HELSEMESSIG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN



Like dokumenter
HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

Samfunnsmedisinsk beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Kommunal beredskapsplikt

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Plan for kriseledelse. Plan for helsemessig og sosial beredskap. Helse- og sosialseksjonen Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Sikkerhet i sykehus Operativ planlegger Simen Østgaard, Romerike politi

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

Avsnittet KRISESTABENS SAMMENSETNING OG OPPGAVER (sd.4) endres slik: 2. Tabellen (kriseledelsen) på sd.12 utvides slik: /

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyser. Med særlig fokus på barn og unge

Elverum kommune beredskap - kriseteam psykososial plan

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Forord

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret ved Vestre Viken HF 073/

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

BEREDSKAPSPLAN HALSA KOMMUNE HELSE - OG OMSORGSSEKTOREN

Helse- og sosialberedskap

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

RANDABERG KOMMUNE HELSE OG SOSIALBEREDSKAPSPLAN HELSE- OG SOSIALBEREDSKAP 11. JUNI Ansvar, likhet, nærhet og samvirke.

Fagdag smittevern og beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid

Kommunal beredskap i Tjeldsund kommune

Beredskap rammeverket

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Smittevernplan for Tvedestrand kommune

PLAN FOR KRISELEDELSE

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Overordnet beredskapsplan

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

HANDLINGSPLAN FOR REDUKSJON AV RISIKO OG SÅRBARHET HELSE- OG SOSIALTJENESTENE. 4-ÅRSPLAN

Beredskapsøvelser. Trude Haug

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

«Kommunen som pådriver og. samordner»

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg

bodø KOMMUNE Tjenesteavtale nr. 1 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Beredskapskoordinator Georg Ordemann Helse Bergen

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Beredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ M70 DRAMMEN

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i Utvikling av helseberedskapen siden 1995

Driftsassistansen for VA i Nordre Nordland oktober 2007, Rica hotel Bodø

Beredskapsplan. Nesodden kommune. Overordnet. Inneholder overordnede prinsipper for beredskapsarbeid og krisehåndtering, samt varslingslister.

Styret Helse Sør-Øst RHF

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Kommunenes oppfølging av kommunal beredskapsplikt- status og utfordringer

Beredskapsplan Troms Skikrets

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

Pandemi august 2013

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Beredskap i Gildeskål

UTFORDRINGER OG SUKSESSER I FOLKEHELSEARBEIDET

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap

Kommunal samfunnsmedisin

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN)

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1084. Hovedutvalg helse og omsorg

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

Beredskapsplan Beredskapsplan for Drammen kommune 1

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Transkript:

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

Innholdsfortegnelse Vedtaks-/endringsprotokoll:... 3 Innledning... 4 1. Mål og prinsipper for beredskapsarbeidet... 4 2. Lover, forskrifter og planverk... 4 2.1. Lover og forskrifter... 4 2.2. Planverk... 5 3. Aktører, roller og ansvar... 6 3.1 Kommunal kriseledelse... 6 3.2 Kriseledelse inne helse og sosialtjenesten... 6 3.2.1 Kriseteam... 6 3.2.2 Oslo Lufthavn Gardermoen... 7 4. Delegering myndighet... 7 5. Samarbeid på ulike nivåer... 7 6. Varsling og etablering av beredskap... 8 6.1. Etablering av beredskapsorganisasjonen... 8 6.2. Varsling... 8 6.3 Varslingslister... 8 6.4 Loggføring... 9 6.5 Aktuelle uønskede hendelser med tiltak... 9 7. Informasjon... 10 8. Oppfølging, evaluering... 10 9. Kvalitetssikring... 10 9.1 Risiko- og sårbarhetsanalyser... 10 9.2 Øvelser... 10 10. Vedlegg... 11 Vedleggene til planen er unntatt offentlighet, i hht Offentlighetslovens 13. Ajourført mai 2009 2

Vedtaks-/endringsprotokoll: Vedtatt/endret av Dato/sak Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 27.05.2009, sak 37/09 Hovedutvalg for overordnet planlegging 02.06.2009, sak 120/09 Herredstyre 08.06.2009, sak 37/09 Ansvarlig for rettelser i og kvalitetssikring av denne planen er Kommuneoverlegen. Planen skal oppdateres minst en gang pr. år, eller når det skjer betydelige endringer i organisasjonen eller lovverk som vil påvirke helsemessig og sosial beredskap. Varslingslister/lister over helsepersonell gjennomgås hvert kvartal, og ligger som vedlegg til planen. Varslingslister er unntatt offentlighet, jfr. Offentlighetslovens 13. Ansvar for å gjennomgå og revidere varslingslister/lister over helsepersonell ligger hos rådmannens krisestab. Plan for helsemessig og sosial beredskap uten vedlegg vil også være tilgjengelig på kommunens intranett. Ajourført mai 2009 3

