Møteinnkalling for Formannskapet

Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 06.02.2013 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 15:00 Forfall meldes til politisk sekretariat til postmottak@notteroy.kommune.no eller tlf 33402010. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 008/13 Spørsmål og informasjon 009/13 Verneplan for Færder nasjonalpark - Høringsuttalelse fra Nøtterøy kommune 010/13 Oppgradering av Lofterød gjenvinningsstasjon - Ny leieavtale 011/13 Søknad om startlån til videreutdeling 012/13 Endring i delegasjonsreglementet for kommunestyreperioden 2011-2015 013/13 Fritak og suppleringsvalg HU for helsevern og sosial omsorg, miljøvern og kommunalteknikk, oppvekst og kultur 014/13 Kirkegårdene i Nøtterøy - økning av festeavgiftene 015/13 Etablering av innsatsteam i boligsosialt arbeid i samarbeid med frivillige -og brukerorganisasjoner 016/13 Nye Bjønnes sykehjem - Valg av entreprenør og endring av budsjett 017/13 Tilbud til brukere med særlig behov 018/13 Evaluering av tjenestekontoret - oppfølging av vedtak i kommunestyret 019/13 Videreføring av stilling i kvalifiseringsprogrammet Roar Jonstang ordfører Side 1 av2

Side 2 av2

Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/2998 Arkiv: FE- Saksbehandler: Kjersti Hauan, Telefon: 33 40 20 07 Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 06.02.2013 008/13 Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her>

Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/201 Arkiv: FA-K12 Saksbehandler: Ronny Meyer, Telefon: 33 40 22 47 Kommuneutviklingsseksjonen Verneplan for Færder nasjonalpark - Høringsuttalelse fra Nøtterøy kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk 30.01.2013 025/13 Formannskapet 06.02.2013 009/13 Kommunestyret 13.02.2013 Rådmannens innstilling Forslaget til høringsuttalelse vedtas og oversendes Fylkesmannen i Vestfold. 30.01.2013 Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Behandling: Leder fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av hovedutvalget: Hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk bemerker at det ikke bør tillates lysfiske i nasjonalparken. Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Leders forslag på vegne av hovedutvalget ble enstemmig vedtatt. MK-025/13 Vedtak: Forslaget til høringsuttalelse vedtas og oversendes Fylkesmannen i Vestfold. Hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk bemerker at det ikke bør tillates lysfiske i nasjonalparken.

Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Nasjonalpark i skjærgården - Verneplan 2. Verneplan nasjonalpark høringsforslag.pdf Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Fylkesmannen i Vestfold har utarbeidet verneplan for Færder nasjonalpark og sendt den på høring. Saken gjelder kommunens høringsuttalelse. Innledning Ormø-Færder landskapsvernområde ble opprettet i 2006, med lokal forvaltning fra 2008. Fylkesmannen i Vestfold foreslo vinteren 2012 at området burde få høynet sin vernestatus til nasjonalpark. Bakgrunnen var bl.a. områdets unike kvaliteter og mulighetene for økte statlige midler til skjøtsel, tilrettelegging og informasjon. En forutsetning for at Fylkesmannen skulle sette i gang prosessen med nasjonalpark var at de to vertskommunene ønsket dette. Kommunestyrene på Nøtterøy og Tjøme ga våren 2012 sin tilslutning til at arbeidet kunne settes i gang. Fylkesmannen sendte så ut melding om oppstart av planprosessen i mai 2012. Sommeren 2012 ga begge kommunestyrer også sin tilslutning til at nasjonalparken får navnet Færder nasjonalpark og at nasjonalparksenteret legges til Verdens Ende, med informasjonsporter på flere andre steder i tilknytning til nasjonalparken. I tillegg til disse politiske vedtakene, har kommunene vært representert i styringsgruppen og prosjektgruppen som har arbeidet med nasjonalparksaken under ledelse av Fylkesmannen. Det foreligger nå et verneforslag som er sendt på lokal og sentral høring med frist for uttalelse 20. februar. Etter høringen vil Fylkesmannen sende sitt endelige verneforslag med tilrådinger til Direktoratet for naturforvaltning (DN), som deretter sender sin anbefaling til Miljøverndepartementet. Etter nødvendige avklaringer mellom berørte departementer sendes så saken som kongelig resolusjon til regjeringen, som fatter det endelige vernevedtaket. Høringsforslaget omfatter følgende: Kap 1. Skjærgården og samfunnet Kapittelet gir en oversikt over områdets historie, naturgrunnlag, viktige brukerinteresser og den store frivillige innsatsen som foregår der. Videre gjennomgås offentlige planer og reguleringer som har betydning for området og verneprosessen. Kap. 2. Forslaget om nasjonalpark - bakgrunn og prosess Her beskrives bakgrunnen for verneforslaget, de store verneverdiene og formålet med å etablere nasjonalpark. Videre redegjøres det for lovgrunnlaget. Planprosessen gjennomgås med vekt på organisering, fremdrift og medvirkning. Til slutt presenteres bakgrunnen for forslaget til navn på nasjonalparken og plassering av et nasjonalparksenter. Kap. 3. Konsekvenser av verneplanen Kapittelet beskriver virkningene av en nasjonalpark sammenlignet med dagens situasjon, både for verneverdiene, brukerinteressene og forvaltningen av området.

