..et sykehus som fra grunnen av er tilpasset pasientens behov... ÅRSRAPPORT 2003

..et sykehus som fra grunnen av er tilpasset pasientens behov... ÅRSRAPPORT 2003

Innhold Administrerende direktør Johan Arnt Vatnan 4 Dette er Helsebygg 6 Nyskapende sykehus 7 Aktiviteter og milepæler 2003 8 Fra plan til handling 10 Sykehuskunst visuelle vitaminer 11 Kvartaler rundt et torg 12 Framdriftsplan 14 Dette er Helse Midt-Norge 15

3 «Mens Helsebygg bygger framtidsrettede hus, må St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet bygge til enhver tid fungerende organisasjoner.» Roar Arntzen

2003 -det første store byggeåret 4 03.03.03 var en merkedag for Helsebygg Midt-Norge. Da markerte vi byggestart for Nevrosenteret og Pasienthotellet, og dermed hadde hele byggefase 1 kommet i gang. Arbeidet med Kvinne-barnsenteret ble innledet rett over nyttår, mens Laboratoriesenteret og teknisk infrastruktur ble påbegynt mot slutten av 2002. I alt oppføres et bruttoareal på 91 000 kvadratmeter i det nye universitetssykehusets byggefase 1. Status etter første store byggeår er at vi kom bra ut både tids- og kostnadsmessig. Det omfattende arbeidet med graving, massetransport og betongkonstruksjoner har i hovedtrekk gått etter planen. Trafikkbelastningen i sykehusområdet var som ventet merkbar, men Helsebygg og St. Olavs Hospital har i fellesskap funnet løsninger for å sikre best mulig flyt i den daglige sykehustrafikken. Når det gjelder råbyggene, er de stort sett reist etter forutsetningene. Unntaket er deler av fasaden i Kvinne-barnsenteret der det i desember ble oppdaget fuktskader. Etter avtale med hovedentreprenør ble skadene utbedret tidlig i 2004. Innen HMS har vi «Sykehusprosjektet er avgjørende for lokal vekst og sysselsetting i en presset byggebransje.» hatt utfordringer, særlig på sikkerhetssiden. Skadetallet var klart for høyt i 2003, og det arbeides aktivt for å realisere visjonen om utbygging uten skader. Blant de viktigste tiltakene er Helsebyggs HMS-kurs som «2003 var et vellykket byggeår. Byggefase 1 er i god gjenge.» alle innenfor byggegjerdene plikter å gjennomgå. I samarbeid med entreprenørene har vi langt på vei lyktes i vårt forsett om skånsom utbygging i forhold til sykehus og nabolag. Jevnlige støv- og støymålinger har vist betryggende verdier. Ved hjelp av hydrauliske spuntemetoder har vi også unngått uønsket støy og risting på de fleste byggeplassene. I 2003 ble det undertegnet kontrakter med en samlet verdi på nær 1,2 milliarder kroner (inkl. moms). En betydelig del av kontraktene gikk til midtnorsk næringsliv. Det er derfor ingen overdrivelse å si at sykehusprosjektet er avgjørende for lokal vekst og sysselsetting i en presset byggebransje. Ved utgangen av 2003 var det sysselsatt rundt fire hundre i utbyggingen på Øya. I 2004 ventes sysselsettingen å stige til over det dobbelte. Som konklusjon må vi kunne si at 2003 var et vellykket byggeår, og at byggefase 1 er i god gjenge. Samtidig har Helsebygg aktivt bistått St. Olavs Hospital i plan- og programarbeidet for byggefase 2. I mai ble revidert hovedfunksjonsprogram lagt fram, blant annet etter sykehusets egne prosessanalyser. Utfordringen er nå å forme et byggeprogram tilpasset de statlige og regionale rammer for areal og økonomi. Det er ikke enkelt, men på vegne av Helsebygg Midt-Norge lover jeg full innsats! Med hilsen Johan Arnt Vatnan adm. direktør Helsebygg Midt-Norge

«Vi har langt på vei lyktes i vårt mål om skånsom utbygging i forhold til sykehus og nabolag.» 5 «I 2003 ble det undertegnet kontrakter for nærmere 1,2 milliarder kroner.»

