Fagopplæring i bedrift Håndbok om rettigheter og plikter, arbeidsmåter og vurdering i læreforhold Fagopplæring i bedrift Håndbok om rettigheter og plikter, arbeidsmåter og vurdering i læreforhold Byggfag Elektrofag Formgivingsfag Helse- og sosialfag Hotell- og næringsmiddelfag Kjemi- og prosessfag Medier og kommunikasjon Mekaniske fag Naturbruk Salg og service Tekniske byggfag Din videregående opplæring 2003 2005 Din videregående opplæring 2003 2005 Trearbeidsfag PEDLEX Norsk Skoleinformasjon
Til deg som er lærling eller lærekandidat Denne håndboka er et viktig hjelpemiddel gjennom hele læretiden. Du kan bruke den som en oppslagsbok og et hjelpemiddel til å finne svar på de spørsmålene du står overfor i løpet av læretiden. Les igjennom de ulike kapitlene og snakk med instruktøren/veilederen eller andre. Spør om det du ikke helt forstår, eller som du vil vite mer om. Bakerst i boka finner du en stikkordliste med sidehenvisninger. Å lære gjennom arbeid er en gammel og velprøvd måte å lære på, men ganske annerledes enn å gå på skole. Denne formen for læring stiller andre og nye krav til deg. Mange opplever at det er lettere og mer spennende å lære når en kan gjøre det gjennom erfaringer på arbeidsplassen. Når du leser kapitlet «Så spennende som du gjør det til» på side 10, vil du kanskje se at yrkesopplæringen gir deg muligheter du ikke har vært klar over. Det er mange som også bruker denne yrkesopplæringen som grunnlag for å utdanne seg videre. Lærlingordningen følger retningslinjer som er fastsatt i opplæringsloven, i forskriftene til loven og i læreplanverket. På side 8 kan du lese om hvem som har ansvar og oppgaver i fagopplæringen. Ta kontakt med yrkesopplæringsnemnda eller fagopplæringskontoret i fylket dersom det dukker opp vanskelige spørsmål. Dette er nøytrale organer som kan hjelpe deg med å finne gode løsninger på vanskelige spørsmål. I kapitlet «Hva koster opplæringen hva får du av støtte?» på side 9 kan du blant annet lese om hva som finnes av støtteordninger, stipend og legater. Et av de kravene du møter, er at du må gjøre deg godt kjent med arbeidsplassen. Det gir deg bakgrunn for å forstå ditt eget fag og hvordan en arbeidsplass fungerer. Se mer om dette på side 11. TIL DEG
TIL DEG Det er læreplanene som setter opp mål og bestemmer rammene for hva du skal lære. Det er viktig at du har dette klart for deg i hele læretiden. Les om hva som er målene i læreplanene, og spør instruktøren eller veilederen din om hvordan du kan nå målene som er fastsatt for opplæringen, gjennom hele læretiden. Se mer om dette på side 15. Skriftlig dokumentasjon er helt avgjørende for at du og læreplassen skal ha kontroll med hva du lærer. Som lærling eller lærekandidat er det nødvendig at du jevnlig fører notater for å vise hva du har arbeidet med, og hva du har lært. Se mer om dette på side 19. Når du inngår lærekontrakt eller opplæringskontrakt med en bedrift, er det omfattende forpliktelser både du og bedriften påtar dere. Disse forpliktelsene er i hovedsak regulert gjennom lover, forskrifter og tariffavtaler enten det gjelder arbeidstid, lønn, sykepenger, ferie eller feriepenger. På side 20 og 27 finner du lettfattelig informasjon om de mest aktuelle spørsmålene som gjelder rettigheter og plikter, veiledning og vurdering i læreforholdet. Lykke til med den utdanningen du har valgt! 2
Denne bok tilhører Navn Navn på opplæringskontor/-ring Adresse Navn Postnummer Poststed Adresse Telefon Mobiltelefon Postnummer Poststed E-post Telefon Mobiltelefon Navn på lærebedriften E-post Ansvarlig leder Navn på yrkesopplæringsnemnda i fylket Faglig leder Sekretariatsleder Tilsynsrepresentant Kontaktperson Instruktør/veileder Telefon Mobiltelefon Adresse E-post Postnummer Poststed Telefon Mobiltelefon E-post Oversiktskart over oppbygning av videregående opplæring Grunnkurs i skole Yrkesfaglig Ditt valg Videregående kurs 1 i skole Yrkesfaglig Ditt valg Videregående kurs 2 i skole Yrkesfaglig Ditt valg Opplæring i bedrift, særløp Lærefag Ditt valg Opplæring i bedrift Lærefag Ditt valg Yrkeskompetanse med fag-/svennebrev Opplæring i bedrift Lærefag Ditt valg 1. år GK 2. år VK1 3. år VK2 4. år Bedrift 5. år Bedrift Bedrift Bedrift ADRESSER 3
