Møteinnkalling for Kommunestyret. Forfall meldes til politisk sekretariat til eller telefon

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 18:00 Forfall meldes til politisk sekretariat til eller telefon Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 001/13 Verneplan for Færder nasjonalpark - Høringsuttalelse fra Nøtterøy kommune 002/13 Forvaltningsrevisjon av midlertidige ansettelser og bruk av vikarer 003/13 Søknad om startlån til videreutdeling 004/13 Fritak og suppleringsvalg HU for helsevern og sosial omsorg, miljøvern og kommunalteknikk, oppvekst og kultur 005/13 Kirkegårdene i Nøtterøy - økning av festeavgiftene 006/13 Endring i delegasjonsreglementet for kommunestyreperioden /13 Nye Bjønnes sykehjem - Valg av entreprenør og endring av budsjett 008/13 Etablering av innsatsteam i boligsosialt arbeid i samarbeid med frivillige -og brukerorganisasjoner 009/13 Tilbud til brukere med særlig behov 010/13 Videreføring av stilling i kvalifiseringsprogrammet 011/13 Veierland - parkering - krav om legalitetskontroll i medhold av kommunel. 59. Roar Jonstang ordfører

2 Side 2 av2

3 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/201 Arkiv: FA-K12 Saksbehandler: Ronny Meyer, Telefon: Kommuneutviklingsseksjonen Verneplan for Færder nasjonalpark - Høringsuttalelse fra Nøtterøy kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling Forslaget til høringsuttalelse vedtas og oversendes Fylkesmannen i Vestfold Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Behandling: Leder fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av hovedutvalget: Hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk bemerker at det ikke bør tillates lysfiske i nasjonalparken. Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Leders forslag på vegne av hovedutvalget ble enstemmig vedtatt. MK-025/13 Vedtak: Forslaget til høringsuttalelse vedtas og oversendes Fylkesmannen i Vestfold. Hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk bemerker at det ikke bør tillates lysfiske i nasjonalparken Formannskapet Behandling: Bjørn Strandli, Fylkesmannen i Vestfold orienterte. Bjørn Kåre Sevik, FRP fremmet følgende forslag som legges inn i høringsuttalelsen:

4 Alternativ 2. Marine verneverdier er en viktig del av verneformålet for Færder nasjonalpark. I kapittelet om yrkesfiske og fritidsfiske fremholder verneplanen at naturressursene må forvaltes slik at livsgrunnlaget ikke forringes. I den foreslåtte nasjonalparken foregår det i dag lysfiske etter sild og brisling. Mange er opptatt av hvilken effekt dette fisket har på andre fiskebestander og det marine biologiske mangfoldet for øvrig. Spørsmålet er ikke belyst i verneplanen, men det fremgår at forvaltningen av yrkesfisket vil ligge hos fiskerimyndighetene, og ikke bli regulert gjennom vernebestemmelsene for nasjonalparken. Nøtterøy kommune mener det ikke bør tillates lysfiske i nasjonalparken. Hans Chr. Bøe, H fremmet følgende forslag som legges inn i høringsuttalelsen: Verneforskriften 3, punkt 1: Bygging av brygger Nøtterøy kommune vil gjøre oppmerksom på at det er lagt lite til rette for allment friluftsliv i forhold til fortøyningsbrygger på de fleste av øyene i Nøtterøys skjærgård, og at det vil være betydelig behov for å etablere flere nye brygger i området. Rådmannen bes vurdere om 1.3, f i tilstrekkelig grad ivaretar dette behovet. Bjørn Kåre Sevik, FRP fremmet følgende forslag som tas inn i høringsuttalelsen: Forbudet mot riving av bygninger kan tas ut av planen da dette er ivaretatt av annet regelverk Seviks forslag alternativ 2 ble vedtatt med 8 mot 3 stemmer (A) Bøes og Seviks forslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannen vurderer vedtak fram til behandling i kommunestyret Hovedutvalgets innstilling første avsnitt ble enstemmig vedtatt. Det ble ikke votert over hovedutvalgets andre avsnitt FS-009/13 Vedtak: Forslaget til høringsuttalelse vedtas og oversendes Fylkesmannen i Vestfold.

5 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Nasjonalpark i skjærgården - Verneplan 2. Verneplan nasjonalpark høringsforslag.pdf Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Fylkesmannen i Vestfold har utarbeidet verneplan for Færder nasjonalpark og sendt den på høring. Saken gjelder kommunens høringsuttalelse. Innledning Ormø-Færder landskapsvernområde ble opprettet i 2006, med lokal forvaltning fra Fylkesmannen i Vestfold foreslo vinteren 2012 at området burde få høynet sin vernestatus til nasjonalpark. Bakgrunnen var bl.a. områdets unike kvaliteter og mulighetene for økte statlige midler til skjøtsel, tilrettelegging og informasjon. En forutsetning for at Fylkesmannen skulle sette i gang prosessen med nasjonalpark var at de to vertskommunene ønsket dette. Kommunestyrene på Nøtterøy og Tjøme ga våren 2012 sin tilslutning til at arbeidet kunne settes i gang. Fylkesmannen sendte så ut melding om oppstart av planprosessen i mai Sommeren 2012 ga begge kommunestyrer også sin tilslutning til at nasjonalparken får navnet Færder nasjonalpark og at nasjonalparksenteret legges til Verdens Ende, med informasjonsporter på flere andre steder i tilknytning til nasjonalparken. I tillegg til disse politiske vedtakene, har kommunene vært representert i styringsgruppen og prosjektgruppen som har arbeidet med nasjonalparksaken under ledelse av Fylkesmannen. Det foreligger nå et verneforslag som er sendt på lokal og sentral høring med frist for uttalelse 20. februar. Etter høringen vil Fylkesmannen sende sitt endelige verneforslag med tilrådinger til Direktoratet for naturforvaltning (DN), som deretter sender sin anbefaling til Miljøverndepartementet. Etter nødvendige avklaringer mellom berørte departementer sendes så saken som kongelig resolusjon til regjeringen, som fatter det endelige vernevedtaket. Høringsforslaget omfatter følgende: Kap 1. Skjærgården og samfunnet Kapittelet gir en oversikt over områdets historie, naturgrunnlag, viktige brukerinteresser og den store frivillige innsatsen som foregår der. Videre gjennomgås offentlige planer og reguleringer som har betydning for området og verneprosessen. Kap. 2. Forslaget om nasjonalpark - bakgrunn og prosess Her beskrives bakgrunnen for verneforslaget, de store verneverdiene og formålet med å etablere nasjonalpark. Videre redegjøres det for lovgrunnlaget. Planprosessen gjennomgås med vekt på organisering, fremdrift og medvirkning. Til slutt presenteres bakgrunnen for forslaget til navn på nasjonalparken og plassering av et nasjonalparksenter. Kap. 3. Konsekvenser av verneplanen Kapittelet beskriver virkningene av en nasjonalpark sammenlignet med dagens situasjon, både for verneverdiene, brukerinteressene og forvaltningen av området.

