkreditering av ph.d. De ulike delene av fagmiljøet ikke enige om hva studiet faktisk skal være faglig sett Den største utfordringen ved oppbygging av nye doktorgradsprogrammer ved høyskolene som har søkt akkreditering, har vært å dokumentere at programmet har tilfredsstillende bredde, dybde og indre faglig sammenheng 12 6

7 Hvordan oppleves kvaliteten i studietilbudene? NOKUTs Kvalitetsbarometerundersøkelse 2011: Studenter og faglig ansatte en moderat positiv vurdering av kvaliteten i sine studietilbud Men - diskrepans: Faglig ansatte: mest positiv vurdering til lærergruppas faglige og pedagogiske kompetanse, studiets innhold og arbeidsformer, samt sluttvurdering av studentene Studentene: svak vurdering til undervisning, veiledning og eksamensformer Seminar med lærer, forelesninger og individuelt skriftlig arbeid de mest læringsaktive formene Alternative undervisningsformer (e-læring) scorer gjennomsnittlig klart lavere 13 Sammenlikning av drivere for utvikling av hhv. forskning og utdanning Interne strategier og gjennomføring ved institusjonene Forskning Utdanning Ambisiøse institusjonsstrategier Forskning sterkeste drivkraft for institusjonell utvikling (Påtrykk både innenfra og utenfra) Sterk topplederforankring FoU klart viktigst ved rekruttering Ph.d.-utdanningen rendyrkes som forskerutdanning 14 Ofte mindre spenstige strategier, med færre konkrete virkemidler for å stimulere kvalitet Ofte svak topplederforankring Delegert til administrasjonen Kvalitetssystemene ofte ikke reelle lederverktøy Undervisning lite meritterende Sjelden fokus på trening i undervisning før sent i livet 7

8 Utfordringer (I) Helhetlig utdanningsledelse er nødvendig, hvordan få det til? Innen de ulike delene: På institusjonsnivå og programnivå Og mellom de ulike delene en holistisk tilnærming Lederforankring på alle nivåer Svak topplederforankring (i motsetning til forskning) Rektor lite involvert (er opptatt av forskning) ofte prorektor (utdanning) som tar seg av dette Hvordan få rektor like involvert i utdanning som i forskning? 15 Utfordringer (II) Hva ønsker institusjonen med utdanningen? FoU-basert utdanning og hvordan? Hvordan utnytte studentenes digitale kompetanse? Hvor mye utdanning skal gis og på hvilken måte: Forelesninger? Klasseromsundervisning/skoleundervisning? Nettbasert? Institusjonelle incentiver for å fremme kvaliteten i utdanningene? Kvalitetskultur særlig blant de vitenskapelige ansatte? 16 8

9 Utfordringer (III) Mye delegert til administrasjonen «Higher Education Professionals» (Denye profesjonelle administrativt ansatte) Tilrettelegge nødvendig beslutningsunderlag Hvem legger egentlig premissene? 17 Utfordringer (IV) Hvilket mandat/ansvar bør en utdanningsleder ha? Har dagens utdanningsledere den rette kompetansen? En kompleks virkelighet: Utdanningsledelse og forskningsledelse må også sees i sammenheng - ikke konkurrenter! Forankring hos akademia, studenter og arbeidsliv? «Evidence based? Hva virker fremmer kvalitet?» Kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbyttebeskrivelser? 18 9

10 19 «High quality academic leadership sustains and promotes a commitment to good teaching and its improvement; poor leadership disempowers staff and discourages them from giving their best to the students» (P. Ramsden, 1998) Diskusjonspunkter Hvordan få til en helhetlig utdanningsledelse? Innen de ulike delene (institusjonsnivå og programnivå)? Og mellom de ulike? (En holistisk tilnærming) Hvordan få til en bedre topplederforankring? Hvordan få rektor like involvert i utdanning som i forskning Hva ønsker institusjonen med utdanningen? FoU-basert utdanning og hvordan? Hvordan utnytte studentenes kompetanse? Hvor mye utdanning skal gis og på hvilken måte? Institusjonelle incentiver for å fremme utdanning? Hvordan fremme en kvalitetskultur blant de vitenskapelige ansatte? Hvilket mandat/ansvar bør en utdanningsleder ha? Har dagens utdanningsledere den rette kompetansen? 10