Notater NOTATER 4
5 INNHOLD Innhold Viktige ord og uttrykk i fagopplæringen 6 De som har ansvar og oppgaver i fagopplæringen 8 Hva koster opplæringen hva får du av støtte? 9 Så spennende som du gjør det til 10 Bli kjent med arbeidsplassen 11 Lære i bedrift annerledes enn å gå på skole 14 Læreplanen bestemmer hva du skal lære 15 Den generelle delen av læreplanen 15 Læreplanen for faget 15 Opplæringsboka eller opplæringsloggen 16 Skriftlig dokumentasjon nødvendig for å vise hva du har arbeidet med 19 Rettigheter og plikter i læreforholdet 20 Slik inngår du kontrakt 20 Krav som stilles til bedriften 21 Bedriftens opplysningsplikt overfor deg 23 Dine plikter og rettigheter 23 Betingelser for å kunne bryte en lære kontrakt eller opplæringskontrakt 26 Å fortsette i arbeid etter læretiden 26 Veiledning og vurdering 27 Stikkord/oppslagsliste 31
ORD OG UTTRYKK Viktige ord og uttrykk i fagopplæringen Nedenfor har vi forklart en del ord og begreper som lærlinger og lærekandidater ofte møter. Disse begrepene har du bruk for når du leser videre i denne boka. Begrepene er listet opp alfabetisk. Dokumentasjon av kompetanse Alle som har gjennomgått videregående opplæring, har rett til å få opplæringen dokumentert. Fagbrev eller svennebrev Opplæring i lærefagene gir deg mulighet til å ta fagprøve eller svenneprøve. Du avlegger svenneprøve i håndverksfagene og får svennebrev som bevis. Tilsvarende avlegger du fagprøve og får fagbrev i industri- og servicefagene. I lærefag foregår opplæringen både i skole og bedrift. Fagprøve eller svenneprøve Fag-/svenneprøven består av en praktisk og en teoretisk del. I de fleste fag er du ferdig med den teoretiske delen når du har avlagt eksamen i VK1 på skolen. Den praktiske delen av fag-/svenneprøven er en prøve som du tar når læretiden er fullført. Prøven består av en planleggingsdel, en gjennomføringsdel og en dokumentasjonsdel. Lengden på prøven varierer i de ulike lærefagene fra én dag til flere uker. Hvis du ikke består den praktiske prøven, kan du avtale å avlegge ny prøve. Lærebedriften skal hjelpe deg med å ta ny prøve, men er ikke pliktig til å forlenge lærekontrakten fram til andre gangs prøve. Dersom både du og bedriften er enige om det, kan læretiden likevel forlenges gjennom en frivillig avtale. Ved fagprøver og svenneprøver brukes karakterene «Bestått meget godt», «Bestått» og «Ikke bestått». Se mer om dette under kapitlet «Veiledning og vurdering» på side 27. Kompetanse på lavere nivå Hvis du som lærling eller lærekandidat av ulike årsaker ikke oppnår full yrkes- eller studiekompetanse etter å ha gjennomført tre eller eventuelt fem års videregående opplæring, får du utstedt et kompetansebevis. Dette beviset dokumenterer det du har lært. Da kan du senere gjennomføre ytterligere opplæring med sikte på å ta fagbrev eller svennebrev. Dersom du som lærekandidat underveis i opplæringen opplever at du mestrer mer enn du selv trodde da du valgte å arbeide mot kompetanse på lavere nivå, er det mulig å endre målene og fullføre opplæringen slik at du kan få fagbrev eller svennebrev. Kompetanseprøve/kompetansebevis Ved slutten av kontraktstiden skal lærekandidater gå opp til en kompetanseprøve som skal vise det nivået opplæringen har ført fram til. En kompetanseprøve er en prøve på et lavere nivå enn fag-/svenneprøven. Lærekandidaten skal prøves i forhold til de målene som er fastsatt for opplæringen. Ved kompetanseprøver brukes karakterene «Bestått meget godt», «Bestått» og «Ikke bestått». Se mer om karakterer og vurdering i kapitlet «Veiledning og vurdering» på side 27. Lærefag Videregående opplæring omfatter mer enn 200 forskjellige lærefag. Innholdet i hvert enkelt lærefag er beskrevet i læreplanen for faget. Etter nødvendig opplæring i videregående skole vil du som regel få resten av opplæringen i bedrift som lærling eller lærekandidat. Lærling Du er lærling når du har inngått lærekontrakt med en lærebedrift og tar sikte på å avlegge fagprøve eller svenneprøve i et lærefag. 6 At du har yrkeskompetanse, vil si at du har den utdannelsen som må til for å utøve et yrke.