Kap. 4. Verneforslag Dette er en helt sentral del av verneplanen. Her gjennomgås først innspillene til oppstartmeldingen og det redegjøres for hvordan verneforskriften er bygd opp. Så presenteres forslag til geografisk avgrensning, som innebærer en betydelig utvidelse sammenlignet med dagens landskapsvernområde (ca. 340 km 2 mot dagens ca. 111 km 2 ). Utvidelsen omfatter primært sjøområder, men også eksisterende naturreservater omsluttet av dagens landskapsvernområde, offentlig eide øyer og friområder ved Verdens Ende, og Moutmarka naturreservat. Soneinndelingen som er kjent fra landskapsvernområdet er samtidig utvidet til åtte forvaltningssoner for å ivareta det større mangfoldet av verneverdier som nå inngår, spesielt knyttet til de eksisterende naturreservatene. Kjernen i kapittelet er det konkrete forslaget til verneforskrift. Forskriften har samme struktur som i dagens landskapsvernområde, men er omarbeidet og supplert. Blant annet er bestemmelsene fra tidligere naturreservater nå innarbeidet. Til slutt kommenteres vernebestemmelsene, med vekt på reguleringer som innebærer avvik i forhold til gjeldende bestemmelser i landskapsvernområdet og naturreservatene. På enkelte punkter i verneforskriften inviterer Fylkesmannen til å vurdere alternative løsninger til hovedforslaget. Disse er kommentert spesielt i forslaget. I kommentarerne til de foreslåtte vernebestemmelsene er det for øvrig en feil på s. 35, nest siste avsnitt: Maks. avstand for bøyelegging skal ihht. forskriftsteksten være 80 meter, ikke 50 meter som det står på s. 35. Kap. 5. Nasjonalparksenter og informasjonsnettverk for hele regionen Forslaget om nasjonalparksenter på Verdens Ende presenteres nærmere, samtidig som det er aktuelt å etablere forgreininger til senteret som informasjonsporter på mye besøkte steder rundt nasjonalparken, inkludert bysentrene i Vestfold. Det understrekes at nasjonalparken er et tiltak for hele Vestfold. Kap. 6. Forvaltningen av nasjonalparken Her gjennomgås den nye forvaltningsmodellen, der forvaltningsmyndigheten blir et områdestyre med representanter for Nøtterøy og Tjøme kommuner og Vestfold fylkeskommune. Videre presenteres ordningen med et bredt sammensatt rådgivende utvalg. Det åpnes også for et administrativt kontaktutvalg for å ivareta samordningen med kommunenes saksbehandling etter andre lovverk. Det redegjøres så for den nye forvaltningsplanen, kunnskapsgrunnlaget for vernet og viktige forvaltningstemaer som overvåking, oppsyn, skjøtsel, tilrettelegging mv. Til slutt understrekes betydningen av forankring og samarbeid for at nasjonalparken skal bli vellykket. Det vises for øvrig til vedlagte høringsbrev og verneplan. Faktagrunnlag Lov 2009-06-19 nr. 100: Naturmangfoldloven. Verneplan for Færder nasjonalpark. Høring, desember 2012 (verneforslaget) Alternative løsninger Alternativet til å etablere nasjonalpark er at dagens situasjon opprettholdes. Det innebærer at Ormø-Færder landskapsvernområde, de 20 naturreservatene og øvrige verneområder som foreslås innlemmet i parken, beholder dagens status og vernebestemmelser.

