årsrapport 2009 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE...9 NSOs VIRKSOMHET I BEREDSKAPSRÅDGIVNING...17

Transkript

1 Årsrapport 2009

2

3 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE...9 NSOs VIRKSOMHET I NSOs kontrollvirksomhet...14 BEREDSKAPSRÅDGIVNING...17

4 Per 31. desember 2009 hadde NSO 16 ansatte

5 Styrets rapport Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) ble etablert som Industriforbundets Luftværnkontor av Norges Industriforbund i Formålet var å organisere egenbeskyttelsestiltak (industrivern) for virksomhetene i tilfelle den usikre situasjonen i Europa skulle resultere i krigshandlinger mot Norge og norske virksomheter. I dag er virksomhetenes industrivern i hovedsak innrettet på å håndtere ulykker og andre uønskede hendelser som en del av virksomhetens totale HMS-arbeid. NSOs oppgaver er å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen (industrivernet) ved industri- og håndverksbedrifter og andre virksomheter etter særskilt vurdering. NSO er også tilsynsmyndighet etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) og Storulykkeforskriften. Det administrative ansvar for NSO er tillagt Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). NSOs myndighetsutøvelse er forankret i Justisdepartementet gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Styret i 2009 Det er Næringslivets Hovedorganisasjon som oppnevner NSOs styre. Styret hadde følgende sammensetning i 2009: Direktør Leif Hellebø, Hydro ASA, styreleder HSEQ Manager Trond Joranger, Dynea Norge, nestleder Direktør Trygve Østmo, Norsk Industri, styremedlem Adm. direktør Linda L. Aase, Rolls Royce Marine Foundry Bergen AS, styremedlem Fabrikkdirektør Knut Eckhoff, Lilleborg as, styremedlem HMS-sjef Karin Loftsgaard, Axellia Pharmaceuticals AS, varamedlem Fabrikksjef Wenche Elisabeth Olsen, SiC Processing AS, varamedlem Sikkerhetssjef Øystein S. Lohne, Xstrata Nikkelverk AS, varamedlem For 2010 har NHO gjenoppnevnt Linda L. Aase og Knut Eckhoff som styremedlemmer og Karin Loftsgaard, Øystein S. Lohne og Wenche Elisabeth Olsen som varamedlemmer. Styrets møter Styret hadde fire ordinære møter i Det ble gjennomført et ekstraordinært styremøte i januar for å drøfte NSOs avgift og inntjeningspotensialet på bakgrunn av den vanskelige økonomiske situasjonen i industrien. Alternativt budsjett ble utarbeidet og både avgiften og egeninntjeningen ble redusert. Styret er holdt orientert om administrasjonens oppfølging av virksomhetsplanen for 2009 og forventningsbrevet fra DSB som fastlegger hovedmålene for den faglige virksomheten. 5

6 I tillegg til ordinære styresaker som HMS i administrasjonen, virksomhetsplan, regnskap og budsjettoppfølging, har styret vært særlig opptatt av status for industrivern, NSOs arbeid med å kontrollere egenbeskyttelsen herunder ny industrivernrapport, NSOs arbeid med å organisere egenbeskyttelsen; hvordan kontakten med den enkelte virksomhet ivaretas, veiledningstilbudet til de industrivernpliktige virksomhetene, arbeidet med ny, felles beredskapsforskrift etter oppdrag fra Justisdepartementet, tiltak for å støtte virksomhetenes sikkerhetsarbeid, bl.a. kurs- og seminartilbud, skjema og sjekklister m.v, å stimulere nødetatene til å delta i industrivernøvelser, informasjonsvirksomheten; bladet Sikkerhet, nettsider og nyhetsbrev, å styrke egeninntjeningen og å utvide tilbudet til virksomhetene fordelingen mellom myndighetsoppgaver og betalte rådgivningsoppdrag, samarbeid med de andre HMS-etatene og med Næringslivets Sikkerhetsråd. Helse, miljø og sikkerhet i NSO Det ble ikke registrert arbeidsrelaterte ulykker eller sykdom i NSO i Sykefraværet var 1,6 %. (2,9 % i 2008.) Høsten 2009 gjennomførte bedriftshelsetjenesten en kombinert helse - og tilfredshetsundersøkelse basert på individuelle samtaler. Undersøkelsen bekreftet at arbeidsmiljøet i NSO er godt. I mai arrangerte administrasjonen et to dagers internseminar med fokus både på planlegging og organisasjonsutvikling. NSO er en tilsynsvirksomhet med noe reiseaktivitet, og forurenser ikke det ytre miljø utover det som følger av slik virksomhet. Administrasjonen benytter miljøvennlig papir og har etablert kildesortering av avfall. Status for industrivern Pr. 31. desember var det registrert 976 industrivernpliktige virksomheter i Norge. Gjennom virksomhetenes egen beredskapsorganisasjon, industrivernet, har personer opplæring og øvelse i livreddende førstehjelp, brannslokking mv. for å sikre liv og helse, miljø og materielle verdier. Medregnet støttefunksjoner som teknisk støtte, orden og sikring, og redningsstab er i alt ca personer knyttet til virksomhetenes industrivern. Rogaland er det fylket med flest industrivernvirksomheter (96). Der er mer enn innsatspersonell knyttet til virksomhetenes beredskap, som det også er i Telemark og Møre og Romsdal. Samtlige virksomheter leverte i 2009 sin årlige statusrapport. Virksomhetene fikk tilbakemelding på avvik i forhold til kravene i retningslinjene. I en del virksomheter har opplæringen av industrivernet vært mangelfull. Styret har tidligere uttrykt bekymring både for industrivernets evne til å yte innsats og for mannskapenes sikkerhet dersom en nødssituasjon skulle oppstå i en av disse virksomhetene. Tall innhentet gjennom NSOs tilsynsvirksomhet viser at oppmerksomheten omkring opplæring de to siste årene har gitt resultater. Stadig flere har gjennomført minstekravene, men NSO må fortsatt ha fokus på opplæring i arbeidet framover. Rett fra kurs til øvelse Umiddelbart etter fullført industrivernlederkurs ble det gjennomført storøvelse hos Glamox i Molde. Både politi og brannvesen deltok, og fagprøve for ambulansepersonell ble utført. 6