7 ORD OG UTTRYKK Lærekandidat Dersom du tar sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve (kompetanseprøve), kan du inngå en opplæringskontrakt med en lærebedrift. Da er du lærekandidat, og du får utstedt et kompetansebevis etter at du har bestått kompetanseprøven. Se mer om dette under kompetanse på lavere nivå på side 6. Lærekandidater som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har krav på et særskilt tilrettelagt opplegg, det vil si en individuell opplæringsplan. Se også omtale under kompetanseprøve/ kompetansebevis på side 6. Lærekontrakt/opplæringskontrakt Når du får plass som lærling eller lærekandidat, skal du inngå en kontrakt med lærebedriften eller opplæringskontoret. Det heter lærekontrakt for lærlinger og opplæringskontrakt for lærekandidater. Se mer om dette under kapitlet «Rettigheter og plikter i læreforholdet» på side 20. Opplæring og verdiskaping Læretiden i bedrift deles inn i 50 % opplæring og 50 % verdiskaping. Med verdiskaping menes at lærlingen eller lærekandidaten skaper produkter eller tjenester som bedriften kan selge eller tilby kundene eller brukerne sine. I begynnelsen av læretiden er det mest opplæring, på slutten er det mest verdiskaping. Av den grunn får lærlinger og lærekandidater vanligvis mindre lønn i begynnelsen enn på slutten av læretiden. Vitnemål Etter fullført og bestått treårig videregående opplæring i skole blir det skrevet ut et vitnemål. Vitnemålet dokumenterer den studiekompetansen eller yrkeskompetansen du har i skolefagene. Yrkeskompetanse At du har yrkeskompetanse, vil si at du har den utdannelsen som må til for å utøve et yrke. Videregående opplæring kan gi deg forskjellige former for yrkeskompetanse og grunnlag for videre utdanning på teknisk fagskole, høgskole eller universitet.
ANSVAR OG OPPGAVER 8 De som har ansvar og oppgaver i fagopplæringen Navnene på de to første organene/institusjonene nedenfor er de mest vanlige, men benevnelsene kan være litt forskjellige fra fylke til fylke. Yrkesopplæringsnemnda Hvert fylke har oppnevnt en yrkesopplæringsnemnd, som har det øverste ansvaret for fagopplæringen. Nemnda skal sørge for å formidle lærlinger og lærekandidater til bedriftene og godkjenne lærekontrakter godkjenne lærebedrifter, opplæringskontor og opplæringsringer føre tilsyn med opplæringen i bedriftene godkjenne den teori og praksis lærlinger og lærekandidater skal ha legge opp fag- og svenneprøver Fagopplæringskontoret Det er fagopplæringskontoret i fylkeskommunen som har det daglige ansvaret for å se til at opplæringen følger reglene i gjeldende lover, forskrifter og læreplaner. Fagopplæringskontoret har også ansvaret for å følge opp det yrkesopplæringsnemnda bestemmer. Det er til fagopplæringskontoret du henvender deg dersom du får problemer som du og bedriften ikke greier å løse i samarbeid. Lærebedrifter En lærebedrift er en bedrift, en institusjon, en offentlig etat eller et opplæringskontor som er godkjent for å ta inn lærlinger/lærekandidater. For å bli godkjent må lærebedriften kunne gi den opplæringen som er fastsatt i læreplanen for faget. Lærebedriften må ha en faglig kvalifisert person (faglig leder) som er ansvarlig for opplæringen. Opplæringen må i størst mulig grad tilpasses lærlingen/lærekandidatens evner, interesser og forutsetninger. Lærebedriften må ha en faglig kvalifisert person (faglig leder) som er ansvarlig for opplæringen. Opplæringskontor Flere bedrifter kan gå sammen om å samordne inntak og opplæring av lærlinger og lærekandidater. Et opplæringskontor er godkjent som lærebedrift. Du tegner da lærekontrakt eller opplæringskontrakt med opplæringskontoret. Opplæringen kan du få i en eller flere av medlemsbedriftene. Der du får opplæring, skal det være en faglig leder som er ansvarlig for opplæringen. Opplæringsring Bedrifter som er for små til å kunne gi en lærling eller lærekandidat opplæring alene, kan gå sammen og danne en opplæringsring. Da samarbeider bedriftene om opplæring av lærlinger/ lærekandidater. For at den samlede læretiden din skal dekke alle elementene i læreplanen eller den individuelle opplæringsplanen, får du i løpet av læretiden også opplæring i andre bedrifter i opplæringsringen. Alle bedriftene i ringen skal ha en faglig ansvarlig, og denne personen har ansvar for opplæringen din. Selv om du får opplæring ved flere bedrifter, tegner du kontrakt bare med den bedriften som har hovedansvaret for opplæringen av deg. Se mer om dette i kapitlet «Rettigheter og plikter i læreforholdet» på side 20.
