REGIONAL STRATEGI FOR FOLKEHELSEARBEID I FINNMARK 2015-2018 HØRINGSUTKAST APRIL 2014 1
Innhold 1. Innledning... 3 2. FOLKEHELSE og folkehelsearbeid... 4 2.1 Hva er folkehelse?... 4 2.2 Hva er folkehelsearbeid?... 4 2.3 Universell utforming... 4 3. Rollene i folkehelsearbeidet... 5 3.1 Frivillige organisasjoner... 5 3.2 Arbeid og næring... 5 3.3 Kommunene... 5 3.4 Regionalt nivå... 6 3.5 Nasjonalt nivå... 6 4. Faktorer som har betydning for folkehelsen... 7 5. status og utviklingstrekk innen folkehelsa... 9 6. MÅL OG STRATEGIER...11 7. Oppfølging av strategien...13 RESSURSSIDE...14 2
1. INNLEDNING Fylkestinget vedtok regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 i desember, og vedtok samtidig at det skal utarbeides en regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark. Dokumentet skal definere regionale utfordringer, mål og strategier for folkehelsearbeidet i perioden 2015-2018. Det er første gang det utformes et regionalt styringsdokument for folkehelsearbeid i Finnmark. Strategidokumentets funksjon er å gi føringer for statens, fylkeskommunens, kommunenes, frivillighetens og andre aktørers innsats i folkehelsearbeidet. Siden alt påvirker folkehelsa fra samfunnsstrukturer til den enkeltes levevaner er det viktig at denne innsatsen er koordinert og peker i samme retning. Mål og strategier i dette dokumentet må forsterkes og suppleres av andre regionale planer og strategier. 3
2. FOLKEHELSE OG FOLKEHELSEARBEID Folkehelse er nytt for mange. I denne sammenheng er det viktig å skille mellom folkehelse og folkehelsearbeid. Denne strategien legger føringer for folkehelsearbeidet, som igjen skal skape en positiv utvikling i folkehelsa. 2.1 Hva er folkehelse? Folkehelseloven ( 3a) definerer folkehelse på følgende måte: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Definisjonen legger til grunn et befolkningsperspektiv. Folkehelse er dermed ikke bare befolkningens generelle helse, men også hvordan god og dårlig helse er fordelt i befolkningen. 2.2 Hva er folkehelsearbeid? Folkehelsearbeid defineres i loven ( 3b) som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Konkret handler det om å fremme helse gjennom å legge til rette for gode levevaner, mestring og livskvalitet, samt å forebygge sykdom før symptomer på uhelse begynner å vise seg. Folkehelsearbeidet retter seg mot hele befolkningen eller grupper av den, og skal styrke de positive og svekke de negative påvirkningsfaktorene i samfunnet. Folkehelsearbeid omfatter ikke kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg, ei heller habilitering eller rehabilitering. En viktig del av folkehelsearbeidet i Finnmark er å øke tilgjengeligheten til aktiviteter, utdanning, informasjon og demokratiske institusjoner. Arktisk klima og lysforhold, store avstander, en flerkulturell og internasjonal befolkning og mange kommuner med lave innbyggertall gir Finnmark særegne utfordringer på dette feltet. 2.3 Universell utforming Det er mange likhetstrekk mellom Finnmarks utfordringer innen universell utforming og innen folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet på regionalt og lokalt nivå bør derfor ses i sammenheng med arbeidet for universell utforming. Strategier og tiltak innen disse to områdene kan gjensidig styrke hverandre, og verdiene arbeidet bygger på trekker ofte i samme retning. 4
