Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Like dokumenter
Marine introduserte arter i Norge

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 77/73 og 77/28 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Naturmangfoldloven. Praktisk kurs i naturmangfoldloven. Dag 2: Lovkapittel V: Vern. Heidi Sørensen Teamleder, landmiljø 20.

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

Naturmangfoldloven og erfaringsbasert kunnskap. v/ Svanhild Andersen og Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter, Porsanger

Fremmede arter langs kysten utfordringer for helsesjekken

På dette seminaret skal vi ha fokus på BAE-næringen og vårt bygde miljø.

Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser

Folkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Forskrift om fremmede organismer

Hvilke muligheter ligger i en «21-prosess»?

Forvaltningsplanen for kongekrabbe er økologisk uforsvarlig og i strid med internasjonale forpliktelser

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Endringer i introduksjonsloven

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling

Naturvernforbundet takker for at vi fikk utsatt høringsfrist til 10. januar 2014.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

KONVENSJON OM FUNKSJONSHEMMEDES RETTIGHETER

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

FRAMANDE ARTER PÅ DØRSTOKKEN OG INNANFOR - ANSVAR OG ROLLER

Planstrategier. Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Rådmannen i Hemne kommune Trondheimsveien KYRKSÆTERØRA VEDTAK OM PÅLEGG. Vi viser til tilsyn hos VINJE BARNEHAGE den

Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling

Hvordan naturmangfoldloven kan vises og veies

Naturforvaltning i sjø

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN)

Regler og rammer for anbudsprosesser

Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter

ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01

25. april Mattilsynet, DK for Trondheim og Orkdal

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder

Husbanken og universell utforming

Programlederrollen i praksis. Siri Anette Brandtzæg Rådgiver i Strategiavdelingen og programleder for Boligsosialt utviklingsprogram i Hamar

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 02/13

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder.

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Arkiv nr.: Vi viser til søknad av Kystverket Sørøst er kommet fram til at det kan gis tillatelse til tiltaket.

Fremmede skadelige arter i Bergen kommune S TRATEGIP LAN

Intensjoner i statlege lover og forskrifter når det gjeld universell utforming

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Hvordan kan vi forebygge storulykker?

Læreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag

Hva er naturmangfold?

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Driftsassistansen for VA i Nordre Nordland oktober 2007, Rica hotel Bodø

SIUs nye mandat som kompetansesenter for internasjonalisering i grunnopplæringen mobilitet og internasjonalisering hjemme

Bergen Lufthavn, Flesland. Utslipp av avisings-væske og drift av brannøvingsfelt - tillatelse.

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: F13 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Studieplan 2008/2009

Telefon: Seksjon: Vår referanse: 15/2483 Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Erfaringer fra revisjon av informasjonssikkerhet i statsforvaltningen

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Oppsummeringsrapport fra inspeksjon ved. serveringsteder i Rogaland og Agder høsten 2011

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Veileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer. - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene

Europarådets konvensjon om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære. Istanbulkonvensjonen. Trygghet fra frykt fra vold.

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR FOR ALTEVASSREGULERINGA MED TILHØRENDE TILLEGGSKONSESJONER. Kommunestyret 26. april 2006

Informasjon og medvirkning

Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye

Introduksjon til prosjektarbeid del 2. Initiering, målformulering, planlegging og risikoanalyse

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Kompetansetiltak for barnehagemyndighetene Språklig og kulturelt mangfold

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Fremmede arter. - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning. Ørekyte (Phoxinus phoxinus)

Høring - finansiering av private barnehager

Pivotal Response Training

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?

Studieåret 2014/2015

ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark. Fred Johnsen

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Transkript:

Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Dagens situasjon Kartlegging og overvåking

Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet i verden

USA Årlig økonomisk tap på ca 120 milliarder doller 42 % av de rødlistede artene er særlig truet pga fremmede arter (Pimentel m.fl 2004) snøkrabbe

Leidy s comb jelly, Samlet direkte tap estimert til ca 400 millioner dollar

Hva skjer med arter som kommer til nye miljø?

Global regel 10 % av fremmede arter klarer å etabler seg 10 % av disse igjen vil bli problematiske

Norsk svarteliste 2007 Den første offisielle oversikten over økologiske risikovurderinger for et utvalg av fremmede arter påvist i Norge. Med økologisk risiko menes om arten kan ha en negative effekter på økosystemer, stedegne arter, genotyper eller kan være vektorer for andre arter (parasitter og sykdommer) som kan være skadelig for stedegent biologisk mangfold. Økonomiske eller helsemessige effekter er ikke vurdert.

