Resultat og effektmåling områdeløft Presentasjon på programledersamling 19.06.2014

Like dokumenter
Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll

UTFORDRINGER OG SUKSESSER I FOLKEHELSEARBEIDET

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Husbanken og universell utforming

Bolig for velferd Behov for helhetlig perspektiv i boligpolitikken

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand

Kunnskapsreisen Et sammenlignende blikk på Fjell i Drammen. v/prosjektleder Parminder Kaur Bisal

Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - sosial støtte, deltakelse og tilhørighet Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, 16.3.

Sammen om en bedre kommune. Resultater - Hovedfunn i årsrapportene for 2014

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Hvordan få til et godt prosjekt hva er viktig og hva er læringen fra pulje 1?

Hva er et godt sted å bo?

Porsgrunn kommunes Boligsosiale programsatsing i BASIS Boligsosialt Arbeid Satsing I Sør

Olav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning

Regional Kompetanseplan Østfold mot Perioden

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013

Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833

Kvalitetsutvikling og kompetansebygging i barnevernet. v/ Marit Gjærum Avdelingsdirektør, Barne-, ungdoms og familiedirektoratet

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

Husbanken mars V/ Mary A. Økland Bergen kommune. Kunnskapsreisen

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Helsesjekk for prosjekter - erfaringer fra bruk og uttesting hos Telenor

Framtidens arbeidsmarked. Victoria Sparrman SSB

Veiledning til program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst 2011.

BJØRNDAL FRIVILLIGSENTRAL SAMARBEIDER MED SKOLER, BARNEHAGER, BEBOERE, HUSEIERFORENINGER OG LOKALE FORENINGER

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

NORDRE SUNNMØRE

MARKEDSFØRINGSPLAN FOR TOLGA KOMMUNE

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 02/13

Mål og evaluering. Innlegg seminar Gardermoen 22. april Espen Hernes, ABM-utvikling. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum

Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Høringsuttalelse Rom for alle

Kartlegging av markedspotensialet for velferdsteknologi

UiO Plan for avfallshåndtering

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan Strand kommune. Anne Solheim 06 Februar 2014

En mangfoldig bydel. Gunhild Ørsland Tobiassen Programleder Boligsosialt utviklingsprogram

REGIONAL STRATEGI FOR FOLKEHELSEARBEID I FINNMARK

Strategisk planlegging og fremskaffelse av kommunalt disponerte boliger. Samarbeid kommune, boligbyggelag og Husbanken

Kompetanse og læring. Ved Jan Olav Haugen. Olavsgaard, Skedsmo 14. april 2010

Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet

KVALITET... Lederkonferansen 2016

Erfaringer og viktige kriterier for å lykkes i områderettet arbeid Groruddalssatsingen

Kommuneplan Samfunnsdel

STRATEGIPLAN FOR KOLBOTN IDRETTSLAG

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ Bo Nielsen, B60/&

Har vi helhetlige tjenester..

Områdeløft Trosterud/Haugerud

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

1.1 Husbanken. Samarbeidsavtale. 3 2 Lr.'S. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Gjøvik Kommune (heretter kalt kommunen)

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai Camilla Skjelsbæk Gramstad

Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal. Utredning i forbindelse med kommunereform

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Innherred samkommune Brannforebygging

Jeløy Kystlag strategidokument. foto: Stian Negaard Nilsen, jeløy Kystlag vår 2016.

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter

for Drammen Drift KF

Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

PPT for Ytre Nordmøre

Simulering som kompetansebyggende virkemiddel ved implementering av Samhandlingsreformen

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 16/28 Kommunestyret

Mål- og resultatstyring Hva skjer, utviklingstrekk, hva vil dette kreve av statlige ledere

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med?

Erfaringer med bruk av statistikk som grunnlag i folkehelsearbeidet Levekårsundersøkelsen i Klepp

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Forslag til nye rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig- og transportplanlegging i pressomra dene

Helse i alt vi gjør. Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Nordisk konferanse, Odense desember, 2010

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDSBOKA Kapittel 1 Trondheim kommune

Ryfast og så vidare. Ryfast men hvor skal vi? Jan Soppeland Adm.dir Greater Stavanger

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2,

ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 6. september 2011

Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Handlingsplan Mot radikalisering, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Gjøvik

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

HMS nøkkeltall for energibransjen Kjersti Sundbø,

REGIONAL STRATEGI FOR FOLKEHELSEARBEID I FINNMARK

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Tale under KS Strategikonferanse Bodø, 14. februar 2013

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:

Transkript:

Resultat og effektmåling områdeløft Presentasjon på programledersamling 19.06.2014

