Circle of Security Parenting ved Solli DPS BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne Boonstra og psykologspesialist Jorunn Helle

Opptaksområde med ca 50 000 innbyggere over 18 år. Døgnavdeling Dagavdeling Poliklinikk Over 50 % av pasientene har barn under 18 år BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Modeller for samarbeid rundt foreldre-barn Tjenester for barn og unge Voksenpsykiatrien BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

agene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Antall barn i Norge med foreldre med psykiske lidelser er anslått til 410 000 eller 37,5 % av barn i Norge i alderen 0-18 år. (Torvik & Rognmo, 2011). Av disse har 115 000 eller 10,4% foreldre med alvorlige psykiske lidelser Barn av psykisk syke foreldre hadde 2,1 gang høyere risiko for selv å bli registrert med en psykiatrisk diagnose ( Dean, 2010) Om begge foreldrene hadde en psykisk lidelse var risikoen 3,4 ganger høyere BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Barn av psykisk syke har økt risiko for internaliserende og eksternaliserende vansker, samt selv å utvikle psykiske lidelser. MEN: Det er ikke foreldrenes psykiske symptomer i seg selv som virker negativt på barnet, men i hvilken grad disse påvirker foreldrefungering. BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Funn viser at det går dårligst med de barna som har foreldre med en personlighetsforstyrrelse preget av fiendtlighet Barn av foreldre med cluster B PF (borderline, antisosial og narsissistiske) utgjør en høyrisikogruppe Stepp (2012) Barn av foreldre med BPF må sees på som en høyrisikogruppe Foreldre i en «ikke klinisk» populasjon med en relativt mild grad av personlighetsproblematikk viste dysfunksjonell samspill med sine barn (Wilson & Durbin,2012) BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne Boonstra og psykologspesialist Jorunn Helle

Foreldre som selv har opplevd omsorgssvikt og traumer Dette kan gi vansker med: Affekt og atferdsregulering, Relasjoner Mentalisering Foreldre med ressurser og ønske om å være gode foreldre BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne Boonstra og psykologspesialist Jorunn Helle

Motsetningsfylt (kanskje særlig i forhold til morsrollen) Skambelagt Vanskelig å be om hjelp i forhold til egen foreldrefungering Ofte de som trenger det minst som spør mest Lettere å beskrive egne vansker med foreldrefungering og be om hjelp i en trygg relasjon til hjelperne. BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne Boonstra og psykologspesialist Jorunn Helle

Avgjørende faktor for å lykkes med forldrestøttende tiltak: Hjelperne har en arbeidsrelasjon til foreldre som er basert på tillitt (Moran, 2004) Institusjoner som har behandlingsansvar for foreldre er i en spesiell gunstig posisjon til å kunne identifisere foreldres behov for foreldrestøttende tiltak (Halsa, 2012) Når foreldre er i behandling er ikke sykdommen tabuisert og behandlerne vet hva som feiler far eller mor. BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne Boonstra og psykologspesialist Jorunn Helle

Avklare om pasienten har barn Samtale med pasienten om barnets informasjon eller oppfølgingsbehov Tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak Tilby barnet og andre som har omsorg for barnet å ta del i en slik samtale Innhente samtykke og foreta oppfølging som helsepersonell anser som hensiktsmessig Bidra til at barnet og personer som har ansvar for barnet, i overrensstemmelse med regler om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne Boonstra og psykologspesialist Jorunn Helle

Primært foreldre og andre omsorgspersoner som har ansvar for å gi informasjon til barnet Plikten innebærer å hjelpe foreldre å ta vare på barna BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