Vurderinger Rådmannens vurderinger ligger til grunn for og er innarbeidet i forslaget til høringsuttalelse nedenfor. Konklusjon Følgende forslag til høringsuttalelse vedtas og oversendes Fylkesmannen i Vestfold:

Verneplan for Færder nasjonalpark Høringsuttalelse fra Nøtterøy kommune Generelt Nøtterøy kommune har i tidligere vedtak gitt sin tilslutning til at prosessen med etablering av nasjonalpark gjennomføres. Grunnlaget var de opplysninger og statlige signaler som ble gitt på det tidspunktet. Verneforslaget som nå foreligger gir en bredere og mer konkret gjennomgang av hva en nasjonalpark vil innebære. Vi mener verneforslaget gir tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til viktige spørsmål som avgrensingen av verneområdet, avveiningen mellom verne- og brukerinteresser (verneforskriften) og forvaltningen av området. Det er dermed et godt grunnlag for den videre prosessen frem mot et vernevedtak. Nøtterøy kommunes holdning til etablering av nasjonalparken er fremdeles meget positiv. Prosess og medvirkning Nasjonalparken er en sak av stor betydning, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Derfor er det også viktig med en god prosess. Tidsplanen for arbeidet har vært stram, og normalt for kort for en nasjonalparketablering. Som Fylkesmannen påpeker var det allerede lagt et godt grunnlag med det eksisterende landskapsvernområdet og kommunenes forvaltning av dette. Dermed har det likevel vært mulig å presentere et gjennomarbeidet og grundig verneforslag på under ett år. Verneforslaget dokumenterer at det på tross av den korte utredningsperioden også har vært en betydelig medvirkning gjennom oppstartmøte, invitasjon til innspill og dialogmøter med grunneiere, lag og foreninger, næringsliv og fiskere. Mediene har også gitt bred dekning av forslaget, og dermed bidratt til å involvere befolkningen. Med høringen, som er en helt sentral del av medvirkningen, vurderer Nøtterøy kommune prosessen som forsvarlig. Avgrensing og soneinndeling Den foreslåtte avgrensningen av nasjonalparken vurderes som fornuftig. NIVA-utredningen peker på stor variasjon i marine livsmiljøer innenfor utredningsområdet, og anbefaler at nasjonalparken omfatter så mye som mulig av dette. Når det gjelder de eksisterende naturreservatene, er det rasjonelt å innarbeide disse i nasjonalparken. Øyene rundt Verdens Ende og naturreservatet på Moutmarka er naturlig å ta med ut fra verneverdiene på land og sjø, og ikke minst med tanke på nasjonalparksenteret. Inndelingen i åtte forvaltningssoner vurderes også som hensiktsmessig siden området samlet sett får en stor variasjon i verneverdier og brukerinteresser. Naturreservatene er vist som egne forvaltningssoner pga. de spesielle vernehensynene som gjelder der og forutsetningen om at vernet ikke skal svekkes selv om reservatene innlemmes i nasjonalparken. Dermed blir det også behov for flere soner enn i dagens landskapsvernområde. Sone A (kulturlandskapssonen) har blitt utvidet til å omfatte skytebanen på Mellom Bolæren, bryggemiljøet ved Jensesund på Mellom Bolæren, Lindholmen og Bjerkøy. Dette er positivt med tanke på restaurering og skjøtsel av kulturlandskapet på disse stedene, og i tråd med tidligere innspill fra grunneiere og frivillige organisasjoner som Mellem-Bolærens Venner. Nøtterøy kommune er kjent med at også eierne av Kjøleholmen vurderer å anmode om at denne øya inngår i sone A, og at de i så fall selv vil ta dette inn i sin høringsuttalelse. I verneforslaget vises det til at det kan bli aktuelt å holde gårdstunene på Søndre og Nordre Årøy, der det i dag er fast bosetting, utenfor nasjonalparkvernet. Fylkesmannen mener imidlertid at gårdstunet er en del av kulturlandskapet og derfor bør være med. DN ønsker å få vurdert dette nærmere, og Fylkesmannen ber derfor spesielt om høringsinstansenes syn på dette.

