BEERENBERGER KIM TANAIA. side 12 Verdensborger i musikk og isolering. Rekordmange tar fagbrev Vedlikehold uten stans.

BEERENBERGER KIM TANAIA side 12 Verdensborger i musikk og isolering Rekordmange tar fagbrev Vedlikehold uten stans side 06 side 18 No.2 2014

VÅR VISJON: Beyond Expectations VÅRE KJERNEVERDIER: Inkluderende Nyskapende Ansvarlig FOTO: FREDRIK ARFF

04 B-MAGASINET NR. 2 ÅRG. 6 INNHOLD & LEDER 05 06 08 09 10 12 16 18 20 22 24 KOMPETANSE Rekordmange Beerenbergere tar fagbrev KOMMUNIKASJON - Nå blir det enklere å få oversikt over våre tjenester 5 BEERENBERGERE Hva er ditt beste HMS-tips? KRONIKK God sikkerhetskultur B-INTERVJUET Verdensborger i musikk og isolering HMS Bedre HMS med e-læring KVALITET Øker kvaliteten på arbeidet TJENESTER I FOKUS Vedlikehold uten stans TJENESTER I FOKUS Beerenberg verden rundt B-SIDEN Vossabriten ansvarlig utgiver Beerenberg Corp. AS adresse Postboks 273 Slåtthaug 5851 Bergen telefon 55 52 66 00 e-post post@beerenberg.com redaktør Ole Klemsdal redaksjon Geir Holen Morten Walde Bente Souter Layout NOR PR forsidefoto Fredrik Arff trykk Bodoni MORTEN WALDE FOTO: FREDRIK ARFF HMS/K, produktivitet og leveranseforutsigbarhet Makroutviklingen henleder til et mer turbulent markedsbilde innen internasjonal olje- og gassindustri de kommende årene. Flypiloter påpeker ofte at turbulens kan være ubehagelig men sjelden farlig. Forventningene til fremtidig oljeprisutvikling er bestemmende for det totale aktivitetsnivået i internasjonal petroleumsindustri. Spekulasjoner rundt de fremtidige produksjonsmålene til OPEC, en fremvoksende produksjon av ukonvensjonelle oljeekvivalenter i Nord-Amerika og den svake utviklingen i verdensøkonomien har i så henseende ledet til et betydelig oljeprisfall i 2014. Den progressive kostnadsutviklingen ved utvinning av konvensjonelle oljeekvivalenter har også hatt en destabiliserende effekt på næringen. Samlet har fallende oljepris i kombinasjon med økende løftekostnader satt press på inntjening og kontant strøm hos de konvensjonelle operatørene. Dette driver forventningene til fremtidige investeringsaktiviteter (CAPEX) ned, samtidig som kravet til reduserte driftskostnader (OPEX) tiltar. I Beerenberg brukes det lite tid på å vurdere hensiktsmessigheten til de kostnadseffektiviserende prosessene som operatørselskapene har iverksatt, ettersom den er helt åpenbar. Operatørselskapene er kommersielle aktører som gjennomfører forventningsrettede tiltak i den hensikt å ivareta sine aksjonærers interesser. Beerenberg sitt budskap er at de kostnadsreduksjonene (OPEX) som søkes, bør være forankret i fundamentale grep som gir både forutsigbarhet og langvarige effekter. Da må det tenkes annerledes enn det som ble gjort i 1999 og 2009, hvor sparetiltak og ureflekterte kostnadskutt i hele verdikjeden ga effekter av svært midlertidig karakter. På den andre siden av streken kan vi skjele til hvordan den industrielle revolusjonen i sin tid tilrettela for en langsiktig velstandsutvikling i den vestlige delen av verden. Utviklingen var fundamentert på prosesser som stimulerte til økt produktivitet, som grunnlag for økonomisk vekst. Altså var virkemiddelet en mer effektiv utnyttelse av innsatsfaktorene, noe som kontinuerlig stimulerte til et bedre sluttprodukt tilvirket på kortere tid og til lavere kostnader. Norsk olje- og gassindustri påvirkes av de makrobetingelsene som til enhver tid omgir oss. I årene som kommer, tror jeg at markedsutviklingen vil lede til en industriell konsolidering, tuftet på helt grunnleggende prinsipper fra evolusjonsteorien. Overskuddskapasitet tas ut i form av at reaktive og marginale aktører dør. De mest tilpasningsdyktige og fremtidsrettede selskapene vokser. Samlet sett vil markedsdynamikken bidra til økt fokus på stordriftsfordeler og produktivitet, hvilket vil bidra til en konsolidering og stabilisering av næringen. For Beerenberg er det i et slikt perspektiv tre fundamentale spilleregler som ligger til grunn for selskapets strategiske valg i årene som kommer. Regel nummer én er at totalverdien av selskapets leveranser alltid skal oppleves som høyere enn prisen. Regel nummer to er at inntektene selskapet genererer, alltid skal være høyere enn kostnadene, og regel nummer tre er at det ikke er andre regler. Beerenbergs viktigste måleparametere for måloppnåelse er i en slik sammenheng rettet mot selskapsutviklingen innen HMS/K, produktivitet og leveranseforutsigbarhet. Evnen til måloppnåelse på disse sentrale områdene vil definere selskapets fremtidige konkurransedyktighet. Morten Walde Konsernsjef, Beerenberg