7 Regelverk tilsyn Revidert forskrift og retningslinjer for industrivern trådte i kraft 1. januar Det foreligger en veiledning til retningslinjene på NSOs nettsted www. nso.no. Styret mener at de reviderte retningslinjene gjør regelverket lettere å forstå og å ta i bruk. Det er gjennomført en betydelig forenkling av industrivernrapporten for rapporteringsåret Rapporten er todelt, hvor del én er ferdigutfylt og kontrolleres av virksomheten, mens del to etterspør årets aktiviteter og må fylles ut. I forbindelse med rapporten er det etablert en egen passordbeskyttet virksomhetens side, med opplysninger om eget industrivern, som er tilgjengelig fra NSOs nettsted, I 2009 gjennomførte NSO 103 på stedet-tilsyn i industrivernpliktige virksomheter. Tilsynene varierte fra to-timers punktsjekker til dyptgående revisjoner over flere dager. Etter alle NSO-kontroller får virksomhetene en skriftlig rapport hvor eventuelle feil og mangler blir påpekt med frist for å korrigere dem. I tillegg kan NSO kommentere andre observasjoner som ikke er brudd på regelverket, men som kan gi virksomheten en bedre HMS-standard dersom de følges opp. Nettsted og nyhetsbrev NSOs nettsted er blitt en viktig informasjonskanal for NSO. Nettstedet skal både være et oppslagsverk om egenbeskyttelse/industrivern og en nyhetsformidler til virksomhetene. I 2009 sendte NSO ut 20 nyhetsbrev med henvisning til aktuelle nyheter på nettstedet. Pr 31. desember hadde nyhetsbrevet 2800 abonnenter. Abonnement bestilles direkte på nettstedet og er selvsagt gratis for mottakerne. Ny beredskapsforskrift Justis- og politidepartementet har som ledd i arbeidet med regelverksforenkling gitt DSB og NSO i oppdrag å utarbeide en felles forskrift for egenberedskap i virksomheter. Forskriften skal ha hjemmel både i brann- og eksplosjonsvernloven og lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Hensikten er enklere og mer oversiktlige krav til virksomhetenes beredskapsarbeid og blant annet hindre overlappende krav. I utgangspunktet skulle den nye beredskapsforskriften hjemles i lover som forvaltes av Justisdepartementet, det vil si brannvernlovgivningen og sivilforsvarsloven. NSOs styre har også ønsket at beredskapskrav som er hjemlet i annet regelverk ble innarbeidet i en ny forskrift, slik at næringslivet kan oppleve mindre dobbeltregulering, bedre ressursutnyttelse og et lettere tilgjengelig regelverk. Veiledning informasjon NSO mener det er viktig å gi virksomhetene veiledning i hvordan reglene for industrivern skal forstås og hva de innebærer for den enkelte virksomhet. I tillegg til daglige telefonsamtaler og eposthenvendelser, ønsker NSO å gjennomføre på stedet-veiledning i virksomhetene, f eks overfor nye industrivernvirksomheter eller andre med spesielle behov. Det ble gjennomført 32 slike veiledninger i NSOs nettsted er blitt jevnlig oppdatert med beredskapsfaglige nyheter. Ved utløpet av 2009 var det nærmere 3000 abonnenter på NSOs elektroniske nyhetsbrev. Bladet Sikkerhet kom ut med seks utgivelser i Fire av de seks utgivelsene inneholdt fordypning i et beredskapsfaglig tema. 7

