Betydningen av psykisk helse for barn og unges utvikling og læring Parallellsesjon Konferansen «Barn og unge» Fylkesmannen i Sør Trøndelag Rica Nidelven hotell, 1. oktober 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no www.ogden.no 10/2/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Slide 1
Oversikt Hva er psykiske helseproblemer blant barn og unge? Hvor mange barn og unge har psykiske helseproblemer? Hvordan viser disse problemene seg, i barnehagen, på skolen, hjemme og i fritiden? Hva er årsakene til psykiske helseproblemer blant barn og unge? Hva er virksomme forebyggende tiltak? Hva er virksomme behandlingstiltak?
Prevalens av psykiske vansker Minst 30.000 norske unge mellom 4 og 18 år har atferdsforstyrrelse. Ca 3,5% fordelt med 1,8% på opposisjonell atferdsforstyrrelse og 1,7% på alvorlig atferdsforstyrrelse. Antall barn som årlig får hjelp er cirka 0,4% eller 4456 barn og unge. Side 3
Skoleprestasjoner Skole- og læringsmiljø Psykisk helse 02.10.2014 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 5
Hva sier forskningen om sammenhengen mellom psykisk helse, læring og utvikling? Skoleprestasjoner Psykisk helse Skole- og læringsmiljø
School, learning and mental health (Gustafsson et al. 2010) Forskning om forholdet mellom skole og psykisk helse er begrenset, særlig forskning om skolen som organisasjon, undervisning, læreplanens utforming, ressurser, spesialpedagogiske tiltak og ulike former for evaluering, Tidlige vansker i skolen, og særlig lese- og skrivevansker, fører til internaliserende og eksternaliserende psykiske helseproblemer, Stabilitet: Både skoleproblemer og psykiske problemer har en tendens til å være stabile over tid, Overgangen til videregående opplæring reduserer problemer for noen, men fører til frafall for andre, Kjønnsforskjeller: dårlige skoleresultater og prestasjoner fører til internaliserte symptomer for jenter i tenårene, Stor innsats uten resultater i skolen er forbundet med utvikling av depresjon. 02.10.2014 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 7
School, learning and mental health (Gustafsson et al., 2010) Selvoppfatning og prestasjoner: gode skoleresultater har en positiv effekt på elevers selvoppfatning, En god selvoppfatning bidrar ikke direkte til bedre resultater, men påvirker motivasjon og kontrollplassering, som igjen påvirker læring, Sammenligninger med klassekamerater påvirker selvoppfatningen, med effekten varierer med gruppesammensetning og skoletype, Relasjoner til klassekamerater og lærere kan beskytte mot utviklingen av psykiske problemer, men psykiske helseproblemer kan også føre til en mislykket skolegang. 02.10.2014 Side 8
Risiko og psykiske helse - en kunnskapsoversikt En systematisk kunnskapsoversikt fra EPPI senteret i London viste at mange unge oppfatter skolen som en hindring for god psykisk helse (Harden mfl., 2001): Lærerne mangler respekt for elevene og undergraver deres selvfølelse En overveldende arbeidsmengde i skolen, eksamenstress, prestasjonspress og tidkrevende hjemmearbeid. Noen elever kommer til skolen hver dag med betydelige kunnskapsog ferdighetsmangler, motivasjonsproblemer og emosjonelle problemer som griper forstyrrende inn i læringsarbeidet, Skolemiljøet påvirker hvor godt elever får dekket sine behov for å mestre, være kompetente, samt behovet for å ha kontroll og gode sosiale relasjoner.
Frafall i videregående skole Hva kan være årsakene til at så mange elever ikke fullfører videregående opplæring på normert tid?
En populasjonsbasert helseundersøkelsen ble koblet med norske registerdata for 10 931 elever og hvor 1/3 ikke fullførte vgs innen 5 år (like mye i allmennfag som i yrkesfag). Resultatene tyder på at eksternaliserende problemer øker sannsynligheten for frafall i vgs gjennom effekten de har på grunnskolekarakterer, Undersøkelsen viste at eksternaliserende problemer påvirket skolefaglige prestasjoner negativt, og en reduksjon av slike problemer kan forbedre skoleprestasjoner, redusere frafall, og forbedre framtidsutsiktene for elever.
Hva kan forklare frafall i videregående opplæring?
Unge på uføretrygd Hva kan være årsakene til at stadig flere unge blir uføre?
