årsrapport 2006 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE...9 ORGANISERE OG KONTROLLERE... 11

Årsrapport 2006

INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE...9 ORGANISERE OG KONTROLLERE... 11

Styrets rapport Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) ble etablert som Industriens Luftvernkontor av Norges Industriforbund i 1938. Formålet var å organisere egenbeskyttelsestiltak (industrivern) for bedriftene i tilfelle den usikre situasjonen i Europa skulle resultere i krigshandlinger mot Norge og norske bedrifter. I dag er virksomhetenes egenbeskyttelse i hovedsak innrettet på å håndtere uønskede hendelser på egen bedrift. NSOs oppgave er å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen (industrivernet) ved industri- og håndverksbedrifter og andre bedrifter etter særskilt vurdering. Pr. 31.12.2006 hadde NSO registrert 1016 industrivernpliktige bedrifter. NSO er også tilsynsmyndighet etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) og Storulykkeforskriften. Det administrative ansvar for NSO er tillagt Næringslivets Hovedorganisasjon, mens NSOs myndighetsutøvelse er forankret i Justisdepartementet gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Styrets sammensetning NSOs styre oppnevnes av arbeidsutvalget i Næringslivets Hovedorganisasjons hovedstyre. Styret hadde følgende sammensetning i 2006: TKS-sjef Ellen Olsen, Esso Norge AS, styreleder Styreformann Tore J. Sjursen, Haukedal Holding AS, nestleder Spesialrådgiver Helge Fredriksen, Næringslivets Hovedorganisasjon, styremedlem Adm leder Torild B. Schjølberg, Statoil ASA, styremedlem HSEQ Manager Trond Joranger, Dynea ASA, styremedlem Fabrikksjef Kari E. Bekken, Bakers AS, avd. Heba, Brumunddal, varamedlem Organisasjonssjef Tom Chr. Dahl, Aker Kværner AS Stord, varamedlem Adm. sekretær Siri Mollatt, Norsk Hydro ASA, varamedlem Arbeidsutvalget i Næringslivets Hovedorganisasjons hovedstyre har for 2007 oppnevnt direktør Leif Hellebø, Hydro ASA, som ny styreleder etter Ellen Olsen. Fabrikksjef Knut Eckhoff, Lilleborg as, avd. Ski, er oppnevnt som nytt varamedlem etter Siri Mollatt, mens spesialrådgiver Helge Fredriksen er gjenoppnevnt som styremedlem. Bladet Sikkerhet Bladet Sikkerhet kom med seks utgivelser i 2006. Hovedtema i de enkelte utgivelser var Øvelser og sikkerhet (1-06), Innsatsledelse (2-06), Security(3-06), Redningsledelse(4-06) Informasjonssikkerhet (5-06) Security-ABC (6-06). Sikkerhet gis ut i samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR). Nr 3 inneholdt NSRs og NSOs årsrapporter, og nr 4 inngikk i dokumentasjonen ved NSRs Sikkerhetskonferansen 2005. Opplaget var gjennomsnittlig 5.000, og annonseomsetningen var i samsvar med budsjett.

