Innsigelse mot arealer til bolig og næring i kommuneplan Larvik kommune

Transkript

1 Larvik kommune Postboks Larvik Vår dato: Vår referanse: / Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076, 3103 Tønsberg Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@slf.dep.no Internett: Org.nr: NO MVA Bankkonto: Innsigelse mot arealer til bolig og næring i kommuneplan Larvik kommune Statens landbruksforvaltning har mottatt møtebok fra Fylkeslandbruksstyret i Vestfold sitt møte den hvor kommuneplan for Larvik kommune var til behandling. Her hadde Fylkesmannen innstilt på innsigelse mot flere forslag om å legge ut nye områder til næring, bolig og andre formål på arealer i konflikt med landbruksinteressene. Styret gav sin tilslutning til innstillingen på de fleste punktene, med unntak av et større næringsområde, en campingplass og 5 ulike boligområder. Statens landbruksforvaltning (SLF) er i brev av fra Landbruks- og matdepartementet gitt innsigelsesmyndighet i saker der fylkesmannen innstiller på innsigelse mot kommunenes arealplaner med begrunnelse i nasjonale mål om vern av jordressurser og kulturlandskap og fylkeslandbruksstyret ikke følger opp innstillingen. Vi viser også til brev fra landbruks- og matministeren og miljøvernministeren til kommunene av SLF må etter dette vurdere de 7 områdene hvor Fylkesmannens innstilling ikke ble vedtatt av styret i forhold til gjeldende retningslinjer og mål i arealpolitikken. Bakgrunnen for Fylkesmannens innstilling om innsigelse, er den nasjonale målsettingen om å halvere det årlige omfanget av nedbygging av verdifulle jordressurser innen Den årlige omdisponeringen har i mange år ligget på godt over daa dyrka mark. For å nå målet om å halvere omdisponeringen, kreves en langt strengere praktisering av jordvernet i arealplanleggingen i kommunene, slik at terskelen for å omdisponere jordbruksarealer må ligge høyt. Hensynet til jordvernet skal likevel veies opp mot hvilken samfunnsnytte en omdisponering kan gi i hvert enkelt tilfelle, hvordan denne er begrunnet og dokumentert. Det legges også vekt på hvilke alternative løsninger som er vurdert og konsekvensene av å velge disse.

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 5 Larvik kommune ligger i en klimasone med svært gode vilkår for matproduksjon og har betydelige arealer egnet for de mest krevende jordbruksvekster. I følge arealressurskart fra Norsk institutt for skog og landskap, har Larvik kommune over daa fulldyrka mark av totalt daa fulldyrka mark i Vestfold fylke. I jordvernsammenheng legges det særlig vekt på å sikre arealer egnet for matkornproduksjon som er en begrenset ressurs i nasjonal sammenheng, og som er av størst verdi for landets framtidige matvareberedskap. Mye av jorda i Larvik er nettopp egnet til matkorn. Kommunen planlegger for fortsatt vekst i innbyggertall og svært arealkrevende ny næringsvirksomhet. I Vestfoldsammenheng kan arealplanen derfor få betydelige konsekvenser i forhold til målsettingen om å halvere nedbyggingen av verdifulle jordressurser. Larvik kommune har lagt ned mye arbeid i å dokumentere og utrede konsekvensene av arealplanen. Det er også trukket opp overordnede målsettinger og gjengitt viktige statlige og regionale retningslinjer som skal være retningsgivende for planen. I planbeskrivelsen heter det at utbygging skal skje slik at en i størst mulig grad ivaretar dyrket jord, dyrkbar jord og høyproduktiv skogsmark. Videre skal transportbehovet og nedbygging av natur minimeres. I følge strategien for det langsiktige utbyggingsmønsteret skal alle nye byggetiltak være innenfor det langsiktige utbyggingsmønsteret og dyrka mark og eksisterende rekreasjonsområder skal bevares. SLF savner imidlertid klarere koblinger mellom disse overordnede målene og de konkrete forslagene til nye byggeområder i planen. Vi merker oss at hele 11 av i alt 17 nye boligområder i planen, samt alle planforslagene som er sendt SLF til behandling, er lokalisert utenfor utbyggingsmønsteret. Areal avsatt til camping A 168 Gudem Øvre På området A168 Gudem Øvre foreslås et areal på 8 daa lagt ut til annet byggeområde, formål camping. Arealet er i dag fulldyrka mark. Etter planbestemmelsene 1.2 punkt 1) og 9 punktene 1) og 2) er det stilt krav om reguleringsplan for denne typen tiltak. Plassering av en campingplass i dette området er ikke optimalt, da den vil bli liggende i et kulturlandskap preget av aktivt jordbruk. Da plassen blir liggende midt i et større sammenhengende jordbruksområde, er dette heller ikke en god løsning planfaglig sett. Noe av de landskapsmessige konsekvensene av en campingplass her, bør kunne avbøtes ved å stille vilkår om plassering, skjerming og beplantninger under behandling av reguleringsplanen. Her bør det også stilles krav om at eventuelle tekniske installasjoner og fysisk opparbeiding av arealet, utføres slik at det vil være fullt mulig å tilbakeføre det til jordbruksproduksjon, dersom campingvirksomheten opphører. Norsk Institutt for skog og landskap har klassifisert jordressursene i Vestfold etter en 5-delt klassifikasjon, og arealet berørt av forslaget er klassifisert til å ha moderate begrensninger for matproduksjon. Vurdert ut fra egnethet for nedbørbasert korndyrking, er arealet klassifisert som dårlig egnet. SLF vurderer derfor ikke dette konkrete arealet for å være blant de hvor man skal ha den strengeste praktiseringen av jordvernet. Samlet sett finner ikke SLF å ville legge ned innsigelse mot dette planforslaget. Vi legger da vekt på at Fylkesmannen under behandling av reguleringsplanen må kunne se til at de avbøtende tiltakene nevnt over blir gjennomført.