Stadig flere unge uføre Fra 2005 til 2011 har antallet uføre 20-24-åringer økt fra 2506 til 3682, altså 1176 flere på seks år. Målt i prosent er økningen stor, 47 prosent. I perioden 2000-2009 økte antall unge uføre i alderen 18-29 år med 41% mot 24% i alle aldersgrupper, - 6 av 10 unge har en psykiatrisk diagnose, Sammenhengen mellom narkotikabruk, alvorlige psykiske sykdommer og uføreytelser bør undersøkes nærmere, Endringer i arbeidslivet og flere, hyppigere og tidligere diagnoser gjør det vanskeligere for unge med psykiske sykdommer å få og beholde en jobb, Særlig er økte krav til kommunikative ferdigheter og sosial kompetanse kritisk for mange psykisk syke. Helene Berg og Trude Thorbjørnsrud: Hvorfor blir det flere unge uføre? Søkelys på arbeidslivet 3/2009 årgang 26, 389 399. ISSN 0800-6199 2009 Institutt for samfunnsforskning
Hvorfor stiger antall unge uføre? Unges mestringsevne avhenger av støtte og gode relasjoner til foreldre, andre voksne og gode venner. I tillegg er forutsigbare livsrammer og følelsen av å ha verdi og håp for fremtiden avgjørende. Svarer ikke mestringskapitalen til størrelsen på utfordringene, er fallhøyden stor. Skolen er den første kontrollposten utenfor familien. I en undersøkelse vi utførte blant alle tiendeklassinger i Oslo, fant vi at skoler med godt skolemiljø hadde få eller ingen elever med psykiske vansker. På skoler hvor elevene rapporterte mange negative miljøfaktorer, var én av fem gutter og mer enn hver tredje jente deprimert, Depresjon og angst er to av de hyppigste lidelsene i denne aldersgruppen. Depresjon reduserer energi, tiltakslyst og konsentrasjonsevne. Angst kan utløse unngåelse av klasserom, skole, Nav-kontor og arbeidsplass. Ole Rikard Haavet førsteamanusensis. dr.med. Universitetet i Oslo, lege. Aftenposten, 11. mai 2012
Hvorfor stiger antall unge uføre? Helsetjenesten er den neste kontrollposten med skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom og fastlegekontor. Kroppslige symptomer er ofte inngangsbilletten. Nav er siste kontrollpost. Altfor mange unge rapporterer om saksbehandlere som stadig skifter, er utilgjengelige og respektløse. De forteller om lange behandlingstider, papirer som blir borte, utbetalinger som uteblir og uforståelige og skiftende betingelser for ytelser. Ole Rikard Haavet førsteamanusensis. dr.med. Universitetet i Oslo, lege. Aftenposten, 11. mai 2012
Mestrings- og kompetanseperspektivet Mestrings- og kompetanseperspektivet står sentralt i skolens arbeid for å fremme elevenes psykiske helse. Mestring handler om å mobilisere følelser, tenkning og atferd i møtet med viktige utviklingsoppgaver, men også motgang og livskriser, Konstruktiv mestring av motgang og kriser kan handle om problemløsning, fleksibilitet, positive reformulering, optimisme, opplevd personlig kontroll, sosial støtte og positive familieforhold som samhold, felles verdier og foreldreomsorg. Proaktiv mestring kan beskrives som sosial kompetanse, og skolen er en ideell arena for utvikling av slik kompetanse. 10/2/2014 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 17
Tidlig intervensjon Hva er tidlig intervensjon? Eksempler? Hvem skal gjennomføre tidlig innsats?
Tidlig intervensjon viktig, men forsømt Det finnes kritiske, sensitive eller optimale perioder i små barns utvikling der de er særlig avhengige, men også sårbare for påvirkninger fra miljøet, Slike perioder er viktige for utvikling av sensoriske systemer, språk og for barns sosiale og emosjonelle utvikling. Barn synes å være spesielt lærevillige og motiverte for å mestre utfordringene på det aktuelle utviklingstrinnet. 02.10.2014 Side 19
Familiebevarende og forebyggende tiltak For barn under 3 år er familien den viktigste målgruppen for forebyggende tiltak, - Helsestasjoner: tiltak for alle småbarnsfamilier, kunnskap og ferdigheter som forbereder mødre og fedre på foreldrerollen blant annet gjennom informasjon, undervisning og veiledning, Hjemmebaserte tilbud til utsatte familier med planlagte hjemmebesøk under graviditet og fram til barnet fyller 2 år, Behandlingstilbud til 1) foreldre som har barn med store funksjonshemninger eller atferdsvansker, 2) foreldre med samlivsproblemer og familier med vedvarende stress og konflikter pga psykiske problemer, rusproblemer og familievold, Avlastning, økonomiske og praktiske støttetiltak for barnefamilier, Side 20
Hva kan barnehagen bidra med? Tidlig avdekking; Barnehagen har sin egenverdi for barn, men representerer også en utkikkspost og kan forebygge barns vansker, Tidlig innsats: Forskning dokumenterer positive påvirkninger av 1) strukturerte programmer og 2) et kompetent personale som har fått god metodeopplæring, Ferdighetslæring: barn kan øve på og praktisere språk og begreper, motorikk og kommunikasjonsferdigheter, sosiale ferdigheter og reguleringsferdigheter, Råd og veiledning til foreldre og personalet om hvordan de kan stimulere og oppmuntre til mestring og kompetansestyrking.