Hva koster opplæringen hva får du av støtte? Skolemateriell, lærebøker og eksamen I de fleste tilfeller må du betale skolemateriell selv. Så lenge du er lærling eller lærekandidat i et fag, er eksamener og fag- eller svenneprøver gratis. Støtteordninger Lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring kan søke om lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning. Betingelsen er at du kan vise papir på at du har tatt imot læreplassen og har begynt i bedriften. Meldingen fra inntakskontoret om at du har fått læreplass, kan brukes som bekreftelse. Du få søknadsskjema for lån og stipend fra fagopplæringskontoret i fylket. Du skal også levere søknaden til fagopplæringskontoret, som sender den videre til Lånekassen. Du må ha kontakt med det kontoret du hører inn under. På internettadressen: www.lanekassen.no finner du mer informasjon. Stipend og legater Legathåndboken 2003 (utgis hvert år) gir en god oversikt over stipend og legater. Du kan også finne legater på nettstedet www.legatsiden.no HVA KOSTER OPPLÆRINGEN Lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring kan søke om lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning. 9
SÅ SPENNENDE Så spennende som du gjør det til Som lærling eller lærekandidat er du i ferd med å realisere framtids drømmene dine. Hvor spennende utdanningen og yrket ditt blir, avhenger mye av deg selv. Du kommer nok til å få en del dager og arbeidsoppgaver som du synes er kjedelige. Det er en del av livet for oss alle. Da er det viktig å ha målene og mulighetene klart for seg. Her kan du lese hva noen lærlinger har tenkt om de mulig hetene de ser for seg: Spesialisering gir muligheter Rita Thorvaldsen var lærling i malerfaget og har sett hva dette gir av muligheter. Hun synes det er spengjør. Derfor betyr nøyaktighet og skik- nende å kunne skape så mye fint. Noe av det mest gledelige er å se hvor glade folk er for det arbeidet jeg kelig kvalitet så mye. Jeg vil ikke ha på meg at jeg har slurver! Malerfaget er et yrke som er langt mer spennende enn jeg trodde. Her er det masse muligheter til spesialisering. Jeg kjenner en maler som bare arbeider med å restaurere gamle hus. Jeg tror jeg skal spesialisere meg på det, forteller Rita. Spennende dersom du vil og tør Som fersk lærling fikk André Wilmann i oppgave å rigge opp den nye IKT-avdelingen på HOSA-bygsette til viktige oppgaver. Derfor fikk get i Horten. Arbeidsplassen oppdaget snart at de hadde en arbeidsvillig og ansvarsbevisst lærling, som de kunne han ansvaret for å legge opp drifts- og brukerstøtte for IKT ved Borre ungdomsskole. Arbeidet startet med en beskrivelse av hva skolen ønsket seg av utstyr og opplæring, og hva det hele kom til å koste. Den mest spennende utfordringen var da han fikk lærerne og elevene ved skolen på skolebenken. Snart oppdaget han at han som lærling var eksperten som kunne gi lærere og elever del i sin datakompetanse. Mange av jentene var kjempedyktige og tok datasertifikat under hans ledelse, forteller André. Hvilke tanker gjør du deg om mulighetene du har i ditt fag? Hvordan kan du få mest mulig ut av læretiden? Hvordan kan du bli en dyktig og respektert fagperson på arbeidsplassen din? Hvilke tanker har du gjort deg om din egen yrkeskarriere? Snakk gjerne med instruktøren din eller andre om de planene du har. 10