3. ROLLENE I FOLKEHELSEARBEIDET Folkehelsa påvirkes av samfunnet. Folkehelsearbeid skjer på ulike arenaer og i regi av mange aktører, som familien, det sivile samfunn og arbeidsgivere. Kommunene, fylkeskommunen, statlige myndigheter, institusjoner, frivillige organisasjoner og næringslivet er aktører i folkehelsearbeidet på ulike måter og med ulike virkemidler. Dette kapittelet redegjør for hvilken rolle de ulike aktørene har i folkehelsearbeidet. Det er ingen uttømmende oversikt. 3.1 Frivillige organisasjoner Frivilligheten representerer den fremste ressursen i det konkrete folkehelsearbeidet. Det å delta i organisasjonsliv har stor betydning for demokrati, fellesskap og velferd, og bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver. Frivillige organisasjoner i fylket er ikke lovpålagt å jobbe med folkehelse på samme måte som offentlige organer, men et godt utviklet samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten er en forutsetning for å lykkes med folkehelsearbeidet. 3.2 Arbeid og næring Sammenhengen mellom arbeidsdeltakelse, helsetilstand og velferdsutvikling i samfunnet er godt dokumentert. Å ha et arbeid er svært viktig for den enkeltes helse. Det er gjerne på arbeidsplassen vi opplever mestring, sosialt fellesskap, og det er der vi får inntekt. Den enkelte arbeidsplass har også en viktig rolle i folkehelsearbeidet ved å legge til rette for helsefremmende og inkluderende arbeidsplasser. 3.3 Kommunene Kommunene skal: - mobilisere innbyggere og nærmiljøer til å ta ansvar for egne liv og handlinger - være pådriver og mobilisere til nye partnerskap og tverrfaglige samarbeid - samordne lokale initiativ med nasjonale og regionale føringer - tilrettelegge for god folkehelse gjennom arealplanlegging, byutvikling, trafikksikkerhetsarbeid, universell utforming og gode møteplasser - tilby tjenester som fremmer folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold - ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og påvirkningsfaktorer 5
- legge til rette for samarbeid med frivillig sektor 3.4 Regionalt nivå Fylkesmannen skal: - være statens representant i fylket - gi råd og veiledning til kommuner og andre relevante aktører - samordne statlig virksomhet i fylket - avgi uttalelser til kommunale planer Fylkeskommunen skal: - fremme folkehelse innen de oppgaver fylkeskommunen er tillagt - utforme folkehelsepolitikk i samarbeid med kommunene, fylkesmannen og andre relevante aktører - gi råd og veiledning til folkehelseaktørene i fylket - ha oversikt over viktige folkehelseutfordringer og påvirkningsfaktorer lokalt og regionalt over tid 3.5 Nasjonalt nivå Nasjonale styresmakter skal: - vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant - ta et overordnet ansvar for lover og prioriteringer - bidra til å legge til rette for et kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid - utvikle nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid - overvåke utviklingen av folkehelsen, bidra i oversiktsarbeidet, og drive med forskning på folkehelseområdet 6
4. FAKTORER SOM HAR BETYDNING FOR FOLKEHELSEN Forhold ved samfunnet og den enkeltes levevaner har betydning for helsen. Påvirkningsfaktorer for folkehelsen er ulike, men likevel nært knyttet til hverandre. Folkehelse henger nært sammen med hvordan samfunnet er strukturert, hvor tilgang på materielle og sosiale ressurser er grunnleggende. Materielle levekår påvirker både den psykiske og fysiske helsen. Dette er faktorer som har stor sammenheng med arbeid, inntekt og utdanning. Det er ulikhet i helse, og det å utjevne sosiale forskjeller er en av de viktigste oppgavene i folkehelsearbeidet. Samfunn preget av gjensidig tillit, sosial støtte og samhold virker helsefremmende, mens lokalsamfunn med liten grad av fellesskap og lite sosial samhandling gir økt risiko for helseproblemer. Sviktende næringsgrunnlag, stor grad av inn- og utflytting eller rask sosial endring kan påvirke helsen negativt. Levekår skapes som et resultat av ressurser, og sees i sammenheng med fordeling av helse i befolkningen. Sosiale helseforskjeller er et sluttprodukt av sammenhengende og kompliserte årsakskjeder som påvirkes av blant annet utdanning, inntekt og yrke. Det er en tydelig sammenheng mellom slike faktorer på den ene siden, og helsetilstand og forventet levealder på den andre siden. Forskning viser at høyere sosioøkonomisk status gir bedre helse og høyere levealder enn lav sosioøkonomisk status. Man vet for eksempel at det er en