06 B-MAGASINET NR. 2 ÅRG. 6 KOMPETANSE 15 07 Rekordmange Beerenbergere tar fagbrev Beerenberg satser stort på utdanning av egne ansatte. Antall ufaglærte som tar teoriprøven til fagbrev, er mer enn femdoblet på ett år. AV GEIR HOLEN Før sommeren i år tok hele 81 Beerenbergere teoriprøven til fagbrev innenfor isolering, stillas eller overflatebehandling. FRA 15 TIL 81 Beerenbergs opplæringsavdeling jobber strategisk for å få flere operatører til å ta fagbrev, og arbeidet har gitt svært gode resultater. For ett år siden var det 15 som gjennomførte teoriprøven, mens antallet ble doblet til 30 ved forrige mulighet i januar. Og i sommerens runde tok hele 81 operatører teoriprøven. Det er utrolig kjekt å se så mange ta fagprøven. Hele 80 prosent bestod teoriprøven og vil utover høsten og vinteren bli meldt opp til den praktiske delen av fagprøven, sier kursansvarlig Elisabet Loose. Rekordmange fagbrevtakere er et resultat av arbeidet med å øke kompetansen internt. 80 PROSENT INNEN 2016 Vårt mål er at 80 prosent av fagarbeiderne våre skal ha fagbrev innen 2016. Derfor jobber vi hardt med å legge til rette for å ta fagbrev. Teoridelen krever blant annet en god dose egeninnsats med lesing fra kandidatene, understreker Loose. Beerenberg satser strategisk på kompetanseheving på flere områder og har også egenutviklede sertifiseringsprogrammer. NR. 26 Kenneth Carlsson tok teorien sist vinter og bestod fagprøven med glans før sommeren. Det var en naturlig vei å gå for meg å ta fagbrev. Jeg ønsker selvfølgelig å ha et bevis på kvalifikasjonene mine, og fagbrevet gir meg større trygghet i jobbsituasjoner, forklarer han. Carlsson ble den 26. Beerenbergeren som tok fagbrevet i 2014. FAGBREV KUN BEGYNNELSEN Men for Kenneth Carlsson stopper ikke læringen med fagbrevet. Læring er en løpende prosess. Fagbrevet setter bare punktum for den innledende fasen, der jeg ble vant med metodene, beregningene, reglene og ikke minst det som forventes av meg. Man lærer så lenge man lever, forteller han. Den drevne stillasfagarbeideren hadde flere års erfaring før han begynte på fagbrevet. Nå føler han seg bedre rustet til å gå på jobb. Med fagbrevet har jeg et bevis på at jeg gjør ting riktig, og på at jeg er klar for flere utfordringer i Beerenberg. NYTT STATOIL-OPPDRAG Statoil har tildelt Beerenberg kontrakt for tjenester til ISO Mongstad OFP ved Mongstad-raffineriet. Kontrakten varer frem til 31.12.2014 med to opsjoner à ett år. Den første opsjonen er allerede utøvd. I en årrekke har vi hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Statoil, og vi er tilfreds med å kunne styrke vårt kontraktsforhold med selskapet ytterligere, sier kommunikasjonssjef i Beerenberg, Ole Klemsdal. Avtalen har en antatt verdi på i overkant av 200 millioner kroner, inkludert opsjoner. Beerenberg er fornøyd med å kunne øke engasjementet på Mongstad. Selskapet har tidligere levert vedlikeholdstjenester til raffineriet i flere perioder, sier Klemsdal. Det første større vedlikeholdsoppdraget ble igangsatt allerede i 1998 og pågikk frem til 2005. I perioden fra 2005 til 2010 ble denne avtalen erstattet av en ny kontrakt med et vesentlig utvidet arbeidsomfang. Beerenberg har i tillegg vært involvert i en rekke utbyggingsprosjekter på Mongstad og ble tidligere i år tildelt en kontrakt for spesialoppgaver i forbindelse med årets revisjonsstans på Mongstad. FOTO: BEERENBERG Det er utrolig kjekt å se så mange ta fagprøven. KOMPETANSEHEVING: DET VAR EN NATURLIG VEI Å GÅ FOR MEG Å TA FAGBREV, FORTELLER BEERENBERGS KENNETH CARLSSON. FOTO: VERONICA NOTNÆS

08 B-MAGASINET NR. 2 ÅRG. 6 KOMMUNIKASJON 5 BEERENBERGERE 09 Nå blir det enklere å få oversikt over våre tjenester Hva er ditt beste HMS-tips? Beerenberg lanserer i løpet av året helt nye nettsider. Hovedformålet er at det skal oppleves som enkelt å orientere seg i tjenestene selskapet tilbyr. ØRJAN SÆLENSMINDE, KVALITETS- OG RISIKOLEDER AV JAN JOHANSEN TOVE LINN MØLHOLM, PERSONELL KOORDINATOR Etterlevelse er en forutsetning for god HMS. Da er det viktig å innse at etterlevelse er det vi gjør hver dag. Det er summen av det vi gjør hver dag som bestemmer hvordan HMS-kulturen vår er. Så uavhengig om man setter opp stillas eller knekker Excel-nøtter, er mitt tips at man må bidra! - Vi startet forarbeidet med de nye nettsidene for om lag ett år siden. Tidlig ble det klart for oss at det generelle målet er at nettsidene skal oppleves som tilgjengelige både for personer med kjennskap til bransjen og for dem helt uten kjennskap. Brukerne av sidene skal raskt og enkelt kunne navigere seg frem til informasjonen de er på jakt etter, forteller Ole Klemsdal, Vice President Communications i Beerenberg. BÅDE BRED OG SMAL Sidene er derfor både teknisk og innholdsmessig bygget opp for å tilfredsstille alle potensielle målgrupper. - Sidene er selvfølgelig skalerbare til alle skjermstørrelser, og like selvfølgelig har vi fulgt regelverket for universell