Styrets møter Styret hadde fire møter i 2006. Et av møtene ble lagt Aukra og Hydros utbygging av Ormen Lange samt Hustadmarmor A/S på Elnesvågen. Begge steder fikk styret foruten en innføring i de produksjonstekniske utfordringene, også grundige orienteringer om anleggenes beredskapsoppbygning og driftingen av beredskapen. Styret er holdt orientert om administrasjonens oppfølging av NSOs virksomhetsplan og forventningsbrevet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Hovedmålene for den faglige virksomheten for 2006 var fastlagt i forventningsbrevet. (Se faksimile Mål og resultatkrav ) Etter styrets vurdering er arbeidet med å imøtekomme forventningsbrevet i overensstemmelse med NSOs visjon: Best og nærmest i beredskapsarbeidet! Mål og resultatkrav Å organisere og føre kontroll med egenbeskyttelsen (industrivernet) ved landets industri- og håndverksbedrifter i henhold til pålegg gitt i kgl res av 29. november 1996 med hjemmel i lov om sivilforsvaret av 17. juli 1953. Hovedmål NSO skal organisere og kontrollere egenbeskyttelsen ved industrivernpliktige virksomheter i hht sivilforsvarsloven og kgl.res. om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle virksomheter mv, og herunder følge opp med vedtak om industrivernplikt ved aktuelle bedrifter bidra til at de industrivernpliktige virksomhetene etablerer og følger opp beredskap mot uønskede hendelser og være en støtte i arbeidet med egenbeskyttelsen årlig informasjon til DSB med oversikt over krigsberedskap ved de industrivernpliktige bedriftene, samt oversikt over annen beredskap ved forespørsel Legge vekt på helhetlig og risikobasert sikkerhetsarbeide overfor bedriftene etter informasjon fra myndighetene og bedriftene selv rapportere til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og DSB ved hendelser i bedriftene som kan ha betydning for NSMs trusselvurderinger gjennom informasjon holde de industrivernpliktige virksomheter orientert om beredskapsfaglige nyheter, samt motivere og støtte industrivernarbeidet I tillegg til ordinære styresaker som regnskap, virksomhetsplan og budsjett, har styret vært særlig opptatt av disse sakene: Status for industrivern, NSOs arbeid med å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen og hvordan kontakten med den enkelte bedrift ivaretas. Utvikling av nye kurstilbud og verktøy for bedriftene i sikkerhetsarbeidet. NSOs informasjonsvirksomhet; bladet Sikkerhet, nettsider og nyhetsbrev. NSOs økonomi og muligheter for å styrke egeninntjeningen slik at det er ressurser for ytterligere å utvide kontakten med bedriftene. NSOs samarbeid med de øvrige HMS-etatene, koordineringsbegrepet og hvordan dette skal forstås, samt myndighetenes ulike beredskapskrav og mulighetene for å samordne disse. NSOs samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd.

Status for industrivern NSO ivaretar sine oppgaver bl.a. ved å utarbeide retningslinjer for industrivern, holde regelverket ajour og informere bedriftene om endringer og spesielle tiltak arrangere kurs for industrivern, utarbeide faghefter og informere gjennom bladet Sikkerhet og internettsidene nso.no. innhente statusrapporter og føre tilsyn med industrivernpliktige bedrifter veilede den enkelte bedrift i industrivernarbeid. I 2006 gjennomførte NSO 117 tilsyn og 27 veiledninger i de industrivernpliktige bedriftene. Det betyr at hver syvende bedrift hadde besøk fra NSO i 2006, enten kontroll eller veiledning. Kontrollformen varierte fra to-timers punktsjekker til dyptgående revisjoner over flere dager. Ved alle kontroller får bedriften en skriftlig rapport hvor de feil eller mangler NSO avdekker blir påpekt og forlangt utbedret, eller det kan være andre observasjoner som ikke er brudd på regelverket, men som kan gi bedriften en bedre HMS-standard dersom de følges opp. Gjennomsnittlig avdekket NSO 4,7 såkalte funn i hver bedrift ved kontrollene i 2006. Det var særlig kontrollpunktene Øvelser og Risikoanalyse, nøds- og ulykkessituasjoner NSO påtalte ved disse stedlige kontrollene. Ved 270 bedrifter ble industrivernet satt i innsats i 2006, tilsammen 1 300 ganger. Mer enn hver fjerde industrivernpliktige bedrift måtte altså kalle på sin egenberedskap i fjor. Styret er opptatt av at NSO fortløpende vurderer nye tiltak og utvikler nye verktøy for å støtte bedriftenes beredskapsarbeid, spesielt innenfor områdene risikoanalyse, beredskapsplanverk og øvelser. Krav om samordning Det er et tankekors at bedriftenes ønske om en enklere og mer forutsigbar hverdag, også innenfor beredskapsområdet, ikke ser ut til å bli innfridd. Bedriftene må forholde seg til ulike myndigheter som noen ganger overlapper hverandre i myndighetsutøvelsen. Uklar ansvarsfordeling og krav om dobbeltrapportering og andre forhold opplever bedriftene som unødvendig byråkrati. Målet må være å få til avtaler eller andre samarbeidsformer mellom myndighetene slik at kravene til bedriftenes egenberedskap kan presenteres på en oversiktlig måte og at arbeidet med å imøtekomme dem kan bli mest mulig kost/nytte-effektivt. Grunnleggende sikkerhet I 2006 utviklet NSO, sammen med NSR og med bistand fra DSB og NSM, et nytt faghefte, Grunnleggende sikkerhet. Heftet har som målgruppe sikkerhetsarbeid ved små og mellomstore virksomheter Reviderte faghefter Brannvern Tilpasset Industrivern Innsatsledelse