Innledning Plan om helsemessig og sosial beredskap er laget i samsvar med malen for beredskapsplaner i Ullensaker. Den er laget mest mulig i samsvar med regional plan for helsemessig og sosial beredskap i Helse Sør - Øst, og andre anbefalinger og veiledere som er utgitt av norske helsemyndigheter. En slik plan er ment å være et styringsdokument og godt hjelpemiddel som er enkelt å anvende i eventuelle krisesituasjoner. 1. Mål og prinsipper for beredskapsarbeidet Plan om helsemessig og sosial beredskap bygger på samme prinsipper som Beredskapsplan for etablering av kriseledelse i Ullensaker. 1. Ansvarsprinsippet: Den virksomhet som har ansvaret for en sektor, har også ansvaret for nødvendige skadeforebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og iverksettelse av tiltak ved en krisehendelse. 2. Likhetsprinsippet: Det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i fred, krise og krig. De som utfører en samfunnsoppgave i fred, har også de beste forutsetningene for å håndtere oppgavene ved en krise. 3. Nærhetsprinsippet: Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Målet med denne planen, er å verne innbyggernes liv og helse, og bidra til at alle kan få nødvendig helsehjelp, pleie, omsorg, og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer som kan oppstå. Beredskapsplanen bygger på risiko og sårbarhetsanalyser som er gjort i de forskjellige virksomhetene innenfor området helse og sosial. Det er disse ROS-analysene som danner grunnlag for tiltak og forebyggende tiltak. 2. Lover, forskrifter og planverk 2.1. Lover og forskrifter Lov om helsemessig og sosial beredskap o Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap. o Forskrift om vannforsyning og drikkevann o Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus o Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) Lov om helsetjenesten i kommunene, med forskrifter Ajourført mai 2009 4

Lov om sosiale tjenester m.v., med forskifter Lov om vern mot smittsomme sykdommer, med forskrifter 2.2. Planverk De samme planverk som er lagt til grunn i Beredskapsplan for etablering av kriseledelse i Ullensaker gjelder her. Det vises til kap. 2.2 i denne planen. For å synliggjøre og gi best mulig oversikt over ulike interne beredskapsplaner og deres hierarkiske oppbygging i kommunen, fremstilles dette skjematisk: Etablering kriseledelse Beredskapsplan ved Akutt forurensning Plan for Psykososial oppfølging ved kriser og ulykker * Helsemessig og Sosial beredskapsplan Beredskapsplan ved Atomulykke Beredskapsplan for Evakuering Smittevernplan Delplaner evakuering. Skoler, barnehager, PRO-enheter, Kommunale bygg Smittevernplan Gardermoen Pandemiplan * Plan for Psykososial oppfølging ved kriser og ulykker er under utarbeidelse Ajourført mai 2009 5

3. Aktører, roller og ansvar 3.1 Kommunal kriseledelse Prinsippene som er beskrevet i Beredskapsplan for etablering av kriseledelse i Ullensaker gjelder som førende. Det vises til kap. 3.2 i denne planen 3.2 Kriseledelse inne helse og sosialtjenesten Fordelingen av ledelse og ansvar innenfor kriseledelsen skal vær den samme som fordelingen av ledelse og ansvar innenfor området i en normalsituasjon. En krise skal håndteres på lavest mulig effektive nivå. Beredskapen er lagt opp slik at innsatsen kan øke fra små, dagligdagse ulykker, via store ulykker, til katastrofer med full innsats av alle tilgjengelige ressurser og materiell. Hver enkelt enhet har oversikt over behov for ekstra ressurser, omprioriteringer av tjenester, og andre nødvendige ressurser, med bakgrunn i gjennomførte ROS analyser. Kommuneoverlegen har det medisinskfaglige ansvaret i en beredskapssituasjon, herunder også medisinskfaglig informasjonsansvar. I en krise eller katastrofesituasjon kan personell omdisponeres til andre oppgaver ved behov. Derfor er det viktig å ha oversikt over alt tilgjengelig personell i vår beredskapsplan. I PRO enhetene, enheten Bolig med bistand og enheten Rehabilitering, utredning og forebygging regner vi med at bemanningen i stor grad disponeres til drift innenfor enhetene, med ulike prioriteringer i henhold til omfang og innhold i den enkelte beredskapssituasjon. I enheten Helsevern og innenfor Legetjenesten har vi omdisponeringsmuligheter. Når det gjelder vår interkommunale legevakt, er realiteten slik at den må få styrket sin bemanning i en beredskapssituasjon. Annet viktig nøkkelpersonell har vi i avdelingen Forebygging barn og unge, der bla. helsesøstertjenesten og barnevernet ligger. Se Kap. 10, vedlegg 2 og 3 Oversikt over nøkkelpersonell / fastlegene 3.2.1 Kriseteam Kommunen har Kriseteam, som bistår ved kriser og ulykker. Plan for Psykososial oppfølging ved kriser og ulykker er under utarbeidelse. Helsemyndighetene arbeider med en veileder om temaet, som skal komme nå i 2009. Vi vil se myndighetenes krav og forventninger til oss, før vi ferdigstiller planen. Se Kap. 10, vedlegg 5. Ajourført mai 2009 6