Dette erhelsebygg Prosjektorganisasjonen Helsebygg Midt-Norge har som oppdrag å planlegge og bygge universitetssykehuset i samarbeid med St. Olavs Hospital og NTNUs medisinske fakultet. Byggherre og oppdragsgiver er Helse Midt-Norge RHF, mens finansiering besørges av Helsedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Alle avgjørende beslutninger om byggeprosjektet fattes av Stortinget. 6 Adm. dir. Johan Arnt Vatnan Prosjektstyring Tore Myrvold Administrasjon Trond Skjefstad KS/HMS Karl O. Sandvik / Ann S. Røv Plan og programmering Liv Haugen Kontrakt/ innkjøp Arne Paulsen BYGGEFASE 1 Utbyggingsdirektør Eilif Due BYGGEFASE 2 Prosjektleder Lars Magnussen Fagstab Utbyggingssjef infrastruktur Bjørn Remen Utbyggingssjef teknisk infrastruktur/ Forsyningssenteret Christian Brødreskift Utbyggingssjef Nevrosenteret/ Pasienthotell Jørgen Løfaldli Utbyggingssjef Kvinnebarnsenteret Lindis Burheim Utbyggingssjef Laboratoriesenteret Morten Marøy Utstyrssjef Kjell Olav Lyngmo

Nyskapende sykehus til pasientens beste Det nye universitetssykehuset i Trondheim skal bli et av de mest nyskapende i Europa et sykehus som fra grunnen av er tilpasset pasientens behov og fullt ut forener behandling og pleie med forskning og undervisning. Helsebyggs visjon er «Hus for helse». Den uttrykker at vi bygger til pasientens beste. Hus, omgivelser, utstyr og all annen innsats skal ta utgangspunkt i det som gagner pasienten. Viktige stikkord er rett til privatliv, nærhet, trygghet og oversikt. Helsebygg lover overfor samarbeidspartnere og eiere: å levere effektive og helsebringende bygninger å levere til avtalt tid og pris. For å løse sin krevende oppgave må Helsebygg preges av lagånd og kvalitet, både i eget arbeid og i samarbeid med andre. Helsebygg ønsker å framstå som en verdistyrt organisasjon kjennetegnet av: pålitelighet lojalitet åpenhet raushet. 7

8 Aktiviteter og milepæler 2003 2. januar startet gravemaskinene opp på Kvinne-barnsenteret. Dermed rykker bygginga for alvor inn mot sykehuset, selv om byggegropene ved Forsyningssenteret og Laboratoriesenteret allerede har anseelig dybde. Følelsene på sykehuset kan beskrives som blandet: Endelig i gang! Men hvordan blir det å arbeide så nær en byggeplass? 3. mars og offisiell start ved Nevrosenteret. Nå graves det på alle byggeplasser. Til sammen skal 250 000 m 3 jord graves ut, og på det meste kjører én trailer med henger hvert 50. sekund ut i Elgeseter gate. Været er gunstig og belastningen akseptabel. Vittige tunger forteller at trailertoget ville ha nådd flere ganger rundt ekvator, og at naboene antakelig ville ha foretrukket det! I mai oversender Helsebygg Midt- Norge revidert hovedfunksjonsprogram (HFP) til Helse Midt-Norge. Det anbefales en utbygging på over 200 000 m 2 til en kostnad av 5,8 milliarder kroner. Antall senger er som i dag, men antall dagbehandlinger er økt med 200 prosent. Kostnadene inkluderer en «læregevinst» fra fase 1 på 250 millioner kroner. I juni behandler styret i Helse Midt- Norge hovedfunksjonsprogrammet. For stort! 190 000 m 2 kan regionen tåle. Mer dagbehandling og bedre operasjonsteknikker skal gi kortere liggetid og behov for færre senger. Sommerferie gjelder ikke for travle entreprenører det graves og støpes iherdig gjennom den varme sommeren. På gynekologisk avdeling er kombinasjonen varme, støy og dårlig ventilasjon en hard påkjenning. I en vanskelig «bypassoperasjon» skiftes kulverten gjennom nevrosentertomta ut med en ny uten at driften forstyrres. Tidlig i august sendes tilbudspapirene ut for den sterkt mediefokuserte IKT-kontrakten. De tekniske utfordringene (mange systemer, høy integrasjon, høy sikkerhet m.v.) og framtidsmulighetene i Helse-Norge gjør dette interessant både for leverandører og IT-presse.