Nøtterøy kommune er her enig med Fylkesmannen. Disse gårdstunene er av svært beskjeden størrelse. Driften er ekstensiv og i stor grad knyttet til utmark og andre arealer som kommer til å inngå i nasjonalparken. Samtidig er gårdstunene i seg selv en verdifull del av kulturlandskapet. De kan også gi besøkende større forståelse for den historiske sammenhengen mellom bosetting og de kulturbetingede naturkvaliteter man finner i nasjonalparken. Gårdstunene bør derfor inngå i nasjonalparken. Verneforskriften Verneforskriften er omfattende, med en rekke vernebestemmelser som regulerer virksomheten i nasjonalparken. Utgangspunktet har vært dagens landskapsvernforskrift, forskriftene for de enkelte naturreservatene og andre verneområder, statens mal for nasjonalparkforskrifter og ulike innspill i første del av verneprosessen. Nøtterøy kommune mener verneforskriften i det vesentlige innebærer en akseptabel balanse mellom verneverdier og brukerinteresser i området. Vi kan også akseptere de fleste punktene der Fylkesmannen har foreslått å innskjerpe regelverket sammenlignet med dagens landskapsvernforskrift, jf. Fylkesmannens kommentarer til de foreslåtte vernebestemmelsene. Nøtterøy kommune har i tillegg følgende merknader til forslaget til verneforskrift: 3 pkt. 1 Landskapet og naturmiljøet Opplag av egne småbåter i sone A og B Opplag av egne båter er foreslått gjort søknadspliktig, jf. pkt.1.3 o), men med mulighet for flerårig søknad. Bestemmelsen er ment for små, åpne båter som joller og lignende. Opplag av større båter vil ikke være tillatt i nasjonalparken. Det fremgår også at det vurderes om punktet kan gjøres direkte tillatt, knyttet til retningslinjer i forvaltningsplanen. Forekomst av sårbare naturtyper og avstand til fritidsbolig kan være eksempler på premisser i slike retningslinjer. Fylkesmannen ber om høringsinstansenes syn på dette. Nøtterøy kommune mener krav om søknad for opplag av små båter er unødvendig og en feil bruk av begrensede ressurser til forvaltningen av nasjonalparken. Det er over 100 fritidsboliger i området, og mange har joller og mindre båter liggende ved brygger og sjøhus gjennom vinteren. Større båter er normalt i vinteropplag andre steder, f. eks i småbåthavner eller hjemme hos eieren. Det foreslås derfor at opplag av egne båter tas inn som en unntaksbestemmelse i pkt. 1.2, med henvisning til retningslinjer i forvaltningsplanen. Det er viktig at retningslinjene åpner for opplag av båter med en størrelse som er vanlig for landstedsbåter som i dag vinterlagres i området. Etablering av nye landfester i forbindelse med fiske Unntaket for etablering av nye landfester i forbindelse med fiske og akvakultur som lå i landskapsvernforskriften er ikke videreført. Akvakultur er ikke aktuelt i nasjonalparken, og bruk og vedlikehold av registrerte låssettingsplasser for fiske er tillatt ihht. pkt. 1.2 f). Fylkesmannen har oppfattet det slik at pkt. 1.2 f) dekker mye av behovet for fastgjøring av fiskesteng etc. Videre vurderes et automatisk unntak for nye landfester uten noen form for behandling som lite hensiktsmessig i en nasjonalpark, blant annet av hensyn til geologiske verneverdier. Man ber imidlertid om høringsinstansenes syn på dette, herunder om det er behov for en spesifisert søknadsadgang for etablering av nye landfester i forbindelse med fiske.