2009: Såkornmidler fra Helse-Vest til prosjektet: «Samarbeidsmodeller i postpartumperioden for ivaretagelse av mor/barn relasjonen» 2011: Samhandlingsmidler fra Helse-Vest til prosjektet: Videreutvikling av samarbeidsmodeller for ivaretagelse av foreldre/barn relasjonen der foreldre har psykiske vansker Nærundervisningsmidler fra R-BUP Vest til dekking av utgifter foreleser til seminar 2012: Arbeidsstipend fra UNI Helse RKBU for utarbeiding av prosjektbeskrivelse: «Hvilke effekt har Circle of Security Parenting (COS-P) har på foreldrefungering og symptombilde i en populasjon av foreldre med psykiske vansker.» BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Todelt målsetting: Øke kompetansen og bedre tilbudet innad ved Solli DPS Etablere samarbeidsrelasjoner og prosedyrer for samarbeid BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

*COS-P er et omfattende psykoedukativt materiale som er utviklet for å hjelpe foreldre til å få trygge barn *Circle of Security er beskrevet som den intervensjonsformen som bygger mest på tilknytningsteori *Den beskrives også som en mentaliseringsfremmende metode BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

*DVD- 8 kapitler, manual og grafisk materiale *Gruppe over 12 ganger a halvannen time *Gruppen består av opp til ni deltakere og tre terapeuter *I foreldregruppen veksler vi mellom å se klipp fra DVD og reflektere rundt det som vises, og etter hvert knyttes det til egne erfaringer, både i forhold til egne foreldre og samspillserfaringer med egne barn. Det er utviklet grafisk materiale som illustrer de ulike temaene og som gruppedeltagerne får utdelt under BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

6 terapeuter med COS-P sertifisering: 1 psykiater, 1 LIS lege,1 sykepleier, 1 sosionom, 2 psykologer (2 med spesialitet fra barne- og ungdomsfeltet) Første gruppe gjennomført våren 2012 Fra våren 2013 to parallelle grupper for pasienter med barn i alderen 0-6 og fra 6-14 Fra våren 2013 informasjonsmøte for partnere Fra høsten 2013 prøve ut kartleggingsinstrument (PSI, CHQ, PRFQ-2) BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne Boonstra og psykologspesialist Jorunn Helle

Deltagerne rekrutteres fra alle avdelinger ved DPSet, Døgnavdeling, Dagavdeling og Poliklinikk Eksklusjonskriterier: pågående rus, psykose eller aktiv suicidalitet. Alle må ha behandler i DPSet Kurslederne snakker med hovedbehandler og pasient før oppstart i gruppen Alle deltagerne undertegner kontrakt BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Målsetting å lage en trygg nok gruppekultur der vanskelige og skamfulle tanker og følelser kan deles. Gjennom å skape rom for refleksjon, speiling og resonans vil evnen til mentalisering av barnet øke. Gruppen er mer enn summen av enkeltindivider. Progressiv kommunikasjon og bevisstgjøring- gjennom diskusjon i gruppen, samarbeider en som gruppe om å øke felles refleksjons og kunnskapsnivå. BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

*Utforskingssystemet - Illustrert ved toppen av «sirkelen». *Tilknytningssystemet - Illustrert ved bunnen av «sirkelen». *Omsorgssystemet - Illustrert ved hendene på «sirkelen».

Hva er viktig for at barn skal kunne utvikle seg og bli trygge? Hvordan forstå barnets behov og signaler best mulig? Hvordan virker erfaringer fra egen oppvekst inn i forhold til samspill med egne barn? Hvordan håndtere utfordrende situasjoner i samspill med barnet? BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

