Hva er et godt sted å bo?

Transkript

1 Hva er et godt sted å bo? For barn, unge og deres familier Katrine Mauseth Woll og Maja Flåto

2 2

3 Naboene Fysiske omgivelser Et områdes omdømme Bomiljø=den sosiale og fysiske rammen rundt menneskers liv. 3

4 Naboene Betyr det noe hvem du deler nabolag med? Studier av nabolagseffekter gir varierende resultat «there is convincing evidence that disadventaged individuals are significantly harmed by the precence of sizable disadventaged groups in their neighbourhood likely due to negative peer/role modeling, weak social norms/control, limited-resource networks, and stigmatization mecanisms» (Galster 2010) Nabolagseffekter i Norge Andel lavinntektshushold i et nabolag påvirker inntektsnivå blant menn, størst er påvirkningen for eldre menn og de uten utdanning Nabolaget har en viss effekt på barn og unges livssjanser 4

5 Fysiske omgivelser 5

6 Et steds omdømme Stedlig stigmatisering Et steds rykte eller omdømme Kanskje ikke så rart, da, at det er først og fremst fysiske effekter, og ikke levekårsforbedringer, Groruddalssatsingen så langt kan vise til. En skribent mer konspiratorisk enn meg kunne også finne på å spørre om ikke slike relativt beskjedne satsinger er symbolpolitikk. Heller enn å gjøre noe som monner, strør en rundt seg med nye lamper, parker og en dose kultur. Ja, hvorfor legge ned Aker sykehus? Hva med dalens infrastrukturelle problemer, Godsterminalen og pukkverk? Og hva med den stadige fortettingen? Og hvorfor flytter man den eneste «østkantinstitusjonen» (Sogn videregående skole) fra vestkanten til østkanten? Groruddalen er et fint område å bo i, men til tross for satsingen, er dalens borgere fortsatt ressursmessig forfordelt. Bengt Andersen, Aftenposten, 12/

7 Hvordan påvirke et bomiljø? Innbyggersammensetning Sosial miks? Fysiske forbedringer? Endring i boligstrukturen? Visuell forbedring? Skape møteplasser? Samfunnsarbeid? Individuelle tiltak? Medvirkning alltid et nøkkelord 7

8 Styrket brukerorientering; et politisk-etisk verdivalg kommer til utrykk gjennom: 1. Krav om at tjenester og tiltak skal være lett tilgjengelige (informasjon skal både gis og mottas) 2. Tilbud skal være individuelt tilpassa 3. Samordnede tilbud, koordinerte og helhetlige tjenester, samarbeid 4. Tjenestemottageren skal få medvirke ved planlegging utforming gjennomføring og evaluering av tilbudet Kilde: Kjellevold, Alice Sosiale menneskerettigheter av betydning for norsk helse- og sosialrett. I: Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter. 2006/04 8

9 Brukermedvirkning handler enkelt sagt om å utforme tilbudet til brukerne sammen med dem, og byråkratiets tjenester og maktutøvelse blir da utfordret. Dette gjelder både når enkeltbrukere medvirker i egen sak og når flere kollektivt går sammen Kilde: Woll, Katrine Mauseth m. fl. (2011) Brukermedvirkning med virkning, eller bare som pynt? I: Berg og Ask (red.) Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid Oslo: Universitetsforlaget 9

10 Social mix programmes Hva/hvem skal mikses? Hvor stort område måles miksen innenfor? Hva ønsker man å oppnå? Forebygge negativ utvikling av boligpriser Legge til rette for interaksjon, nettverk og sosial sammenhengskraft, sosial inklusjon Skape miks av boligtyper, størrelser og disposisjonsformer for å motivere innbyggere til å bli i samme område gjennom livet, dette ants å øke sikkerhet og fremtoning for et område Unngå stigmatisering med bakgrunn i stedstilhørighet 10

11 Virker det? Konteksten der man søker å oppnå sosial miks må gis tilstrekkelig oppmerksomhet. Arkitektur, vedlikehold, samfunnsutvikling, utformingen av offentlige rom, muligheter for boligkarriere innenfor et område og grad av diversitet blant beboerne må tas hensyn til. Miksing alene gjør liten forskjell, hvis ikke konteksten også gis oppmerksomhet Bolt& Van Kempen

12 Kan sosial kapital bygges inn i boligområder? Det å skape møteplasser understøtter sosial interaksjon Attraktive grønt- og interaksjonsområder gir avkobling og minsker stress Tilgodese behovet for trygghet Bedre rykte for utsatte områder Skape balanse mellomsammenbindende og overbyggende sosial kapital 12

13 16. okt

14 Delmetoder i samfunnsarbeid 1 COMMUNITY DEVELOPMENT 2 COMMUNITY ACTION 3 COMMUNITY ORGANISATION 4 SOCIAL PLANNING 1 OG 2 er i hovedsak grasrotaktiviteter 3 og 4 er i mer styrt av myndighetene og/eller andre eksperter. Med andre ord kan vi snakke om forandringsprosesser nedenfra (bottum-up) og forandringsprosesser ovenfra (top-down). 14

15 Community work - Lokalsamfunnsarbeid Samfunnsarbeid som arbeidsmetode i Norge er kort og enkelt uttrykt endringsarbeid på gruppe- organisasjons eller samfunnsnivå som har som formål å: - Bidra til økt trivsel og samhold i en gruppe eller område - Fremme kravene til svakt stilte grupper i samfunnet - Sørge for størst mulig medvirkning fra dem problemene angår (nb: organisering) - Utvikle det samlede service og velferdstilbudet sammen med dem som eier problemene 15

16 Boligstruktur-og priser Omdømme Befolkningssammensetning Kvaliteter i et nabolag Tilgang til arbeidsplasser, servicetilbud, kollektivtrafikk, møteplasser og trygg ferdsel 16

17 Hva kan vi gjøre med økonomiske boligvirkemidler? Kan gode nabolag påvirkes av hvor og hvordan nye boliger bygges? Kan nabolag påvirkes av hvor husholdninger bosettes ved hjelp av startlån? Kan områderettede tiltak bidra til utvikling av gode samfunn/community? Og Hvordan påvirker den generelle kommunale planleggingen, knyttet til infrastruktur som veier, kollektivtrafikk, skoler og andre viktige institusjoner, utviklingen av et nabolag? 17

18 Bolig for velferd Det er behov for ytterligere nytenking og fokus på samfunnsplanlegging som virkemiddel for å forebygge og redusere opphoping av sosial ulikhet. Dette er viktig både for å forebygge utvikling av nye utsatte bomiljøer, og for å styrke lokale, regionale og nasjonale myndigheters evne til å utvikle områder som er attraktive og tilgjengelige for grupper, også med ulike sosioøkonomiske ressurser. 18

19 19