8 Beredskapsrådgivning Styret har vært opptatt av å skille mellom NSOs myndighetsoppgaver og betalte tjenester innenfor beredskapsrådgivning, og har bedt administrasjonen kartlegge og vurdere ressursfordelingen mellom myndighetsoppgavene og beredskapsrådgivning. Det er etablert et eget nyhetsbrev for NSOs betalte tjenester innenfor beredskapsrådgivning. Security NSR NSO er representert i Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) og har kontorfellesskap med NSRs sekretariat. NSOs styre er opptatt av at de råd som NSR gir næringslivet innenfor området security, også skal nå de industrivernpliktige virksomhetene. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom fagbladet/medlemsbladet Sikkerhet som NSO og NSR deler utgiveransvaret for. I to av utgivelsene i 2009 var security hovedtema i bladet. Nasjonalt redningsfaglig råd NSO deltar i Nasjonalt redningsfaglig råd som er oppnevnt av Justisdepartementet. På grunnlag av de overordnede prinsipper og rammer som foreligger for redningstjenesten skal NSO bidra til, og være en støtte for Justisdepartementets arbeid for en sikker og formålstjenlig redningstjeneste. Økonomi NSO finansierer sin virksomhet gjennom en årlig avgift fra de industrivernpliktige virksomhetene, samt egeninntjening gjennom kurs og seminarer, salg av ulike produkter og bladet Sikkerhet. Den enkelte virksomhets avgift beregnes ut fra beredskapsklasse og antall ansatte. I 2009 ble det i alt innkrevd kr ,- i avgift. Egeninntjeningen i 2009 var kr ,-. Årsregnskapet for 2009 som er utarbeidet basert på forutsetningen om fortsatt drift, er gjort opp med et underskudd på kr ,- inklusive finansinntekter. Underskuddet skyldes i hovedsak manglende inntjening på kurs som ikke er myndighetspålagte, pensjoner samt reise- og møtekostnader. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av NSOs eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Organisasjonen representerer ingen økonomisk risiko for andre. Likevel er styret bekymret for å måtte presentere et regnskapsmessig underskudd. Oslo 19. mars 2010 Leif Hellebø (sign.) Trond Joranger (sign.) Trygve Østmo (sign.) Knut Eckhoff (sign.) Linda L. Aase (sign.) Karin Loftsgaard (sign.) Øystein Støle Lohne (sign.) Wenche Elisabeth Olsen (sign.) 8

9 Direktørens redegjørelse 2009 har i hovedsak vært et beredskapsmessig positivt år til tross for antagelser om at den mye omtalte finanskrisen ville påvirke beredskapsarbeidet ute i bedriftene negativt. Flere virksomheter synes å ha benyttet produksjonsmessige stille tider til å få gjennomført opplæring og øving for å oppgradere eget beredskapspersonell. Dette gjelder spesielt myndighetspålagte tiltak rettet mot innsatspersonell, industrivern- og innsatsledere. Direktør Trygve Finsal, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Tilsyn Gjennom årets kontrollvirksomhet har vi registrert, i år som tidligere, at det fremdeles er en manglende bevissthet rundt betydningen av å ha en tilpasset beredskap hvor både regelverkets minstekrav og egne risikoer ivaretas. Det kan synes som om egen risiko undervurderes og at forhold som nestenulykker og tidligere hendelser fort glemmes. Vi ser også tilløp til at risikovurderingen benyttes aktivt for å dokumentere at risikoen er redusert. Dette til tross for uendret eller økt aktivitet og at det ikke er iverksatt spesielle dokumenterte tiltak for å redusere risikoen. Når det gjelder opplæring av industrivernpersonell er det gjort et godt stykke arbeid for å få dette på plass. Tallene for 2009 viser en bedring, men fremdeles er det mangler. Opplæring vil derfor fortsatt være noe vi vil ha fokus på i vår kontakt med virksomhetene. Det registreres årlig over 1000 utrykninger av industrivernet. Selv om tallene kan synes høye får allikevel den enkelte innsatsleder og mannskaper lite trening. Vi registrerer at det er et økende antall innsatsledere som påpeker at industrivernet får for lite øvelser. Dette er spesielt betenkelig tatt i betraktning at tilbudene om frivillig videreopplæring er mange. Uten trening blir det lett å komme feil ut spesielt i en ulykkessituasjon. Resultater fra industrivernrapporten 2009 viser at øvelser generelt enten det gjelder innsatspersonell eller støttegrupper er mangelfull, og at det største antall avvik gjelder øvelser. NSO vil i 2010 spesielt følge opp virksomhetenes myndighetspålagte krav om gjennomføring av praktiske øvelser for å påse at denne viktige delen av industrivernberedskapen ikke nedprioriteres. Bot for beredskapsmangler I løpet av året ble en industrivernpliktig virksomhet ilagt en bot for brudd på arbeidsmiljøloven. Boten er begrunnet med at det ikke var gitt nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon til det industrivernpersonellet som gikk i innsats, i dette tilfelle mot en gasslekkasje som det var forutsatt at industrivernet skulle kunne håndtere. Saken understreker viktigheten av at mannskapenes sikkerhet må ivaretas. I arbeidsmiljøloven slås det uttrykkelig fast at det pålegges virksomheten å sørge 9