sammenheng mellom utdanning og helse. Utdanningslengde, eller særlig det å fullføre et utdanningsforløp, gir helsegevinst. Den største helseforskjellen finner man mellom de som fullfører og de som faller ut av videregående opplæring. Det utarbeides en regional plan for kompetanse i Finnmark, der formålet er å utvikle en helhetlig strategi der grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning sees i sammenheng. Målet er å heve gjennomførings- og kompetansenivået i Finnmark, og dermed legge til rette for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Dette sammenfaller med folkehelseutfordringen og vil konkret bli forankret og fulgt opp i regional plan for kompetanse. Fysisk og psykisk helse er resultat av et samspill mellom individuelle egenskaper og forhold som kan være beskyttende eller innebære risiko. Eksempler på beskyttende faktorer er sosial støtte, positive livshendelser og fysisk aktivitet, mens arbeidsledighet, rusmidler, manglende sosial støtte, usunt kosthold og overvekt er eksempler på risikofaktor. Faktorene henger sammen og er en del av et større bilde. For eksempel skjer endringer i kosthold og fysisk aktivitet som regel ikke isolert, men som en del av endringer i familie, arbeidsmiljø, nærmiljø eller i samfunnet generelt. Faktorer som kan påvirke folkehelsa er i teorien nærmest uendelige. Det er en utfordring i seg selv både når man skal analysere folkehelsa og utføre 7
folkehelsearbeid. Det å utvikle kunnskap rundt årsakssammenhenger og iverksette kunnskapsbaserte tiltak er noe av det viktigste man kan gjøre i folkehelsearbeidet. 8
5. STATUS OG UTVIKLINGSTREKK INNEN FOLKEHELSA Den norske befolkningen har stadig bedre helse. Levealderen øker, og selvopplevd helse i befolkningen er i hovedsak god. Samtidig er det gruppen med høyest sosioøkonomisk status som har hatt den beste utviklingen, noe som betyr at det er økende sosial ulikhet i helsa. I dag er sykdommer som påvirkes av sosialt miljø og levevaner våre største utfordringer i Norge. Over åtte av ti tilfeller av uhelse og for tidlig død skyldes sykdommer som hjerte- og karlidelser, type 2 diabetes, kreft, psykiske lidelser, muskel- og skjelettsykdommer og KOLS. En stor del av disse sykdommene kan forebygges, og gode levevaner er av stor betydning for å lykkes med det. For de store folkesykdommene er det særlig fire risikofaktorer som er viktige, usunt kosthold, fysisk inaktivitet, røyking og høyt alkoholinntak. Folkehelsearbeidet bør derfor ha som mål å forebygge og redusere disse. I Finnmark har vi mange av de samme helseutfordringene som resten av landet, men vi skiller oss også ut på flere områder, både i positiv og negativ retning. Andelen innbyggere som slutter å røyke er høyere her enn i resten av landet. Samtidig var andelen røykere i Finnmark i utgangspunktet mye høyere enn resten av landet, slik at tobakk fortsatt er en utfordring hos oss. Når det gjelder bruk av legemidler for psykiske plager er det færre brukere av disse i Finnmark enn resten av landet. Finnmark kommer også positivt ut på flere ulike kreftformer der tilfellene her er færre enn i landet for øvrig. Både brystkreft, føflekkreft, samt ende- og tykktarmskreft er eksempler på kreftformer som er mindre utbredt i Finnmark. Samtidig er andelen livmorhalskreft, lungekreft (hos menn) og magekreft områder der Finnmark kommer dårligere ut enn landssnittet. Arbeidsledighet og sykefravær ligger også høyere, mens inntektsulikheter og antallet mennesker i lavinntektsgrupper ligger under landsnivået. Det sistnevnte er positivt faktor for folkehelsa i fylket. Det er klare utfordringer relatert til faktorer som omhandler barn og unges hverdag i Finnmark. Når det gjelder trivsel, mobbing og leseferdigheter viser undersøkelser at Finnmark kommer dårligere ut. Antallet aleneforsørgere er høyere i Finnmark, og det samme gjelder barnevernstiltak. Frafall fra videregående skole er høyt. Det er også et stort antall selvmord blant unge i Finnmark. Tannhelsa er også dårligere i Finnmark enn ellers i landet. Totalt sett gir dette et utfordrende bilde med tanke på barn og unges helseutvikling. Det samiske samfunnet står i likhet med det norske overfor en rekke folkehelseutfordringer. Sammenliknet med situasjonen for de fleste urfolk verden rundt har den samiske befolkningen i Norge god helse og gode levekår. Man finner ikke systematiske forskjeller i helse mellom samisk befolkning og øvrig befolkning i 9