utforming. I tillegg har vi laget en egen regel om at all tilgjengelig informasjon skal være mulig å nå innenfor kun tre klikk. Samtidig vil vi innholdsmessig balansere mellom å gi en enkel oversikt over selskapet og dets tjenester og å være en spesialside for bestemte målgrupper innenfor våre ulike tjenesteområder. INKLUDERENDE: BEERENBERGS NYE NETTSIDER ER BÅDE TEKNISK OG INNHOLDSMESSIG BYGGET OPP FOR Å TILFREDSSTILLE ALLE POTENSIELLE MÅLGRUPPER. TRE HOVEDPUNKTER Grunnstrukturen på sidene er delt inn i de tre hovedkategoriene Våre tjenester og produkter, Alt du trenger å vite om Beerenberg og Velg en karriere i Beerenberg. - Hovedformålet med den nye nettsiden er å markedsføre bedriftens tjenester og løsninger på en så oversiktlig og god måte som mulig. I tillegg skal sidene være viktige i selskapets fremtidige rekrutteringsarbeid. - Vi har lagt ned store resurser for at det skal være lett både for bedriften og for hver enkelt arbeidssøker å få avklart om vedkommende er rett kandidat både ved utlyste stillinger og ved åpne søknader. Alt innen rekruttering kan selvsagt ikke avklares på nettsidene, men vi håper at funksjonelle nettsider vil legge til rette for at rekrutteringsprosessene skal være så enkle som mulig for selskapet, og samtidig oppleves som effektive og ryddige av arbeidssøkerne. - Selv om vi har to tydelige hovedmålgrupper eksisterende og potensielle kunder samt potensielle nye medarbeidere tilrettelegger vi også for at de som kun ønsker generell selskapsinformasjon eller bransjeinformasjon, skal få en god opplevelse når de er inne på Beerenberg.com. Vi legger derfor stor vekt på å ha en variert og leservennlig nyhets- og aktualitetsseksjon. Nettsidene skal også begeistre visuelt, og derfor har vi lagt stor vekt på at vår profil skal inngå på en helhetlig måte uansett hvor du befinner deg på nettsidene, forteller Ole Klemsdal. Lanseringen av nettsidene vil skje i løpet av januar 2015, og for ordens skyld: Nettadressen vil fortsatt være Beerenberg.com. Vær inkluderende med alle du jobber med. Et godt arbeidsmiljø gir god grobunn for godt HMSarbeid uansett hvor i bedriften du arbeider. JENS PETTER ORVIK, STILLASOPERATØR Kommunikasjon. Vær tydelig, slik at misforståelser unngås. THOMAS TVEIT, STILLASOPERATØR Rydd og hold orden. Alt blir lettere når du har det ryddig rundt deg. Det reduserer risikoen for fallende gjenstander, at du skal snuble, eller at andre ting skal skje. I en eventuell alarmsituasjon er det lettere å handle riktig og unngå å få panikk når det er ryddig rundt oss og ting ligger på riktig plass. Det gjelder egentlig alle jobber. Dessuten bruker du mindre tid på å lete. KÅRE SIMONSEN, TEKNISK ANSVARLIG SVEISOLAT Husk, du har det aldri så travelt at det skal gå på bekostning av HMS. Alt har sin plass, og det er plass til alt.

10 B-MAGASINET NR. 2 ÅRG. 6 KRONIKK NR. 2 ÅRG. 6 B-MAGASINET 11 God sikkerhetskultur Bjørn Garlimo og Siv Wergeland fra Wergeland Bedriftsutvikling har mange års erfaring som revisjonsledere, KHMS-rådgivere og foredragsholdere blant annet på Handelshøyskolen BI og i Bergen Næringsråd. Wergeland Bedriftsutvikling (WBU) er et bergensbasert konsulentselskap som blant annet bistår bedrifter med forbedringsprosjekter innen kvalitets- og HMS-arbeid, sikkerhetskultur, Risk Management og Operational Excellent. WBU har det siste året også vært en del av revisjonsteamet og bidratt i utføringen av interne og eksterne revisjoner for Beerenberg Corp. Mange granskninger etter alvorlige ulykker viser at manglende sikkerhetskultur er en av de sentrale bakenforliggende årsaker til alvorlige hendelser. I 2012 var det registrert 37 dødsulykker på norske arbeidsplasser. I 2013 var tallet 47. Utløsende årsaker som går igjen, er fallende gjenstander, utstyr som velter, klemskader, fall, kutt, bruk av farlig redskap og påkjørsel med andre ord kjente risikoforhold på arbeidsplassen. Bakenforliggende årsaker som er gjengangere i disse tallene med de sørgelige historiene, er: - Utstyr var ikke kontrollert og godkjent. - Prosedyrer ble ikke etterlevd. - Kommunikasjonen på arbeidsplassen var dårlig eller manglende. - Opplæringen var mangelfull. - Kjente feil og mangler ble ikke utbedret. - Risikoforhold ble ikke kartlagt og/eller fulgt opp med tiltak. - Ledelsen på arbeidsplassen var mangelfull. Vi vet at menneskelige handlinger ofte er den utløsende faktoren når det skjer uheldige hendelser. Det handler om ting som: «jeg skulle bare», «det går sikket bra», «jeg tok en snarvei», «jeg forstod ikke farene», «jeg snudde meg en annen vei». I denne artikkelen vil vi dele noen erfaringsbaserte betraktninger om sikkerhetskultur og hvordan systematisk fokus og arbeid kan bidra til å bedre sikkerhetskulturen i bedriften. VIKTIG MED GOD