10 for at alle arbeidstakere er opplært, øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr. Det gjelder ikke minst når oppgavene er forbundet med fare for liv og helse. Det var det her. Bedriftsinterne opplegg Vi har over år, også i 2009, sett at mange bedrifter ber om skreddersydde opplegg. Dette gjelder spesielt opplæring av ledende beredskapspersonell. Samtidig er dette en utvikling som er utfordrende. Slike opplegg krever merarbeid samt at vi når frem til færre virksomheter enn ved større fellessamlinger. Målet fremover vil være å prøve å møte både behovet for tilpassede opplegg og for tiltak som favner mange. Bedriftenes økende fokus på ledende beredskapspersonell er viktig på flere måter. Den gir signaler inn i egen virksomhet om at man tar beredskap på alvor, samtidig som man høyner egen beredskap slik at man øker sannsynligheten for å komme raskere og riktigere ut av en ulykkessituasjon. Endringer nye krav Ny lov og forskrift for regulering av industrivernberedskapen er snart på plass. Hovedmålet med forskriftsarbeidet er å samle beredskapskravene fra flere kravstillere i én felles forskrift for å gi næringslivet mer oversiktlige og entydige krav. Virkeområdet for forskriften vil sannsynligvis endres. Antall sysselsatte og kravet om industriell produksjon vil tones ned. Virksomhetenes risiko vil i større grad enn i dag bli den styrende faktoren når beredskap skal fastsettes. Forskriften vil sannsynligvis favne videre og det vil bli utfordrende å fastsette klare krav både til innslagspunkt for hvem som skal ha beredskap og deretter hvilke type beredskap. Nåværende regelverk med detaljerte og konkrete minstekrav med begrensede muligheter for variasjoner, vil i større grad avløses av funksjonskrav. Noen virksomheter vil bifalle dette, mens andre fortsatt vil etterspørre konkrete, lett målbare krav. Uansett vil både NSO og virksomhetene utfordres i forhold til å ha felles forståelse for hva som er god nok beredskap. Vi ser at vinklingen mot å fastsette mer overordnede og skjønnsmessige regler vil bli utfordrende å håndheve, men ikke umulig. Det positive ved funksjonskrav er at vi får et dynamisk regelverk som ikke har behov for stadige endringer og som jevnlig øker i volum. Nødnettet forsinket På grunn av forsinkelser i utbyggingen vil tidspunktet for når industrivernbedriftene kan knytte seg til nødnettet bli forskjøvet. Dette ble klart da media satte søkelyset på saken i Mange virksomheter ønsker å knytte seg til nettet, og de har utsatt innkjøp av kommunikasjonsutstyr i påvente av at nødnettet skal komme på plass. Direktoratet for nødkommunikasjon har hele veien betraktet industrivernet som en aktuell brukergruppe av nødnettet. NSO følger framdriften på vegne av industrivernbedriftene. Felles nødnummer 112 NSO var høringsinstans for mulig nytt felles nødnummer 112. NSO støtter forslaget til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten, og mener dette vil forenkle den eksterne varslingen av branner og ulykker. Safety på Sunnmøre I november 2009 stilte industrivernet som instruktører på Ulstein Verfts Safety Day ansatte og innleide var innom platehallen og fikk blant annet innføring i hjerteog lungeredning, stans av blødning og sideleie. Samme opplegget ble kjørt på avdelingen i Vanylven. Foto: Ulstein Verft 10

11 NSOs virksomhet i 2009 Næringslivets sikkerhetsorganisasjons oppdrag er å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen ved de industrivernpliktige virksomhetene. NSO organiserer egenbeskyttelsen ved å gjennomføre obligatorisk opplæring for industrivernledelsen, forvalte regelverket; gjøre enkeltvedtak om industrivernplikt, beredskapsklasse, tilleggstjenester m.v, holde virksomhetene oppdatert i regelverket og beredskapsfaglige spørsmål, samarbeide med andre HMS-myndigheter. Opplæring for industrivernledelsen Industrivernleder og innsatsleder er nøkkelpersoner i virksomhetens beredskapsorganisasjon, industrivernet. Dette er en viktig grunn til at NSO selv ønsker å arrangere industrivernlederkurs og grunnkurs i innsatsledelse. Disse kursene er obligatoriske for henholdsvis industrivernleder/nestleder og innsatsleder i virksomheten. Teoridelen av grunnkurs i innsatsledelse avsluttes med en prøve. Papirversjonen av prøven er blitt faset ut, og høsten 2009 foregikk teoriprøven i sin helhet elektronisk. Imidlertid vil en deltaker som ønsker prøven i papirversjon, fortsatt få det. I gjennomsnitt sendte hver femte virksomhet en person på industrivernlederkurs i 2009, mens hver fjerde fikk en ny innsatsleder. Det er viktig kompetanse som blir tilført virksomhetene gjennom disse kursene, og både industrivernlederkurs og grunnkurs innsatsledelse fikk gode tilbakemeldinger fra deltakerne i Deltakere i 2009 Deltakere i 2008 Industrivernlederkurs, alle beredskapsklasser Grunnkurs i innsatsledelse, teoretisk del Grunnkurs i innsatsledelse, praktisk del Det har vært en nedgang i antall deltakere på industrivernlederkursene og grunnkurs i innsatsledelse fra 2008 til Dette kan skyldes en viss nedgang i antall virksomheter, men NSO tror det hovedsaklig skyldes de usikre tidene industrien har vært inne i, da tendensen er at folk flytter mindre på seg, de blir i stillingene sine, og det blir mindre behov for opplæring av nye. Industrivernplikt, beredskapsklasse, tilfluktsrom Når NSO får informasjon om at en virksomhet kommer inn under bestemmelsene om egenbeskyttelse, industrivern, gjøres industrivernplikten gjeldende gjennom et enkeltvedtak. Samtidig treffes vedtak om beredskapsklasse og eventuelle tilleggstjenester. Tilsvarende, dersom en virksomhet som er industrivernpliktig 11