Bli kjent med arbeidsplassen Det er viktig at du har god kjennskap til arbeidsplassen din. Det gir deg nødvendig bakgrunn for å forstå ditt eget fag, og det gir viktig innsikt i hvordan en arbeidsplass fungerer. Her er et forslag til et trinnvis «bli kjent»-opplegg: Innføring i bedriftens mål, hensikt og arbeidsoppgaver Bedriftens daglige leder gir deg en omvisning, slik at du får en første oversikt over hele bedriften. Brosjyrer eller annen informasjon kan være til god hjelp. Tegn selv et kart over hvordan arbeidsplassen eller bedriften er organisert, og hvordan produksjonsgangen eller tjenesten er bygd opp. Be om ny omvisning når du har behov for å vite mer. Fyll ut tegningen din etter hvert som du vet mer om bedriften. Arbeidsmiljøet Du er selv en viktig del av bedriftens arbeidsmiljø. Etter hvert blir det også ditt ansvar å være med på å skape et godt og trivelig arbeidsmiljø. Det er en viktig del av utdanningen at du tenker igjennom dine egne holdninger til arbeidsplassen og kollegene, og hvordan du kan påvirke arbeidsmiljøet ditt på en positiv måte. Uskrevne regler Alle miljøer har uskrevne regler. Tenk på hvilke regler du har møtt på skolen og i idrettslag, klubber og foreninger som du har vært med i. Det er viktig å finne ut hva reglene på arbeidsplassen din går ut på. Det kan være regler som gjelder klær, frisyre, språkbruk og hvem som skal uttale seg om forhold knyttet til arbeidsplassen. Tenk igjennom disse momentene: Hva er det viktig eller mindre viktig for deg å holde fast ved av språkbruk eller skikker? Hva bør du legge om for å tilpasse deg miljøet på arbeidsplassen? Hvordan kan reglene som erfarne arbeidskolleger følger, være viktige og verdifulle? ARBEIDSPLASSEN 11
ARBEIDSPLASSEN Gjør deg opp din egen mening om disse spørsmålene og drøft dem med andre. Da kan du ta stilling til arbeidsplassens regler på en selvstendig måte. Be den faglige lederen eller instruktøren/ veilederen din om å fortelle hvilke uskrevne regler han eller hun mener er viktige. Om kultur I noen yrker er måten å oppføre seg på en del av selve produktet eller tjenesten. Vi venter at det er stil over det arbeidet som en servitør utfører i en restaurant. Vi har spesielle krav til hvordan helsepersonell på sykehus skal te seg. Vi venter serviceinnstilling fra dem som arbeider på et kontor eller på et bilverksted. Det er nødvendig med positive holdninger til samarbeid hos dem vi skal gjøre en jobb sammen med. I noen yrker er antrekk og personlig hygiene viktig. Hoteller og restaurantbedrifter ønsker å virke attraktive for et voksent publikum. Den stilen en da legger vekt på, er annerledes enn hvis målgruppa er ungdom. Den som vil arbeide på et sted der ungdom samles, kan kanskje ha grønnfarget hår og ring i nesen. Men det er ikke sikkert at dette blir oppfattet som passende overalt. Som lærling eller lærekandidat representerer du opplæringsbedriften din. Ofte blir bedriften eller virksomheten vurdert ut fra den måten du løser arbeidsoppgavene på, hvordan du oppfører deg, og hvordan du ser ut. Skrevne regler og lover Møtet med regler, normer og lover som gjelder i en bedrift, kan være overraskende for den som kommer rett fra skolebenken. I en del bedrifter er det svært strenge regler for sikkerhet. Det kan for eksempel være krav til bruk av verneutstyr eller regler om hvor det er tillatt eller forbudt å bevege seg, og hva det er tillatt å fortelle utenfor bedriften. Andre regler kan gjelde renslighet. Alle arbeidsplasser har avtaler og regler om arbeidstid og pauser. Slike skrevne lover og regler skal gjennomgås med lærlinger/lærekandidater og nyansatte når de begynner i bedriften. Det hender at regler ikke blir overholdt like godt av alle. Det kan skape problemer, særlig for den som tar etter det andre gjør, uten selv å sette seg inn i reglene. Husk derfor at det er reglene som gjelder, ikke hva andre gjør. Sjekkliste for kvalitetssikring av opplæringen Det er instruktøren eller den daglige lederen som har ansvaret for at listen nedenfor blir gjennomgått med deg. Spør instruktøren/ veilederen eller den daglige lederen hvis det er noe du ikke føler er godt nok gjennomgått. 12 Ditt ansvar å være med på å skape et godt og trivelig arbeidsmiljø.