Kategorier fremmede arter Lav risiko Arter som med stor sannsynlighet har ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold Ukjent risiko Arter der kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å vurdere om de har negative effekter på stedegent biologisk mangfold Høy risiko Arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold

FAKTA! 2483 fremmede arter er registrert i Norge 217 er risikovurdert (10 %) 39 arter er marine (46) Ca 10 % av de vurderte artene kom til Norge for mer enn 150 år side, dvs før 1850 Fra 1950-2006: 10-20 av de i alt 217 vurderte artene er kommet til Norge hvert 10 år. 1/3 av de vurderte artene kommer fra Europa, mens resten kommer fra Amerika og Asia

Livsmiljø hvor en finner fremmede arter Jordbruk Marint

Vektorer for marine introduksjoner Skipsfart (ballastvann og begroing på skrog etc) Akvakultur; bevisst utsetting eller utilsiktede introduksjoner som f eks følgeorganismer Bevisste/ubevisste utsettinger som bl.a kongekrabbe og amerikansk hummer

Kunnskapsgrunnlaget?

Japansk drivtang (Sargassum muticum)

Kongekrabbe Paralithodes camtschatica

2010 målet

Konvensjonen om biologisk mangfold, Artikkel 6b: Hver part skal i henhold til sine egne forutsetninger og evner integrere, så langt det er mulig og hensiktsmessig, bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold i relevante sektorielle eller tverrsektorielle planer, programmer og politikk. Artikkel 8h: Partene skal så lang det er mulig og hensiktsmessig hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, habitat eller arter

Sektorsamarbeid viktig for å løse utfordringen rundt fremmede arter!

Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter Er en omforent strategi og tiltaksplan mellom MD, LMD, FKD, FD, SD, FIN, JD, OED, NHD og KD Miljøverndepartementet har koordinert arbeidet Tiltakene er utarbeidet av sektorene selv Dokumentet fokuserer på nye tiltak og beskriver ikke nærmere hvilke tiltak som er gjennomført og avsluttet i den enkelte sektor. Strategien skal også gi grunnlag for en mer langsiktig samordnet videreutvikling av tiltak og virkemidler.

MÅL Strategisk mål for bærekraftig bruk og vern av BM: naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig blir sikret i levedyktige bestander, og at variasjonene av naturtyper og landskap blir opprettholdt og gjør det mulig å sikre at det BM får fortsette å utvikle seg. Norge har som mål å stanse tapet av BM innen 2010 Nasjonalt resultatmål: Menneskeskapt spredning av fremmede arter som ikke naturlig hører hjemme i økosystemene skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon. Felles arbeidsmål: Forebygge utilsiktede introduksjoner av fremmede arter og negative effekter av tilsiktede introduksjoner gjennom mer dekkende regelverk, tiltak, informasjon og sektorsamarbeid.

Prinsipper Føre-var prinsippet: Grunnleggende miljørettslig prinsipp både nasjonalt og internasjonalt. Økosystemtilnærming: En strategi for integrert forvaltning av land, vann og levende ressurser der menneskers aktivitet skal forvaltes slik at økosystemenes struktur, funksjon, mangfold og produktivitet opprettholdes. Sektoransvar: Alle samfunnssektorer og aktører har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn i sin virksomhet. Omfatter også virksomhet som kan medføre introduksjon og spredning av fremmede arter og bestander. Miljøpåvirker skal betale: Bygger på prinsippet om at forurenser skal betale. Vil innebære at tiltakshaveren må bære merutgiftene ved forebyggende tiltak mot introduksjoner av fremmede arter, og at tiltakshaver holdes ansvarlig for eventuelle miljøskader som følge av en introduksjon.

Retningslinjer Tre-trinns tilnærming basert på retningsliner for implementering av konvensjonen om biologisk mangfold artikkel 8h Parkslirekne 1. Forebygge introduksjoner av skadelige fremmede arter er det mest kostnadseffektive 2. Utrydde. I tilfeller der det er praktisk gjennomførbart vil bekjemping med utryddelse som mål ofte være et hensiktsmessig tiltak. 3. Begrense spredning og skade, samt overvåke for å vurdere effekt av tiltak. Chatonella

Retningslinjer forts Norges ansvar overfor andre land Risiko for spredning av fremmede, skadelige arter fra Norge til andre land skal kartlegges og minimeres. Ansvaret gjelder både ved tilsiktet og utilsiktet utførsel av en fremmed art. Forskning, kartlegging og overvåking Er en forutsetning for å ha tilstrekkelig kunnskap om naturlig forekommende og fremmede arter, hvor de befinner seg, hvordan de påvirker sine omgivelser og hvordan de kan bekjempes eller kontrolleres Opplæring og informasjon Av allmennheten om hvilke risiko fremmede arter kan medføre er viktig for å forebygge risiko og for å skape forståelse og aksept for gjennomføring av tiltak for å begrense spredning av fremmede arter.

Forskning, kartlegging og overvåking Et prosjekt er nå satt ut til HI og UiB med oppdrag om å lage en plan for hvordan en best kan kartlegge og overvåke fremmede arter i norske farvann.

Forvaltningsplan Barentshavet Indikator Fremmede arter Forekomst av fremmede arter Referansenivå Historiske data Tiltaksgrense Oppdagelse av fremmede arter i overvåkningen

Takk for oppmerksomheten