6 Kap. 4. Verneforslag Dette er en helt sentral del av verneplanen. Her gjennomgås først innspillene til oppstartmeldingen og det redegjøres for hvordan verneforskriften er bygd opp. Så presenteres forslag til geografisk avgrensning, som innebærer en betydelig utvidelse sammenlignet med dagens landskapsvernområde (ca. 340 km 2 mot dagens ca. 111 km 2 ). Utvidelsen omfatter primært sjøområder, men også eksisterende naturreservater omsluttet av dagens landskapsvernområde, offentlig eide øyer og friområder ved Verdens Ende, og Moutmarka naturreservat. Soneinndelingen som er kjent fra landskapsvernområdet er samtidig utvidet til åtte forvaltningssoner for å ivareta det større mangfoldet av verneverdier som nå inngår, spesielt knyttet til de eksisterende naturreservatene. Kjernen i kapittelet er det konkrete forslaget til verneforskrift. Forskriften har samme struktur som i dagens landskapsvernområde, men er omarbeidet og supplert. Blant annet er bestemmelsene fra tidligere naturreservater nå innarbeidet. Til slutt kommenteres vernebestemmelsene, med vekt på reguleringer som innebærer avvik i forhold til gjeldende bestemmelser i landskapsvernområdet og naturreservatene. På enkelte punkter i verneforskriften inviterer Fylkesmannen til å vurdere alternative løsninger til hovedforslaget. Disse er kommentert spesielt i forslaget. I kommentarerne til de foreslåtte vernebestemmelsene er det for øvrig en feil på s. 35, nest siste avsnitt: Maks. avstand for bøyelegging skal ihht. forskriftsteksten være 80 meter, ikke 50 meter som det står på s. 35. Kap. 5. Nasjonalparksenter og informasjonsnettverk for hele regionen Forslaget om nasjonalparksenter på Verdens Ende presenteres nærmere, samtidig som det er aktuelt å etablere forgreininger til senteret som informasjonsporter på mye besøkte steder rundt nasjonalparken, inkludert bysentrene i Vestfold. Det understrekes at nasjonalparken er et tiltak for hele Vestfold. Kap. 6. Forvaltningen av nasjonalparken Her gjennomgås den nye forvaltningsmodellen, der forvaltningsmyndigheten blir et områdestyre med representanter for Nøtterøy og Tjøme kommuner og Vestfold fylkeskommune. Videre presenteres ordningen med et bredt sammensatt rådgivende utvalg. Det åpnes også for et administrativt kontaktutvalg for å ivareta samordningen med kommunenes saksbehandling etter andre lovverk. Det redegjøres så for den nye forvaltningsplanen, kunnskapsgrunnlaget for vernet og viktige forvaltningstemaer som overvåking, oppsyn, skjøtsel, tilrettelegging mv. Til slutt understrekes betydningen av forankring og samarbeid for at nasjonalparken skal bli vellykket. Det vises for øvrig til vedlagte høringsbrev og verneplan. Faktagrunnlag Lov nr. 100: Naturmangfoldloven. Verneplan for Færder nasjonalpark. Høring, desember 2012 (verneforslaget) Alternative løsninger Alternativet til å etablere nasjonalpark er at dagens situasjon opprettholdes. Det innebærer at Ormø-Færder landskapsvernområde, de 20 naturreservatene og øvrige verneområder som foreslås innlemmet i parken, beholder dagens status og vernebestemmelser.

7 Vurderinger Rådmannens vurderinger ligger til grunn for og er innarbeidet i forslaget til høringsuttalelse nedenfor. Konklusjon Følgende forslag til høringsuttalelse vedtas og oversendes Fylkesmannen i Vestfold:

8 Verneplan for Færder nasjonalpark Høringsuttalelse fra Nøtterøy kommune Generelt Nøtterøy kommune har i tidligere vedtak gitt sin tilslutning til at prosessen med etablering av nasjonalpark gjennomføres. Grunnlaget var de opplysninger og statlige signaler som ble gitt på det tidspunktet. Verneforslaget som nå foreligger gir en bredere og mer konkret gjennomgang av hva en nasjonalpark vil innebære. Vi mener verneforslaget gir tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til viktige spørsmål som avgrensingen av verneområdet, avveiningen mellom verne- og brukerinteresser (verneforskriften) og forvaltningen av området. Det er dermed et godt grunnlag for den videre prosessen frem mot et vernevedtak. Nøtterøy kommunes holdning til etablering av nasjonalparken er fremdeles meget positiv. Prosess og medvirkning Nasjonalparken er en sak av stor betydning, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Derfor er det også viktig med en god prosess. Tidsplanen for arbeidet har vært stram, og normalt for kort for en nasjonalparketablering. Som Fylkesmannen påpeker var det allerede lagt et godt grunnlag med det eksisterende landskapsvernområdet og kommunenes forvaltning av dette. Dermed har det likevel vært mulig å presentere et gjennomarbeidet og grundig verneforslag på under ett år. Verneforslaget dokumenterer at det på tross av den korte utredningsperioden også har vært en betydelig medvirkning gjennom oppstartmøte, invitasjon til innspill og dialogmøter med grunneiere, lag og foreninger, næringsliv og fiskere. Mediene har også gitt bred dekning av forslaget, og dermed bidratt til å involvere befolkningen. Med høringen, som er en helt sentral del av medvirkningen, vurderer Nøtterøy kommune prosessen som forsvarlig. Avgrensing og soneinndeling Den foreslåtte avgrensningen av nasjonalparken vurderes som fornuftig. NIVA-utredningen peker på stor variasjon i marine livsmiljøer innenfor utredningsområdet, og anbefaler at nasjonalparken omfatter så mye som mulig av dette. Når det gjelder de eksisterende naturreservatene, er det rasjonelt å innarbeide disse i nasjonalparken. Øyene rundt Verdens Ende og naturreservatet på Moutmarka er naturlig å ta med ut fra verneverdiene på land og sjø, og ikke minst med tanke på nasjonalparksenteret. Inndelingen i åtte forvaltningssoner vurderes også som hensiktsmessig siden området samlet sett får en stor variasjon i verneverdier og brukerinteresser. Naturreservatene er vist som egne forvaltningssoner pga. de spesielle vernehensynene som gjelder der og forutsetningen om at vernet ikke skal svekkes selv om reservatene innlemmes i nasjonalparken. Dermed blir det også behov for flere soner enn i dagens landskapsvernområde. Sone A (kulturlandskapssonen) har blitt utvidet til å omfatte skytebanen på Mellom Bolæren, bryggemiljøet ved Jensesund på Mellom Bolæren, Lindholmen og Bjerkøy. Dette er positivt med tanke på restaurering og skjøtsel av kulturlandskapet på disse stedene, og i tråd med tidligere innspill fra grunneiere og frivillige organisasjoner som Mellem-Bolærens Venner. Nøtterøy kommune er kjent med at også eierne av Kjøleholmen vurderer å anmode om at denne øya inngår i sone A, og at de i så fall selv vil ta dette inn i sin høringsuttalelse. I verneforslaget vises det til at det kan bli aktuelt å holde gårdstunene på Søndre og Nordre Årøy, der det i dag er fast bosetting, utenfor nasjonalparkvernet. Fylkesmannen mener imidlertid at gårdstunet er en del av kulturlandskapet og derfor bør være med. DN ønsker å få vurdert dette nærmere, og Fylkesmannen ber derfor spesielt om høringsinstansenes syn på dette.