En idealtypisk modell for psykisk helsearbeid i skolen Skoleomfattende tiltak som omfatter alle elever og alle ansatte, - og som bygger på et bredt læringsbegrep, Positiv atferdsstøtte: vekt på positive virkemidler som ros, oppmuntring, veiledning og problemløsning, Ferdighetslæring i fokus å undervise i læringsferdigheter, praktiske ferdigheter og sosiale ferdigheter, Differensiert tilnærming: bygger på kunnskapsbaserte komponenter som gradvis øker i intensitet, noe som kan illustreres som en tiltakspyramide med tre nivåer, Implementeringskvalitet: Sikre at tiltak gjennomføres etter sine forutsetninger (praktisk gjennomføringskraft), Integrert; problemforebyggende tiltak bør integreres i undervisningen heller enn behandles som et eget tema. 02.10.2014 Side 22 Weare & Nind, 2011
Ferdighetslæring i fokus Å undervise i sosiale ferdigheter og utvikle kompetanse fremmer elevenes psykiske helse og forebygger og reduserer utagerende så vel som internaliserende problemer, Sosial ferdighetsopplæring går som en rød tråd gjennom virksomme programmer og tiltak i skolen, Aktive læringsmåter der elever får muligheter til å bidra gjennom diskusjoner, refleksjon og synspunkter, Ferdighetsopplæring av foreldre og lærere har også en positiv effekt på elevers psykiske helse og atferd. 02.10.2014 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Side 23
Evidensbaserte programmer En spydspiss i barnehagens og skolens tiltaksarbeid, særlig på områder hvor praksis svikter, for eksempel i forhold til sosial læring og forebygging av psykiske helseproblemer, Programmer er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å utvikle praksis gjennom kompetansestyrking og miljøutvikling,
Barriérer for psykisk helsearbeid i skolen Kryssende forventninger og prioriteringskonflikter, der økt faglig læringstrykk stilles opp mot inkludering, sosial og personlig læring, Ikke alle skoler og lærere støtter psykisk helsearbeid i skolen og hevder det tar oppmerksomhet og ressurser bort fra kjerneoppgavene undervisning og læring, Lærere kan mene at de forebyggende oppgavene ikke er en del av deres utdanning, og derfor fjernt fra deres pedagogiske kompetanse, Faglige og skolerelevante resultater av psykisk helsearbeid har vært lite i fokus, Utilstrekkelig opplæring av lærere som formidlere og manglende innpassing i forhold til skolens timeplan og romplaner. 02.10.2014 Side 25
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Hva er utfordringer og barrierer for samarbeid på tvers av yrkesgrupper, etater og sektorer?
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid (Flatø utvalget, NOU 2009:21) Samarbeidsproblemer mellom tjenester og etater skyldes blant annet at ingen har et formelt koordineringsansvar overfor brukerne, Fragmenterte tjenester med flere etater og forvaltningsnivåer fører til brudd i overgangssituasjoner som for eksempel mellom skole og barnevern, Samarbeidet begrenser seg ofte til det som skal til for å fremme egen oppgaveløsning, Ressursknapphet fører til at tjenestene blir opptatt av å avgrense egne oppgaver og skyve fra seg problemer som andre instanser kan ta, Kvaliteten på hjelpen er ofte mer et resultat av enkeltpersoners innsats enn av et velfungerende system.
«Samarbeid til barns beste» Hva kjennetegner virksomt samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse?
Hva kjennetegner virksomme kommunale samarbeidstiltak? Tverretatlig innsats, med bredde og varighet og som forebygger fragmentering, brukersensitive med basis i skolen eller barnehagen (interessegrupper, aktivitetskvelder, sosiale møtesteder, dugnadsvirksomhet), Sosial nettverk og fellesskap styrker uformell sosial kontroll og støtte (inkluderende og kontaktskapende prosjekter og aktiviteter i skole og nærmiljø, idretts og kulturaktiviteter UKM), Nærmiljøtiltak som styrker kontakt og kommunikasjonen i skole og nabolag, f.eks. natteravner, fadderordninger, mentor, kameratstøtte etc. Baser i nærmiljøet - ankerfester uten konkurranse og prestasjonskrav, men med tilsyn, aktivitetsstruktur og voksenkontroll.
Helhetlig innsats for barn og ungdom Oppsøkende tjenester: barne- og ungdomstjenester som tilbringer mer tid hjemme hos familier, på skoler, i barnehager og andre steder hvor barn og unge oppholder seg, Kompetansestyrking: innsats for å styrke den faglige kompetansen, og for en bedre utnyttelse av menneskelige og andre ressurser i tjenestene, Lederskap: etablere felles visjoner og mål gjennom lederskap og relasjonsbygging i lokalmiljøet, Autoritet og beslutninger: felles beslutningsforum og autoritet til å forandre rutiner, regler og praksis, - barnevennlige lokalmiljøer, Felles faglige referanserammer: for å kunne kommunisere på tvers av etater/tjenester, felles problemløsning og tiltaksplanlegging.