samme geografiske område. Det kan likevel være områder og temaer som er verdt å se nærmere på for å få bedre kunnskap om helse og levekår i den samiske befolkningen. Status for folkehelsa i Finnmark er sammensatt og svært variert i de ulike kommunene. Det er spesielt i kystkommunene at man ser en helhetlig utfordrende folkehelsestatus. Oppsummert kan man si at vi ser mange positive utviklingstrekk, men samtidig flere utfordringer. VI lever kortere har lavere utdanning skades oftere i ulykker har lavere gjennomføringsgrad innenfor videregående opplæring røyker mer har en høyere andel overvektige har en høyere andel med diabetes 2 har oftere hjerte- og karsykdommer har dårligere tannhelse For den enkelte medfører disse sykdommene utfordringer i det daglige liv. Utfordringer som i mange tilfeller kunne vært unngått gjennom bedre helsevalg. I sum gjør dette at finnmarkingene lever kortere enn den øvrige befolkningen i landet. 10
6. MÅL OG STRATEGIER De nasjonale målene for folkehelsearbeidet skal være førende for mål og strategier i Finnmark. Nasjonale mål er definert slik: - Norge skal være blant de tre landene i verden som har lengst levealder - Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller - Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen Finnmarkingene er stolte av å bo i Finnmark. Vi har unike kvaliteter og her leves det gode liv. Mange finnmarkinger finner glede i en stor og stolt tradisjon med å bruke naturen til opplevelse, fysisk aktivitet og matauk. Fisking, jakting, vedhogst og bærplukking gir gode opplevelser og sunn mat. Samtidig er det store utfordringer ved folkehelsa i fylket. Det er også store regionale forskjeller, og det er behov for mer kunnskap om årsakssammenhenger for å kunne iverksette kunnskapsbaserte tiltak. Årsakssammenhenger innenfor folkehelsa er komplekse, og krever gode grunnlagsdata og analyser. Mange aktører gjør et godt og systematisk folkehelsearbeid i dag, samtidig som det også her er store variasjoner. En regional strategi må møte både felles utfordringer og behovet for lokale tilpasninger. Folkehelsearbeid fordrer et tverrfaglig samarbeid mellom ulike aktører og nivå, slik at en rekke strategier og tiltak totalt sett vil fremme folkehelsa i fylket. Her vil frivilligheten og arbeidslivet også spille en viktig rolle. Det er også helt nødvendig med større bevissthet om folkehelse og folkehelsearbeid. Et koordinert og kunnskapsbasert folkehelsearbeid er en forutsetning for vekst og utvikling i fylket. Det er flere positive erfaringer i folkehelsearbeidet i Finnmark, og dette må videreføres. Partnerskapsmodellen mellom ulike aktører i offentlig sektor har fungert som et hensiktsmessig virkemiddel for samarbeid og kompetanseutvikling. Gode nettverksarenaer for erfaringsutveksling og kompetanseoverføring har også vist seg å være nyttig og det vil være naturlig videreføre dette arbeidet. Folkehelsearbeidet i Finnmark trenger mer kunnskap, bedre statistikker og mer samarbeid. Vi må lære av hverandre og heve den samlende folkehelseinnsatsen. Det å etablere en felles grunnforståelse for folkehelseutfordringene er avgjørende for å iverksette kunnskapsbaserte tiltak som igjen bidrar til helsefremmende byer og bygder. Derfor blir kompetanseheving, samarbeid og kunnskapsbaserte strategier sentralt i inneværende planperiode. Finnmark trenger en felles mobilisering og et kollektivt løft for folkehelsa. Vi trenger å utvikle infrastruktur, rammebetingelser og lokalsamfunn som fremmer god helse. Vi skal ha lokalsamfunn som er tilrettelagt slik at alle kan ta gode valg, 11