Økonomi NSOs virksomhet finansieres i hovedsak av en årlig avgift fra de industrivernpliktige bedrifter. Den enkelte bedrifts avgift beregnes ut fra beredskapsklasse og antall ansatte. I 2006 ble det i alt innkrevd kr. 10.082.900 i avgift. NSOs andre hovedinntektskilde er egeninntjening fra kurs og konferanser, salg av publikasjoner samt annonser og abonnement i bladet Sikkerhet. Egeninntjeningen i 2006 var kr. 5.317.600. Styret har besluttet at Næringslivets sikkerhetsorganisasjon også framover skal legge vekt på større egeninntjening med det mål å øke antall medarbeidere for å utvide den utadrettede virksomheten. Årsregnskapet for 2006 er gjort opp med et overskudd på kr. 2.595.500 som foreslås overført til annen egenkapital. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av NSOs eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Organisasjonen har en solid økonomi og representerer ingen økonomisk risiko for andre. HMS i NSO Det ble ikke registrert arbeidsrelaterte ulykker eller sykdom i 2006. Sykefraværet var 2,3 prosent. (4,4 prosent i 2005.) NSOs virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet. Administrasjonen benytter miljøvennlig papir og har etablert kildesortering av avfall. Oslo 15. mars 2007 Leif Hellebø Tore J. Sjursen Helge Fredriksen Torild B. Schjølberg (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) Trond Joranger Tom Chr. Dahl Kari E. Bekken Knut Eckhoff (sign.) (sign.) (sign.) (sign.)

Direktørens redegjørelse Direktør Trygve Finsal Ved utgangen av 2006 var det på landsbasis 1016 industrivernpliktige bedrifter med ca. 17.200 personer involvert. De er en viktig ressurs når en ulykke inntreffer og rammer arbeidskamerater eller arbeidsplassene. I noen byer og tettsteder er industrivernet også en uunnværlig ressurs i lokalsamfunnets beredskap. I 2006 har NSO hatt mer omfattende kontakt med bedriftene, både gjennom tilsyn, veiledning, kurs og konferanser, enn på mange år. Når det gjelder kontroller og veiledning har vi fått stadfestet at raskt inn og raskt ut er en effektiv strategi. Igjen og igjen har vi erfart hvor viktig det er for NSO-medarbeidere å møte opp i bedriftene, å være tilstede. På denne måten blir NSO en bedre veileder, og bidrar til bedre beredskap i bedriftene. Kort sagt, vi gjør hverandre bedre! Elektronisk rapportering I løpet av 2006 ble det lagt ned et betydelig utviklingsarbeid for å modernisere vårt viktigste tilsynsverktøy, Industrivernrapporten. Denne selvangivelsen over beredskapssituasjonen i bedriftene danner blant annet hovedgrunnlaget for vår tilsynsvirksomhet. Inntil 2005 var Industrivernrapporten papirbasert, og oppfølgingen krevde betydelige administrative ressurser. Vi har nå utviklet en elektronisk industrivernrapport som gir NSO mulighet til å kontrollere alle opplysninger bedriftene sender inn, ikke bare to-tre målepunkter som tidligere. Elektronisk rapport gir muligheter for raskere og mer omfattende tilbakemelding til bedriftene. Den elektroniske rapporten gir oss også en bedre oversikt over totaliteten av det beredskapsarbeidet som utføres, samtidig som det gir oss et nøyaktigere bilde av situasjonen i ulike bransjer og i den enkelte bedrift. Opplæring av industrivernpersonellet Bedriftenes selvangivelse, industrivernrapporten, bekrefter vår antagelse om at det er en del bedrifter som ikke følger opp kravene til opplæring av industrivernpersonellet godt nok. I 2006-rapporten er det flere bedrifter som oppgir at de ikke har gjennomført den pålagte grunnopplæringen. Dette er alvorlig. Det er en forutsetning for å benytte mannskapene i en innsats, at de har fått relevant opplæring og at de er øvet. Bedriftene setter seg selv i en svært vanskelig situasjon dersom beredskapspersonellet skulle bli skadet i innsats og det viser seg at det ikke er gitt nødvendig opplæring. NSO vil følge opp saken gjennom tilsyn og regelverkskurs. Ledelsen må også øve Hovedtyngden av de industrivernpliktige bedriftene legger ned betydelig ressurser for å opprettholde en tilpasset beredskap, for eksempel ved at mannskaper, innsatsledere og fagansvarlige gis opplæring og øvelser. På den andre siden registrer vi at øvelse i krisehåndtering for bedriftenes ledergrupper, har liten

oppmerksomhet. Det må være et tankekors for noen og enhver at de som skal ta de vanskelige, overordnede avgjørelsene ikke er trent, og at det heller ikke finnes forståelse for nytten av øve. I bedrifter der ledelsen får prøve seg i en beredskapsøvelse, får NSO uten unntak gode tilbakemeldinger. Uttalelser som Dette var nyttig og Dette må vi gjenta, kommer som regel alltid. Gode relasjoner og klar tale Gjennom vår direkte kontakt med bedriftene møter vi engasjerte og dyktige beredskapsmedarbeidere. De gir ofte uttrykk for hvor viktig det er for dem å ha noen å kontakte, noen å rådføre seg med, i beredskapsarbeidet. Etter vår mening er mange bedrifter for tilbakeholdne med å ta kontakt, enten det er for å få veiledning i forståelse av regelverket, eller det er for å dra nytte av NSOs kompetanse innenfor fagområdet beredskap. NSOs motto er Best og nærmest i beredskapsarbeidet. Det skal nettopp være en invitt til kontakt. Noen vil kanskje hevde at dette ikke kan forenes med å føre tilsyn. Etter mange års erfaring med både veiledning, rådgivning og tilsyn har vi ikke ett eksempel på at en åpen dialog har hemmet vår rolle i beredskapsarbeidet, snarere tvert i mot. Gode relasjoner legger forholdene til rette for felles forståelse og målrettet arbeid. I desember 2006 holdt NSO et internseminar om kommunikasjon. Det var et tankekors å oppdage at våre egne brev til bedriftene ikke alltid var så enkle å forstå. Er det slik at vi sender ut brev, rundskriv, invitasjoner etc. som er fulle av stammespråk; begrep og forkortelser som vi i NSO er fortrolige med, men som mottakerne i bedriftene har vanskeligheter med å forstå? Med andre ord, er vi uklare? Jeg håper ikke det, men av og til får jeg inntrykk av at vi tenker for lite på dere som skal lese og forstå henvendelser fra oss. Vi må kanskje minne hverandre om at det er vi som sitter med hovedansvaret for å uttrykke oss på en slik måte at innholdet blir forstått. www.nso.no NSOs nettsted ble jevnlig oppdatert i 2006 og publiserte nyheter av interesse for industrivernbedriftene. Ved utgangen av 2006 var det mer enn 1 100 abonnenter på nyhetsbrevet Nytt fra NSO som sendes per e-post til dem som er interesserte, omkostningsfritt selvfølgelig. Trygve Finsal direktør NSOs hedersdiplom 2006 Gunnar Wold (bildet) var én av fem som mottok NSOs hedersdiplom i 2006, for 20 års inspirerende og instruktiv medvirkning ved SIMKAT som det het i begrunnelsen. De fire andre var Johan Alfred Abrahamsen for lang og trofast tjeneste i industrivernet ved Elkem Aluminium Lista. Ingolf Mikkelsen for mer en 20 års aktiv tjeneste i industrivernet ved Coast Center Base AS Jan Ivar Berge for 35 års innsats i industrivernet ved Nøsted Kjetting AS og Per J. Knutsen for sitt engasjement i HMS og beredskap ved GE Healthcare AS og ti år som industrivernleder www.regelhjelp.no Nettstedet regelhjelp.no er et felles nettsted for en rekke tilsynsmyndigheter med formål å hjelpe næringslivet å finne fram til de viktigste kravene innenfor HMS- området. Prosjektet er gitt betydelig økonomisk støtte fra Arbeids og administrasjonsdepartementet. NSO har deltatt i dette arbeidet og har fortløpende informert om nettstedet ved alle sine uteaktivtieter. 10

Organisere og kontrollere NSOs oppgave er å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen ved industrivernpliktige virksomheter. NSO skal bidra til at virksomhetene etablerer og følger opp beredskap mot uønskede hendelser, og støtte og motivere virksomhetens arbeid med egenbeskyttelsen. God stemning blant deltakerne på kurs. Fra et gruppearbeid under industrivernlederkurs for bedrifter i beredskapsklasse III og IV i Asker i november 2006. Foto: HB. Kurs og konferanser Kurs- og konferansevirksomheten utgjør en sentral del av NSO oppfølging av virksomhetens egenbeskyttelse. I 2006 ble det i alt holdt 26 kurs og konferanser, noe som utgjorde 1514 kursdager (personer x dager). Antall kurs Antall deltakere Industrivernlederkurs, Grunnkurs i innsatsledelse, SIMKAT 19 468 Andre industrivernkurs 4 56 Fagseminar og temadager 3 233 I alt 26 757 Kursdager 1514 Tiltakskort På Grunnkurs i innsatsledelse (GIL) vil de nye innsatslederne få et personlig tiltakskort. 11

Fagseminar 2006 Totalt 193 deltakere hadde funnet veien til Fagseminar 2006 i Sandefjord. Tilbakemeldingene fra deltakerne viste at årets gjennomføring var vellykket. Nytt av året var at lunsjen ble gjennomført som en stående buffet, i utstillingsområdet. Dette medførte at så vel deltakere som utstillere lettere fikk knyttet kontakter, og man fikk også en uformell setting der sikkerhet og beredskap flittig ble diskutert. Det var stille i salen da røykdykker Kenneth Wangen fortalte om sin dramatiske opplevelse for en fullsatt Park-sal: Jeg var lammet av varmen og trodde at nå var det slutt. Wangens foredrag var et av mange interessante foredrag på Fagseminar 2006 i Sandefjord, og kanskje det som gjorde det sterkeste inntrykket følelsesmessig. Kurs i praktisk samtrening (PST) Et nytt kurs, Praktisk samtrening, er utviklet i samarbeid med Norward. Det ble første gang arrangert i 2006. Kurset består av grunnopplæring for industrivernmannskaper, trening for innsatsledere og medlemmer av redningsstab. Den viktigste og tyngste delen i kurset er den praktiske samtreningen. Her øver alle tre gruppene sine oppgaver samtidig. Samhandling, informasjon og kommunikasjon blir viktige øvelsesmomenter. Virksomhet og kommune øver sammen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og NSO har i 2006 videreført samarbeidet og gjennomført fem samhandlingsøvelser for strategisk ledelse i kommuner og virksomheter. Hensikten med samhandlingsøvelsene er å gjøre kommunene og virksomhetene bedre i stand til å takle kriser som angår begge. Det innebærer at ledelsene skal kunne fatte de beste avgjørelsene, sørge for at viktige beslutninger ikke uteblir og at ressurser og personell innkalles og tas i bruk i tide. Fokus for øvelsene er ansvar og rollefordeling i en ulykke som inntreffer på virksomheten men som får følger for øvrige deler av kommunen. I tillegg fokuseres det på mediehåndtering og det å presentere et samordnet budskap utad. Både virksomheter og kommuner sier at det er viktig at de er kjent med hverandre og hverandres planverk. Kommuner og virksomheter som ble øvet av DSB og NSO i 2006: Dynea ASA og Skedsmo kommune Stabburet AS og Brumunddal kommune Nammo Raufoss AS og Vestre Toten kommune Peterson Emballasje AS Ranheim og Trondheim kommune Borregaard Industries Limited og Sarpsborg kommune SIMKAT 20 år I juni 2006 ble et aldri så lite NSO-jubileum markert. Det var da 20 år siden det første SIMKAT-kurset ble gjennomført på Bolkesjø turisthotell. Etter dette ble SIMKAT i en periode holdt forskjellige steder i landet, bl.a. i Ålesund. Men all transporten var ikke bra for den skjøre bedriftsmodellen, og Park Hotel i Sandefjord ble fast kurssted fram til midten av 90-tallet. I dag er Thon Vettre Hotel i Asker fast SIMKAT-kurssted. 12

Øvet staben NSOs Steinar Eriksen innleder øvelsen for redningsstaben. I februar 2006 ville Rieber & Søn ASA Torofabrikken, Indre Arna, øve redningsstaben. I samarbeid med NSO kom man opp med en hendelse det luktet svidd av: Brann med fare for spredning til lager og produksjonslokaler. Simuleringsstaben som besto av Toromedarbeidere fra industrivernet og sentralbordet, så ut til å godte seg etter hvert som de sendte det ene problemet etter det andre inn til ledelsen. Men den velfungerende redningsstaben på Toro lot seg ikke vippe av pinnen. De håndterte utfordringene, enten det var problemer på skadestedet, innpåslitne journalister eller andre som ville ha oppmerksomhet, og jobbet besluttsomt videre. Bedriftsinterne tjenester I løpet av 2006 gjennomførte NSO syv bedriftsinterne ledertreninger og fire bedriftsinterne kurs i risikoanalyse. For første gang ble en av ledertreningene gjennomført på engelsk. Dette var hos Pratt & Whitney på Sola lufthavn. Deler av ledelsen er amerikanere, og arbeidsspråket er engelsk. Et bedriftsinternt kurs gir bedriften mulighet til å fokusere på egne utfordringer og problemstillinger, og gir således en bedre tilpassing og utbytte av undervisningen. Ressursbruken vil også reduseres da behovet for å reise bortfaller. Arrangementer internt i bedriftene krever spesielle forberedelser nettopp fordi det vil være ulike fokusområder fra bedrift til bedrift. Antallet bedriftsinterne kurs er stigende. NSO har også gitt eksterne foredrag om sin risiko grovanalyse-metode. Myndighetssamarbeid For 2006 har NSO deltatt i de ulike grupperingene i regi av HMS-samarbeidet, så som direktørgruppen, tilsynsgruppen, regelverksgruppen, informasjonsgruppen og koordineringsgruppen for storulykkeforskriften. NSO har også i 2006 bidratt som kursleder ved HMS-etatenes felles kurs innen tilsynsmetodikk. NSO har hatt møter med Petrolumstilsynet (Ptil) og avklart samarbeidsformer. Videre har Ptil i sitt forslag til nye landforskrifter, foreslått at NSO skal være hjemmelshaver. NSO i Qatar Fra 27. januar til 7. februar 2006 deltok NSO i opplæring/trening av det offentlige hjelpeapparatet i Qatar, i samarbeid med Norward. Dette var både et interessant og lærerikt oppdrag, også for NSO. GE Healthcare AS alltid beredt! Arvid Larsen (foran t.h.) har overtatt som industrivernleder ved GE Healthcare AS etter Per Knutsen som likevel vil være rådgiver for industrivernet en tid: Arvid ringer, jeg springer humrer Per Knutsen. Industrivernet ved GE Healthcare er på i alt 25 personer, her representert av f.v. Ingvill Martinsen, Stig Ove Strand, Jan Øyvind Lyche, Leo Thoresen, Inge Lyckander, Heine Erdal og Jan Øksnes. Foto: HB 13

Industrivernrapporten Hvert år behandler NSO virksomhetenes industrivernrapporter, deres selvangivelser for beredskapsarbeidet. I 2006 var det 2005-rapportene som ble behandlet. Så godt som samtlige virksomheter hadde sendt inn rapport før behandlingen ble avsluttet, og de fikk tilbakemelding på tre kontrollpunkter. Ved alvorlige mangler eller hvis virksomhetene hadde hatt annet tilsyn fra NSO i 2005, ble rapportene fulgt opp særskilt. Industrivernrapportene blir også vurdert samlet for å avdekke trender og behov for tilsyn eller annen oppfølging fra NSOs side. Diagrammene nedenfor viser 2006-data innhentet gjennom elektronisk industrivernrapport (se neste side). Virksomheter med vedtak om felles industrivern er ikke med i statistikkgrunnlaget. % 100 80 60 40 20 TEKNISK STØTTE n=939 Teknisk støtte er personell som har god kjennskap til bedriftens anlegg og tekniske installasjoner. Etter bedriftens art og størrelse kan tjenesten bestå av én eller flere personer fra ulike fagområder som vedlikehold, data, elektronikk, prosessteknikk, VVS osv. Teknisk støtte skal ha en innføring i industrivernets organisasjon og virksomhet, og øves ved større øvelser og ellers etter behov. 0 82 % 51 % 50 % Ja, etablert Ja, opplært Ja, øvet % 100 80 60 40 20 0 Ja, etablert ORDEN & SIKRING 87 % 65 % 57 % Ja, opplært Ja, øvet n=452 Organisering av Orden og sikring er pålagt ved bedrifter i beredskapsklasse I og II. Antall personer fastsettes av bedriften ut fra lokale forhold. Det oppnevnes en fagansvarlig med ansvar for opplæring, øvelser og vedlikehold av materiell. Orden og sikring skal ha 5 timers opplæring i hvordan de skal sikre interne og eksterne hjelpeapparat forsvarlige arbeidsforhold med hensyn til trafikkregulering, avsperring og evakuering. Øvelser for orden og sikring legges inn ved større øvelser og ellers etter behov. % 100 80 60 40 20 0 Ja, etablert REDNINGSSTAB 85 % 51 % 44 % Ja, opplært Ja, øvet n=452 Organisering av redningsstab er pålagt ved bedrifter i beredskapsklasse I og II. Den settes ved alvorlige hendelser på bedriften eller på anmodning av industrivernledelsen, og har da det overordnede ansvar for bedriftens eget redningsarbeid. Staben skal blant annet kartlegge behov, fremskaffe ressurser og i samråd med innsatsleder, beslutte og iverksette nødvendige tiltak. Redningsstab skal ha innføring i bedriftens beredskaps-planer. Øvelser for redningsstab legges inn ved større øvelser og ellers etter behov. Redningsstaben kan også gjennomføre egne stabsøvelser. 14

