Ta barn på alvor Barnepolitiske anbefalinger
Ta barn på alvor En av de store samfunnsendringene i vår tid er synet på barn. I Norge ser vi ikke på barn bare som en del av familien, men som individer med selvstendige rettigheter. Men vi er ikke i mål. Barn blir ikke alltid lyttet til, selv om FNs barnekonvensjon gir dem rett til det. Og hvor ofte fattes vel ikke beslutninger som angår barn, uten at barnets beste er et grunnleggende hensyn, slik det skal i følge barnekonvensjonen. Noen virkelig vonde saker, som Monikasaken og Christoffersaken, viser dessuten hvordan barns rettssikkerhet fortsatt er altfor dårlig. Og Odin, 13-åringen som tok livet av seg, åpnet for alvor manges øyne for hvor alvorlig mobbing er. I dette heftet presenterer vi noen av de sakene jeg mener det er viktig at landets politikere griper fatt, i for å sikre barn og unges rettigheter. Barneombudet skal være en pådriver for barn og unges rettigheter, og en talsperson for barn og unge. De aller fleste av våre anbefalinger er laget med utgangspunkt i barns egne stemmer, og i FNs barnekonvensjon. I fjor fylte barnekonvensjon 25 år. Den er nå voksen, og det er på tide at den slår skikkelig rot i politikken. mars 2015, Anne Lindboe, barneombud 2
Innhold Ta barn på alvor Vold og seksuelle overgrep mot barn 4 Mobbing og krenkelser i skolen 5 Bemanningsnorm i barnehagen 6 Lytt til barna ved samlivsbrudd 7 Barn som lever i fattigdom 8 Barnevern til barns beste 9 Ungdomskriminalitet 10 Helse på barns premisser 11 Retten til ikke å bli diskriminert 12 Barn som søker asyl 13 Barnepolitikk i utenrikspolitikken 14 Retten til kultur 15 Demokratiske rettigheter også for barn 16 3
Vold og seksuelle overgrep mot barn Vold og overgrep mot barn er et enormt samfunnsproblem, og koster den enkelte og samfunnet dyrt. Dette er alvorlig kriminalitet, og får store konsekvenser for barnas liv og helse. Stortinget bør vedta en forpliktende opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn, og sette av midler til denne. I alle saker med mistanke om vold eller seksuelle overgrep bør medisinsk undersøkelse og avhør gjennomføres på et barnehus. Barn i barnehage og skole bør få opplæring om at barn bestemmer over sin egen kropp. Kommunene bør tilby foreldreveiledning som et tiltak mot familievold. Vold og overgrep mot barn bør sikres høyere prioritering og status i politiet. Sterkere fagmiljøer er nødvendig. Kommunene bør sikre et variert oppfølgingstilbud til voldsutsatte barn, for eksempel samtalegrupper. 4
Mobbing og krenkelser i skolen 17.000 barn og unge opplever mobbing og krenkelser i skolen. For en del er mobbingen så alvorlig at det går ut over helse og skolegang. Barn og foreldre som ikke opplever å bli hørt på skolen, møter et klagesystem som er lite tilgjengelig, og som ikke har de nødvendige maktmidlene for å stanse alvorlige lovbrudd. Dermed kan mobbingen følge barn gjennom hele skoleløpet. Regjeringen bør sørge for at det finnes en lett tilgjengelig klageinstans med hjemmel til å pålegge kommuner å iverksette alle mulige tiltak i alvorlige mobbesaker. Barn og foreldre som trenger det, bør få uavhengig hjelp lokalt, slik at flere saker blir løst raskere og på lavest mulig nivå. Opplæringsloven bør endres, slik at den gir hjemmel for tydelige virkemidler ved lovbrudd: - Sanksjoner overfor kommuner som bryter lovens kapittel 9a. - Erstatning for tort og svie til elever som opplever alvorlig mobbing. - Reaksjoner overfor ansatte som krenker elever. 5