LEDELSE OG INVOLVERING AV ANSATTE En klar suksessfaktor er det når ledelsen går foran og viser i ord og handlinger at sikkerheten kommer først. Da gjør våre kulturbærere/ledere en god jobb med å sikre at vi har en trygg og god arbeidsplass. Det er imidlertid ikke nok at ledelsen går foran. De ansatte må involveres fullt ut ikke bare informeres og få anledning til å få sine synspunkter og ideer vurdert og innlemmet i sikkerhetsarbeidet. Det er et faktum at de bedriftene som har suksess med dette, organiserer sikkerhetsarbeidet som vanlige daglige gjøremål, slik at det ikke bare blir en sak for AMU eller verneombudene. RISIKOFORSTÅELSE Risikoforståelse handler ikke bare om å få gjort unna den obligatoriske risikoanalysen og å oppdatere denne hvert tredje år. Risikoforståelse læres gjennom sikkerhetsprogrammer, jobbsamtaler, opplæring, samtaler, vurdering av ulike arbeidsoperasjoner, erfaringsoverføringer, dokumentasjon og læring etter granskninger av hendelser. To personer i samme organisasjon vil trolig vurdere risikoen forskjellig og ta ulikt hensyn til denne dersom ikke organisasjonen har fokusert på og utarbeidet et felles verdigrunnlag, felles kjøreregler, akseptkriterier og ikke minst en felles avvikshåndtering og konsekvenstankegang når arbeidet eller operasjoner ikke går slik som forutsatt. Det er etter vår mening helt avgjørende at det finnes risikosystemer, og at de ansatte trenes i å håndtere den personlige risikoen de står overfor. Men til tross for fine ord om den enkeltes ansvar og mulighet for å stanse arbeidet når en fare oppstår, har vi alle et behov for å utføre oppgavene våre best mulig og i henhold til det som er planlagt. Det er dette som gjør at det tas sjanser. Oftest får det ingen konsekvenser, men av og til har det alvorlige konsekvenser. Det er den enkeltes handlinger som avgjør om det oppstår ulykker og skader eller ikke. Et farlig forhold skader deg ikke dersom du ikke oppsøker det. OBSERVASJONSTRENING Alt for lenge har vi i Norge brukt vernerunden som vår hovedobservasjon av hvordan det står til med sikkerheten. Og like lenge har vi sett at vernerundene har handlet om tekniske forhold på arbeidsplassene som lys, luft, støy, merking og skilting, hvileboder og garderober. Vi tror at dette er viktige ting å observere, og at det er viktig å få rettet på eventuelle dårlige forhold. Men det er nok viktigere å få opplæring og trening i å observere mennesker og deres handlinger, og i å kommunisere på en ordentlig måte om den enkeltes gode eller dårlige valg og handlinger. Vi må lære oss å korrigere gale handlinger og gale holdninger på en ordentlig måte. Det finnes i dag både kompetanse på og programmer for å bedre sikkerhetskulturen, spesielt når det gjelder det å bli bedre på å observere og kommunisere, og derigjennom endre atferd og holdninger til HMS. RAPPORTERING SOM VERKTØY FOR KULTURFORBEDRING. REDSEL FOR FRAVÆRSSKADER? Det stilles høye krav til rapportering generelt i O & G-sektoren, både hos våre kunder og i Beerenberg. Rapportering er tidkrevende og har ofte liten verdi i seg selv. Men det er et viktig grunnlag for å jobbe med forbedringer i store organisasjoner. Dessverre ser vi av og til i store organisasjoner at det legges altfor mye krefter i å utvikle alternativt arbeid og få folk raskest mulig tilbake i jobb etter en førstehjelpsskade eller medisinsk behandlingsskade. Hensikten er å forhindre at skaden skal bli til en fraværsskade. Det en isteden burde legge kreftene i, er virkelig å vurdere de utløsende og bakenforliggende årsakene og rette opp i eventuelle mangler. Dersom en nedklassifiserer en skade, blir også granskningen nedjustert, og resultatet kan bli redusert læring, forebygging og forbedring. GODE SYSTEMER, RUTINER OG GOD ETTERLEVELSE Gode systemer og rutiner er viktige verktøy for å sikre god utførelse av arbeidet. Prosedyrer må være tilgjengelige, oppdaterte og forståelige, slik at man får den informasjon man trenger, og kan etterleve prosedyrene. Da må det også finnes systemer som bidrar til at man får dette til på en god måte. Etterlevelse av prosedyrer er en sentral del av sikkerhetskulturen. DEN ENKELTES ANSVAR Vi tror at det skapes gode og sikre arbeidsplasser når alle bidrar og tar ansvar. Men alle må ikke nødvendigvis bidra med det samme. Lederne har sine ansvarsområder og oppgaver, de ansatte har sine. Det som er viktig, er den reelle og åpne kommunikasjonen som finner sted, slik at det skapes trygghet for at ingen synspunkter er verdiløse eller uønskede. Alle må involveres, og alles synspunkter er viktige, også de gale. De må kanskje korrigeres, men de må tas med i vurderingen. Da kan vi sammen bli bedre og utvikle en stadig bedre sikkerhetskultur. Sikkerhetsarbeid handler om å bry seg hver eneste dag.