3.2.2 Oslo Lufthavn Gardermoen Kommunen har plikt til å yte helse- og sosialtjenester ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Dette utgjør en tilleggsutfordring i en beredskapssituasjon, fordi kommunen har ansvar for å organisere et forsvarlig mottak av et høyt antall passasjerer eller pasienter ved flyplassen. Varsling, koordinering av tjenester, informasjon og kontakt med presse har vist seg å være de viktigste oppgavene. Det er opprettet eget Beredskapsråd på Gardermoen, der beredskapskoordinator og kommuneoverlegen er faste medlemmer. Det er laget egen smittevernplan for Gardermoen. En har muntlig avtaler med nabokommuner om bistand i spesielle situasjoner, særlig der en krisesituasjon varer over flere uker eller lenger. Dette kan for eksempel være aktuelt ved store katastrofer, epidemier og lignende. 4. Delegering myndighet Dette er beskrevet i Beredskapsplan for etablering av kriseledelse i Ullensaker. Det vises til kap. 4 i denne planen. 5. Samarbeid på ulike nivåer Helse - og sosialtjenestene vil ha behov for samarbeid med ulike aktører, alt etter hvilken krisesituasjon som oppstår. Dette gjelder både internt i kommunen, med andre enheter og virksomheter, og ulike aktører utenfor kommunen. Av eksterne samarbeidsparter nevnes Fylkesmannen som en viktig og mye brukt samarbeidspart, særlig Helseavdelingen. Akershus Universitetssykehus (AHUS) er vår 2. linjetjeneste, og en viktig samarbeidspart i beredskapssituasjoner. Det er avholdt egne møter rundt beredskap og smittesituasjoner med AHUS. I saker som handler om smittsomme sykdommer er Folkehelseinstituttet også sentrale. Ullensaker kommune har inngått en egen avtale med mattilsynet i saker som angår mathygiene og smittevern. Ellers er AMK og ambulansetjenesten, som er organisert under Oslo Universitetssykehus, nærmest en daglig samarbeidspart. Det samme gjelder Politiet, både representert ved det lokale lensmannskontor, Romerike politikammer og Gardermoen politistasjon. I en beredskapssituasjon har vi og stor nytte av samarbeid og ulike hjelpetiltak fra flere frivillige lag og organisasjoner. Det er laget oversikt over viktige eksterne samarbeidspartnere. Se Kap. 10, Vedlegg ne. 4 Varslingsliste samarbeidende organer. Ved en oppstått krise vil kommunaldirektør, enhetsledere og kommuneoverlege vurdere behov for samarbeid og etablering av ulike tiltak. Gjennomførte ROS analyser er igjen utgangpunktet, dersom hendelsen er beskrevet her. Det vises til kap. 5 i Beredskapsplan for etablering av kriseledelse i Ullensaker. Ajourført mai 2009 7

6. Varsling og etablering av beredskap 6.1. Etablering av beredskapsorganisasjonen Kriseledelsens oppgaver vil avhenge av hva slags hendelse og hvilket omfang den aktuelle krisen har. Aktuelle oppgaver er: Varsling Innkalling av avdelingsledere eller annet nøkkelpersonell Informasjon Innkalling av kriseteam Omdisponering av personell og oppgaver Evakuering Andre tiltak som initieres av annen myndighet, for eksempel Atomberedskap og pandemisk influensa Innkalling av personell og materiell Innkalling/beordring av helsepersonell foretas av kommuneoverlege eller enhetsleder. Ved økt behov for personell i institusjoner/hjemmetjeneste eller boliger, kan personell som jobber forebyggende (for eksempel helsestasjon, skolehelsetjeneste) bli omdisponert. Oppgaver som vil bli nedprioritert er følgende: Forebyggende helsearbeid Aktivitetstilbud Hjemmehjelpstjenester Saksbehandling, unntatt nødhjelp. Kommuneoverlegen er bemyndiget til å omdisponere helsepersonell ved behov. 6.2. Varsling Det vises til kap. 6 i Beredskapsplan for etablering av kriseledelse i Ullensaker 6.3 Varslingslister Varslingslister følger som vedlegg i planen og skal benyttes når etablering av kriseledelse iverksettes. Se kap. 10, flere vedlegg Lister over leger og annet helsepersonell skal oppdateres hvert kvartal. Enhetsledere har ansvar for å utarbeide egne varslingslister for sin enhet. Ajourført mai 2009 8