Bemanningsnorm i barnehagen Over 280.000 barn går i norske barnehager. Barnehagen skal være et solid tilbud som kombinerer omsorg med et pedagogisk tilpasset tilbud til det enkelte barnet. Dette krever nok og kvalifisert bemanning. Øie-utvalget (2012) forslo en tydelig, lovregulert norm for forholdet mellom antallet barn og ansatte i en barnehage. Det bør innføres en nasjonal norm om maks tre barn under tre år per ansatt, og maks seks barn over tre år per ansatt. Dispensasjoner fra kompetansekrav for ansatte bør bare innvilges for kortere tidsrom. 6
Lytt til barna ved samlivsbrudd Barn har rett til å bli hørt, også når foreldrene går fra hverandre. Konfliktnivået ved samlivsbrudd viser seg ofte å bli mindre der barn blir hørt. Konflikt mellom foreldre er blant de viktigste årsakene til psykiske og sosiale problemer blant barn som ikke bor sammen med begge foreldrene. Barn og unge som opplever samlivsbrudd, bør få tilbud om en egen time på familievernkontoret. Ved uenighet bør foreldre møte til tre timer obligatorisk mekling hos familievernkontoret, før saken bringes inn for domstolen. Familievernkontorene bør invitere familier som har inngått avtale under mekling til en ny samtale, for å evaluere om avtalen fungerer til barnets beste. 7
Barn som lever i fattigdom 78.000 barn lever i relativ fattigdom i Norge. Fattigdom fører til blant annet utestengelse og helseproblemer. Barnekonvensjonen pålegger norske myndigheter å legge til rette for at disse barna når sitt fulle potensial. Barneombudet mener derfor det er viktig å vurdere barnas behov ved utmåling av hjelp til fattige familier. NAV bør vurdere hensynet til barna i alle vedtak om sosialhjelp. Barnefamilier som trenger kommunal bolig, bør få førsteprioritet på trygge boliger egnet for barn. Barn i lavinntektsfamilier (jf. SSBs definisjon) bør få gratis barnehageplass. 8
Barnevern til barns beste 53.000 barn fikk hjelp av barnevernet i 2013. Mange av disse er blant de mest sårbare i samfunnet. I dag får ikke alle barn i barnevernet den hjelpen de har krav på. Barneombudet er spesielt bekymret for psykisk syke barn i barnevernet. Barnevernloven bør bli en rettighetslov, slik at alle barn får rett til hjelp fra barnevernet. Barnevernet bør få plikt til å undersøke alle saker der det er bekymring om vold. Alle barn i fosterhjem må få tilsyn, slik de har rett på. Det bør opprettes felles institusjoner for barn og unge som har behov for både barnevern og psykisk helsevern. 9
Ungdomskriminalitet Barn i konflikt med loven har ofte omfattende behov for oppfølging av mange instanser. Barnevernet bør i enda større grad enn i dag forpliktes til å følge opp unge i konflikt med loven. Politidistriktene bør få klare føringer på hvordan barn i politiarresten skal håndteres. Politiets statistikk for barn på glattcelle må bli bedre. 10
Helse på barns premisser I rapporten «Helse på barns premisser» (2013) avdekker Barneombudet mangler i kompetanse, rutiner, organisering og rettigheter. Våre helseanbefalinger er i hovedsak hentet fra arbeidet med denne rapporten. Den anbefalte minstenormen for årsverk i skolehelse- og helsestasjonstjenesten bør gjøres rettslig bindende. Midler til skolehelsetjenesten bør øremerkes. Helseforetakene bør pålegges å tilrettelegge for at nyfødte som er syke, eller for tidlig født, får være sammen med begge foreldrene sine hele døgnet. Ved varig, alvorlig sykdom hos barn bør foreldrene få pleiepenger når dette er til barnets beste. Foreldre bør få informasjon om helserisikoen ved å omskjære guttebarn. 11