12 gjennomgår endringer slik at den faller utenfor kriteriene for industrivernplikt, gjøres vedtak om å oppheve plikten. I løpet av et arbeidsår opplever en del virksomheter endringer i produksjon, prosess og ikke minst sysselsetting, uten at plikten til å ha industrivern faller bort. Mange ønsker da en ny vurdering av beredskapsklasse og tilleggstjenester. Når virksomhetene i tillegg ser at de må gjennomføre innstramninger, finnes det dem som kan tenke seg å spare inn på beredskap. NSOs oppgave er å påse at beredskapstiltakene er tilpasset virksomhetenes risiko, og plikter å saksbehandle alle henvendelser på en korrekt måte. Forvaltningsloven gir NSO klare føringer for saksbehandling av spørsmål om industrivernplikt, beredskapsklasse m.v. En betydelig del av NSOs ressurser går derfor til vurdering av industrivernkravene til enkeltbedrifter. NSO er også tilsynsmyndighet med tilfluktsrom ved de industrivernpliktige virksomhetene. Ved utgangen av 2008 var det registrert 790 tilfluktsrom med plass for til sammen personer ved virksomhetene. I 1998 ble det innført generelt fritak fra plikten til å bygge nye tilfluktsrom, men eksisterende tilfluktsrom skal holdes ved like og eventuelle nybygg skal ikke komme i konflikt med eksisterende tilfluktsrom. Byggesaker om nybygg over m 2 ved de industrivernpliktige virksomhetene, skal forelegges NSO. Ved de sakene som NSO ble forelagt i 2009 ble det rutinemessig gitt fritak fra plikten til å bygge T-rom. Søknader om endring/sanering av T-rom skal også saksbehandles av NSO før de legges fram for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for avgjørelse. Det var også noen få slike saker i Myndighetssamarbeidet Som i 2008 har NSO i 2009 deltatt i de ulike grupperingene i regi av HMSsamarbeidet, som direktørgruppen, tilsynsgruppen, regelverksgruppen, informasjonsgruppen og koordineringsgruppen for storulykkeforskriften. Regelhjelp.no er et felles nettsted for HMS-etatene, samt myndigheter som forvalter regelverk som grenser mot HMS-forskriften. NSO har deltatt i samarbeidet om Regelhjelp siden starten, og deltok både i redaktørgruppen og styringsgruppen i NSO har vedlikeholdt sin del av nettstedet jevnlig. Bladet Sikkerhet Bladet Sikkerhet kom ut med seks utgivelser i Opplaget var gjennomsnittlig Sikkerhet gis ut i samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd. I 2009 ble følgende tema spesielt grundig behandlet: Økonomisk kriminalitet. Personlig verneutstyr mot gasser og kjemikalier. Nøds- og ulykkessituasjoner. Sikkerhetskonferansen Beredskapssamarbeid lokalt. Informasjonsberedskap og krisekommunikasjon. Fikk snøskred i fanget Direktør Helena Moosberg fikk bokstavelig talt en dramatisk start som nytilsatt direktør ved North Cape Minerals AS på Stjernøy i Alta. Allerede andre dag på jobb deltok hun på en øvelse i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og NSO. Ulykkeshendelsen hun skulle håndtere var snøskred (!) på virksomhetens område, og hvordan samarbeidet med Alta kommune fungerte, ble behørig testet. 12