12 B-MAGASINET NR. 2 ÅRG. 6 B-INTERVJUET 13 VERDENSBORGER I MUSIKK OG ISOLERING FOTO: LARS KRISTIAN NERBO

14 B-MAGASINET NR. 2 ÅRG. 6 B-INTERVJUET 15 Beerenberger Kim Tanaia reiser rundt i verden og monterer Benarx-isoleringsprodukter. På fritiden er musikk hans store lidenskap, og med låten «Slowdance» kan han erobre verdens dansegulv. AV OLE KLEMSDAL Jeg digger jobben min i Beerenberg! Siden 2006 har Kim Tanaia vært en del av Beerenbergs faste mannskap som jobber over hele verden med å montere produktserien Benarx. Jeg liker alt med denne jobben: å montere Benarx-kassene, å modifisere der det trengs, og å lære opp nye medarbeidere. Og ikke minst liker jeg reisingen, enten det nå er til Nordsjøen, Kasakhstan eller Korea. Jeg liker å få ansvaret for et nytt prosjekt som må løses rent fysisk ikke bare på papiret eller foran en PC, sier Kim. BILDE FRA JOBB: BYGGINGEN AV VALEMON I SØR-KOREA ER DET MEST SPENNENDE PROSJEKTET JEG HAR VÆRT MED PÅ I MIN KARRIERE I BEERENBERG, FORTELLER KIM TANAIA, SOM FREMHEVER DET GODE SAMARBEIDET MED KOLLEGAENE. FOTO: KOREANSK ARBEIDER TALENT FOR FAGET Da han begynte i selskapet for åtte år siden, viste han raskt et talent for faget, og han ble forfremmet etter bare en uke i jobben. Det tok heller ikke lang tid før han ble formann. Dette var i den tidlige fasen til Benarx, og Beerenberg hadde fått et stort oppdrag på Melkøya ved Hammerfest. Kim Tanaia kom rett fra en jobb som bartender i Fjord Line et langt sprang, men det hindret ham ikke i å lykkes innenfor oljeservice. Det å montere Benarx-kasser falt ganske lett for meg. Jeg er praktisk anlagt og ble raskt veldig glad i Benarx, smiler Kim. Tiden i Hammerfest var spesiell. Det var en opplæringsfase for alle oss som jobbet med Benarx. Produktet var ferdig, men i løpet av det året vi jobbet på prosjektet, utviklet vi stadig bedre arbeidsmetoder, og de har vi fortsatt å videreutvikle. Hammerfest var det store oppstartsprosjektet for både meg og Benarx. Siden den gangen har Kim vært på en rekke installasjoner både onshore og offshore, som Statfjord, Gullfaks, Snorre og Kollsnes. På prestisjeprosjektet Gjøa hadde han ansvaret for ti formenn, som igjen hadde mellom åtte og tolv personer hver under seg, og Kim var den som avsluttet hele prosjektet for Beerenberg. De siste årene har det også blitt en rekke utenlandsturer til Kasakhstan og Sør-Korea. Jeg trives med å reise utenlands, selv om man da må venne seg til at det ikke alltid er like effektivt som på norsk sokkel. Hvis vi trenger et stillas her, så ordnes det gjerne dagen etter, mens det i enkelte land kan ta flere uker. Fordelen er at man lærer enormt mye av å jobbe utenlands, smiler Kim. FOTO: LARS KRISTIAN NERBO BLE LÅTSKRIVER Gjennom hele oppveksten var Kim opptatt av musikk, og han har «gått rundt og gaulet» så lenge han kan huske. Arbeidskollegaene gjennom de ti årene han jobbet på englandsbåten, husker også at han sang i gangene der, men det var ikke før han begynte i Beerenberg at han gjorde noe mer konkret med musikkinteressen. I 2007 jobbet Kim en kort periode på Mongstad. En av kollegaene der spilte i bandet No Chains. En dag da vi satt og spiste lunsj, fikk jeg høre at bandet manglet vokalist. Jeg sa: «Jeg fikser det. Jeg kan bli den nye vokalisten.» Og slik ble det. Bandet spilte coverlåter innenfor sjangrene grunge og pop, men allerede på første øving foreslo Kim at bandet skulle lage sine egne låter. Og selv om Kim aldri tidligere hadde skrevet ferdig en hel sang, gikk han i bresjen for å skape noe nytt. Vi lagde alle sangene på øving. Jeg sang melodilinjen, gitaristen kom med riffene, og tromme slageren og bassisten fulgte opp med rytmen. Deretter forsøkte jeg å finne strukturen i melodien underveis. Først sang jeg bare tulleord, slik en treåring synger. Men plutselig kunne det poppe opp en fet setning, og hvis den var fet nok, så kom resten av teksten og melodien nærmest av seg selv. PLATEKONTRAKT I TYSKLAND Etter hvert hadde No Chains et stort repertoar av rockelåter, men i 2010 fant Kim ut at han ville gjøre noe nytt. Fra rock meldte han overgang til rap etter å ha blitt gjenforent med kameraten Alex, som allerede hadde en musikkarriere under navnet Akeron. Alex og jeg hadde snakket om å gjøre ting sammen allerede ti år tidligere, men da bodde vi i hver vår by. Nå gikk vi i studio og produserte en låt hver gang jeg kom hjem fra jobb utenlands. I 2012 var Kim med på singelen «Start Meg Opp», og året etter ga de ut «Te Vi Faller» med egen musikkvideo. I tillegg etablerte de prosjektbandet Syndikatet, som ga ut en tispors EP med samme navn. Og som om ikke det var nok, etablerte Kim sin egen solokarriere under navnet FOTO: KOREANSK ARBEIDER Saint og ga ut dance-sangen «Slowdance» sammen med Jt Panda på det tyske plateselskapet RG Music Records. Selv om Kim er nøktern, er målet at sangen skal erobre verdens dansegulv. Hadde jeg vært 20, så hadde jeg nok ønsket å bli popstjerne, men det er ikke noe mål for meg i dag. Jeg digger jobben min i Beerenberg, og så er det morsomt å drive med musikk på fritiden. Jeg blir dessuten 40 om tre år og har en haug med unger, så det passer egentlig ikke så bra å bli popstjerne nå. Jeg er fornøyd så lenge jeg kan gi ut en låt nå og da, slik jeg gjør nå. Men samtidig vil jeg selvfølgelig at flest mulig skal like det jeg lager. LITT POPSTJERNE I Kasakhstan har han fått en bitte liten smakebit på popstjernetilværelsen. Personalet på hotellet jeg ofte har bodd på i Kasakhstan, elsker musikk. En kveld da jeg hadde bestilt romservice, satt jeg og jobbet med musikken. Servitøren som kom opp med maten, ble veldig nysgjerrig på musikken hun hørte, og ville vite mer. Kvelden etter da jeg kom hjem etter jobb, spilte de «Til vi faller» på full guffe, smiler Kim, og legger til: Det virker som det er veldig stort i Kasakhstan at du har gitt ut en låt, i alle fall når du har laget en musikkvideo også. Jeg fikk den mottakelsen, og selv om låten er på norsk, så syntes de den var veldig fengende. Noen ble til og med litt blyge og behandlet meg som en stjerne, ler Kim. I ettertid har hele Syndikatet-platen og de andre sangene blitt spilt igjen og igjen på hotellet i Kasakhstan. Tilbake i Norge er Kim i gang med flere musikalske prosjekter. Ved siden av å jobbe med Akeron (Alex) og Jt Panda har Kim et samarbeid med Haisam. Hvorfor har du så mange prosjekter? Ved siden av at jeg har mange musikervenner som jeg ønsker å jobbe sammen med, og at jeg liker å jobbe med flere sjangre, er nok egentlig svaret bare at jeg er veldig glad i musikk. Det ligger liksom i blodet, sier Kim. Og det har han rett i, for bestefaren hans var den anerkjente musikeren og dirigenten Edward Nilsen. Han hadde sin utdannelse fra Chicago og spilte med en rekke anerkjente musikere og artister som Cliff Richard og Don Lusher (trombonisten til Frank Sinatra). I Norge arbeidet han som klassisk musiker i Harmonien og var dirigent for Lungegaarden musikkorps i mange år. Det er bestefar jeg relaterer meg til i musikken min, og ofte føler jeg at han er til stede, smiler Kim Tanaia.