Nøtterøy kommune er enig i at et automatisk unntak for nye landfester uten noen form for behandling er lite hensiktsmessig. Geologiske verneverdier er et viktig hensyn i så måte. For øvrig overlater vi til fiskeriinteressene (fiskerimyndigheter, fiskerlag og fiskere) å uttale seg om behovet for en spesifisert søknadsadgang for nye landfester. 3 pkt. 2 Plantelivet Hogst av ved til eget bruk i sone A og B Det følger av forslaget til forskrift at ordinær skogsdrift ikke lenger vil være tillatt. Hogst av ved til eget bruk til fritidsboliger/boliger i sone A og B er foreslått gjort søknadspliktig. Begrunnelsen er at det vurderes som viktig at forvaltningsmyndigheten har en kontroll med omfanget av slik hogst, så vel som hvor i sonene det faktisk hogges. Sistnevnte kan reguleres ytterligere i forvaltningsplanen. For å unngå at dette skal føre til vesentlig økt ulempe for søker, vil det være mulig å gi flerårige tillatelser til slik hogst. Fylkesmannen peker også på at et alternativ til søknadsplikt kan være at det i stedet gis unntak for hogst av ved til eget bruk som nevnt ovenfor. I så fall må rammene for unntaket fastlegges nærmere i forvaltningsplanen. Nøtterøy kommune ser at i dette spørsmålet står to hensyn mot hverandre: Ønsket om en rasjonell forvaltning med enkel saksbehandling på den ene siden og behovet for kontroll med at verneverdiene i området ivaretas på den andre. Når det gjelder sone A, mener Nøtterøy kommune at det bør være unntak for hogst av ved til eget bruk. I sone A er det slått fast i formålsbestemmelsen at det er ønskelig at eksisterende kulturlandskap ivaretas/opprettholdes. Hogst av ved til eget bruk kan være en del av denne kulturlandskapspleien, innenfor de rammene verneverdiene setter. Hogst av ved til eget bruk er for øvrig tillatt i sone A i dagens landskapsvernområde. I sone A vil det dessuten etter hva vi forstår i stor utstrekning bli utarbeidet konkrete skjøtselsplaner der verneverdiene er grundig gjennomgått. Dermed blir det også lettere å vite hvilke områder og forekomster som eventuelt bør unntas fra vedhogst, og nedfelle disse i bindende retningslinjer. I sone B er det i dagens landskapsvernområde ikke generell tillatelse til hogst av ved til eget bruk. Et argument for at slik vedhogst bør være søknadspliktig i sone B kan være at kunnskapsgrunnlaget mht. botaniske verneverdier er variabelt i sonen. Det er for eksempel ikke gjennomført naturtypekartlegging på alle øyene. Et generelt unntak for vedhogst til eget bruk kan dermed ha et visst potensial for å skade naturverdier pga. kunnskapsmangel. Hensynet til en enkel forvaltning, både for brukere og forvaltningsmyndighet, kunne være et argument for at det gjøres unntak for vedhogst til eget bruk også i sone B. På flere av øyene i sonen er det hytter, og her kan det være ønsker om vedhogst. Hvor stort omfanget vil bli, er imidlertid usikkert. I Nøtterøys del av landskapsvernområdet har det f. eks ikke vært behandlet søknader om vedhogst i den perioden kommunen har forvaltet området. Dette kan indikere at søknadsplikt for vedhogst i sone B ikke vil medføre omfattende saksbehandling. Samlet sett mener Nøtterøy kommune at man bør beholde dagens ordning fra landskapsvernområdet, det vil si at hogst av ved til eget bruk er tillatt i sone A. Retningslinjer for hogsten kan nedfelles i forvaltningsplanen. For sone B bør det være en søknadshjemmel for vedhogst til eget bruk, med mulighet for flerårige tillatelser, som foreslått i verneplanen.

Rydding av vegetasjon Utfordringen med gjengroing gjelder store områder i nasjonalparken. I dialogmøtet og annen medvirkning fra grunneiere har Fylkesmannen registrert et ønske om hjemmel for rydding av vegetasjon som ikke nødvendigvis dekkes opp gjennom de foreslåtte unntaks- og søknadsbestemmelsene. Selv om mye av denne ryddingen kan skje på grunnlag av skjøtselsplaner, kan det være tilfeller der det ikke er naturlig å prioritere utarbeiding av skjøtselsplan. Et eksempel er der man ikke har registrert særskilte skjøtselsbetingede naturverdier, samtidig som de ønskede ryddetiltakene er små. En løsning kan være at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til fjerning av busker og trær som ryddetiltak i sone A og B utover det som er tillatt etter pkt. 2.2 d). Nærmere retningslinjer for behandling av søknader kan gis i forvaltningsplanen. Fylkesmannen ber spesielt om høringsinstansenes syn på dette. Nøtterøy kommune mener en slik dispensasjonshjemmel bør innarbeides i verneforskriften. Nasjonalparksenter Nøtterøy kommune viser til tidligere vedtak der kommunen ga sin tilslutning til at nasjonalparksenteret legges til Verdens Ende, med informasjonsporter på flere andre steder i tilknytning til nasjonalparken. Forvaltning av nasjonalparken Nøtterøy kommune gir sin tilslutning til den foreslåtte forvaltningsmodellen.

Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/2521 Arkiv: FE-202, FA-M61 Saksbehandler: Britt Helleren Jordhøy, Telefon: 33 40 20 65 Drifts- og anleggsseksjonen Oppgradering av Lofterød gjenvinningsstasjon - Ny leieavtale Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 06.02.2013 010/13 Rådmannens innstilling Forslag til leieavtale av Lofterød gjenvinningsstasjon mellom VESAR og Nøtterøy kommune godkjennes.

Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Forslag til leieavtale Lofterød gjenvinningsstasjon 2. Situasjonsplan Lofterød Vedlegg til avtale.pdf Kortversjon Kommunestyret har i K-sak 019/12 vedtatt å tilby å finansiere utbyggingen av ny gjenvinningsstasjon, som VESAR skal bygge på vegne av kommunen. Investeringskostnadene skal finansieres gjennom årlig leie fra VESAR. Forslag til leieavtale er nå utarbeidet. Bakgrunn I KS-019/12 ble det gjort følgende vedtak: 1. Nøtterøy kommune går inn for at det bygges en gjenvinningsstasjon av samme format som Rygg og Skoppum. 2. Nøtterøy kommune anbefaler at man går for alternativ 2 når det gjelder plassering. Området må reguleres. 3. Nøtterøy kommune tilbyr å finansiere utbyggingen kalkulert til 30 mill. kroner. Finanskostnadene dekkes ved inngåelse av en leieavtale med VESAR som dekker de årlige kapitalkostnadene i avskrivingsperioden. 4. Formannskapet får fullmakt til å inngå ny leieavtale med VESAR I budsjettet for 2013 er det lagt inn 20 millioner til dette prosjektet, og i økonomiplan 2014 ytterligere 10 millioner. Reguleringsplanen har vært oppe til første gangs behandling, og fremdriften for prosjektet er at reguleringsplanen endelig skal vedtas våren 2013, med byggestart snarlig etter at denne er vedtatt. Forslag til leieavtale er nå utarbeidet. Denne bygger på avtaler Vesar har med andre gjenvinningsstasjoner som er bygget og leid ut etter samme prinsipp. Prosjektet har ikke vært ute på anbud enda, og det er først når man får inn prisene der man kan lage et endelig budsjett for prosjektet. For VESAR er det viktig å inngå en avtale nå da de har behov for å dekke inn kostnadene til prosjektering og regulering fortløpende på grunn av likviditeten i selskapet. Det er tatt inn et punkt i avtalen (ref. pkt. 5.5 i avtalen), om at både VESAR og kommunen skal godkjenne de totale entreprisekostnader før utbyggingen begynner. Hovedpunktene i avtalen: Gjennomføring av utbyggingen (ref. pkt. 4 i avtalen): Vesar vil stå som byggherre for utbyggingen, og skriver en egen avtale med kommunen om dette etter byggherreforskriftens 16. Håndtering av byggelånet (ref. pkt. 7 i avtalen): VESAR håndterer byggeregnskapet og attesterer fakturaer som blir utbetalt fortløpende av kommunen innenfor den rammen man er blitt enige om. Leien vil løpe fra det tidspunkt bygget er overtatt.

Tomteleie (ref. pkt. 5.1 i avtalen). Dette er en leie som er uavhengig av byggekostnadene, og er leie pr m2 tomt. Leien er satt til kr. 250 pr m2 og 6% rente for arealet som er dagens gjenvinningsstasjon, og kr. 300 pr m2 og 6% rente for arealet som omfatter den nye gjenvinningsstasjonen. Dette vil til sammen utgjøre en årlig leieinntekt på kr. 270 000. Dette er inntekter til Nøtterøy kommune som grunneier, og går ikke inn i gebyrgrunnlaget. Husleie (ref. pkt. 5.2 og 5.3 i avtalen).: Husleien fastsettes på grunnlag av byggekostnadene (leiegrunnlaget). Disse tilbakebetales over 20 år med en rente tilsvarende 3 års obligasjonsrente fra Norges Bank + 1%. Dette er samme renten som brukes i forbindelse med selvkostberegninger for gebyrer. Endelig leiegrunnlag fastsettes når utbyggingen er ferdig. Fradeling og oppmåling av området (ref. pkt. 3.4 i avtalen): Kommunen skal bekoste fradeling og oppmåling av området. Det foreslås at dette finansieres gjennom del av tomteleien. Konklusjon Forslag til leieavtale av Lofterød gjenvinningsstasjon mellom VESAR og Nøtterøy kommune godkjennes.

LEIEAVTALE mellom Nøtterøy kommune (org.nr. 964 952 256) som Utleier og Vestfold Avfall og Ressurs AS (org.nr. 979 281 536) som Leier vedrørende leie av del av Lofterød, gbnr. 104/1 m.fl. i Nøtterøy kommune [[ ] februar 2013] 1/10