9 Nøtterøy kommune er her enig med Fylkesmannen. Disse gårdstunene er av svært beskjeden størrelse. Driften er ekstensiv og i stor grad knyttet til utmark og andre arealer som kommer til å inngå i nasjonalparken. Samtidig er gårdstunene i seg selv en verdifull del av kulturlandskapet. De kan også gi besøkende større forståelse for den historiske sammenhengen mellom bosetting og de kulturbetingede naturkvaliteter man finner i nasjonalparken. Gårdstunene bør derfor inngå i nasjonalparken. Verneforskriften Verneforskriften er omfattende, med en rekke vernebestemmelser som regulerer virksomheten i nasjonalparken. Utgangspunktet har vært dagens landskapsvernforskrift, forskriftene for de enkelte naturreservatene og andre verneområder, statens mal for nasjonalparkforskrifter og ulike innspill i første del av verneprosessen. Nøtterøy kommune mener verneforskriften i det vesentlige innebærer en akseptabel balanse mellom verneverdier og brukerinteresser i området. Vi kan også akseptere de fleste punktene der Fylkesmannen har foreslått å innskjerpe regelverket sammenlignet med dagens landskapsvernforskrift, jf. Fylkesmannens kommentarer til de foreslåtte vernebestemmelsene. Nøtterøy kommune har i tillegg følgende merknader til forslaget til verneforskrift: 3 pkt. 1 Landskapet og naturmiljøet Opplag av egne småbåter i sone A og B Opplag av egne båter er foreslått gjort søknadspliktig, jf. pkt.1.3 o), men med mulighet for flerårig søknad. Bestemmelsen er ment for små, åpne båter som joller og lignende. Opplag av større båter vil ikke være tillatt i nasjonalparken. Det fremgår også at det vurderes om punktet kan gjøres direkte tillatt, knyttet til retningslinjer i forvaltningsplanen. Forekomst av sårbare naturtyper og avstand til fritidsbolig kan være eksempler på premisser i slike retningslinjer. Fylkesmannen ber om høringsinstansenes syn på dette. Nøtterøy kommune mener krav om søknad for opplag av små båter er unødvendig og en feil bruk av begrensede ressurser til forvaltningen av nasjonalparken. Det er over 100 fritidsboliger i området, og mange har joller og mindre båter liggende ved brygger og sjøhus gjennom vinteren. Større båter er normalt i vinteropplag andre steder, f. eks i småbåthavner eller hjemme hos eieren. Det foreslås derfor at opplag av egne båter tas inn som en unntaksbestemmelse i pkt. 1.2, med henvisning til retningslinjer i forvaltningsplanen. Det er viktig at retningslinjene åpner for opplag av båter med en størrelse som er vanlig for landstedsbåter som i dag vinterlagres i området. Etablering av nye landfester i forbindelse med fiske Unntaket for etablering av nye landfester i forbindelse med fiske og akvakultur som lå i landskapsvernforskriften er ikke videreført. Akvakultur er ikke aktuelt i nasjonalparken, og bruk og vedlikehold av registrerte låssettingsplasser for fiske er tillatt ihht. pkt. 1.2 f). Fylkesmannen har oppfattet det slik at pkt. 1.2 f) dekker mye av behovet for fastgjøring av fiskesteng etc. Videre vurderes et automatisk unntak for nye landfester uten noen form for behandling som lite hensiktsmessig i en nasjonalpark, blant annet av hensyn til geologiske verneverdier. Man ber imidlertid om høringsinstansenes syn på dette, herunder om det er behov for en spesifisert søknadsadgang for etablering av nye landfester i forbindelse med fiske.