16 B-MAGASINET NR. 2 ÅRG. 6 HMS 17 Bedre HMS med e-læring Vi i Beerenberg jobber kontinuerlig med å forbedre HMS-kompetansen til medarbeiderne våre. En viktig milepæl i dette arbeidet er at alle HSM-kurs nå samles i en egen e-læringspakke. Vi har ikke valgt hyllevare, men kurs som våre folk skal kunne kjenne igjen og relatere direkte til arbeidshverdagen sin. AV GEIR HOLEN E-læringspakken inneholder sju kurs innenfor områder som kjemikalier, støy, vibrasjon, risiko og etikk. Det er viktig at alle ansatte forstår HMS-filosofien vår og hvor viktig HMS-arbeid er hver eneste dag året rundt, uansett hvor de jobber. Med e-læringskursene sikrer vi at de ansatte har kompetanse til å ivareta egen helse. Jo bedre kunnskap de har, desto bedre rustet er de til å ta vare på egen helse, sier operativ HMS-leder i Beerenberg, Roar Høydal. IKKE HYLLEVARE Med en e-læringspakke kan man ta de viktigste kursene uansett hvor man skulle befinne seg. Nå finnes kursene på både norsk og engelsk. Tidligere har ikke kurstilbudet vært like utfyllende på engelsk, sier Høydal. Kursansvarlig Elisabet Loose forteller at e-læring kan være uvant for noen. Enkelte ønsker nok klasseromskurs, men e-læring blir mer og mer vanlig, sier hun. Vi har ikke valgt hyllevare, men kurs som våre folk skal kunne kjenne igjen og relatere direkte til arbeidshverdagen sin, forklarer Høydal. MÅ BESTÅ Kursene er komprimerte og legger vekt på viktige og relevante situasjoner. Dermed har vi klart å holde dem korte, og hvert kurs varer bare mellom 15 og 30 minutter. Til slutt tar man en test, som man selvsagt må bestå for å få godkjent kurs, sier Roar Høydal. OBLIGATORISK OGSÅ FOR INNLEIDE Alle kursene er nye, men noen bygger på tidligere kurs. Ifølge Høydal vil det bli obligatorisk for alle Beerenbergere å ta hele kurspakken. Dessuten skal innleid personell også ta kursene. Som ansvarlig arbeidsgiver skal vi sikre oss at alle ansatte har nødvendig kompetanse. Kursene blir tilpasset arbeidsoppgavene til de ansatte, så stillasmontørene får for eksempel kurs om stillas. Selskapet har som mål at alle ansatte skal ta alle kursene innen 2015. Alle nyansatte tar kursene som en del av oppstarten. Alt annet personell blir oppmeldt i løpet av året. Dessuten må alle ansatte ta kursene på nytt hvert andre eller tredje år for å vedlikeholde kunnskapen, forteller Elisabet Loose. OVER: ELISABETH LOOSE TIL VENSTRE: ROAR HØYDAL FOTO: OLE KLEMSDAL DETTE ER BARE OPPSTARTEN Vi har bare så vidt begynt, og det vil komme flere kurs etter hvert. Vi jobber hele tiden med å utvikle nye kurs, slik at vi kan løfte et allerede høyt kunnskapsnivå hos de ansatte enda høyere, forteller Roar Høydal. HMS skal gjennomsyre alt Beerenberg gjør! Det er viktig at alle ansatte forstår HMSfilosofien vår og hvor viktig HMS-arbeid er. ØKER KUNNSKAPSNIVÅET: ALLE ANSATTE I BEERENBERG TAR HMS-KURSENE I DEN NYE E-LÆRINGSPAKKEN. FOTO: DAG FREDDY

18 B-MAGASINET NR. 2 ÅRG. 6 KVALITET 19 17 Øker kvaliteten på arbeidet Beerenberg har styrket sin satsing på internrevisjon gjennom å samarbeide med en ekstern leverandør. AV OLE KLEMSDAL OG GEIR HOLEN I 2013 inngikk Beerenberg et samarbeid med Wergeland Bedriftsutvikling (WBU) for å styrke arbeidet med internrevisjonen i selskapet. - Tidligere var det egne ansatte i selskapet som utførte interne revisjoner. Vi ønsket å øke kvaliteten på dette arbeidet ved å engasjere spesialister innen fagfeltet, samtidig som vi så at det er enklere å gjennomføre revisjonsarbeidet med eksterne, forteller Ola Jordal, konserndirektør innen HMSK & Risk. Kvaliteten på revisjonsarbeidet har gått opp det siste året. KONTINUERLIG FORBEDRINGSARBEID Hensikten med å foreta internrevisjoner er å se om det er samsvar mellom kundekrav, interne krav (styrende dokumentasjon) og den praksis som blir utført og dokumentert i bedriften. - Samtidig er dette et ledd i det kontinuerlige forbedringsarbeidet Beerenberg driver for å videreutvikle styrende dokumentasjon, prosesser, prosedyrer og arbeidsbeskrivelser, forteller Jordal. Wergeland har vært ansvarlig for flere interne revisjoner i Beerenberg, både i avdelinger og på prosjekter som Ekofisk og Ormen Lange. I tillegg gjennomfører Wergeland også eksterne revisjoner hos Beerenbergs leverandører. «GRAVEJOURNALISTER» B-magasinet møter rådgiverne/revisorene fra WBU, Kjersti Brakstad og Kathinka Pettersen, på Os for å gå Beerenbergs produksjonsfasiliteter etter i sømmene. Her skal de kontrollere