1 BAKGRUNN...3 2 FORMÅLET MED AVTALEN...3 3 LEIEOBJEKT...3 4 PROSJEKTERING -GJENNOMFØRING AV BYGGEPROSESSEN...4 5 LEIE OG ANDRE YTELSER...4 6 ANDRE KOSTNADER...5 7 OPPFØRING AV BYGGET - BYGGELÅN...5 8 LEIETIDEN...6 9 VESARS BRUK AV LEIEOBJEKTET...6 10 LEIEOBJEKTETS STAND OG UTFORMING...6 11 OVERTAKELSE...6 12 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV LEIEOBJEKTET...7 13 OFFENTLIGE PÅLEGG MV...7 14 FORSIKRING...7 15 FREMLEIE, OVERDRAGELSE MV...7 16 FORCE MAJEURE BRANN EL.L...8 17 MERVERDIAVGIFT...8 18 FORHOLDET TIL NÅVÆRENDE LEIEAVTALE...9 19 TILBAKELEVERING AV LEIEOBJEKTET VED AVTALENS OPPHØR. FRAFLYTTING...9 20 TINGLYSING...9 21 FORHOLDET TIL HUSLEIELOVEN...9 22 VESARS OPSJON PÅ YTTERLIGERE AREAL...9 23 TVISTER. LOVVALG...9 24 VEDLEGG TIL AVTALEN...10 2/10

Mellom Nøtterøy kommune, org.nr. 964 952 256, Postboks 250 Borgheim 3140 Nøtterøy ("Kommunen"), og Vestfold Avfall og Ressurs AS, org.nr. 979 281 536, Kjellengv. 2, 3125 Tønsberg ( VESAR"), er i dag inngått slik avtale om leie av gjenvinningsstasjon: 1 BAKGRUNN 1.1 Kommunen eier eiendommen Lofterød, gbnr. 104/1, i Nøtterøy kommune ( Eiendommen ); 1.2 VESAR leier i dag areal for drift av gjenvinningsstasjon på Eiendommen. VESAR skal nå for Kommunens regning etablere ny gjenvinningsstasjon for husholdningsavfall på det aktuelle området. 1.3 Kommunen ønsker etter dette å leie ut til VESAR og VESAR ønsker å leie av Kommunen på de vilkår som følger av denne leieavtale ( Avtalen ). VESAR skal også drifte anlegget. 2 FORMÅLET MED AVTALEN 2.1 Formålet med Avtalen er å regulere partenes rettigheter og forpliktelser i forbindelse med oppføring og leie av gjenvinningsstasjonen. 2.2 Avtalen skal nærmere fastsette de forutsetninger og rammer som ligger til grunn for oppføring av stasjonen samt ansvar for finansiering, prosjektering m.m. 2.3 Avtalen skal også regulere leieforholdet, herunder fastsette fremtidig leie, ansvar for drift og vedlikehold samt leieforholdets varighet. 2.4 Når det gjelder forholdet til nåværende leieavtale vises til punkt 18 nedenfor. 3 LEIEOBJEKT 3.1 VESAR skal av Kommunen leie prosjektert nybygg med tilhørende utomhusareal ("Leieobjektet"). 3.2 Leieobjektet utgjør følgende: 3.2.1 Ca. 18 daa ferdig opparbeidet tomteareal ( Tomten ). Tomten er vist på skisse vedlagt som Vedlegg 1. Arealet fordeler seg slik (a) Areal A1: Areal for nåværende gjenvinningsstasjon ca 4,175 daa (b) Areal A2: Areal for ny gjenvinningsstasjon- ca 11,540 daa 3/10

(c) Areal A3: Opsjonsareal ca 2,290 daa 3.2.2 Et ferdig oppført nybygg med bebygd areal på ca. 520 m² inneholdende kontorer/garderober, teknisk rom, lager og rom for mottak av EE-avfall og farlig avfall.( Bygget ). Bygget skal oppføres i henhold til anbudsgrunnlag som skal utarbeides av Hjellnes Consult. Anbudsgrunnlaget skal før utsendelse kunne gjennomgås av Kommunen. 3.3 Leieobjektet skal ha atkomst fra kommunal vei og tilknytting til kommunalt VA i henhold til godkjent reguleringsplan for området. Kostnader til slik opparbeidelse skal inngå i de totale entreprisekostnader som danner grunnlag for leien (regulert i punkt 4.2 nedenfor). 3.4 Partene er enige om at det Areal A1 og Areal A2, skal fradeles og oppmåles med eget matrikkelnummer. Kommunen bærer kostnadene ved dette. 4 PROSJEKTERING -GJENNOMFØRING AV BYGGEPROSESSEN 4.1 Kommunen er også medeier i VESAR. Kommunen skal ha eiendomsretten til anlegget og det som naturlig tilhører dette. 4.2 VESAR har det fulle ansvar for å prosjektere og oppføre Leieobjektet på Kommunens vegne. 4.3 Partene er enige om at VESAR skal gjennomføre byggeprosessen som en offentlig anskaffelse på vegne av Kommunen i henhold til lov om offentlig anskaffelser og anskaffelsesforskriften. 4.4 VESAR skal stå ansvarlig for alle byggherreforpliktelser i henhold til Byggherreforskriften. Det skal inngås særskilt avtale om dette i tilknytning til oppførelsen, jfr Byggherreforskriften 16. 5 LEIE OG ANDRE YTELSER 5.1 Leie for Tomten ( Tomteleien ) skal fastsettes på grunnlag av areal (m²) basert på følgende: (a) Areal A1: 250 kr pr m² og en rente på 6 %. (b) Areal A2: 300 kr pr m² og en rente på 6 %. (c) Areal A3: Som Areal A2. 5.2 Den øvrige del av leien ("Husleien") fastsettes på grunnlag av samlede byggekostnader ( Leiegrunnlaget ). Leiegrunnlaget utgjøres av følgende poster: (a) Prosjekteringskostnader (b). Totale entreprisekostnader (inkl kostnader vei, avløp) (c). Byggelånsrenter (d). Prosjektledelse (e). Byggeledelse (f). Andre utgifter (advokatutgifter m.m.) 4/10