13 Samøvelser kommune - virksomhet NSO har i mange år assistert Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ved øvelser for ledelsen i bestemte kommuner sammen med virksomheter i kommunen. Også fylkesmannens beredskapsavdeling har deltatt som medarrangør. Siden den første øvelsen i 2002 har DSB og NSO gjennomført 23 slike samøvelser, herav 18 i storulykkevirksomheter. Å avdekke hvordan samarbeidet i en krise kan fungere, har vært et viktig mål for øvelsene. I 2009 ble det gjennomført samøvelser mellom Sandefjord kommune og Jotun A/S Karmøy kommune og Hydro aluminium Karmøy Alta kommune og North Cape Minerals AS Levanger kommune og Norske Skogindustrier ASA, Skogn. Samvirkerådet farlige stoffer NSO deltar i et samarbeidsprosjekt for å etablere et felles kommunisert risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde; Samvirkerådet farlige stoffer. Prosjektet skal kartlegge gråsoner og uklare ansvarsforhold som det bør ryddes opp i og som igjen vil gi et bedre grunnlag for forebygging og beredskap. Generasjonsskifte i branngarasjen Finanskrise til tross, Titania AS i Hauge i Dalane har fortsatt fullt fokus på beredskap. I 2009 kjøpte de splitter ny brannbil, og den gamle Land Roveren som var i drift frem til 1988, er definitivt blitt pensjonist. Beredskap Grenland I 2009 har NSO vært engasjert i en gjennomgang av beredskapen i Grenlandsområdet i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Fylkesmannen i Telemark m.fl. Bakgrunnen var det fokus som er satt på beredskapen i området og som forsterket seg i forbindelse med kontrollen av ammoniakktanken ved Yara Norge AS i Porsgrunn. Det er gjennomført en rekke samtaler med nødetater, kommuner og virksomheter i tillegg til besøk i aktuelle bedrifter. Rapporten vil foreligge våren Hedersdiplom 2009 NSO har etablert et hedersdiplom for personer som utmerker seg i beredskapsarbeidet for sin virksomhet. De fleste påskjønnes for lang og tro tjeneste i bedriftens industrivern. I 2009 ble det delt ut syv hedersdiplom: Rolf Nyseth Bjørn Garlimo, Corus Packaging Plus Norvay AS Per Einar Dybvik, Agnes Fabrikker as og Isola AS Rolf Nyseth, Langmoen industriområde, Brumunddal Kjell Langhelle, Frank Mohn Fusa AS Jonny Fonnes, StatoilHydro Mongstad AS Kjell Aslaksen, Vale Manganese Norway AS Odd Harald Olsen, Ruukki Profiler AS 13

14 NSOs kontrollvirksomhet Et sentralt oppdrag for NSO gjennom sivilforsvarsloven er å kontrollere egenbeskyttelsen ved de industrivernpliktige virksomhetene. Tilsyn er også viktig i NSOs informasjonsformidling om regelverket til virksomhetene og har i ført til økt fokus på opplæring og øvelser av industrivernpersonellet. NSO benytter seg av to kontrollmetoder; egenrapportering og stedlig tilsyn i virksomhetene. Egenrapportering industrivernrapporten I januar hvert år innhenter NSO industrivernrapport fra alle industrivernpliktige virksomheter. Hensikten med rapporten er å få en status for virksomhetenes industrivernaktivitet i året som har gått samtidig som den gir NSO grunnlag for kommende års tilsyn og opplæringstiltak. Opplysningene som virksomhetene gir i industrivernrapportene blir fulgt opp ved at NSO påpeker forhold som ikke er i samsvar med regelverket. Tidligere ble det gitt frist for korrigering av avvik med krav om tilbakemelding. Fra 2009 ble denne praksisen endret til å påpeke forhold som ikke er i orden, samtidig som det påpekes at det er den enkelte virksomhetens ansvar å følge bestemmelsene i regelverket. Tilsyn i virksomhetene NSO gjennomfører hvert år fra 100 til 130 tilsyn. Tilsynene varierer mellom revisjoner/ inspeksjoner med lengre varighet til kortere tilsynsaksjoner. Hensikten er å kontrollere om kravene i regelverket etterleves. Alle tilsyn varsles. Tidspunkt og hva som skal kontrolleres blir gitt forut for kontrollen. Tilsynsvirksomheten er risikobasert og systemrettet. Med risikobasert tilsyn menes at utvelgelsen og prioritering av tilsynsobjekter og temaer skjer ut fra et risikoperspektiv. Tilsynet er en systematisk kontroll av virksomhetenes styringssystem for å fastslå om forbedringstiltak og tilhørende resultater er gjennomført på en hensiktsmessig og effektiv måte. Etter alle stedlige tilsyn gir NSO tilbakemelding om det er avdekket feil eller mangler som representerer brudd på regelverket (avvik) eller om det er observert andre forbedringsområder som kan gjøre industrivernet bedre (anmerkning). Antall tilsyn i virksomhetene Revisjoner (storulykketilsyn) 10 9 Inspeksjoner (inntil én dag) Korte inspeksjoner (tilsynsaksjon) Til sammen