Retten til ikke å bli diskriminert Alle barn har rett til vern mot diskriminering. Ingen kan utsette barn for annerledes eller urettferdig behandling ut fra etnisk bakgrunn, hvem de forelsker seg i, hva de tror på, eller om de har funksjonsnedsettelser. Myndighetene må legge til rette for dette. De må også ta særlig hensyn til at minoriteter har særskilte kulturelle og språklige rettigheter. Læremidler på samisk bør være tilgjengelig i alle fag på alle nivåer i skolen, slik at samene, som Norges urfolk, kan ivareta sin kultur og sitt språk. Opplæring i samisk som andrespråk bør være tilgjengelig, og ikke gå på bekostning av annen undervisning. Kommuner der det bor rom, bør sikre at barna fullfører grunnskolen, for eksempel ved at en romlos følger dem opp. 12
Barn som søker asyl Barneombudet mener at utenlandske barn som søker asyl i Norge, blir diskriminert på flere områder. Artikkel 2 i barnekonvensjonen forbyr diskriminering. Langvarig usikkerhet, og det å leve over tid på asylmottak, er en stor belastning for barn. Barna bør rustes best mulig for fremtiden, enten det er her i Norge, eller i opprinnelseslandet. Alle barn som oppholder seg i Norge, bør få lik rett til barnehageplass og videregående opplæring, uavhengig av oppholdsstatus. 8-8 i utlendingsforskriften bør endres, slik at det ikke lenger er mulig å gi begrensede oppholdstillatelser til barn mellom 16 og 18 år. Omsorgsansvaret for alle enslige, mindreårige asylsøkere bør overføres til barnevernet. Utlendingsloven bør ha klare regler om når og hvor lenge barn kan fengsles i forbindelse med uttransportering. 13
Barnepolitikk i utenrikspolitikken Mange land ser til Norge som eksempel på hvordan man skal ivareta barns rettigheter. Det er i dag en stor utfordring internasjonalt å få virkeliggjort barns rettigheter i praksis. En overvåkningsmekanisme for barns rettigheter, noe som ligner på et barneombud, er et viktig virkemiddel for å få dette til. Norge bør ratifisere tredje tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon, slik at barn i Norge får klagerett til FNs barnekomité. Det bør lages en handlingsplan som konkretiserer hvordan arbeidet med barns rettigheter i utenrikstjenesten skal følges opp. Norske myndigheter bør jobbe for å sikre uavhengige nasjonale overvåkningsinstitusjoner for barns rettigheter, slik FNs barnekomité anbefaler. 14
Retten til kultur FNs barnekonvensjon, artikkel 31, gir barn rett til fritid og lek, og til å delta i kunst- og kulturliv. Kommunene må ha et variert kulturtilbud til barn og unge som er tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsnivå, etnisk bakgrunn og foreldrenes inntekt. 15
Demokratiske rettigheter også for barn Barn og unge har rett til å si sin mening, og bli hørt på alle nivåer i samfunnet. Det finnes forskjellige deltakelsesmodeller i norske kommuner og fylker, men mange sikrer ikke i tilstrekkelig grad at de som deltar er demokratisk representative nok. Barn og unge har dessuten sjelden reell innflytelse over viktige saker som betyr mye for dem. 16-åringer bør få stemmerett ved lokalvalg, for å styrke deres engasjement for politikk, og løfte fram viktige saker for barn og unge i valg. Det bør etableres et nasjonalt kompetansesenter for medvirkning. Det bør etableres retningslinjer for ungdomsråd på kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå. Barn og unge med funksjonsnedsettelser og behov for helsetjenester bør få delta aktivt i sin egen behandling, gjennom barne- og ungdomsråd ved alle sykehus. 16
Postadresse: Postboks 8889 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Barneombudet Karl Johans gate 7 0154 Oslo E-post: post@barneombudet.no Tlf: 22 99 39 50 Org.nr: 971 527 765