Elektronisk rapportering I 2006 ble det lagt ned et betydelig utviklingsarbeid for å modernisere Industrivernrapporten, som inntil 2005 var papirbasert. Den elektroniske industrivernrapporten gir mulighet til å kontrollere alle opplysninger bedriftene sender inn, og gir også mulighet for raskere tilbakemelding til bedriftene. Samtidig gir den et bedre bilde av situasjonen i ulike bransjer og i den enkelte bedrift. % 100 80 Industrivernbedrifter som har n=939 Bedriftens industrivern skal være gjenstand for systematisk egenkontroll. Tiltak må iverksettes for å rette opp registrerte mangler. 60 40 20 0 79 % 79 % 71 % gjennomført egenkontroll utarbeidet/ oppdatert handlingsplan oversikt over nøds- og ulykkessituasjoner Handlingsplaner må gjennomgås ved behov men minst hvert år. På bakgrunn av kartlegging og vurdering av risikoforholdene, skal bedriften ta stilling til hvilke nøds- og ulykkessituasjoner den kan stå overfor. % 100 80 60 40 20 Mannskapenes grunnopplæring* Opplæring er nødvendig for å gi industrivernet forutsetninger for å løse sine oppgaver. Mannskap i industriverngruppene skal minst ha 24 timer teoretisk og praktisk tverrfaglig grunnopplæring. (12 t i beredskapsklasse IV.) Denne opplæringen organiseres og tilrettelegges av industrivernledelsen. Diagrammet viser tildels betydelige mangler i grunnopplæringen: I hver femte bedrift har mindre enn halvparten av industrivernet gjennomført de 24 timene. I 66 prosent av bedriftene har minst tre av fire industrivernere fått grunnopplæring. 0 21 % 13 % 66 % < ½ ½ ¾ ¾ < *) Hvis mindre enn halvparten av mannskapene har gjennomført den obligatoriske grunnopplæringen, er bedriften registrert i første kolonne, osv. Ant. 400 300 200 100 Antall bedrifter med tilleggstjenester Med bakgrunn i kartlagte risikoforhold og identifiserte aktuelle nød- og ulykkessituasjoner, skal industrivernet ved bedrifter i beredskapsklasse I og II organisere en eller flere tilleggstjenester; Forsterket førstehjelp, Forsterket brannvern, Røykdykking og/eller Farlige stoffer kjemikalievern. 0 240 304 226 Forsterket førstehjelp Forsterket brannvern Røykdykking 161 Farlige stoffer/ kjemikalievern 15