15 Resultater fra tilsyn i virksomhetene I 2009 gjennomførte NSO 103 tilsyn ute i virksomhetene. Ved 25 av disse ble det ikke registrert brudd på lov, forskrift eller retningslinjer. Ved de øvrige 78 virksomheter ble det i alt avdekket 138 avvik. De fleste avvikene viser mangler ved: opplæring øvelser identifisering av nøds- og ulykkessituasjoner organisasjon, dimensjonering To fluer i en smekk Vi hadde behov for å kvitte oss med noen gamle brakker, og 15. desember tente vi på! Det ble bokstavelig talt en varm øvelse forteller industrivernleder Anders Myklebust i STX Norway Florø. Foto: A.M. Varierende avvik Alvorlighetsgraden av avvikene varierer. Avvik er ikke ensbetydende med at virksomheten ikke har et godt industrivern. Her kan det dreie seg om alt fra mangelfull dokumentasjon av gjennomførte øvelser til manglende kunnskap om egne risikoforhold. I mange tilfeller vil virksomheten forholdsvis enkelt kunne rette avvikene. Langt mer alvorlig er tilfeller der bedriften har manglende opplæring og øvelse av innsatspersonellet, manglende sikkerhetsutstyr og bemanning. Det er derfor alarmerende at resultatene fra industrivernrapporten viser nettopp mangler både i den grunnleggende opplæringen og i tilleggsopplæringen som kreves i virksomheter med høy risiko. NSO har for eksempel registrert i 2009-rapporten at det er bedrifter i beredskapsklasse II som ikke har etablert noen form for tilleggstjenester. Det vil si at disse virksomhetene trolig mangler både kompetanse og nødvendig utstyr for å takle en beredskapssituasjon. Videre har vi registrert at det er virksomheter som oppgir at de har etablert røykdykkertjeneste, men ikke har forsterket brannvern, noe som er meget alvorlig i forhold til røykdykkernes sikkerhet i innsats. Det er også avdekket manglende opplæring i kjemikaliehåndtering noe som er en forutsetning for at denne tilleggstjeneste i hele tatt skal kunne utføre noen form for tiltak i en nødssituasjon. Et annet område hvor det er registrert betydelige mangler er øvelser. I beredskapsklassene II og III har godt over 200 virksomheter opplyst at de ikke har øvd nok. Vi vet ikke hvor mange personer som mangler øvelsestimer i hver av dem, men det er uansett et urovekkende tall. Det dreier seg om minimumskravene som må overholdes for at personellet skal kunne settes i innsats. NSO har også registrert at det finnes både røyk- og kjemikaliedykkere som ikke gis de nødvendige øvelsestimer. Selv om disse manglene er avdekket i et mindretall av virksomhetene, er det likevel alvorlig signaler om at oppfølgingen ikke er god nok hos dem det gjelder. I kommende kontroller og øvrig kontakt med virksomhetene vil NSO sette spesielt fokus på nettopp opplæring og øvelser, det gjelder både planlegging og gjennomføring. I 2009 gjennomførte NSO ti tilsyn med storulykkevirksomheter. De fleste av disse har god styring på både industrivernet og tiltak mot storulykker. Imidlertid ser vi også i disse virksomhetene at etterlevelsen av kravene til opplæring kan bli bedre. 15

16 NSO samarbeider med andre tilsynsmyndigheter For å utveksle informasjon og erfaring, og for på best mulig måte å gjennomføre tilsyn, har NSO et nært samarbeid med andre tilsynsmyndigheter. NSO deltar i flere fora for å styrke dette samarbeidet som er et virkemiddel for å oppnå bedre samordning mellom tilsynsmyndighetenes tilsynsaktivitet. NSO følger styrende dokumenter for gjennomføring av tilsyn, som tilsynsmyndighetene i samarbeid har utviklet. Dette skal bidra til at arbeidslivet behandles på en helhetlig måte, og at virksomhetene skal oppleve et mest mulig koordinert tilsyn fra myndighetenes side. Hjemler for NSOs tilsynsvirksomhet lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilforsvarsloven) forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter mv. retningslinjer for industrivern forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). Lærer kommende brannsjefer om industrivern Norges Brannskole gjennomfører årlig tre kurs Beredskapsledelse III for fremtidige brannsjefer og utrykningsledere. NSO foreleser på kursene og gir en innføring i norske virksomheters industrivern og hvilken nytte brannvesen og industrivern har av å samarbeide. Industrivernpliktige virksomheter pr 31. mars 2010 I alt 939 industrivernpliktige virksomheter pr. 31. mars