6.4 Loggføring Dokumentasjon av situasjoner / hendelser skal kunne fremlegges, og det skal føres logg som registreres i kommunens saksbehandlingssystem. Loggføringsskjema finnes som vedlegg 6. 6.5 Aktuelle uønskede hendelser med tiltak HENDELSE ÅRSAKSFORHOLD TILTAK ANSVAR Svikt/brudd eller forurensing av drikkevann Kjemikalieutslipp, forurensing av grunn. sabotasje. Koking av vann, tilkjøring av rent vann, ekstra prøvetaking av vann Ullensaker kommune Vann, avløp- og renovasjon Brann på institusjon /bolig Svikt/brudd i elforsyning utover 24 timer eller mer Svikt i elektrisk anlegg, røyking, påsatt, arbeidsuhell, selvantennelse Uvær, is, sabotasje, naturkatastrofe Brannøvelse (forebyggende), evakuering. Det vises ellers til den enkelte virksomhets egne brannvernrutiner Aggregat som dekker de nødvendigste funksjonene på institusjoner og Legevakt. Kommuneoverlege - se også smittevernplan Den enkelte institusjon/bolig har definert brannvernsleder. Enhetsledere Alternativ oppvarming (ved, gass etc.) Smittesituasjon Trussel/ voldssituasjon ved institusjon Stort fravær av ansatte/helsepersonell Utbrudd, epidemier, pandemier Personer i ubalanse og/eller rus som er ute etter medikamenter Epidemier Ekstreme værforhold (uframkommelige veier) Evakuering. Hygienetiltak, isolering, vaksinering, omdisponering av helsepersonell til oppfølging av smittesituasjonen og /eller vaksinering. Det viser forøvrig til kommunens Smittevernplan. Iverksetting av interne rutiner ved de ulike enhetene Arbeidet vil kun omfatte nødvendige primære helsetjenester. Annet arbeid reduseres og personell omdisponeres etter kriseledelsens vurdering. Kommuneoverlege har myndighet til å omdisponere helsepersonell. Det innføres doble vakter om nødvendig. Kommuneoverlege Enhetsledere Enhetsleder Overordnet kriseledelse Brudd i telekommunkasjon Værforhold, strøbrudd Radiosamband, budtjeneste Kommunal kriseledelse Enhetsledere Ajourført mai 2009 9

Oversikten over uønskede hendelser er satt opp med utgangspunkt i kommunenes helhetlig ROS analyse, og gjelder de hendelsene som er mest aktuelle for helse - og sosialtjenestene. 7. Informasjon Informasjon er et lederansvar. Den som leder krisehåndteringen er ansvarlig for at informasjon blir gitt, at en er korrekt, blir gitt raskt og / eller til rett tid, og er hensiktsmessig og målrettet. Det vises til kap. 7 i Beredskapsplan for etablering av kriseledelse i Ullensaker. 8. Oppfølging, evaluering Når det ikke lenger er behov for kriseberedskap vil overordnet kriseledelse vedta: At krisen er over og at enheten går tilbake til vanlig drift. Om, og eventuelt hvor lenge, opplegg for kriseinformasjon skal opprettholdes etter at kriseledelsens øvrige oppgaver er avsluttet. Det er viktig å igangsette nødvendige tiltak for oppfølging Av alt innsatspersonell. Tiltak for å bringe kommuneorganisasjonen og lokalsamfunnet tilbake til normaltilstanden. Det skal og gjøres en evaluering av det arbeidet som er gjennomført, som eventuelt fører til endringer av rutiner, eller behov for nye ROS analyser. 9. Kvalitetssikring 9.1 Risiko- og sårbarhetsanalyser Det er både nødvendig og av stor betydning for beredskapsarbeidet å utarbeide nye eller oppdatere eksisterende ROS-analyser ved eventuelle avvik. Det er viktig at det gjennomføres en kvalitetssikring av beredskapsplaner og rutiner i etterkant av en hendelse. Det vises til kap. 9.1 i Beredskapsplan for etablering av kriseledelse i Ullensaker. 9.2 Øvelser Helse - og sosialtjenestene følger handlingsplanen til kommunen. Det vises til kap. 9.2 i Beredskapsplan for etablering av kriseledelse i Ullensaker Ajourført mai 2009 10

10. Vedlegg Følgende vedlegg er en del av planen: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Varslingsliste Helse og sosialtjenesten Nøkkelpersonell Helse og sosialtjenesten Oversikt Fastlegene Varslingsliste samarbeidende organer Helse og sosial Kriseteam i Ullensaker Loggføringsskjema Vedleggene til planen er unntatt offentlighet, i hht Offentlighetslovens 13. Ajourført mai 2009 11