1. Prosjektet 2. Forventninger til effekter av områdeløft 3. Måling av resultater og effekter av områdeløft 19. juni 2014 Slide 2

Formål og organisering Tre hovedmålsettinger: 1. Framskaffe kunnskap om resultater og effekter i alle områder som inngår i Program for Områdeløft 2. Utvikle et robust verktøy for videre måling av effekter i områderettet innsats 3. Bidra til læring og kunnskapsutvikling i og på tvers av områdeløftsatsingene Organisering Prosjektleder Rolf Røtnes Maja Tofteng og andre Medarbeidere fra DAMVAD Norge og DAMVAD Danmark Oppgaven går over 1+2 år 19. juni 2014 Slide 3

2014 Utvikle målhierarki med tilhørende indikatorer Utgangspunkt i eksisterende forskning og statistikk Utviklingsprosess med interessenter Utvikle et robust verktøy for målinger Hva slags data finnes det god informasjon om allerede? Hva slags data må samles inn, og på hvilken måte? Gjennomføre målinger Baselinemåling Justeringer av målingssystem Rapport 2015 Gjennomføre målinger Måling Rapport 2016 Gjennomføre målinger Måling Rapport Kunnskapsdeling på tvers av områdeløft DAMVAD Group Copenhagen Oslo Tromsø

1. Prosjektet 2. Forventninger til effekter av områdeløft 3. Måling av resultater og effekter av områdeløft 19. juni 2014 Slide 5

Områderettede tiltak benyttes i mange land Områderettede tiltak Tidsavgrensede statlige midler Rettet mot områder med ulike utfordringer (levekår, fysiske, miljø o.a.) 70-80-tallet: byfornyelse med utgangspunkt i forfallen boligmasse 80-90-tallet: sosiale «myke» tiltak rettet mot sysselsetting og inkludering 90-00-tallet: integrerte satsinger rettet mot miljø og levekår 00-tallet: økt beboermedvirkning Men også ofte kritisert: Mange analyser av aktiviteter og resultater lite av effekter av tiltak Lite dokumentasjon hva nabolag faktisk betyr for individers levekår Hvordan oppnå fordelingspolitiske mål? Universelle virkemidler vs målrettede tiltak Uklart i hvilken grad segregering egentlig er ett problem Slide 6

Motvirke selvforsterkende effekter for områder Områdeløfte handler mye om å påvirke dynamiske prosesser Hvordan hindre selvforsterkende nedgang? Hvordan bidra til selvforsterkende framgang? Områdeløft forsterker én bidragende faktor Boligpriser Beboersammensetning Omdømme og attraktivitet Nærmiljøkvaliteter - Fysiske omgivelser - Tjenestetilbud - Sosialt liv - Trygghetsfølelse - M.m. Muligheter for påvirkning Kilde: Oslo Kommune (2014) Innsatser i utsatte områder i Groruddalen Løft av område, ikke befolkningens levekår 19. juni 2014 Slide 7

Områdeløft har lært av internasjonale erfaringer Områdeløft i Norge I alt 12 områdeløft, trolig flere framover Et supplement til universelle tiltak for å overkomme levekårsutfordringene Fokuset er rettet mot «området» Normalt del av en større, helhetlig satsning (eks. Groruddalssatsingen) Betydelig grad av lokal medvirkning Legger vekt på evalueringer, kunnskapsdeling og nå effektmåling Indikator X Områdesatsing 19. juni 2014 Slide 8

1. Prosjektet 2. Forventninger til effekter av områdeløft 3. Måling av resultater og effekter av områdeløft 19. juni 2014 Slide 9

Et godt måle- og resultatsystem er presist, håndterlig og nyttig 1 Gode indikatorer SMARTE: Spesifikke, målbare, aksepterte, realistiske, tidfestede og enkle 2 Håndterlig rapportering Hvem rapporterer, hvor ofte og hvordan? 3 Anvendelig informasjon Dokumentere, men også lære 19. juni 2014 Slide 10

KUNNSKAPSMÅLET BÆREKRAFTSMÅLET Ambisiøst og komplekst program Gjøre et levekårsutsatt område mer fysisk og sosialt bærekraftig Bolig og bygningskvalitet Bomiljø Barn og unges bo- og nærmiljø Deltakelse og medvirkning Lokale og tilgjengelige servicetilbud Opplevd bokvalitet Styrke kommunenes og Husbankens samlede kunnskap o områdeløft og lokale utviklingsprosesser Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert organisasjons- og tjenesteutvikling 19. juni 2014 Slide 11