*Tilknytning er et universelt fenomen og utvikles hos alle barn. Tilknytning er beskrevet som barnets indre drift til å søke nærhet til sine omsorgspersoner for å sikre trygghet og overlevelse. Tilknytningspersonen fungerer også som «trygg base» for utforskning. Kvaliteten i tilknytningen vil imidlertid variere avhengig av omsorgspersonens atferd og evne til sensitivitet og emosjonell tilgjengelighet. BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Mentalisering eller reflekterende fungering er evnen til å forstå sin egen og andres atferd ut fra indre mentale tilstander som tanker, følelser impulser behov og ønsker. Evnen til å mentalisere utvikles innenfor tilknytningsrelasjonen. Forskning viser at foreldres evne til å mentalisere barnet, dvs. leve seg inn i barnets indre psykologiske tilstand er en viktig faktor for utvikling av trygg tilknytning BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Medfødt Viktig signalsystem Ved god psykisk helse er vi oppmerksom på egne følelser, vi tåler våre følelser og vi kan uttrykke følelser på en adekvat måte. For å utvikle affektbevissthet og kunne regulere egen følelser er barnet helt avhengig av hjelp fra omsorgspersonene. BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Haimusikk er en metafor for uro som enkelte foreldre opplever når barnet viser normale behov/ følelsesuttrykk. Haimusikk handler om foreldrenes erfaringer fra egen barndom. Haimusikken kan skape brudd i relasjonen da forelder blir emosjonelt utilgjengelig. Målet er en bevisstgjøring over egen haimusikk for slik å bedre kunne møte barnets behov/ følelsesuttrykk BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Ved cue (signal) gir barnet åpent gi uttrykk for sine behov/ følelser da det tidlig har lært at omsorgspersonen tåler og er i stand til å møte dette. Ved miscue (feilsignal) gir barnet ikke uttrykk for sine behov/ følelser da det tidlig har lært at omsorgspersonen ikke tåler dette. BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne FILM

BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne NEMO

-Stabilt oppmøte, lite fravær -Lettere å drive foreldreveiledning i voksenfeltet enn i barnefeltet? -Oppleves som meningsfylt både av terapeuter og pasienter -COS-P har felles teoretisk plattform med øvrig terapi. BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

«Godt å være i gruppe og oppleve at jeg ikke er alene om å ha vansker i relasjon til barnet mitt» «Vanskelig og utfordrende og samtidig godt» «Kunne ikke delt dette om ikke vi var på Solli» «Jeg merker at det er lettere å møte sønnen min sine følelser uten å bli overveldet av mine egne» BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

*COS Parent Feedback Questionnaire *Circle of Security Parenting *(Developed June 2010 by the New Haven, CT Circle of Security Planning Team) *Parent Questionnaire BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Øker min trygghet i rollen som forelder Jeg er roligere i situasjoner når barnet utfordrer meg Det er ok å involvere seg i barnets følelser, følelser er ok Ble bevisstgjort på den rollen jeg har som mor, og hvor viktig del av livet til barnet mitt jeg har Jeg er blitt roligere. Før var verden svart/hvit, nå er det ok å ha litt følelser i hverdagslivet Barnets atferd er alltid et forsøk på å fortelle noe, ikke å plage noen BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Når barnet er usikker og redd, eller sint, må jeg gripe inn før han blir for urolig. Min angst hemmer mine barns utvikling, min redsel går ofte foran barnas lek. Nå er det lettere for meg å øve. Stort sett er alt bedre nå, men har hatt situasjoner hvor jeg har følt at mye har falt tilbake der det var før. Men forskjellen er at jeg vet hvor problemet har oppstått eller hvorfor det er slik og kan jobbe med det. Ja, jeg kan være mer bestemt men også snill og god uten å ha dårlig samvittighet. BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Det var utrolig kjekt å lærerikt. På noen måter var det vanskelig fordi det vekket mange minner/savn. Men utrolig godt å lære seg hvordan vi kan få gode relasjoner til våre barn, på tross av vanskelige relasjoner til egne foreldre. BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Utfordringer: Hva gjør vi med de ulike behovene vi avdekker? Hvem kan jobbe videre med foreldre-barn relasjonen? Hvordan vet vi om COS-P virker? Hva er stor nok endring for barnet? BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne

Voksenpsykiatrien har en unik posisjon for å kunne jobbe med foreldrefunksjonen Vi trenger tettere samarbeid med barne feltet Tydelige avtaler som er ledelses- forankret og skriftliggjort BUP-Dagene 2014, kst. overlege Mari-Janne