rutiner, prosesser, metodikk og dokumentasjon i det som utføres av aktiviteter. Nesten som gravejournalister har de allerede stilt en rekke spørsmål rundt møtebordet. Hvem jobber med hva? Hvordan føres timene? Hvor er tilgangen til databladene? Hvilken metodikk brukes her? Men revisjonen er også åpne diskusjoner om utfordringer og forbedringspotensial. - Vi opplever at ansatte på alle nivå i organisasjonen er veldig åpne i revisjonsprosessen, noe som gjør at det ofte blir gode samtaler og diskusjoner, særlig om muligheten til å forbedre systemene man jobber etter, forteller Kjersti Brakstad. Hun legger til at noen av suksesskriteriene for en vellykket revisjon er at den er spisset mot akkurat den organisasjonen som skal revideres, og mot hvem som skal intervjues under revisjonen. På den måten blir dette et viktig verktøy for å sikre etterlevelse av styringssystemene rett og slett at kart og terreng stemmer. Bevæpnet med gule besøksvester, penn, notatblokk, skjemaer og årvåkenhet for detaljer leder Kjersti Brakstad og Kathinka Pettersen seg gjennom Benarx-fabrikken på Os. Med i følget er Beerenberg-ansatte som svarer på spørsmål, peker, forklarer arbeidsmetoder og viser arbeidsrutiner. Ute i verkstedet fatter kontrollørene interesse for et måleinstrument. Når ble dette sist kalibrert? Er det riktig kalibrert? Er det merket at det er kalibrert? Kontrollørene spør, og Beerenbergs produksjonssjef, Robert Stockman, svarer kontant. ØKT BEVISSTHET - Vi kan slå fast at kvaliteten på revisjonsarbeidet har gått opp det siste året ved at vi har fått avdekket flere forbedringsområder både internt i selskapet og hos våre leverandører. I tillegg opplever vi at med en økning i kravene må vi også etterleve på et høyere nivå enn tidligere, forteller Ola Jordal. På den måten kan vi bekrefte at den kontinuerlige forbedringen har gjort oss mer bevisste på å etterleve egne prosesser og prosedyrer. Interne revisjoner er altså med og sikrer bedre etterlevelse av interne krav og således økt kvalitet. Samarbeidet med Wergeland har dessuten gitt oss bedre tid til å få gjort noe med de interne kvalitetsavvikene. Det at vi har interne revisjonsprogrammer, gjør oss mer bevisste på å etterleve prosesser og prosedyrer, og samarbeidet gir et viktig signal inn i organisasjonen om at kvalitet er noe vi tar på alvor. INTERNREVISJON: INGENTING SLIPPER UNNA KJERSTI BRAKSTADS ÅRVÅKNE BLIKK. LØFTESTROPPER PÅ VEGGEN BLIR OGSÅ KONTROLLERT, MENS ROBERT STOCKMAN FØLGER MED. FOTO: GEIR HOLEN

20 B-MAGASINET NR. 2 ÅRG. 6 TJENESTER I FOKUS 21 Vedlikehold uten stans Vedlikehold på oljeinstallasjoner i drift er sikkerhetsmessig utfordrende. Beerenberg har utviklet og patentert egne løsninger som ivaretar sikkerheten. Utfordringen med varme arbeider er sikkerheten, spesielt knyttet til eksplosjonsfaren. AV TOM BACKE OG OLE KLEMSDAL VICE PRESIDENT: GISLE FRYDENLUND FOTO: FREDRIK ARFF MULIGGJØR VARMT ARBEID: SVEISOLAT HAR SIDEN 2002 VÆRT DEN KOMPLETTE LØSNINGEN FOR Å UTFØRE VARMT ARBEID I ET TRYGT ARBEIDSMILJØ MENS PRODUKSJON PÅGÅR PÅ OLJE- OG GASSANLEGG. FOTO: FREDRIK ARFF Når en plattform er i drift, er det i utgangspunktet ikke lov å gjøre varme arbeider som sveising på grunn av eksplosjonsfaren. Men det er svært dyrt å stenge ned en installasjon mens vedlikehold pågår. Derfor har Beerenberg utviklet løsninger som gjør at man slipper å stenge ned produksjonen. I første rekke dreier dette seg om habitater og kaldkuttingsløsninger. HABITATER (SVEISOLAT) - Utfordringen med varme arbeider er sikkerheten, spesielt knyttet til eksplosjonsfaren. Derfor bygger vi et habitat som er hovedbarrieren rundt området hvor vi skal arbeide. Habitatet er et telt hvor det er etablert et lett overtrykk. Dette trykket forhindrer muligheten for gassinntrengning i habitatet ved en eventuell gasslekkasje, slik at sveising og andre varme arbeider kan gjøres på en forsvarlig måte og uten at installasjonen må stenges ned mens arbeidene pågår, forklarer Vice President i Beerenberg, Gisle Frydenlund. Det bygges gjerne 5 6 barrierer rundt arbeidsområdet, som alle på sin måte skal forhindre mulighet for brann og eksplosjonsfare. Disse systemene kan også kobles opp mot plattformens eget alarmsystem. - Hvis en gasslekkasje oppstår, vil en mobil gassdetektor umiddelbart koble ut strømforsyningen til det varme arbeidet som pågår i habitatet, sier Frydenlund. KALDKUTTINGSLØSNINGER Beerenberg har også utviklet ulike kaldkuttingsløsninger. Da