9 Litt senere i august spiller symfoniorkesteret opp på byggeplassen. Musikere i hjelm, kjole og hvitt sammen med dirigenten i heisekran sjarmerte flere hundre tilhørere utenfor Kvinne-barnsenteret. Under jorden går arbeidet på høytrykk det skal være fjernvarme i alle bygg før frostnettene kommer. 10. oktober annonserte nettsidene at «Helsebygg ansetter roboter». Robottraller vil bli arbeidshesten i det nye sykehuset, og vil samlet tilbakelegge opp i mot 450 km hvert døgn. Det tilsvarer nesten Oslo- Bergen i kjøreavstand! I oktober blir spenningen omkring statsbudsjettet endelig utløst. Ja til byggefase 2, men på et lavere kostnadsnivå. Helsedepartementet mener 10 prosent innsparing er mulig, men lar helseregionen bestemme arealene. Psykiatrisenteret er ikke med i forslaget til statsbudsjett, men som en del av behandlingen, legger Stortinget inn et krav om at psykiatrisenteret skal planlegges samtidig med fase 2, slik at stortinget får seg forelagt hele utbyggingen med planer og kostnader i 2005. 20. november markeres «Tett bygg» ved Pasienthotellet, første del av det nye sykehuset. St. Olavs Hospital velger samme dag Norlandia Omsorg som driver av hotellet. Tidlig i desember melder Kvinnebarnsenteret at fuktige byggematerialer har ført til muggvekst i ytterveggene. Saken vekker oppsikt i media, og viser at prosjektet følges svært nøye av mange. Reinertsen anlegg velger å pakke bygget inn i plast for å sikre utskiftingsarbeidene mot ny fukt. Lille julaften annonserer Helsebygg at Selmer Skanska har fått den siste innredningskontrakten. Alle de store byggentreprisene er dermed fordelt. Langs Olav Kyrres gate viser Kvinnebarnsenteret størrelsen på de nye byggene, og Høyblokka er ikke lenger så høy. I 2004 vender vi fokus innover nå skal innervegger og tekniske anlegg på plass.

Fra planer til handling Da kalenderen skiftet til 2003, gikk byggefase 1 også over i en ny modus. Bygningsarbeidere fra hele Europa rykket inn - med pasienter og behandlere på utsiktsplass. Snart var mer enn 600 arbeidere i sving på byggeplassen. 10 Hvert bygg er et selvstendig prosjekt med egne hovedleverandører på områdene bygg, VVS, elektro og innredning. Hver av entreprenørene har igjen underleverandører og firmaer som leies inn for spesielle oppdrag, slik at det er mer enn 100 forskjellige firmaer i sving. På det meste vil 900 arbeidere være inne i bygningene hver dag, og før prosjektet er over, vil det ha gått med 10 millioner arbeidstimer. Alle må gjennom et 3-times kurs i helse, miljø og sikkerhet før de får slippe til på byggeplassen. Så langt har Helsebygg kurset 4 000 arbeidere. Kurset fokuserer mye på holdningsskapende arbeid. Det viktigste er at alle tar hensyn til omgivelsene og lærer å ta ansvar både for egen og andres sikkerhet. Entreprenørene premieres for godt forebyggende sikkerhetsarbeid. Både firma og enkeltarbeidere premieres for sin innsats. Den godt synlige lystavla ved innkjørselen viser til enhver tid statistikken på godt og vondt. Vårt mål er å være dobbelt så trygg som bransjen forøvrig, og det vil kreve enda mer innsats i 2004. Det er strenge grenser for støy og støv. Innendørs legges det stor vekt på å holde bygget rent og tørt slik at støv ikke samles opp i vegger og kanaler. Når ytterveggene er på plass, skal det støvsuges hver mandag, onsdag og fredag. Bygningsavfall samles opp og går til resirkulering. Påløpt pr. 2003 1 593 Kostnadsmål (P50) 4 793 Budsjett (P70) 5 201 Byggefase 1 Økonomi 2003 (mill. kroner)

Sykehuskunst visuelle vitaminer Kunsten skal tilhøre byggene i det nye universitetssykehuset. Den integreres i bygningsmiljøet og virker som visuelle vitaminer! - Det er dette som er utsmykking. Hensikten er at bygg og kunst smelter sammen, sier sjefarkitekt Ragnhild Aslaksen. Hun leder Helsebyggs ambisiøse utsmykkingsprogram for utbyggingen på Øya. Vi ønsker ikke noe sykehusgalleri der man vandrer fra gjenstand til gjenstand. Vi tilstreber kunstnerisk utformede bygg, mer enn kunst for kunstens skyld. Enkeltstående kunstverk blir det dermed mindre av. Innkjøp av såkalt løskunst kan først bli aktuelt mot slutten av byggeperioden. Her inngår et artotek, en flyttbar samling der pasientene selv kan velge billedkunst til sine rom. Lys og natur går igjen Helsebygg utarbeider en helhetlig utsmykkingsplan for alle publikumsarealer og åpne rom i byggefase 1. Her er lys og natur sentrale temaer. Pasienthotellet åpner allerede høsten 2004, og tre kunstnere er engasjert for å smykke ut resepsjon, oppholdsrom, restauranter og gårdsrom. I tillegg kommer oppdrag med større flater oppover i etasjene. Til pasientrommene blir det gjort innkjøp av grafikk, akvareller eller fotografier. Omfattende satsing Etter hvert vil en rekke kunstnere landet over få oppdrag som sykehusutsmykkere i Trondheim. Fra før er det gjennomført konkurranse om utsmykking utomhus, og i høst gikk Helsebygg bredt ut for å registrere kunstnere med idéer og interesse for utbyggingen på Øya. Hele tre hundre meldte seg. Rundt hundre betegnes som aktuelle i byggefase 1. Helsebygg har opprettet et tungt apparat for å knytte til seg de kunstnerne som best kan løse oppdragene. Brukermedvikningen fra St. Olavs Hospital er omfattende, og billedkunstnerne Kristin Ytreberg og Grethe Fredriksen er engasjert som faste kunstkonsulenter. Utsmykkingsprosjektet på Øya er omfattende. Til første byggefase er det avsatt 26,9 millioner kroner. 11 «Form og farge vil befri din pasient fra smertefulle tanker bedre enn hvilket som helst argument.» Florence Nightingale

Kvartaler rundt et torg Byggefase 2 rykker stadig nærmere på Øya. Rivearbeidet starter neste vår. Ved juletider 2005 kan første bygg være i gang. 12 Byggefase 2 omfatter all bygging, riving og rehabilitering som gjenstår når dagens utbygging (fase 1) er sluttført i 2006. Første sykehussenter i fase 2 er klar til bruk i 2009. Det siste er ferdig fire år etter. Den kvartalsvise sykehusutbyggingen fortsetter i byggefase 2. Rundt «torget» som oppstår når den gamle høyblokka forsvinner, etableres kvartaler i en kompakt og fleksibel bygningsløsning. Glassbroer og kulverter knytter universitetssykehuset sammen. Denne bygningsløsningen gir den gunstigste fordelingen av arealer på de ulike kvartalene, med fleksibilitet for framtidige endringer og utvidelser. Reservearealene utgjør 60-70 000 kvadratmeter, men er lite synlige før på slutten av prosjektet. Da ser man at «trafikkaksen», den gjennomgående Olav Kyrres gate, kompletteres med et grønt «magebelte» fra sykehusparken til Ragnhilds gate. Samlingen rundt torget betyr en mer fortettet utbygging og bedre driftsøkonomi. Avstanden mellom sentrale sykehusfunksjoner reduseres med 25 prosent i forhold til tidligere planer. Nærheten mellom Abdominalsenteret og det nåværende kreftbygget/strålebunkeren legger opp til godt samspill mellom flere kliniske fag, særlig innen kirurgi og kreftbehandling. Helikopterplassen flyttes til toppen av Akutt/Hjertelungesenteret. Innflygingen fortsetter langs elva av støy- og sikkerhetshensyn. Ambulansen kommer inn i kjelleren, mens legevakten på hjørnet inn mot torget blir klart markert. Påløpt pr. 2003 151 Kostnadsmål (P50) inkl. psykiatrisenter 6 154 Budsjett (P70)? Byggefase 2 Budsjett og mål ikke besluttet (mill. kroner) Nidelva Forsyning Lab. NTNUs medisinske arealer integreres i alle sentra, både i første og andre byggefase. Det medisinske fakultetet organiserer seg slik at basale fagenheter flytter fra Medisinsk- Teknisk Forskningssenter (MTFS) til kliniske sentra. Dette gir mulighet for å samle klinisk og basal undervisning, samt forskning i hvert klinisk senter. Institutt for samfunnsmedisin, fakultetsledelsen, AV/IT og undervisningsrom flytter inn i MTFS, mens stort auditorium og bibliotek trolig plasseres i Miljøsenteret. Akutt/H