10 Nøtterøy kommune er enig i at et automatisk unntak for nye landfester uten noen form for behandling er lite hensiktsmessig. Geologiske verneverdier er et viktig hensyn i så måte. For øvrig overlater vi til fiskeriinteressene (fiskerimyndigheter, fiskerlag og fiskere) å uttale seg om behovet for en spesifisert søknadsadgang for nye landfester. 3 pkt. 2 Plantelivet Hogst av ved til eget bruk i sone A og B Det følger av forslaget til forskrift at ordinær skogsdrift ikke lenger vil være tillatt. Hogst av ved til eget bruk til fritidsboliger/boliger i sone A og B er foreslått gjort søknadspliktig. Begrunnelsen er at det vurderes som viktig at forvaltningsmyndigheten har en kontroll med omfanget av slik hogst, så vel som hvor i sonene det faktisk hogges. Sistnevnte kan reguleres ytterligere i forvaltningsplanen. For å unngå at dette skal føre til vesentlig økt ulempe for søker, vil det være mulig å gi flerårige tillatelser til slik hogst. Fylkesmannen peker også på at et alternativ til søknadsplikt kan være at det i stedet gis unntak for hogst av ved til eget bruk som nevnt ovenfor. I så fall må rammene for unntaket fastlegges nærmere i forvaltningsplanen. Nøtterøy kommune ser at i dette spørsmålet står to hensyn mot hverandre: Ønsket om en rasjonell forvaltning med enkel saksbehandling på den ene siden og behovet for kontroll med at verneverdiene i området ivaretas på den andre. Når det gjelder sone A, mener Nøtterøy kommune at det bør være unntak for hogst av ved til eget bruk. I sone A er det slått fast i formålsbestemmelsen at det er ønskelig at eksisterende kulturlandskap ivaretas/opprettholdes. Hogst av ved til eget bruk kan være en del av denne kulturlandskapspleien, innenfor de rammene verneverdiene setter. Hogst av ved til eget bruk er for øvrig tillatt i sone A i dagens landskapsvernområde. I sone A vil det dessuten etter hva vi forstår i stor utstrekning bli utarbeidet konkrete skjøtselsplaner der verneverdiene er grundig gjennomgått. Dermed blir det også lettere å vite hvilke områder og forekomster som eventuelt bør unntas fra vedhogst, og nedfelle disse i bindende retningslinjer. I sone B er det i dagens landskapsvernområde ikke generell tillatelse til hogst av ved til eget bruk. Et argument for at slik vedhogst bør være søknadspliktig i sone B kan være at kunnskapsgrunnlaget mht. botaniske verneverdier er variabelt i sonen. Det er for eksempel ikke gjennomført naturtypekartlegging på alle øyene. Et generelt unntak for vedhogst til eget bruk kan dermed ha et visst potensial for å skade naturverdier pga. kunnskapsmangel. Hensynet til en enkel forvaltning, både for brukere og forvaltningsmyndighet, kunne være et argument for at det gjøres unntak for vedhogst til eget bruk også i sone B. På flere av øyene i sonen er det hytter, og her kan det være ønsker om vedhogst. Hvor stort omfanget vil bli, er imidlertid usikkert. I Nøtterøys del av landskapsvernområdet har det f. eks ikke vært behandlet søknader om vedhogst i den perioden kommunen har forvaltet området. Dette kan indikere at søknadsplikt for vedhogst i sone B ikke vil medføre omfattende saksbehandling. Samlet sett mener Nøtterøy kommune at man bør beholde dagens ordning fra landskapsvernområdet, det vil si at hogst av ved til eget bruk er tillatt i sone A. Retningslinjer for hogsten kan nedfelles i forvaltningsplanen. For sone B bør det være en søknadshjemmel for vedhogst til eget bruk, med mulighet for flerårige tillatelser, som foreslått i verneplanen.

11 Rydding av vegetasjon Utfordringen med gjengroing gjelder store områder i nasjonalparken. I dialogmøtet og annen medvirkning fra grunneiere har Fylkesmannen registrert et ønske om hjemmel for rydding av vegetasjon som ikke nødvendigvis dekkes opp gjennom de foreslåtte unntaks- og søknadsbestemmelsene. Selv om mye av denne ryddingen kan skje på grunnlag av skjøtselsplaner, kan det være tilfeller der det ikke er naturlig å prioritere utarbeiding av skjøtselsplan. Et eksempel er der man ikke har registrert særskilte skjøtselsbetingede naturverdier, samtidig som de ønskede ryddetiltakene er små. En løsning kan være at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til fjerning av busker og trær som ryddetiltak i sone A og B utover det som er tillatt etter pkt. 2.2 d). Nærmere retningslinjer for behandling av søknader kan gis i forvaltningsplanen. Fylkesmannen ber spesielt om høringsinstansenes syn på dette. Nøtterøy kommune mener en slik dispensasjonshjemmel bør innarbeides i verneforskriften. Nasjonalparksenter Nøtterøy kommune viser til tidligere vedtak der kommunen ga sin tilslutning til at nasjonalparksenteret legges til Verdens Ende, med informasjonsporter på flere andre steder i tilknytning til nasjonalparken. Forvaltning av nasjonalparken Nøtterøy kommune gir sin tilslutning til den foreslåtte forvaltningsmodellen.

12

13

14 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/3411 Arkiv: FE-410 Saksbehandler: Toril Eeg, Telefon: Rådmannen Forvaltningsrevisjon av midlertidige ansettelser og bruk av vikarer Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /13 Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret slutter seg til kontrollutvalgets vedtak og forvaltningsrapporten Forvaltningsrevisjon av midlertidig ansettelser og bruk av vikarer med alle de konklusjoner og anbefalinger som er beskrevet. Det må iverksettes tiltak vedrørende: Rutiner om etterlevelse av arbeidsmiljøloven Felles forståelse av Ressurssenteret Kontraktsetterlevelse og oppfølging av kontraktsvilkår Administrasjonen bes orientere kontrollutvalget om hvordan anbefalingene i rapporten er fulgt opp.

15 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Sak 44 vedlegg Forvaltningsrapport Nøtterøy vikarbruk og midlertidige ansettelser.pdf 2. Forvaltningsrevisjon av midlertidig ansettelser og bruk av vikarer - kontrollutvalget 44/12 Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Bakgrunn Kontrollutvalget behandlet saken i møte sak 44/12 Saken legges fram for behandling i kommunestyret med kontrollutvalgets innstilling.

