ASU Jordbruk og skogbruk Avdeling for samfunnsutvikling her Deres ref: Vår ref. Arkiv Sak Dato 14704/11 GNR/B 39/01 11/696-3/TOSU ALTA, 19.09.2011 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - HØRING - TILLEGGSAREAL TIL JORDBRUK - TRANSFARELVMOEN 50 Saken er behandlet som saksnr DS SKG 34/11, etter delegert myndighet fra Landbruksnemda for Alta. Saksopplysninger: Søker Tor Arne Thomassen søker om tilleggsareal på 48 daa fra FeFo grunn gnr 39 bnr 1 til egen eiendom gnr39 bnr 86. Tor Arne Thomassen søkte i 1988 om areal på 130 140 daa barskog til nydyrking, saken skapte stor oppmerksomhet den gang med tanke på vernskog, lokalt klimavern i tillegg til reduksjon av skogbrukets ressursgrunnlag. Skogbruksetaten ville ikke tilrå fradeling og jordbruksetaten tilrådde kun 30 daa av omsøkt areal. På grunn av flere opplysninger om gamle driftsplaner osv. ble det endelige vedtaket etter PBL at Thomassen ble godkjent 85 daa i 1989. Det ble satt vilkår om at det dyrkede areal måtte utformes på en slik måte at de klimatiske skadevirkninger ble minst mulig samt at det skulle settes igjen et tilstrekkelig dypt skogbestand (vernskogareal) mot Pål Mannsverk`s eiendom. Vegen inn til Himmeldalen/Transfarelvdalen ble flyttet som Thomassen måtte bekoste. Ny søknad Denne søknaden på 48 daa går i hovedsak på å søke på det restarealet som han ikke fikk i 1988-89. Det inkluderer også at den vernskogen om ble satt av til Pål Mannsverk nå søkes omsøkt. I følge økonomisk kartverk er ikke området dyrkbart, det består av barskog i bonitet F 6 8 i hkl 3, 4 og 5 som tilsier at det er furu er klassifisert som yngre og eldre produksjonskog samt noe hogstmoden skog. Området er opphold og levested for småvilt og spesielt hjortevilt. Planstatus: I kommuneplanens arealdel er det omsøkte areal avsatt til LNF- område uten bestemmelser om spredt utbygging. I slike områder kan tiltak i tilknytting til stedbunden næring tillates. Som Postadresse: Besøksadresse: Kultur og landbruk sektoren Org.nr. 944 588 132 Sandfallveien 1 Telefon: 78455000 Bankgiro: 4901.07.00190
stedbunden næring regnes jordbruk,- skogbruk,- reindrift- og fiske. Det omsøkte areal ligger utenfor beiteområdet for rein. Hjemmelshaver til eiendommen 39/86 er Tor Arne Thomassen. Iflg. kartdata fra skog og landskap har eiendommen(e) følgende arealstatus: Tall i dekar S H M L i Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Restareal Sum grunneiendom 34/232/0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 39.5 6.4 1.2 0.0 0.0 0.0 0.0 47.1 38/71/0 5.5 0.0 0.0 0.0 0.0 0.3 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.2 6.0 38/72/0 2.9 0.0 0.0 0.0 0.0 11.5 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.2 14.6 39/113/0 27.0 0.0 18.1 0.0 0.0 0.0 25.1 0.0 0.0 0.4 0.0 0.2 70.8 39/14/0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 39/17/0 15.7 0.0 3.1 0.0 0.0 3.4 0.0 1.4 0.0 3.2 0.0 1.2 28.0 39/74/0 25.4 0.0 23.1 0.0 0.0 1.6 0.0 0.0 0.0 2.6 0.0 0.0 52.7 39/86/0 83.1 0.0 0.2 0.0 0.0 0.0 19.8 0.0 0.0 14.1 0.0 2.1 119.3 Sum 159.6 0.0 44.5 0.0 0.0 56.3 51.3 2.6 0.0 20.3 0.0 3.9 338.5 Tabellen viser et totalareal på 338,5 daa. Av dette er 159,6 daa fulldyrket, 44,5 daa overflatedyrket, 56,3 daa middelsbonitet prod.skog, 51,3 daa lavbonitet prod.skog og 22,2 daa annen mark I tillegg er leid dyrket areal på ca 253 daa. Totalt disponibelt 592 daa iflg opplysninger fra søknad om produksjonstillskudd. Søkeren har 348 000 l. i melkekvote og jordbrukssjefen kan bekrefte at Thomassen har behov for mer dyrket areal. Søker har i dag dyrket opp og byttet noe av de skrinne grusmassene i området med leire. Leirmassene har i løpet av de siste tiår kommet fra ulike utbyggingsprosjekter i Altaområdet. Etter en befaring er høydeforskjellen mellom den dyrkede jorda og opprinnelig terreng av vesentlig karakter. En høydeforskjell på 2-3 m har bidratt til at der er relativt store mengder med grus som har blitt solgt el. byttet, det skal allikevel nevnes at det er et omfattende og arbeidskrevende tiltak som har blitt utført i løpet av de siste tiårene. Vurdering/ begrunnelse: Søknaden behandles etter skoglovens 1 og 12 jordlovens 1 og 9. Der fremgår det at: Skogbrukslovens 1: Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen. Skogbrukslovens 12: Fylkesmannen kan gi forskrift om at skog skal vere vernskog når skogen tener som vern for annan skog eller gir vern mot naturskadar. Det same gjeld område opp mot fjellet eller ut mot havet der skogen er sårbar og kan bli øydelagt ved feil skogbehandling. All skog i Alta er definert som vernskog. Vedtatt i fylkeslandbruksstyret 21.06.09 Jordlovens 9: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Jordlovens 9 ivaretar jordvernet, men det påpekes kun jordbruksproduksjon og ikke til skogbruksformål. I forbindelse med revidering av ny skogbrukslov foreslår LMD i sitt forslag
datert 04.12.03 at: Skog kan ikkje takas i bruk til andre formål enn skogproduksjon skal innarbeides ved revisjon av ny jordlov. Skogbrukssjefens syn i saken er den samme i dag som herredsskogmesteren hadde i 1988, men er nå mer tilspisset. Tapte skogarealer: I Alta kommune er det ca 56 000 daa produktiv barskog på FeFo grunn herav ca 39000 daa med noenlunde flat topografi. Skogen i Alta er den beste barskogen vi har i Finnmark fylke og bonitetene varierer fra F14 (ca 140 daa) og F 11 som de høyeste til F6 som er lavest. I løpet av de siste 20 år har 19589 daa skogsmark endret status til andre formål enn skogbruk. Av dette er over 10 000 daa drivbare furuskogarealer. Formålet har vært naturvern, industri, boliger, kraftlinjer, veger, hytteområder, grusuttak osv. noe som gir et meget stort press på skogarealene i Alta. Skogen er på mange måter allmennhetens areal. Skogarealene har langt flere brukere enn kun den ene som her søker om areal. Formålene er bærplukking, soppsanking, rekreasjon/tur, vilt jakt og næring. I tillegg er skogens bindingsevne i klimasammenheng av stor betydning. I forbindelse med en fradelingssak for om lag 30 år siden som kom til departementet uttrykte LD i brev av 30.09.82 at : Bortsett fra et mindre område i Stabbursdalen er furuskogen i Alta verdens nordligste furuskog. Til å ligge så langt mot nord er det her tale om et meget pent skogområde, som foruten å gi virke også tjener som ly og gjør det trivelig for den stedlige befolkning i et ellers skogfattig område. Departementet mener at det nå må vises forsiktighet med yterligere inngrep i dette området sett i en større sammenheng. Ved oppdyrking og regulering til ulike formål er området gjennom tidene blitt sterkt redusert. Departementet ser det slik at en nå må forsøke å bevare så meget som mulig av det som er igjen av skogen så langt ikke samfunnsinteresser av større vekt tilsier at skogen bør vike. Når det gjelder omdisponering av barskogarealer er skogbrukssjefen konsekvent negativ og det skal være tungtveiende grunner til for å fradele produktive barskogarealer. Begrunnelsen er at det har vært svært store tap av gode produktive barskogarealer for skognæringa den siste tid. Dette betyr at de gjenstående skogarealer blir ennå mer verdt, selv de svakeste skogboniteter. Med den store omløpstiden vi har i skogbruket er det er lett å glemme at skogbruk har vært ei sentral og stor næring og vil bli ei økende næring i framtida. Skogbruk er også ei bærekraftig næring, dvs at det tilføres minimalt med virkemidler. Skogbrukssjefen sitter igjen med et inntrykk av at Dess mer økonomisk bærekraftig ei næring er dess mindre oppmerksomhet får den, og driver man gård så er det nesten et krav fra mange bønder at man skal dyrke bare det passer for bonden.
Omsøkt areal i sort 48 dekar Grønt areal er søkers eget areal 40 daa kan dyrkes Rødt skravert areal avsatt som vernskog etter PBL i sak 1825/88 20 m bredde mot E6 foreslås avsatt som vernskog mot E6. Dyrkingsmuligheter på egen grunn. Søker har ikke dyrket alt på sin eiendom i dag, det er ennå store dyrkingsmuligheter på egen grunn. Hele 40 daa kan dyrkes. Skogbrukssjefens har vurdert det dit hen at det skal settes av et lebelt mot E6 som vist ved kart. Den tidligere båndlagte vernskogen mot Pål Mannsverk skal fortsatt bestå, dette skogbestandet er også av en meget god bonitet i området. Funksjonen med å sette av et lebelte med skog var bla. å beskytte den skrinne jorda. Men med slike enorme masseutskiftninger er ikke jorda like skrinn og funksjonen med stor bredde på leskogen burde og kan derfor reduseres. Konklusjon
Med så få skogressurser Alta kommune har (56000 daa barskog) bør egne arealer dyrkes før man tar i bruk nye barskogarealer. I jordbruket er det ca 31000 daa dyrket mark, dette er arealer som tidligere har vært skogbevokst. Dette viser at ved omdisponering av arealer har skogbruket alltid vært den tapende part (i Alta), skogbrukssjefen har vært delvis positiv til omdisponering av lauvskogarealer fordi det er den beste jorda å dyrke på, nå er trenden å søke på de tørre furumoene som uten unntak trenger/har behov for vanningsanlegg når de er dyrket. En fortsatt nedbygging og omdisponering av skogarealene er en stor trussel mot skognæringa og på bakgrunn av de siste års omdisponeringer av skogareal og betydningen av økt skogbruksaktivitet og framtidig verdiskaping til lokal skogindustri vil ikke skogbrukssjefen tillate omsøkte fradeling til jordbruksformål og vil signalisere at for framtida kan man ikke forvente å få omdisponert mer barskogareal. De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Etter en samlet vurdering og i medhold av skogbrukslovens 1, 12 og jordlovens 9 gis det ikke tillatelse til omdisponering av 48 daa barskogareal under gnr 39 bnr 1 som tillegg til landbrukseiendom gnr 39 bnr 86. Begrunnelse: Søkeren har egne arealer på ca 40 daa som kan dyrkes, det anmodes om at det tas i bruk til jordbruksformål. Det har i løpet av de siste 20 år blitt omdisponert 19500 daa skogsmark til annet enn skogbruk, av dette over 10 000 daa barskog. Av samfunnsmessige betydning er det viktig å opprettholde resterende skogarealer som levested for vilt, rekreasjonsområder for menneske og å opprettholde ei stigende skognæring. Området har barskogboniteter som bør forbeholdes produksjon av trevirke. Vilkår ved oppdyrking av søkers eksisterende areal: Sikre vernskogfunskjon ved at det settes av et skogbelte på 20 m. mot E6 som vist ved kart. Klage: Dette vedtaket kan påklages til Alta kommune i samsvar med forvaltningslovens 28. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er gjort kjent. Klagen sendes til Alta kommune, ASU, Landbrukskontoret, Postboks 1403, 9506 Alta. Med hilsen Tor Håvard Sund skogbrukssjef Kopi til: Tor Arne Thomassen, Transfarelvmoen 50, 9517 Alta