og leve gode liv. Dette vil fremme bolyst, vekst, næringsutvikling og trivsel i fylket. Dette dokumentet skal være et redskap i dette arbeidet. Hvis man skal lykkes med å forbedre folkehelsa i Finnmark, må det legges til rette for endringer i befolkningens levevaner og gi barn og unge gode oppvektsvilkår. Det er hver enkelt som må ta sine valg, men valgene påvirkes av faktorer som folkehelseaktørene sammen kan stimulere, nemlig levekår, miljø og sosiale faktorer. VISJON Finnmark flott, friskt og frodig HOVEDMÅL Flere leveår med gode liv i Finnmark! Delmål 1 Å få mer kunnskap om folkehelsa i Finnmark Strategi 1.1 Ved å videreutvikle og styrke partnerskap og nettverk innen folkehelsearbeidet Strategi 1.2 Ved å ha oversikt og kunnskap om folkehelsa lokalt og regionalt Delmål 2 Å øke bevisstheten om årsakssammenheng i folkehelsa i Finnmark Strategi 2.1 Ved å ha et aktivt informasjonsarbeid Strategi 2.2 Ved å kommunisere folkehelseutfordringene Strategi 2.3 Ved å stimulere til utdanning og livslang læring Delmål 3 Strategi 3.1 Strategi 3.2 Strategi 3.3 Å legge tilrette for sunne helsevalg i Finnmark Ved å stimulere til sunne levevaner Ved å prioritere barn og unge (tidlig innsats) Ved å legge tilrette for lavterskeltilbud Delmål 4 Strategi 4.1 Strategi 4.2 Strategi 4.3 Å utvikle helsefremmede nærmiljø i Finnmark Ved å utvikle planer som ivaretar folkehelseperspektivet Ved å stimulere til økt samfunnsdeltakelse og frivillig innsats Ved å utvikle sosiale og kulturelle møteplasser 12
7. OPPFØLGING AV STRATEGIEN En vellykket oppfølging og iverksetting av strategiene i dette dokumentet er avhengig av at de ulike folkehelseaktørene, kommunene, staten, organisasjoner og fylkeskommunen forener sine ressurser og virkemidler i felles innsats. Dette arbeidet kan ikke gjøres av fylkeskommunen alene, men som en del av felles mobilisering. De ulike aktørene innen folkehelsearbeidet i Finnmark må konkretisere sine tiltak ut ifra mål og strategier i dette dokumentet. Det er ulike utfordringer og ressurser i kommunene, og tiltakene må tilpasses lokale forhold. Det er også viktig at aktørene deler kunnskapen som opparbeides i de mange lokalsamfunnene i Finnmark, slik at vi i fellesskap kan øke vår kompetanse på folkehelse og folkehelsearbeid. For å nå målene som skisseres i denne planen, er det avgjørende at aktørene ivaretar sine forskjellige roller. Det er viktig at både det offentlige, frivilligheten og næringslivet er aktive i folkehelsearbeidet, og tar selvstendige initiativ for å nå felles mål. De offentlige aktørene er lovpålagt å gi råd, lage handlingsplaner og sørge for rutiner som sikrer at folkehelseperspektivet blir inkludert i planverket. Dette må følges opp i praksis, ved å legge til rette for møteplasser, og for kunnskapsutveksling og samarbeid. Frivilligheten og næringslivet er arenaer for gjennomføring, erfaring og kunnskap som vi alle er avhengige av for å komme videre i folkehelsearbeidet. Godt samarbeid og dialog mellom aktørene er derfor avgjørende for oppfølging av strategien. Strategien skal rulleres i 2018. 13
RESSURSSIDE (under utvikling) Her kan du finne mer informasjon om folkehelse og folkehelsearbeid Ønsker du å vite mer om rollene i folkehelsearbeidet? www.helsedirektoratet.no Ønsker du å vite mer om nasjonale rammer og mål? www.helsedirektoratet.no Ønsker du å vite mer om folkehelsestatusen i Finnmark- Ønsker du å vite mer om folkehelseloven? www.lovdata.no Ønsker du å vite hvem som kan gi deg råd og veiledning i folkehelsearbeidet? www.ffk.no Ønsker du å se eksempler og verktøy for folkehelsearbeid? www.tidligintervensjon.no www.ungsinn.no www.ungdata.no www.slutta.no www.kompetanseheving.no www.forebygging.no www.kommunetorget.no 14