16 Forvaltningsrevisjon Nøtterøy kommune Midlertidige ansettelser og bruk av vikarer i Nøtterøy kommune November 2012

17 2

18 Innhold 1. Sammendrag Innledning Bakgrunn Formål og problemstillinger Avgrensninger Metode Dokumentanalyse Intervju Stikkprøver Verifiseringsprosesser Revisjonskriterier Midlertidig ansettelse Mulighet til å benytte midlertidig ansettelse Opphør av midlertidige ansettelser Ansatt sammenhengende i mer enn fire år Arbeidstid Innleie av arbeidskraft Forskrift om offentlige anskaffelser Data Organisering og omfang av midlertidige ansettelser og vikarbruk Organisering av virksomhetene Omfang av midlertidige ansettelser og innleie Målsettinger for bruk av midlertidige ansettelser og vikarer Rutiner og retningslinjer for midlertidige ansettelser og vikarbruk Vikarpool/ Ressurssenteret Praksis innenfor tjenesteområdene Teknisk sektor Oppvekst og kultur Helse og sosial Bruk av Ressurssenteret Rammeavtaler for personellinnleie Bruk av bemanningsbyråer Bestillings- og responstid Det eksterne bemanningsbyråets generelle plikter Oppdragsgivers kontroll av bemanningsbyrå Erfaringer med innleie fra bemanningsbyråer Etterlevelse av regelverk Etterlevelse av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser GAT-systemet Stikkprøver Etterlevelse av fireårsregelen Brukerperspektivet Vurderinger

19 6.1 Etterlevelse av arbeidsmiljøloven Målsetninger for bruk av midlertidig ansatte og vikarer Rutiner og retningslinjer for midlertidige ansettelser og bruk av vikarer Ulik forvaltning av vikarordninger på tvers av tjenesteområder Organisering av «kommunal vikarpool» (Ressurssenteret) Bruk av midlertidige ansatte og vikarers påvirkning på arbeidsmiljø og tjenestekvalitet Kommunens bruk/innleie av vikarer opp mot anskaffelsesregelverket Forslag til tiltak Referanser Rådmannens uttalelse

20 1. Sammendrag Formålet med revisjonsprosjektet har vært å undersøke om Nøtterøy kommune etterlever bestemmelser i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen, og i hvilken grad midlertidige ansettelser og bruk av vikarer forvaltes effektivt og i samsvar med politiske mål/styringssignaler. I hovedsak har Nøtterøy kommune et godt system for håndtering av midlertidige ansettelser og vikarbruk. Rutiner kvalitetssikres av personalavdelingen og gjøres tilgjengelige i Kvalitetslosen og relevante aktører involveres i utarbeidelsen. De ulike enhetene i Nøtterøy kommune benytter vikarer og midlertidige ansettelser ulikt, med tanke på omfang, praksis og rutiner. Mangel på kvalifisert arbeidskraft innenfor enkelte tjenesteområder har gjort at kommunen har inngått parallelle rammeavtaler med bemanningsbyråer. Fra politisk hold er det kun gitt føringer for vikarbruk og midlertidige ansettelser i form av innstramming i budsjettrammer, samt politisk behandling av Ressurssenteret. Bruk av vikarer blir ansett som faglige spørsmål som krever fleksibilitet og skjønnsvurderinger innenfor de enkelte tjenesteområdene. Rådmannen har gitt skriftlig beskjed om stram og kontrollert vikarbruk i kommunen og det er etablert retningslinjer for å hindre at vikarer benyttes uten at det er kritisk behov for dette. Ledere opplever at de har fått bedre oversikt over vikarbruken, og bedre planlegging og systemer for å hindre brudd med arbeidsmiljøloven ved innføring av nytt fagsystem (GAT). Fagsystemet som kommunen bruker innen Helse og sosial er en viktig kontrollmekanisme for å hindre brudd på arbeidsmiljølovens lønns- og overtidsbestemmelser. Det viser seg å være komplisert for kommunen å bruke fagsystemet for å føre kontroll med at fireårsregelen etterleves. Revisjonen har ikke avdekket tilfeller av at midlertidige ansatte og vikarer har vært brukt i tilfeller utover det som tillates av arbeidsmiljøloven 14-9 (1). Brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven kan skje i Helse og sosial i akutte situasjoner, av hensyn til forsvarlighet ovenfor brukere/ pasienter. Det vises til at eventuelle avvik fra regelverket ikke er systematiske, men nødløsninger. Slike avvik registreres og begrunnes i fagsystemet GAT, og oversikt kan hentes ut ved behov. Det interne vikarbyrået «Ressurssenteret» leverer personell til Helse og sosial i kommunen, både fra intern stab og via bemanningsbyråer ved akutt behov. Ressurssenteret blir benyttet i ulik grad, og har fortsatt utfordringer med å skaffe personell med sykepleierkompetanse. Det trekkes frem som utfordrende å sikre tilstrekkelig norskkunnskaper hos vikarer, uten at de er kommet frem tilfeller av uforsvarlig tjenesteutøvelse. Når det gjelder arbeidsmiljøet har verneombudene fått tilbakemeldinger om at vikarbruk gir mer belastning på de faste ansatte som må gi opplæring, støtte og informasjon. 5

21 2. Innledning 2.1 Bakgrunn Deloitte har med utgangspunkt i bestilling fra kontrollutvalget i Nøtterøy kommune 24. mai 2012, saksnummer 22/12, gjennomført en forvaltningsrevisjon av midlertidige ansettelser og bruk av vikarer i Nøtterøy kommune. Oppdraget er utført i henhold til gjeldende standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). I Nøtterøys kommunes overordnede analyse er midlertidige ansettelser og bruk av vikarer et område som blir vurdert å ha høy risiko. Det blir blant annet pekt på utfordringer knyttet til å etterleve bestemmelser i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen. 2.2 Formål og problemstillinger Formålet med revisjonsprosjektet har vært å undersøke om Nøtterøy kommune etterlever bestemmelser i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen, og i hvilken grad midlertidige ansettelser og bruk av vikarer forvaltes effektivt og i samsvar med politiske mål/styringssignaler. Med utgangspunkt i formålet ble det utarbeidet følgende problemstillinger for prosjektet: 1. I hvilken grad er Nøtterøy kommunes forvaltning av midlertidige ansettelser og innleie av vikarer i samsvar med bestemmelser i arbeidsmiljøloven(kapittel 14)? 2. I hvilken grad når Nøtterøy kommune sine målsetninger knyttet til bruk av midlertidige ansettelser og vikarer? a. I hvilken grad blir det benyttet midlertidige ansettelser og vikarer i kommunen? b. Er det fastsatt politiske mål og/eller foreligger det politiske styringssignaler for området? c. Har administrasjonen formulert mål i samsvar med overordnede føringer? d. I hvilken grad blir det gjort systematisk oppfølging av måloppnåelse knyttet til midlertidige ansettelser og bruk av vikarer? 3. Foreligger det rutiner og retningslinjer for midlertidige ansettelser og bruk av vikarer og blir disse etterlevd? a. Er rutiner og retningslinjer i samsvar med regelverk og politiske mål/styringssignaler? b. I hvilken grad er det etablert kontroller for å sikre at rutinene er gjort kjent og blir etterlevd? 4. I hvilken grad er det forskjeller i forvaltningen av vikarordninger på tvers av tjenesteområder? a. Er det ulik praksis for bruk av vikarer ved fravær? b. I hvilken grad bør det være forskjeller, for eksempel med hensyn på kost/nytte vurderinger? 5. I hvilken grad er organiseringen med en «kommunal vikarpool» (Ressurssenteret) hensiktsmessig? a. Er ressursbruken effektiv? b. Blir brukerperspektivet tilstrekkelig ivaretatt? c. Er det kontroll med at ansatte innenfor vikarpoolen på helse og sosial jobber innenfor lønns- og arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen? 6