Emner som er gjennomgått med deg som lærling eller lærekandidat 1 Bedriftens oppgaver og organisering. Første introduksjon av bedriftens mål og organisering, ledere, instruktør, eventuelt faddere, arbeidskolleger 2Bedriftens mål, strategi og planer, og lover og regler som styrer bedriften 3Fagforeninger. Møte med tillitsvalgt, verneombud 4Opplæringsloven og reglene som styrer opplæringen. Læreplan (generell del og læreplanen for faget). Samtale om målene i læreplanen. Arbeid med hovedmomenter og delmål 5Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 6Lærekontrakten/opplæringskontrakten, plikter og rettigheter, forventninger, lønn osv. Samtale om lærlingen/lærekandidatens karrieremuligheter 7Avtale om hvordan og hvor opplæringen skal skje: Hva som skjer i bedriften, ved opplæringskontoret, i opplæringsringen eller på skolen 8Avtale om plan for veiledning, jevnlig føring av notater og utfylling av opplæringsbok eller opplæringslogg, veiledning og vurdering. Veien fram til fagprøve, svenneprøve eller kompetanseprøve. Hjelpemidler i opplæringen, praktisk bruk av opplæringsbok eller opplæringslogg osv. Se mer om dette på side 16 og 19. (Det kan være aktuelt at den daglige lederen, den faglige lederen, veilederen eller instruktøren deler på hvem som skal gi informasjonen.) Dato Signatur ARBEIDSPLASSEN 13
LÆRE I BEDRIFT Lære i bedrift annerledes enn å gå på skole I bedriften lærer du mindre ved å lese bøker og mer gjennom de arbeidsoppgavene du blir satt til å løse. Den viktigste støttespilleren din på arbeidsplassen er instruktøren eller veilederen. Men etter hvert vil du også oppdage at du lærer atskillig gjennom samarbeid, samtaler og drøftinger med kolleger. Du selv og det du arbeider med I all læring er det en viktig at du tenker på hvordan du samarbeider med instruktøren/veilederen og andre hvordan du bruker verktøy og utstyr hvordan kvaliteten på det du gjør, kan ha betydning for sikkerhet, service og om dømme for bedriften hva som er viktig å lære og beherske for å bli en fullgod fagperson Noter det du lærer, i en kalender eller en notisbok så ofte du kan. Vær ikke redd for å be instruktøren eller veilederen om å gi deg tilbakemelding på hvordan andre opplever deg mens du arbeider. Drøft dette spesielt når du har veiledningssamtaler. Instruksjon fra fagpersoner vil gi deg en første grunnleggende innføring. Etter hvert som du får mer oversikt over helheten i bedriften, vil du oppdage sammenhenger mellom det du arbeider med, og det andre gjør. Slik vil du se hvor viktig samspillet og samarbeidet er. Som du forstår, ligger det andre muligheter i å lære ved å gjøre enn ved å høre og lese. Å lære gjennom å gjøre faglig arbeid Hvordan du lærer, er avhengig av den læreplassen du har valgt, og det yrket du utdanner deg til. Her nevner vi noen ulike situasjoner der du lærer: Du arbeider sammen med andre og ser hvordan de løser sine arbeidsoppgaver. Du øver deg hele tiden, og etter hvert behersker du bruken av verktøy, maskiner eller annet utstyr. Du finner fram til hvor utstyr og hjelpemidler som du trenger i arbeidet, er plassert. Du skaffer deg opplysninger om en arbeidsoppgave ved å ta kontakt med andre. Du gjør noe med materialer eller med råvarer. Du lager et ferdig produkt ut fra tegninger. Du må passe på hygienen eller din egen og andres sikkerhet når du arbeider. Du sørger for vedlikehold av utstyr, verktøy, hjelpemidler og maskiner. Gjenkjenner du situasjoner for læring på din arbeidsplass? Nevn andre situasjoner. 14 Du arbeider sammen med andre og ser hvordan de løser sine arbeidsoppgaver.
Læreplanen bestemmer hva du skal lære Det er læreplanen for faget ditt, sammen med den generelle delen av læreplanen, som fastsetter hva du skal lære. Målene som planen setter opp, er grunnlaget for vurdering og veiledning underveis, og for det du skal prøves i når du tar den avsluttende prøven. Når du begynner i lære, skal du få utdelt læreplanen for faget. Her skal vi se nærmere på læreplanene. Den generelle delen av læreplanen I den generelle delen av læreplanen møter du sju mennesketyper som alle kan lære noe av: 1 Det 2 Det meningssøkende mennesket Utdanningen skal bygge på norsk kulturarv, med rot i kristendom og humanisme. Du må vite hva du står for, og hva som er viktig for deg. skapende mennesket Utdanningen skal få fram kreative evner, kritisk tenking og en søkende holdning. Det skal skje gjennom aktivt skapende arbeid, og ved å legge vekt på en vitenskapelig tenkemåte. Det arbeidende mennesket 3 Læreplanen beskriver det arbeidende mennesket med ord som «arbeide med», «øve», «forske», «planlegge», «erfare», «samarbeide om» og «ta ansvar for». Samtidig legger læreplanen vekt på at alle mennesker, med sine ulike egenskaper, er enestående. Opplæringen må tilpasses den enkeltes interesser, forutsetninger og muligheter. Det allmenndannede mennesket 4 Læreplanen framhever at opplæringen skal gi kunnskap om norske tradisjoner, men også om at vi i stadig større grad står i et samspill med andre, på tvers av språk og landegrenser. Det miljøbevisste mennesket 5 Det blir lagt vekt på at vi skal bli glad i naturen, og vi skal lære å unngå skader på naturen. Det samarbeidende mennesket 6 Gjennom praktisk samarbeid skal vi lære å ta medansvar i samfunnet, og gjennom samarbeid skal vi også bli i stand til å mestre de oppgavene vi møter i livet. 7 Det integrerte mennesket Opplæringen skal fremme allsidig utvikling av evner og egenart til å handle moralsk og til å skape og arbeide sammen i harmoni med naturen. Læreplanen for faget De konkrete fagmålene du skal nå, finner du i læreplanen for faget ditt. Læreplanen finner du også i opplæringsboka eller opplæringsloggen. Opplæringsloggen tilsvarer opplæringsboka som du kan kjøpe i papirutgave. Opplæringsloggen kan du hente gratis på nettstedet Opplæring og utdanning i Norge ped.lex.no. Den kan printes ut, slik at du kan føre inn notatene dine for hånd, eller du kan skrive direkte på datamaskinen og ta utskrift med det samme. LÆREPLANEN 15
LÆREPLANEN Opplæringsboka eller opplæringsloggen Opplæringsboka eller opplæringsloggen inneholder en informasjonsdel, en planleggingsdel, en gjennomføringsdel og en vurderingsdel. Under hvert mål er det listet opp hovedmomenter. Hovedmomentene presiserer hvilke ferdigheter, holdninger eller kunnskaper målet kan deles opp i. Instruktøren eller veilederen og lærlingen/lærekandidaten skal samarbeide om å konkretisere målene og hovedmomentene for hver arbeidsperiode. Opplæringsloggen finner du på ped.lex.no 1 Klikk på menyen «Videregående opplæring». 2 Velg «Grunnkurs, VK1 og VK2» i listen. 3 Du får da frem en kursoversikt hvor du kan velge grunnkurs ved å klikke på det. 4 Du klikker deg frem i kursoversikten og merker kurset du vil ha opplæringslogg til. 5 Klikk på fanen med «Opplæringslogg». 6 Du får så en hjelpetekst. Har du installert programmet AcrobatReader, er det bare å klikke på «Opplæringslogg». Deretter får du frem Opplæringsloggen til det kurset du valgte. 16 Se mer på internettadressen ped.lex.no
LÆREPLANEN 17
LÆREPLANEN Sammen med instruktøren går du igjennom læreplanen for faget ditt. Det er viktig at dere sammen lager en opplæringsplan som passer for deg. Det kalles å sette opp arbeidsmål. Arbeidsmålene forteller hva du skal lære i faget ditt i en bestemt periode. Du har plikt og rett til å delta i planleggingen av din egen opplæring. Læringsmålene viser konkret hva du skal arbeide med. Hvis du synes det er vanskelig å forstå læringsmålene, må du be instruktøren eller veilederen om å forklare målene nærmere. Etter hvert skal du og instruktøren eller veilederen signere de ulike delene av opplæringen som du har fullført. Underveis og hvert halvår skal den helhetlige kompetansen du har tilegnet deg, vurderes. Det vil si at bedriften, ved den daglige lederen og instruktøren/veilederen skal foreta en samlet vurdering av de kunnskapene, ferdighetene og holdningene du viser når du arbeider med faget, målt mot kravene i læreplanene. Kompetanse viser du for eksempel gjennom praktisk arbeid muntlig aktivitet: samtaler, svar og redegjørelser hvordan du oppfører deg mot andre i arbeidssituasjonen skriftlig dokumentasjon av hva du har arbeidet med Du kan også bli spurt om hvordan du har arbeidet med målene i den generelle delen av læreplanen. 18 Sammen med instruktøren går du igjennom læreplanen for faget ditt.
Skriftlig dokumentasjon nødvendig for å vise hva du har arbeidet med Fra skolen er du kanskje vant til å bruke skoledagboka til å skrive ned hva du hadde av hjemmeoppgaver, lekser og prøver. Som lærling eller lærekandidat er det enda mer nødvendig å føre systematiske og jevnlige notater om det du lærer og gjør. Jevnlige notater helst hver uke Skriv notater og stikkord i en kalender eller notisbok om det du arbeider med gjennom dagen og uka. Når du gjør notater, bør du tenke over situasjoner du har vært oppe i, og hva du har arbeidet med notere råd som du får fra dem du arbeider sammen med gjøre notater om utstyr du har brukt klargjøre for deg selv arbeidsteknikker og metoder du har benyttet, og hva du har lært av ferdigheter, holdninger og kunnskaper tenke igjennom hva du synes er vanskelig, og hva du må lære mer om tenke over din måte å ta imot veiledning på. Spør du? Er du nysgjerrig? Er du redd for å spørre? Snakk med instruktøren eller veilederen om din måte å være på. En gang i uka bør du notere i opplæringsboka eller opplæringsloggen hvilke læringsmål du har arbeidet med. Arbeidsplassens ansvar for å dokumentere Instruktøren eller veilederen har ifølge arbeidsmiljøloven og opplæringsloven plikt til å ha skriftlige planer for opplæringen, føre rapporter, avviksmeldinger, timeliste, rulleringsplaner osv. Disse planene, notatene og listene skal vise hvem som er ansvarlig for opplæringen hvordan læreplanen for faget er drøftet med deg hvordan opplæringsboka eller opplæringsloggen brukes at du har hatt veiledningssamtaler at du får arbeidsoppgaver som har grunnlag i bestemte mål i læreplanene hvilke hjelpemidler som brukes i opplæringen prosedyrer som du skal være kjent med hvilke arbeidsoperasjoner du har arbeidet med Din egen dokumentasjon Gjennom arbeid med opplæringsboka eller opplæringsloggen dokumenterer du læringsarbeidet ditt og forberedelsene til fagprøven. Du bør forberede deg grundig til vurderingssamtalene. De holdes minst en gang i halvåret. Da er det viktig at du har ført gode notater, har skrevet dokumentasjon i opplæringsboka eller opplæringsloggen, og at du kan bruke notatene som grunnlag for det du vil ta opp. Se mer om dette på side 27, under «Veiledning og vurdering». SKRIFTLIG DOKUMENTASJON 19