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 5 Vurdering av områder avsatt til boligformål SLF må vurdere 5 ulike forslag til nye arealer for boliger. Dette er områdene B7 Lillejordet, B14 Meløskogen, B15 Ringdal, B154 Eikenes nord for Kjose og B155 Omsland. Det framgår av plangrunnlaget at tettstedene Larvik og Stavern ikke inngår i denne rulleringen av arealdelen, da det relativt nylig er fastsatt kommunedelplaner for disse stedene. Vi savner derfor en drøfting av om disse tettstedene har fortettingspotensial i byggesonen som kan dekke noe av det stipulerte boligbehovet i kommunen som helhet. Vi savner også en vurdering av hvilken arealutnyttelse i boligområdene som er rimelig i Stavern og Larvik. I følge Statistisk sentralbyrå har Larvik og Stavern av kommunens innbyggere, slik at fortetting og høy arealutnyttelse i nye boligområder i disse to tettstedene vil få betydelig utslag for behovet for areal til nye boligområder. Vi kan derfor vanskelig se at man kan foreta en helhetlig vurdering av hvilket behov for nye boligområder som følger av befolkningsveksten i kommunen, uten å ta stilling til dette. I kommuneplanen framgår det heller ikke hvor stor andel av befolkningen som kan få sitt boligbehov dekket ved fortetting eller transformasjon av utbygde områder i andre tettsteder. Det kommer heller ikke fram hvilke normer for tetthet som legges til grunn i tidligere godkjente utbyggingsområder og om dette eventuelt er differensiert ut fra grad av sentralitet. I hovedrapporten til konsekvensutredningen heter det at tidligere avsatte boligarealer og nye foreslåtte områder gir en boligreserve på ca boligenheter. Videre at 3700 boenheter vil gi plass til ca personer. Videre legges det til grunn en vekstrate for befolkningen på 0,6 % pr. år, og en årlig vekst på 240 personer. I følge Statistisk sentralbyrå sitt midlere anslag, er befolkningen i Larvik beregnet å vokse fra dagens til ca i 2019, dvs. ca innbyggere på 12 år, eller 155 pr. år. Dette er betydelig lavere enn hva kommunen legger til grunn. Nye og eksisterende arealer som planlegges brukt til boliger oppgis å romme en boligreserve for 30 år, altså over dobbelt så lang tid som planperioden på 12 år. Planen legger videre opp til en arealutnyttelse på ca. 1,6 boenhet pr. daa innenfor utbyggingsmønsteret og 1 boenhet pr. daa i spredt utbygging. I gjeldende normer for Vestfold, nedfelt bl.a. i Vestfolds lille grønne anbefales minst 2,2 boliger pr. daa i områder nær etablerte sentra og 1,6 boliger pr. daa i øvrige byggeområder. Kommunen bruker andre begreper enn Vestfolds lille grønne for å angi arealutnyttelse, og det er ønskelig med ensartet begrepsbruk som gir direkte sammenlignbare tallstørrelser. Det kommer ikke fram om man i Larvik med boenhet inkluderer hybelleiligheter, noe som i så fall åpner for en enda lavere utnyttelsesgrad. Larvik legger altså opp til en arealutnyttelse som er klart lavere enn det anbefalte både innenfor utbygde områder og ellers. Boligområdene som SLF må vurdere ligger alle utenfor det vedtatte utbyggingsmønsteret. Samlet sett vurderer vi grunnlaget for behovet for nye areal til boliger for å være beheftet med flere ulike usikkerhetsmomenter. Larvik kommune foreslår å legge ut til sammen 276 daa til nye boligområder, hvorav 59 daa dyrket mark og 198 daa skogareal. Av dette har Fylkesmannen akseptert utbygging på 54 daa, mens Fylkeslandbruksstyret har lagt ned innsigelse mot et området på 122 daa. De 5