17 Beredskapsrådgivning NSO kan tilby virksomhetene tjenester som går ut over myndighetsoppgavene. Disse har NSO organisert i en egen avdeling; Beredskapsrådgivning. Mens forespørsler til NSO Beredskapsrådgivning tidligere hovedsaklig dreide seg om standard kurs innen redningsledelse og risikoanalyse, er det nå stadig flere som ønsker bedriftsintern opplæring tilpasset egen virksomhet. Forventningene er mer spesifikke og ønsket om lokal tilpasning blir stadig mer fremtredende. I alt har mer enn 650 deltakere gjennomført kurs eller øvelser i regi av NSO Beredskapsrådgivning i løpet av Kurs og fagseminar NSO tilbud om opplæring består av disse kursene: SIMKAT (SIMulering av KATastrofe et ledertreningsprogram), videregående kurs i innsatsledelse, praktisk risikoanalyse, praktisk samtrening, temadager og fagseminar. Alle ble arrangert én eller flere ganger i Som støtte til enkelte av kursene er NSOs E-læringsprogram blitt benyttet. Hovedtittelen for NSOs fagseminar 2009 i Sandefjord var Industrivernet best og nærmest. Fagseminaret er et tilbud til alle beredskapsinteresserte i virksomhetene, men ble i sin tid etablert for de fagansvarlige innen brann, redning, farlig gods mv innenfor industrivernet. Fagseminaret skal sette fokus på praktiske og beredskapsfaglige emner. Fagseminaret 2009 ble arrangert i Sandefjord 1. og 2. desember, og i alt var det 172 til stede på de mange interessante foredragene. Kollegiet for brannfaglig terminologi Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT) har som mål å samle all brannfaglig terminologi, og kollegiets ordbok er anerkjent hos viktige institusjoner i det brannfaglige miljøet. NSO mener at det er nyttig for de industrivernpliktige virksomhetene at de er representert i kollegiet gjennom NSO. Ordboken er tilgjengelig for alle på Bedriftsinterne tjenester I 2009 gjennomførte NSO Beredskapsrådgivning bedriftsinterne kurs eller øvelser i mange virksomheter. Innhold og varighet varierte fra arrangement til arrangement i samsvar med oppdragsgivers ønsker. Bistand til opplæring i risikovurdering etter NSO-modellen, opplæring og øvelse for beredskapsledelsen samt kurs for ordensog sikringspersonell, var oftest etterspurt. Blant oppdragsgiverne i 2009 var Herøya Industripark, Porsgrunn; Aker Solutions AS, Stord; Glava AS, Askim; Kuehne- Nagel A/S, Oslo; Statoil ASA, Kårstø; Elkem AS Bremanger Smelteverk, Bremanger; Arcus-gruppen AS, Oslo; Nexans Norway AS, Halden; Södra Cell Tofte AS, Tofte; Qatalum, Qatar. Opplæring og trening av redningsledelsen ved ti enheter innenfor Statoil Energy & Retail var et spesielt og interessant oppdrag for NSO Beredskapsrådgivning i Kursene og øvelsene ble gjennomført i Stockholm, København, St. Petersburg, Vilnius, Riga, Tallinn, Warszawa og Oslo. 17

18 Ressursbedrifter For Gjensidig Assistanse, RFGA RFGA er et organisert beredskapssamarbeid mellom ti store, norske bedrifter; Statoil Kårstø, Statoil Mongstad, Statoil Kollsnes Gassanlegg, Statoil Tjeldbergodden, Borregaard Industries Limited, Ineos, Esso Raffineriet Slagen, Jotun A/S og Herøya Industripark. Også Hovedredningssentralen for Sør-Norge og Luftforsvarets 335-skvadron deltar i samarbeidet, mens Petroleumstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er observatører. NSO er sekretariat for RFGA. I 2009 har RFGA særlig engasjert seg for å få til et felles opplæringssystem for brann-, entrings- og sikkerhetsvakter (BES) som skal inn på anleggene. Det ble gjennomført tre varslingsøvelser for RFGA-virksomhetene. Røykdykker- og kjemikaliedykkersertifikat NSO har etablert to opplæringsprogram som kvalifiserer til NSO røykdykkersertifikat og/eller kjemikaliedykkersertifikat. Programmene er sammensatt av teori, praktisk opplæring og øvelser, og vil normalt ta ett til to år å gjennomføre. Det er frivillig å ta NSO-sertifikatene. Etter å ha gjennomført programmet for ett eller begge sertifikatene, er deltakeren fullverdig røyk- og/eller kjemikaliedykker, men vedkommende har i tillegg verdifull praksis ut over det minstekravet de offentlige forskriftene forlanger. Røykdykkersertifikatet har bestått lengst, og er gjennomført av nær 3000 røykdykkere, i overveiende grad fra industrivernbedriftene. Sertifikat: Utstedt i 2009: Utstedt totalt: Røykdykker Kjemikaliedykker 5 5 Røyk- og kjemikaliedykker Lærlingene fikk lære Frank Mohn Fusa A/S er verdensledende innenfor hydrauliske pumper og kompressorer til skip. Virksomheten har ca 600 ansatte, hvorav mer enn 50 knyttet til beredskapen, industrivernet. På bildet holder industrivernmannskaper sikkerhetsopplæring og øvelse for lærlingene ved bedriften. Foto: G. Havstein 18

19

20 2009 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Postboks 5468 Majorstuen, 0305 Oslo Tel.: E-post: