Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Transkript

1 Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater mot slutten av forsøksperioden Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

2 Mål og problemstillinger Øke kunnskapen om hvordan den politiske løsningen i en samkommune fungerer som organisasjonsform i kommunesektoren belyse i hvilken grad forsøket ser ut til å nå sentrale mål innen: økonomi og tjenesteyting regional utvikling demokrati gi innspill til forbedringer i ISK

3 Metode dokumentanalyser og observasjon utredninger og saksdokumenter ISK/morkommuner utredninger, rapporter og erfaringer på nasjonalt nivå observasjon på utvalgte samkommunestyremøter intervjuer ordførere/rådmenn/htv/formannskap i 2003 (25) alle enhetsledere i ISK på vår 2004, 2005 og 2006 politikere i SKS (13 av 18) og adm. ledelse (2) vår 2006 Ledere og medarbeidere i ISK/morkommuner i 2007(13) Politikere i ISK (3), 2007 næringsliv og næringsutviklingsselskap (6), 2006 og 2007 samarbeidspartnere i offentlig sektor (7), 2006 og 2007 spørreskjema ISK-ansatte og ledere i morkom. i 2005, 2006 og 2007

4 Videre presentasjon Sluttrapport neste torsdag på Kort om medarbeiderundersøkelse 2007 Etablering av samkommune Hvilke mål er nådd for: Tjenesteyting Økonomi Hva skjedde med BaFa og HeRe? Regional Utvikling Demokrati Konklusjoner

5 Medarbeiderundersøkelsene svar utvalg andel svar utvalg andel svar utvalg andel Økonomi % % % ORG (lønn/personal) % % % Kemner % % % IKT % % % BaFa (Barn og Familie) % % HeRe (Helse og rehab.) % % LaNa (Landbruk/natur) % % % PBOM (Plan, bygg, oppm.) % % % SK (Servicekontor) % % DOK (Dokumentsenter) % % Morkommuneledere % % % Andre % Totalt % % %

6 Etablering av samkommunen Ledelsen i Frosta tok initiativet Ledelsen i Levanger og Verdal fikk samkommunen til bli et omfattende forsøk Frosta trakk seg fra forsøket Verdal fikk større makt i samkommunestyre og flere arbeidsplasser enn folketallet tilsier Berørte ansatte rapporterte om svak medvirkning og arbeidsmiljøproblemer Enhetsledere meldte om store utfordringer knyttet til å kjøre vanlig drift og omstilling samtidig Denne type utfordringer er vanlig ved slike omstillingsprosesser og det går seg stort sett til..

7 Endring i arbeidsmiljøet i BaFa og LN LN/PB LN/PB LN/PB BaFa BaFa Mye dårligere (0-2) Litt dårligere (3-4) Uendret (5) Bedre (6-10)

8 Tjenestekvalitet (1)

9 Tjenestekvalitet (2) Gjenværende enheter i ISK viser gode resultater Bedre kompetanse, mer likhet og bedre tjenestetilbud 2/3 av ledere mener støttetjeneste er uendret/bedre LaNa og PBOM viser klar framgang fra 2006 Man har klart å gjennomføre utviklingsoppgaver, løftet tjenestekvaliteten og spart penger Bedre støttetjenester har gitt effektivisering i morkommunene

10 Økonomi Årlige politiske merkostnader er 1 mill. kr pr år ISK har ført til effektivisering på flere mill. kr pr år Reelle kutt i budsjetter og vikarstopp fra dag 1 Hittil grunnlag for årlig besparelse på 3-4 mill. kr i ISK besparelser og bedre tjenestekvalitet i andre enheter ISK har ført til betydelige kostnader med forprosjekt og etablering (ca 10 millioner?) hvorav halvparten er dekt av tilskudd Nåverdien av effektivisering er betydelig større enn kostnadene for ISK så vel som samfunnet 2 mill. i nettogevinst pr år har NV på 25 mill. kr Sannsynligvis større besparelser på sikt

11 Økonomi

12 Fornøydhet med ISK 2007 Andel lite tilfreds var 73 % i BaFa og 52 % i LN/PBOM i 2006

13 I 2006 trodde et flertall på atskilte kommuner med samarbeid

14 Hva skjedde med BaFa? Inn i ISK med felles ledelse men med sterk motstand mot ISK blant ansatte Fikk urealistiske budsjetter, krav om samlokalisering og problemer med samhandling k-styre og oppvekst Fikk ikke til samhandling innen ISK og hadde behov for sterk oppfølging for å lykkes i ISK Samkommunestyret brukte sin makt til å legge ned forsøket med BaFa i ISK i 2006 etter benkeforslag i møte

15 Hva skjedde med HeRe? Inn i ISK med felles ledelse og sosialtjeneste kun for Levanger Fikk urealistiske budsjetter og problemer med samhandling k-styre og enheter i morkommuner Jobbet bra, spesielt med samfunnsmedisin Hadde behov for sterk oppfølging for å lykkes på andre felt i ISK men ledelsesressursene ble kuttet NAV på Verdal skapte utfordringer i 2006 og adm. anbefalte å ta ut enheten fra ISK Samkommunestyret brukte sin makt til å ta ut HeRe fra videre forsøk i ISK i 2006

16 Regional utvikling ISK er blitt en aktør innen regional utvikling det utvikles bånd og nettverk gjennom ISK felles næringsutviklingsselskap felles opptreden i regionalpolitiske saker ansatte/ledere mener man har lyktes i noen grad Utfordringene ligger i: Samordnende planer for næring og samfunn i begge kommuner Videreutvikle næringssatsing og skape vekst i begge kommuner Opptre enda mer enhetlig som en kommune

17 Demokrati og ISK som politisk arena Gir mulighet til å holde politisk kontroll interkommunal virksomhet Samkommunestyret har få viktige saker, men er i beredskap Viktig sosialiseringsarena for å styrke bånd mellom Levanger og Verdal Samkommunen kunne vært promotert mer i offentligheten

18 Demokrati Lite sannsynlig at ISK påvirker den politiske interessen i Levanger og Verdal (med.undersøkelse, Econ) Tvetydig når det gjelder direkte kontakt borger og kommune gode servicekontor, få problemer Demokratiet styrkes med stor politisk kontroll i samkommune frigjør ressurser som politikerne kan disponere (ift trad.org) Mer løpende politisk kontroll enn i IKS eller k-sammenslåing Skaper mer helhetstenkende politikere enn i vertskommune gjør samarbeidet mer dynamisk og omfattende enn ellers? Bør ha flere grensekryssende løpende saker enn hittil i forsøket Dette blir det med felles kommuneplan!

19 Konklusjoner Samkommune er velegnet til å etablere tett samarbeid Samkommune har gitt god politisk kontroll Lokaldemokratiet ser ut til å bli styrket Det er gått med mye tid og ressurser til omstilling men man har oppnådd store besparelser og tjenesteutvikling Har lyktes godt med interne tjenester (som ventet) og Landbruk/natur og Plan/byggesak, Fikk ikke taket på hvordan komplekse enheter som BaFa og HeRe skulle håndteres i en samkommune Er bedre rustet til å utvikle kommunene gjennom felles kommuneplan, næringssatsing og stadig mer regional samarbeid. Videre samkommuneforsøk Bør ha flere politiske oppgaver og saker Næringsutvikling, helse/samfunnsmedisin, miljøvern f.eks. En slik satsing bør også gi bedre regional utvikling Må følges over tid da gevinster tar tid å realisere

20 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!