unngår man hele problematikken med varme arbeider. Derfor trenger man heller ikke å benytte habitatløsninger ved enkelte typer arbeider, siden det ikke er fare for at det oppstår gnister, som det ellers kan gjøre fra varme arbeider. - Vi har egenutviklede, patenterte kaldkuttingsløsninger for rør, tanker og utstyr med diamantwirekutting og mobilt luftdrevne sager og freseutstyr, sier Frydenlund. Både metodene og utstyret som Beerenberg leverer, er ATEX-, EX- og CE-sertifisert, noe som betyr at utstyret er godkjent etter en rekke kriterier som blant annet har med brann- og eksplosjonssikkerhet å gjøre. MARKEDETS MEST FLEKSIBLE: VED HJELP AV MOBILT UTSTYR OG EN INNOVATIV METODE KAN BEERENBERG KUTTE OG MODIFISERE KON STRUKSJONER SELV PÅ VANSKELIG TILGJENGE LIGE STEDER PÅ EN SIKKER OG EFFEKTIV MÅTE. FOTO: FREDRIK ARFF

22 B-MAGASINET NR. 2 ÅRG. 6 TJENESTER TEKNOLOGI I FOKUS 23 Beerenberg verden rundt DANMARK Beerenberg har inngått samarbeid med Semco Maritime i Esbjerg for habitat- og kaldkuttingsløsninger til det danske olje-, gass- og vindmøllemarkedet. Semco Maritime vil utføre arbeidet, mens Beerenberg leverer teknisk utstyr, ingeniører og spesialisttjenester. POLEN Beerenberg har etablert tilleggsproduksjon av epoksybasert rørisolasjon, Benarx XP-produkter, i Ostroda. Produksjonen gjøres i samarbeid med selskapet Model Art, som i Norge er kjent for produksjon av fritidsbåtene Askeladden og Windy. SINGAPORE Tusenvis av meter med rør til Ivar Aasenplattformen skal isoleres med blant annet Benarx. Plattformdekket veier 13 700 tonn inkludert en boligmodul med 70 lugarer. Arbeidet skal utføres ved SMOE i Singapore. Beerenberg har aktiviteter på flere kontinenter, og her er noen eksempler på aktuelle oppdrag. MALAYSIA For Daewoo Shipbuilding and Marine Engineering leverer Beerenberg engineeringstjenester innen isolering til Gina Kroghplattformen. Dette arbeidet har pågått i et år i Kuala Lumpur, og nå flytter engineeringsteamet videre til Korea for å følge opp byggefasen. AUSTRALIA For andre gang skal Beerenberg jobbe på oppdrag for AGC til heatstone-feltet. Subsea insulation-oppdraget blir utført i Perth. GHANA På oppdrag for FMC Technologies skal Beerenberg utføre isoleringsarbeid for TEN-prosjektet i Ghana. Dette er Beerenbergs første oppdrag i Ghana. ANGOLA OneSubsea har tildelt Beerenberg oppdraget med å isolere en pumpemodul for Moho-prosjektet utenfor kysten av Kongo og Angola. Arbeidet blir utført hos Beerenberg og OneSubsea i Norge. INDONESIA For FMC Technologies Singapore utfører Beerenberg et subsea-oppdrag i Batam i Indonesia, men det ferdige arbeidet skal fraktes til det australske feltet Ichthys Field.

RETURADRESSE Beerenberg Corp. AS Postboks 273, Slåtthaug N-5851 Bergen VOSSABRITEN FOTO: PRIVAT På jobb henger Andy Phillips i tau i Nordsjøen. På fritiden stuper han utfor fosser. AV GEIR HOLEN Tilkomsttekniker i Beerenberg, Andy Phillips, er ved siden av å være en dyktig klatrer også ekspert på å komme til i de fleste elver, som svært erfaren konkurransepadler. I 2003 tok britiske Phillips sommerjobb på Voss raftingsenter. Deretter fulgte skiskolen, før han tok med hele flyttelasset fra England. - For meg er det fantastisk å jobbe med tilkomstteknikk i Beerenberg. Jeg møter opp på Flesland, reiser ut og jobber og drar rett tilbake til Voss når jeg ferdig. Her har jeg tilgang på alt innen friluftsliv, forteller den aktive briten, som er styremedlem i Voss Kajakklubb og dermed medarrangør av Ekstremsportveko. NYTTÅRSPADLING Selv om Andy padler nesten hver dag om sommeren, venter han ikke på sommervarmen før kajakken er på vannet. - Årets første padletur var 2. januar, med snø på sidene og to grader i luften. Det var helt spesielt, og du jobber ekstra med ikke å gå rundt, sier friskusen, som opplevde is i kun tre vossaelver sist vinter. Vinterpadler han ikke, står han på ski nesten hver dag. PADLEMEKKA Med over 30 år i kajakken har Andy reist verden rundt for å konkurrere. Dommen over Voss er enkel. - Det Chamonix er for skikjøring, er Voss for elvepadling. Folk fra hele verden kommer for å oppleve elvene her. Innenfor 30 minutters radius er det 5 6 elver i verdensklassenmed over 30 padlekilometer, skryter han. De tilreisende er like begeistret som Andy. - Norge har kanskje de beste plassene i verden. Fordelen er at det er lett å komme til. I California må du kanskje gå i ti timer, men her kan du kjøre helt frem, forklarer briten.