22 6. I hvilken grad er kommunens bruk/innleie av vikarer i samsvar med anskaffelsesregelverket? 7. Hvordan opplever kommunen at bruk av midlertidige ansatte og vikarer påvirker arbeidsmiljøet og tjenestekvalitet i kommunen? 2.3 Avgrensninger Deloitte har ikke revidert hvorvidt anskaffelsesregelverket er etterlevd i forbindelse med konkurranseutsetting og inngåelse av rammeavtaler med bemanningsbyråer, men hatt fokus på hvorvidt kommunens ordninger og praksis for ekstern innleie av vikarer er i samsvar med anskaffelsesregelverket. Bemanningsbyrådirektivet 1 ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen 13.juli 2012, og trer i kraft fra 1.januar Bemanningsbyrådirektivet vil medføre endringer av flere punkt i arbeidsmiljøloven og spesifikke endringer i kommunenes plikter i sin rolle som innleier av arbeidskraft. Hovedtariffavtalen blir også endret i samsvar med innføringen av Bemanningsbyrådirektivet. 4 Deloitte har revidert i henhold til de reglene som foreligger på revisjonstidspunktet og derfor ikke gjort vurderinger i forhold til Bemanningsbyrådirektivet. Direktivet er likevel viktig fordi det vil bli stilt krav som kommunene må forholde seg til når de nye reglene trer i kraft. Nøtterøy kommune vil derfor måtte ha kunnskap om disse endringene, samt gjøre justeringer i interne rutiner og sikre etterlevelse av de nye pliktene som følger av Bemanningsbyrådirektivet Prop. 69 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2008/104/EF om vikararbeid (vikarbyrådirektivet) 4 «Riksmeklerens forslag i sakene , , og mellom LO Kommune (Sak ) Unio (Sak ) YS-Kommune (Sak ) Akademikerne-kommune (Sak ) på den ene side og KS på den annen side.» Nytt Kapittel 1 Fellesbestemmelser Midlertidig tilsetting innleie: «Arbeidsgiver skal minst to ganger i året informere og drøfte prinsippene for bruk av oppdragstakere, innleid arbeidskraft og midlertidige tilsettinger iht. arbeidsmiljøloven Unntatt herfra er vikariater.» 7

23 3. Metode 3.1 Dokumentanalyse Innsamlet dokumentasjon og kildemateriale i form av lover og forskrifter, kommunale vedtak, rutiner og retningslinjer, avtaler med mer er brukt som bakgrunnsdata, revisjonskriterium og faktagrunnlag. 3.2 Intervju Revisjonen har gjennomført intervju med ledere og ansatte i kommunen. Det er gjennomført intervjuer med personer fra de ulike sektorene i kommunen, personalsjef, enhetsledere og andre ansatte som har god innsikt i ansettelsesforhold og bruk av vikarer. I tillegg er det gjennomført intervjuer med en tillitsvalgt, og med personer i mellomlederstillinger. Vi har til sammen intervjuet 11 personer. 3.3 Stikkprøver Det er gjennomført stikkprøvekontroll for å få mer informasjon om enkelte av problemstillingene. Deloitte har fått demonstrert og testet ulike funksjoner i fagsystemet som blir brukt innenfor Helse og sosial. I tillegg har Deloitte fått tilsendt oversikt over de midlertidige ansatte, både timelønnede og månedslønnede. På basis av denne listen har vi foretatt manuell stikkprøvekontroll i fagsystemet som kommunen bruker, og sjekket dette i forhold til bestemmelser i arbeidsmiljøloven/ tariffavtaler. Vi har også undersøkt hvordan systemet kan brukes for å kontrollere at ansettelsesforhold og arbeidstid følger krav i lov og annet relevant regelverk. 3.4 Verifiseringsprosesser Oppsummering av intervju er sendt til intervjuobjektet for verifisering, og det er informasjon fra det verifiserte intervjureferatet som er benyttet i rapporten. Alle intervjureferat er verifisert av de som ble intervjuet. Utkast til rapport er sendt til rådmannen for verifisering og høring. Rådmannen har verifisert faktadelen i rapporten, og kommentarer eller forslag til korrigeringer er innarbeidet i rapporten. Rådmannen har også gitt en uttalelse til de vurderinger og forslag til tiltak som følger av rapporten. Rådmannens uttalelse er vedlagt den endelige rapporten. 8

24 4. Revisjonskriterier Innsamlet data er vurdert opp mot revisjonskriterier i form av lover, regelverk og andre relevante kommunale vedtak og retningslinjer. Kriteriene er utledet av autoritative kilder i samsvar med kravene i gjeldende standard for forvaltningsrevisjon. 5 I dag stiller arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter flere krav til kommunens forvaltning av personalressurser. Nedenfor vises det til noen relevante paragrafer fra arbeidsmiljøloven med utgangspunkt i problemstillingene i prosjektet. 4.1 Midlertidig ansettelse Mulighet til å benytte midlertidig ansettelse Adgangen til å benytte midlertidige ansettelsesavtaler i et arbeidsforhold er regulert i arbeidsmiljøloven 14-9 (1) bokstavene a til e. Hovedregelen knyttet til midlertidige ansettelser er at arbeidstaker skal ansettes fast, dvs. tidsubegrenset og med vanlig oppsigelsesvern jf. arbeidsmiljøloven Midlertidige ansettelsesavtaler kan benyttes: Dersom arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten (aml (1) bokstav a). Ved vikariater (aml. 14-9) (1) bokstav b) Ved praksisarbeid (aml (1) bokstav c) For deltaker i arbeidsmarkedstiltak (aml (1) bokstav d) Særtilfeller, organisert idrett (aml (1) bokstav e) Som det går fram av arbeidsmiljøloven 14-9 første punkt, kan midlertidige ansettelser benyttes hvis arbeidet skiller seg fra ordinært arbeid i virksomheten. Følgende prinsipper konkretiserer dette nærmere: Arbeidsoppgavene må atskille seg fra det arbeidet som fast ansatte utfører. Dette dreier seg både om art, mengde og kvalifikasjonskrav. Arbeidsoppgavene som utføres kan ikke være normale, løpende oppgaver i den ordinære driften av virksomheten. Permanent underbemanning kan ikke lovlig dekkes opp med midlertidige ansettelser. Arbeidsoppgavene som utføres må ha et tidsbegrenset preg og ikke være for langvarige. Ved midlertidige ansettelser skal den avtalte tidsperioden i arbeidsavtalen tilsvare antatt behov for å få utført dette spesifikke arbeidet i virksomheten. Dersom arbeidet eller dette bestemte arbeidskraftbehovet trolig tar to år, skal det avtales en tidsperiode på to år. Videre står det i arbeidsmiljøloven 14-9 (1) bokstav b at midlertidige ansettelser kan benyttes ved vikariater. Følgende hovedprinsipper konkretiserer dette nærmere: Avtale om midlertidig ansettelse kan inngås for arbeid i stedet for en annen eller andre. Vikariatet må være konkret begrenset, både i forhold til tid og arbeidsoppgaver. 5 RSK 001, standard for forvaltningsrevisjon 9

25 Vikariatet behøver ikke erstatte en bestemt arbeidstaker så lenge det er bestemte arbeidsoppgaver som skal dekkes ved fravær fra andre bestemte arbeidstakere. Dersom det er et permanent behov for vikarer i virksomheten /stabil fraværsprosent, vil bruk av vikariater normalt ikke være tillatt. Vikarbehovet i virksomheten må vurderes i forhold til den enkelte organisatoriske enhet, stillingskategori mv. og ikke i forhold til virksomheten under ett Opphør av midlertidige ansettelser Hovedregelen er at arbeidsforholdet opphører uten krav til forutgående oppsigelse ved det avtalte tidsrommets utløp eller når det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale, jf. arbeidsmiljøloven 14-9 (4). Arbeidstakere som har vært ansatt i mer enn ett år, har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratredelse senest en måned før fratredelsestidspunktet Ansatt sammenhengende i mer enn fire år Arbeidsmiljøloven ledd 2. setning bestemmer at: Arbeidstakere som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter første ledd bokstav a og b, skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. Ved beregning av ansettelsestid skal det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers fravær. Dette omtales også som «fireårsregelen». 4.2 Arbeidstid Arbeidsmiljøloven setter begrensninger for hvor lenge den enkelte arbeidstaker kan jobbe, og hvor lang tid arbeidstaker må ha fri mellom arbeidsøktene. Følgende er sentrale utdrag fra Arbeidsmiljøloven 10 om arbeidstid og overtidsbestemmelser: Arbeidsmiljøloven 10-8 Daglig og ukentlig arbeidsfri: (1) Arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Den arbeidsfrie perioden skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder. (2) Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager Arbeidsmiljøloven 10-6 Overtid: (1) Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. (2) Varer arbeidet for noen arbeidstaker ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid regnes det overskytende som overtidsarbeid. (3) Før arbeid som nevnt i denne paragraf iverksettes skal arbeidsgiver, dersom det er mulig, drøfte nødvendigheten av det med arbeidstakernes tillitsvalgte. (4) Overtidsarbeidet må ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker. (5) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale kan skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 15 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet 10

26 overtidsarbeid ikke overstiger 40 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker. ( ) (8) Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. (9) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale unntak fra grensen på 13 timer i åttende ledd, men slik at den samlede arbeidstid ikke overstiger 16 timer i løpet av 24 timer. Arbeidstaker skal i så fall sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. 4.3 Innleie av arbeidskraft Midlertidige ansettelser kan inngås direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er også mulig å leie inn arbeidstaker fra et bemanningsbyrå. Regelverket om innleie i arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1.juli 2000, og innebærer at adgangen til innleie er lik den ved midlertidig ansettelse. Fast ansettelse skal likevel være hovedregelen, og det er spesifisert begrensninger i adgang til innleie og midlertidige arbeidsforhold. 6 Innleie fra en slik virksomhet er i dag bl.a. regulert i arbeidsmiljøloven 14-12: (1) Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter 14-9 første ledd. (2) I virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i første ledd. ( ) 4.4 Forskrift om offentlige anskaffelser I forskrift om offentlige anskaffelser fremgår det at kommunen har anledning til å inngå rammeavtaler med eksterne tjenesteleverandører. Videre fremgår følgende i 6-1 og 6-3: «Kapittel 6. Rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger 6-1. Rammeavtaler ( ) (3) Kontrakter innenfor en rammeavtale kan bare inngås mellom de opprinnelige partene i rammeavtalen, og uten at det gjøres vesentlige endringer i de opprinnelige avtalevilkårene. (4) Rammeavtaler kan ikke inngås for mer enn fire år, med unntak av tilfeller som er særlig berettiget ut fra rammeavtalens gjenstand. (5) Oppdragsgiver må ikke misbruke rammeavtaler eller anvende dem på en måte som hindrer, begrenser eller vrir konkurransen» «6-3. Rammeavtale med flere leverandører

27 (1) Tildeling av kontrakter innenfor rammeavtaler som er inngått med flere leverandører, foretas på grunnlag av vilkårene som er fastsatt i rammeavtalen, uten at det gjennomføres ny konkurranse.» 12