Denne bygningsløsningen for fase 2 gir den gunstigste fordelingen av arealer på de ulike kvartalene, med fleksibilitet for framtidige endringer og utvidelser. 13 jerte-lunge Abdominal/Miljø Bevegelse Dagens høyblokk Psykiatri Olav Kyrres gt. Til Elgeseter gt. Nevro Kvinne-barn Hotell Mauritz Hansens gt. Til Nidarø SENTRENE I BYGGEFASE 2 Abdominalsenteret ** Det store abdominalsenteret tar seg av pasienter med alle former for mage/tarm- og nyrelidelser, hormon- og urinveissykdommer. Kreft, lindrende behandling og hematologi (blodsykdommer) blir også en svært sentral del. Bevegelsessenteret tar hånd om pasienter med lidelser i bein-, ledd- og muskelsystemet. Plastiske operasjoner hører også hjemme her. Hjerte-lungesenteret samler fagfeltene hjertemedisin, hjertekirurgi, brystkassekirurgi og lungemedisin. Akuttsenteret En del av hjertelungesenteret, viet akuttmedisin og smertebehandling. Akuttaksen ligger mellom helikopterplattforma og ambulansemottaket. Forsyningssenteret forsyner det nye universitetssykehuset med varer og teknikk. Miljøsenteret blir hovedbygg for forskning og undervisning i byggefase 2. Den medisinske delen omfatter infeksjonsmedisin, hud-, kjønnsykdommer og kompetansesenter for sammensatte lidelser. Psykiatrisenteret Akutt- og korttidspsykiatri, ny poliklinikk for alderspsykiatri og dagpost for personlighetsforstyrrelser. ** Abdomen (lat.), buk, underliv

Framdriftsplan fase 1 Byggefase 1 Milepæler 14 2002 2003 2004 2005 2006 KV 3 KV 4 KV 1 KV 2 KV 3 KV 4 KV 1 KV 2 KV 3 KV 4 KV 1 KV 2 KV 3 KV 4 KV 1 KV 2 KV 3 FORSYNINGSSENTERET FASE 1 PASIENTHOTELLET NEVROSENTERET ØSTFLØY LABORATORIESENTERET KVINNE-BARNSENTERET NEVROSENTERET BYGGESTART TETT HUS START PRØVEPERIODE OVERTAGELSE FRA ENTREPRENØR KLINISK DRIFT

Dette er Helse Midt Norge Helse Midt-Norge RHF er ett av fem regionale helseforetak i Norge. De regionale helseforetakene eies av staten ved Helsedepartementet og får fastlagt sin økonomi over statsbudsjettet. Rammer for virksomheten er gitt i Lov om helseforetak og gjennom årlige styringsdokumenter fra Helsedepartementet. Helse Midt-Norge har overordnet ansvar for spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. De fire fylkene har til sammen 640 000 innbyggere. Spesialisthelsetjenesten omfatter de offentlig eide sykehusene, institusjoner innen psykisk helsevern, ambulansetjenesten, nødmeldingstjenesten, sykehusapotekene, laboratorier og noen institusjoner innen rusbehandling. Hovedoppgavene for helseforetakene i Midt-Norge er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Vår visjon er «På lag med deg for din helse». Virksomheten er organisert gjennom helseforetak med egne styrer og ansvar for økonomi og drift. Under finner du en oversikt over foretaksstrukturen. Den endelige strukturen er på plass fra 2004. Helseforetakene eies av Helse Midt-Norge. Rammen for virksomheten gis gjennom budsjett og årlige styringsdokumenter. Foretaksgruppen Helse Midt-Norge skal gjennom samordning bidra til økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Resultatet av vårt arbeid evalueres av foretaksmøtet innen utgangen av juni hvert år. Virksomhetskart i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF har det overordnede ansvar for spesialisthelsetjenestene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Hovedkontoret ligger i Stjørdal. Dessuten er disse avdelingene en del av det regionale helseforetaket: Helsebygg Midt-Norge er en utbyggingsorganisasjon med ansvar for bygging av nytt universitetssykehus i Trondheim. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) er en regional IT-enhet som leverer tjenester til helseforetakene i regionen og ivaretar utviklingen av Midt-Norsk Helsenett. HELSE NORD-TRØNDELAG HF består av Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger samt distriktspsykiatriske sentre. ST. OLAVS HOSPITAL HF er universitetssykehus med regionfunksjoner for de tre midtnorske fylkene. Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag er en del av helseforetaket. Fra 2004 er også Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus innlemmet. HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF består av Molde Sjukehus og Kristiansund Sykehus samt distriktspsykiatriske sentre. SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE HF består av Sykehusapoteket i Kristiansund, Sjukehusapoteket i Ålesund, Sjukehusapoteket i Molde og Sykehusapoteket i Trondheim. RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF i Stjørdal har ansvar for rusbehandling ved Vestmo Behandlingssenter (Ålesund), Veksthuset Molde, Nidarosklinikken og Senter for medikamentassistert rehabilitering i Trondheim (MARiT) samt praktisering av avtaler med private institusjoner og behandlingstilbud. HELSE SUNNMØRE HF består av Ålesund sjukehus og Volda sjukehus samt distriktspsykiatriske sentre. - På lag med deg for din helse -

Helsebygg Midt-Norge 7488 Trondheim e-post: : prosjekt@helsebygg-midt.no Nettsted: www.helsebygg.no TRB kommunikasjon