Tilsyn i virksomhetene Tilsyn er kontroll og reaksjon. Alt tilsyn gjennomføres med grunnlag i forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter m.v. og internkontrollforskriften. Dersom virksomheten kommer inn under storulykkesforskriften, legges også den til grunn. Tilsyn gjennomføres etter fastsatte prosedyrer som er felles for HMSmyndighetene. NSO kontrollerer virksomhetenes industrivern og styring av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, og rapporterer tilbake om mangler, dvs avvik og anmerkninger. Tilsyn og veiledning i virksomhetene i 2006 Antall Revisjoner 10 Inspeksjoner 107 Veiledninger 27 Til sammen 144 NSO gjennomførte i alt 117 tilsyn i industrivernpliktige virksomheter i 2006 (107 i 2005). Av disse ble 65 gjennomført ved tilsynsaksjoner i Oslo og Akershus (uke 8) og i Buskerud (uke 42). Det ble også gjennomført 27 veiledninger (38 i 2005). I 2006 ble det fattet ett vedtak om tvangsmulkt. Tvangsmulkten ble foreløpig stoppet i november 2006, og virksomheten har betalt påløpt tvangsmulkt. Tilsyn avdekker forbedringer De fleste tilsyn, enten det er tidkrevende revisjoner eller korte kontroller i en tilsynsaksjon, avdekker forbedringsmuligheter for virksomhetenes industrivern. Disse kalles oftest for avvik eller anmerkninger. Hvilke forbedringer som avdekkes, avhenger naturligvis av hvilke undersøkelser som gjøres, og oversikten må leses med dette i mente. Ved de 117 tilsynene i 2006 påpekte NSO 551 funn. Dette gir et gjennomsnitt på 4,7 funn pr virksomhet. Funn ved revisjoner og inspeksjoner av industrivern i 2006 Mangler ved Antall Industrivernet som del av internkontrollen 45 Risikoanalyse, nøds- og ulykkessituasjoner 102 Organisering 67 Beredskapsplaner, stående ordrer 28 Opplæring 47 Øvelser 239 Særskilte storulykkeforhold 6 Annet 7 Til sammen 551 Det sto om minutter Det var i forbindelse med rivearbeid og demontering at det tok fyr i Møllebygget. Røykutviklingen var kraftig, sa direktør Øystein Rushfeldt til Dalane Tidende etter en brannn ved Titania AS i februar i 2006. Våre egne røykdykkere tok seg raskt inn i bygget og fikk hindret at brannen spredde seg. Litt etter kom det forsterkninger både fra brannvesenet i Sokndal og Eigersund. Begge to var imponerende raskt på plass, men det var våre egne folk som berget situasjonen. Det var bare snakk om minutter før brannen kunne fått et mer alvorlig utfall. Puster ut etter innsatsen: Titanias røykdykkerleder Bjørn Skjefrås, røykdykker Egil Terje Støle, mannskap Kurt Aalgaard, røykdykker Ingar Hagen og en fra det kommunale brannvesenet. Foto: Finn Ivar Fredriksen. Praktisk i Molde Molde produksjonssenter har plassert en container med utstyr for dem som arbeider på kaien. Den inneholder nødvendig utstyr for førstehjelp og annet redningsarbeid. Virksomheten hadde tilsyn fra NSO i 2006 og kunne dokumentere god oppfølging av industrivernarbeidet. NSOs kontrollør satt igjen med inntrykk av at ledelsen var engasjert i de ansattes sikkerhet.. Industrivernleder Terje Høystakli og Johannes Flatmo viser redningscontaineren. Foto: Bjørn Krokå: 16

Industrivernpliktige virksomheter og personer i industrivern Pr. 31. des. 2006 (Kilde: NSO) Ant. bedrifter Ant. personer Østfold 84 1543 Akershus 50 741 Oslo 67 901 Hedmark 51 859 Oppland 52 591 Buskerud 71 1190 Vestfold 51 116 Telemark 46 1737 Aust-Agder 24 406 Vest-Agder 44 746 Rogaland 95 1666 Hordaland 85 1812 Sogn og Fjordane 36 660 Møre og Romsdal 95 1653 Sør-Trøndelag 58 926 Nord-Trøndelag 30 543 Nordland 50 874 Troms 16 168 Finnmark 11 149 I alt 1.016 17.281 Tilfluktsrom skal holdes ved like Pr 31.12.2006 var det registrert 827 tilfluktsrom ved de industrivernpliktige virksomhetene med plass for tilsammen 122 481 personer. I tillegg kommer snaut 4 000 plasser virksomheter har skaffet seg i nabolaget. Det generelle fritaket fra 1998 gjelder fortsatt slik at ingen virksomheter vil bli pålagt å bygge nye tilfluktsrom. Men eksisterende tilfluktsrom skal holdes ved like, og NSO skal behandle nye byggesaker ved industrivernpliktige virksomheter for å påse at nybygg ikke kommer i konflikt med eksisterende tilfluktsrom. Praktisk talt ingen slike byggesaker ble forelagt NSO i 2006, og det kan se ut som ordningen ikke er kjent av virksomhetene. Stabsøvelse hos Vestbase AS Vestbase as leide i 2006 inn NSO for å kjøre opplæring og trening av sin redningsstab. Vestbase AS er et industriområde som dekker mer enn 330 dekar. Ca 60 selskaper er etablert/representert på baseområdet som også har syv kaier. Å kjøpe seg en drivende stabsøvelse er en liten investering i forhold til hva dårlig håndtering av en ulykke vil koste oss, sa HMS-ansvarlig på Vestbase, Frank Dyrhaug. Vestbase er også ISPS-havn med de utfordringer dette byr på i tillegg til de mer vanlige beredskapsoppgavene. NSOs instruktører kunne konstatere at beredskap er satt høyt på dagsorden hos Vestbase AS. 17