28 5. Data 5.1 Organisering og omfang av midlertidige ansettelser og vikarbruk Organisering av virksomhetene Nøtterøy kommune er organisert i tre sektorer; Helse og sosial, Oppvekst og kultur og Teknisk sektor. I tillegg til disse tre sektorene er det en rekke stabsfunksjoner «Fellestjenester» tilknyttet rådmannen. Kommunens organisering fremgår av figuren under: Figur 1:Organisasjonskart for Nøtterøy kommune: 7 Ledere i virksomheten har forankret sine myndighets- og ansvarsforhold i delegasjonsreglement fra rådmannen. Rekrutteringsprosessene ligger ute i virksomhetene, og gjennomføres av sektordirektører og virksomhetsledere. Personalseksjonen bidrar til å sørge for at lederes ansvar på personalområdet blir betryggende ivaretatt ved at de gir råd og veiledning ved behov, og ved å påse at prosessene foregår i samsvar med regelverk og kommunens prosedyrer Omfang av midlertidige ansettelser og innleie I Nøtterøy kommune benyttes vikarer oftest når fast bemanning er ute av funksjon, normalt i forbindelse med ferier, sykdom og permisjoner. Utover dette kan ekstraordinær bruk av midlertidig ansatte skje i spesielle prosjekter eller når avdelinger har unormalt stor arbeidsbelastning i avgrensede perioder. Det har også vært benyttet midlertidig ansatte i vakante stillinger, mens det parallelt har pågått rekruttering

29 av fast ansatte til stillingene. Behov for spesialisert personell innen Teknisk sektor har i noen tilfeller medført innleie av arbeidskraft for kortere perioder. Totalt i 2011 var vikarbudsjettet for Nøtterøy kommune på ca. 40 millioner (før sykepengerefusjon trekkes fra). Bruken varierer i stor grad mellom de ulike sektorene. Ifølge de som er intervjuet gjenspeiles nødvendigheten av å sette inn vikarer i de respektive vikarbudsjettene. Det vises videre til at det er det kortsiktige fraværet som utgjør den store nettokostnaden for kommunen, ettersom sykefravær over 16 dager i hovedsak refunderes fra NAV. Statistikken nedenfor er oversendt fra Nøtterøy kommune, og viser omfanget av vikarbruk i Nøtterøy kommune, i form av budsjetterte og regnskapsførte kostnader. Tabell 1. Oversikt over kostnader med vikarbruk i Nøtterøy kommune, de siste tre årene: 8 Fellestjenester Regnskap 2012 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2010 Vikarer Ekstrahjelp Sykepengerefusjon Sum Oppvekst og kultur Regnskap 2012 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2010 Vikarer Vikarer pedagogisk Ekstrahjelp Sykepengerefusjon Sum Helse og sosial Regnskap 2012 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2010 Vikarer (inkl Vikarpool) Ekstrahjelp Sykepengerefusjon Sum Teknisk sektor Regnskap 2012 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2010 Vikarer Ekstrahjelp Sykepengerefusjon Sum Samlet Regnskap 2012 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2010 Vikarer Vikarer pedagogisk Ekstrahjelp Sykepengerefusjon Sum Noen presiseringer til tabellen: De tre fast ansatte i Vikarpool innen renhold er ikke innberegnet i kategorien vikarer teknisk sektor. Tallene for 2012 gjelder for kalenderåret 2012 og tar med vikarutgifter per

30 Som det fremgår av tabellen har Nøtterøy kommune totalt hatt utgifter til vikarer og ekstrahjelp på kroner per ( kr etter at sykepengerefusjon er trukket fra). Videre fremgår det av tallene for 2012 at Helse og sosial har de klart høyeste kostnadene, med kroner regnskapsførte utgifter til vikarer og ekstrahjelp (etter at sykepengerefusjon er trukket fra). Etter Helse og sosial kommer Oppvekst og kultur som i 2012 har regnskapsført kroner i utgifter til vikarer og ekstrahjelp (etter at sykepengerefusjon er trukket fra). Det presiseres i intervju at det ikke alltid kan settes likhetstegn mellom vikarer og midlertidige stillinger. Ifølge personalavdelingen er «midlertidig ansatt» en betegnelse på alle som ikke er fast ansatte i kommunen. «Vikar» er en form for midlertidig ansatt, og benyttes vanligvis som begrep i forbindelse med de som er erstatning for andre personer, mens «midlertidig ansatte» kan ha andre begrunnelser (prosjektansatt, supplement i forbindelse med stor arbeidsbelastning osv.). Statistikken nedenfor viser omfanget av midlertidige stillinger i Nøtterøy kommune, fordelt på månedslønn og timelønn. Mars er valgt som representativ måned, og det er hentet tall for de siste tre årene. 9 Tabell 2. Oversikt over midlertidige ansettelser i Nøtterøy kommune, mars de siste tre årene: Midlertidige stillinger mnd.lønn mars 2010 antall årsverk antall personer mars 2011 antall årsverk antall personer mars 2012 antall årsverk Fellestjenester 0,00 0 0,00 0 2,00 2 antall personer Oppvekst og kultur 25, , ,00 44 Helse og sosial 13, , ,40 9 Teknisk 0,90 1 0,00 0 2,00 3 Totalt 40, , ,40 58 Midlertidige stillinger timelønn antall timer antall årsverk antall personer antall timer antall årsverk antall personer antall timer antall årsverk Fellestjenester 219,50 1, ,00 0,39 1 0,00 0,00 0 antall personer Oppvekst og kultur 2810,76 17, ,71 28, ,24 21,68 80 Helse og sosial 11754,33 76, ,37 49, ,01 54, Teknisk 2276,15 14, ,25 7, ,81 9,81 25 Totalt 17060,00 109, ,00 86, ,06 85, Av tabellen går det frem at det i 2012 er flest midlertidig ansatte i Helse og sosial (ca. 60 årsverk), dernest Oppvekst og kultur (ca. 43 årsverk) og færrest innen Teknisk sektor (ca. 12 årsverk). Fellestjenester har svært få midlertidig ansatte (2 årsverk). Dette gjelder for alle tre periodene. I Oppvekst og kultur er det i mars 2012 like mange månedslønnede som timelønnede, målt i årsverk. Innen Helse og sosial er 10 % av de midlertidige stillingene månedslønnede i 2012 (målt i antall årsverk), mens 90 % er timelønnede. Det har vært en reduksjon i bruk av midlertidige ansettelser i Nøtterøy kommune fra 2010 til Av tabellen går det fram en nedgang i 33,27 årsverk med midlertidige stillinger fra mars 2010 til mars 2012 (samlet nedgang for timelønnede og månedslønnede stillinger). Oppvekst og kultur og Helse og sosial har relativt mye bruk av midlertidig arbeidskraft og dette blir i intervjuer satt i sammenheng med at Helse og sosial og Oppvekst og kultur er brukernære tjenester som krever en viss bemanning. Kommunen velger ofte å umiddelbart sette inn vikarer ved fravær i slike 9 Statistikken er utarbeidet av Nøtterøy kommune. 15