5.3 Leiegrunnlaget skal fullfinansieres av Kommunen. Leien fastsettes etter en rente basert 3-årig statsobligasjonsrente + 1,0 %. Renten justeres årlig med virkning fra 1. januar basert på gjennomsnittlig statsobligasjonsrente foregående år. I tillegg betaler VESAR et årlig beløp som svarer til lineære avskrivninger fordelt over 20 år. 5.4 Tomteleien reguleres hvert 10. år i henhold til endringen i Konsumprisindeksen (50%) og endringen i SSB Byggekostnadsindeks (50%). Husleien skal ikke reguleres i leietiden utover rentesatsen. 5.5 Kontraktssum for totale entreprisekostnader (punkt 5.2 b) skal godkjennes av styret i VESAR. Dersom styret ikke godkjenner kontraktssummen, kan VESAR uten ytterligere forpliktelser fratre avtalen. Dog skal VESAR selv dekke påløpte prosjektkostnader frem til slik godkjennelse ikke foreligger. Kontraktssummen skal også godkjennes av kommunen. 5.6 Leien løper fra Overtakelsestidspunktet. Leien betales forskuddsvis pr kvartal den første i henholdsvis februar, mai, august og november hvert år. Leien faktureres med 15 dagers betalingsfrist den 15. måneden før. 5.7 Leien betales til den av Kommunen oppgitte bankkonto. Betaling anses først å ha funnet sted når beløpet er kommet inn på Kommunens bankkonto. Ved forsinket betaling av leie og eventuelle andre betalingsforpliktelser etter denne leiekontrakt svares forsinkelsesrente iht. Lov av 17. desember 1976 når 100 eller lov som trer i stedet for denne. Kommunen har rett til å kreve gebyr ved purring. 6 ANDRE KOSTNADER 6.1 I tillegg til Leien betaler VESAR en forholdsmessig andel av eventuelle fellesutgifter. 6.2 Direkte og for egen regning betaler VESAR for elektrisk kraft til Leieobjektet etter egen måler. 6.3 VESAR betaler kommunale avgifter på vanlig måte. 6.4 Dersom det i fremtiden påløper eiendomsskatt for den nye bebyggelsen, skal skal dette belastes VESAR ved at Leiegrunnlaget økes tilsvarende.. 7 OPPFØRING AV BYGGET - BYGGELÅN 7.1 Før leieforholdet trer i kraft skal VESAR bistå med oppføring av Bygget og opparbeidelse av Tomten til formålet slik dette er angitt i punkt 3.2 og punkt 10. 7.2 Det er partenes forutsetning at Kommunen stiller byggelån til disposisjon for VESAR til dekning av løpende utgifter til byggeprosjektet innen den ramme som man er blitt enige om, frem til bygget er overlevert. Utbetalingsplan forutsettes vedtatt under prosjekteringen, og skal godkjennes av Kommunen med bakgrunn i tilbudsdokumenter og inngåtte avtaler mv. Det forutsettes videre at VESAR håndterer byggeregnskapet, foretar attestasjon og kontroll av fakturaer. 7.3 Ved fullføring av Bygget skal Leien skal betales med utgangspunkt i Tomteleien og Leiegrunnlaget, jfr punkt 4.1 og punkt 4.2 ovenfor. 5/10