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 5 områdene SLF må vurdere utgjør til sammen 91 daa, hvorav 27 daa dyrka mark, 57 daa skogareal og noe annet areal. Områdene B7, B14 og B15 ligger alle på god dyrka mark eller i stor grad på dyrkbar skogmark (B14), og vurderes derfor under ett. Vestfold Fylkeslandbruksstyre anfører i sitt vedtak at Styret tidligere har akseptert utbygging på område B 14. SLF må imidlertid behandle kommunens forslag slik som det framgår av planen, som et nytt utbyggingsområde. Boliger på dyrka og dyrkbare arealer innebærer irreversibel omdisponering av en verdifull og knapp ressurs som i disse områdene utgjør en nasjonal interesse. De tre områdene er heller ikke heldig rent landskapsmessig sett, da de er lagt til områder klassifisert som verdifulle kulturlandskap. Område B15 vil også bidra til ytterligere nedbygging av Raet. Utbygging i disse områdene vil også bidra til et mer spredt utbyggingsmønster med høyt arealforbruk og økt transportarbeid som følge. Områdene B154 og B155 er lagt til skogområder, hvor en del av arealene i område B154 enten er dyrket opp eller er dyrkbart. Også dyrkningsreserver i denne klimasonen er en knapp og verdifull ressurs for framtidig matproduksjon, da det aller meste av ressursgrunnlaget i denne klimasonen alt er dyrket opp. Vi har svært begrensede arealer tilgjengelige for framtidig oppdyrking så også dyrkingsjord i denne klimasonen er å anse som en nasjonal interesse. Område B155 ser ikke ut til å beslaglegge dyrkingsjord. Begge områdene ligger imidlertid i et landskap klassifisert som nasjonalt viktig kulturlandskap og avmerket slik i kommuneplankartet. Dette innebærer at de representerer noe av de fremste kulturlandskap vi har. Nye boligfelt i slike områder vil gå direkte ut over de landskapskvaliteter som er grunnlag for og som søkes ivaretatt ved å gi områdene en slik status. Når behovet for nye areal til boligutbygging er så vidt svakt begrunnet, kan ikke SLF se at dette representerer samfunnsinteresser av slik vekt at det er riktig å la jordvernet vike i noen av disse 5 områdene. Næringsområder Larvik kommune legger ut til sammen ca daa nytt næringsareal, hvorav hele 3215 daa er lagt ut i N 119 Klova. Arealene her er nå lagt ut som LNF-formål hvor landbruk og friluftsliv er dominerende interesser. Ca 2000 daa av området er produktiv skog av middels eller høy bonitet. Området har også høy verdi i forhold til naturverdier, friluftsliv og rekreasjon. Det er også noe jordbruksarealer i området. Samlet åpner dette planforslaget for et svært omfattende landskaps- og ressursinngrep. I følge konsekvensutredningen som følger kommuneplanen, har deler av arealet drivverdige larvikittforekomster som skal tas ut før arealene opparbeides til næringstomter. Larvik kommune har valgt å trekke tema steinindustri ut av denne rullering av kommuneplanen. Men når dette planforslaget forutsetter svært omfattende steinuttak, er det grunn til å spørre om det heller bør tas opp innenfor en temaplan for steinindustrien. Samtidig gjør områdets størrelse at det er i stand til å dekke behovet for næringsetableringer langt ut over Larvik kommune sine grenser. Følelig bør en eventuell etablering av næringsarealet her etter et at

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 5 steinressursene er hentet ut, også blir gjenstand for vurdering i en regional sammenheng, for eksempel ved en fylkesdelplan. For å legge ut arealer av et slikt omfang, må det etter vår vurdering foreligge betydelige samfunnsinteresser, slik som aktuelle næringsaktører med behov for areal i form av konkrete utbyggingsplaner. I Larvik er det avsatt store næringsarealer som også er lokalisert langs E 18 som vil kunne dekke behovet for nye næringsetableringer i mange år. Forslaget bryter således med prinsippet om at man ikke skal planlegge for mer utbygging enn hva det reelt sett er behov for. SLF mener sikring av ressursgrunnlaget for skogbruket og landskapsverdiene i dette området, er langt mer tungtveiende hensyn enn behovet for nye næringsareal og legger derfor ned innsigelse mot dette næringsområdet. Konklusjon Samlet sett innebærer 6 av forslagene SLF har behandlet omdisponering av verdifulle jordressurser, skogressurser og inngrep i verdifulle kulturlandskap. SLF kan ikke se det er dokumentert at behovene som arealene er tenkt tatt i bruk til, ikke kan dekkes på andre måter med betydelig mindre konsekvenser. Det ser ikke ut til at det er søkt etter regionale løsninger på utbyggingsbehovene eller alternative utbyggingsarealer som kunne vært mindre konfliktfylt. SLF legger derfor ned innsigelse mot områdene B7 Lillejordet, B14 Meløskogen, B15 Ringdal, B154 Eikenes nord for Kjose, B155 Omsland og N 119 Klova. SLF legger ikke ned innsigelse mot området A 168 Gudem Øvre. Fylkesmannen i Vestfold gis fullmakt til å følge opp saken i meglingsmøter med kommunen og i den videre saksbehandling. Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Geir Grønningsæter seksjonssjef Erik Anders Aurbakken rådgiver