Målbilde (bærekraftsmålet) Gjøre et levekårsutsatt område mer fysisk og sosial bærekraftig Bolig og bygningskvalitet Bomiljø Barn og unges bo- og nærmiljø Deltagelse og medvirkning Lokale og tilgjengelige servicetilbud Resultatmål: Universell utforming Bedre boligkvalitet Mer variert Opprustet Resultatmål: Oppgradering Redusert miljøbelastning Universell utforming Trygghet Eierskap og tilhørighet Resultatmål: Oppgradering Redusert miljøbelastning Samarbeid Resultatmål: Egenorganisering Økt deltagelse Mer aktivitet Etablerte utvalg Nye frivillige organisasjoner Mobilisering Deltagelse i planlegging Resultatmål: Nye off.tjeneste og servicetilbud Nye priv.tjeneste og servicetilbud Forbedrede servicetilbud Slide 12

Hvorfor områdeløft (bærekraftmålet)? Hovedmål bærekraft «Området skal bli mer fysisk og sosialt bærekraftig. Med bærekraft menes en robust og langsiktig positiv utvikling hvor fysiske og sosiale faktorer ses i sammenheng innenfor et område» Forandring Effekter av Områdeløft Det er dokumentert at beboerne opplever økt trygghet og. trivsel i nærmiljøet. Flere opplever å bo i en egnet bolig. Normalisert flyttefrekvens og demografi Oppgraderingsinvesteringer har nådd et høyere vedvarende nivå Områder godkjennes for tiltak Samarbeid om mål, kriterier og tiltak HB medfinansier fysiske løft HB finansierer sosial organisering Bedre mellommenneskelig organisering Flere møteplasser Bedre boliger Bedre tjenestetilbud Samarbeidsaddisjonalitet Investeringsaddisjonalitet Aktivitetsaddisjonalitet Tilhørighetes addisjonalitet Outputaddisjonalitet Nytt/mere intensivt boligmiljøsamarbeid enn ellers Flere/raskere investeringer enn ellers Flere/bedre sosisale aktiviteter enn ellers Høyere relativ deltakelse i felles aktivieter Økt boligverdi 19. juni 2014 Slide 13

Indikatorer skal skille mellom aktivitet, resultat og effekt EKSEMPEL Aktivitet Resultat Effekt Opprustingsarbeid parkanlegg Parkanlegg tatt i bruk av innbyggere Økt trivsel, redusert kriminalitet, bedre helse eller økt boligverdi som følge av grøntareal 19. juni 2014 Slide 14

Krever tydeliggjøring og tolkning av mål Området skal bli mer fysisk og sosialt bærekraftig Indikatorer Utløse boliginvesteringer Utløse investeringer i tjenestetilbud Etablere flere fysiske møteplasser Oppgradere uteområder/ omgivelser Forsterke sosial organisering Indikator Indikator Indikator Indikator Indikator Slide 15

Leter et målbare og repliserbare indikatorer Prioriterer SSB-data som kan brytes ned på grunnkretser. Gjelder både resultater og effekter Kobling av register data kan det per definisjon, men ikke alle er offentlige tilgjengelige Aktuelle kandidater er: Befolkningsdata; mengde, alder, landbakgrunn. Årlige tall Husholdninger; type og størrelse. Kun folketellinger hvert 10-år Næringssammensetning. Årlig Sysselsetting; omfang, næring, kobling til befolkning. Krever registerdata på grunnkrets Flyttinger Bolig; byggeår, bygningstype, eierforhold. Kun folketellinger hvert 10-år Boliginvesteringer og -priser. Fra Norges Eiendomsmeglerforbund, Finn.no Utsatthet og uro for lovbrudd, etter type lovbrudd og landsdel. Levekårsundersøkelse 4. år, men bare landsdel er offentlig Medlemsskap i frivillige foreninger. SSB 19. juni 2014 Slide 16

Eksempler på relevante indikatorer Området skal bli mer fysisk og sosialt bærekraftig Trygghet og trivsel. Levekår «normalisert» demografisk utvikling Høyere vedvarende investeringsnivå Utløse boliginvesteringer Utløse investeringer i tjenestetilbud Etablere flere fysiske møteplasser Oppgradere uteområder/ omgivelser Forsterke sosial organisering Resultatdata fra rapporteringsmal Bolliginv. Antall nye boliger (år) Intervju Endringer i næringsaktivitet Intervju Resultatdata fra rapporteringsmal Intervju Resultatdata fra rapporteringsmal Intervju Sysselsetting Foreningsmedlemsskap Flyttinger Spørreundersøker Slide 17