Vedlegg 1: Gjennomgang av høringsuttalelsene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021)

Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Vedlegg 1: Gjennomgang av høringsuttalelsene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Det kom i løpet av høringsperioden (1.7-31.12.2014) inn 65 høringsuttalelser til forslag til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021). Innspillene er systematisert per dokument og presenteres kapittelvis. Det er gitt kommentar i høyre kolonne hvordan innspillene evt er fulgt opp i reviderte plandokumenter for 2. gangs høring. Innspill som vurderes til å ha en mer generell karakter eller være rettet mot nasjonalt nivå, er kommentert til slutt i vedlegget. Dette er et vedlegg til «Notat: Oversikt over endringer i plandokumentene og vurderinger av viktigste tema», datert 14. august 2015. For mer generelle og oppsummerte kommentarer av høringsuttalene, se dette oversiktsnotatet. Innhold 1. Systematisk gjennomgang av innspill til regional plan... 2 2. Systematisk gjennomgang av innspill til tiltaksprogram... 73 3. Generelle innspill til begge plandokumentene... 142 4. Innspill til statlig nivå... 148 1

1. Systematisk gjennomgang av innspill til regional plan PLANDOKUMENT: Regional plan Sammendrag Totalvurdering/ endring: Sammendraget er revidert/skrevet på nytt. Nytt sammendrag er basert på endringene som er gjort i hele dokumentet. Innspill Innspill fra: Kommentar Sammendrag: På side 7 under kapitlet «Sammendrag» er det beskrevet «Bærekraftig bruk av vann og kost- nyttevurderinger av tiltak». I høringsforslaget er områdene vannkraft, landbruk og drikkevann beskrevet som næringer med påvirkning på vannmiljøet og som utpeker seg med særlig stor samfunnsnytte i vannregionen. Vi vil påpeke at oppdrettsnæringen utpeker seg med særlig stor samfunnsnytte, og påvirkningen den har på vannmiljøet er akseptabel. Blue Planet AS Marine Harvest Alsaker Fjordbruk AS Se under totalvurdering På side 8 under kapitlet «Sammendrag» og «Prioritering av tiltak» er det beskrevet tiltaksområder som gjennom et utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag gjør det vanskelig å foreslå tiltak i første tiltaksfase. Et av punktene omtalt omhandler rømt oppdrettslaks og lakselus. Vårt forslag er at punktet rømt oppdrettslaks og lakselus tas ut av Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland, da disse truslene allerede er håndtert gjennom Akvakulturloven og forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg. Behov for samarbeid om vidare kunnskapsoppbygging og kostnader knytt til dette, bør kome betre fram i samandraget. Bruk næringsavrenning frå landbruket heller enn å skrive landbruksforureining under andre kulepunkt på side 7. Landbruket påverkar først og fremst gjennom diffus avrenning. Det same gjeld for kulepunkt fem på same side. Under kapitlet om prioritering av tiltak på s 8, kan med fordel næringsavrenning og erosjon frå massedeponi nemnast. I lista over tiltaksområde med utilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag, bør næringspåverknad frå akvakultur og verknader av lusemiddel på marin fauna bli tatt med. Blue Planet AS Marine Harvest Alsaker Fjordbruk AS Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Ok, Se under totalvurdering Ok, Se under totalvurdering Ok, Se under totalvurdering Se under totalvurdering Flere forslag til tekstendringer og forklaringer som er knyttet til innspill på resten av dokumentet. Fiskeridirektoratet Ok, Se under totalvurdering PLANDOKUMENT: Regional plan 2

Kapittel: 1. Planbeskrivelse (delt i kap 1 Planbeskrivelse og kap 2 Vannregion Rogaland) Totalvurdering/ endring: Kapitlet er generelt søkt forenklet tekstmessig, og noe omstrukturert. Struktur: - Kapitlet nå delt i to kapitler, slik at kap 1 «planbeskrivelse» inneholder de generelle formalitetene for planen (formål, innhold, virkning, regelverk, føringer, myndighet), mens kap 2 inneholder konkret informasjon knyttet til vannregion Rogaland og hva vi oppnår med planen. - underkapitlene er omstrukturert i rekkefølge Ny tekst/innhold: - Kapittel 1 er oppdatert med tekst om regionale/nasjonale føringer. Geografisk avgrensning og virkeområde er presisert. - I nytt kap. 2 «vannregion Rogaland» er det nå lagt inn kort beskrivelse av vannområdene. Tekst om hva vi oppnår med planen er en del omarbeidet. Det er også lagt inn er mer folkelig fremstilling av hva miljømålene betyr i praksis. Innspill Innspill fra: Kommentar Lovgrunnlaget for regionalplanene burde omfattet folkehelseloven (kap. 3 Miljørettet helsevern, 8. Virkeområde og forskrifter). Vann og vannkvalitet har stor betydning for helse, klima, industri, matproduksjon, friluft og turistnæring, samfunnsikkerhet, etc - mange av disse områder kan være miljømål for bedre vannkvalitet. Planen kunne med fordel presisere i hvor stor grad den er forpliktene,/ juridisk bindende og om den gir grunnlag for innsigelse. Planen kunne vært tydeligere ift målgruppen og formål. Planbeskrivelsen i kap. 1 gir en god og oversiktlig gjennomgang av de formelle sidene ved planen. Det er en fordel at forholdet mellom planmyndighet og vannregionmyndighet er skrevet inn. 3 Universitetet i Stavanger Statens vegvesen Region Vest Statens vegvesen Region Vest Tas til orientering. Det er ikke mulig å nevne alt regelverk. For å bedre fange opp brukeraspektene, er det laget et nytt kapittel om brukerinteresser og noen brukermål er foreslått for å bedre få frem hva planen vil betyr konkret. Dette er beskrevet i kap 1.4. Presiseringer i tekst i kap 1.1 Tas til orientering. Det er viktig å få fram i hvilken grad den regionale vannforvaltningsplanen er i tråd Dette er tatt med i revidert

med og støtter opp om tidligere vedtatte regionale og nasjonale føringer. Det bør også opplyses om den regionale vannforvaltningsplanen allerede er tatt inn i regional planstrategi for de aktuelle fylkene, eller om dette gjenstår. Dersom planforslaget går ut over eller er i strid med nasjonale eller regionale føringer, bør det diskuteres hva dette innebærer, for eksempel om den andre planen bør revideres Planbeskrivelsen bør inneholde en oppsummering av mengde/antall/type/gruppe av tiltak og samlede kostnader for disse. Dette mangler i planbeskrivelsen, og bør tas inn i den endelige versjonen av planen før den går videre til fylkestingsbehandling. Hva oppnår vi med planen (kap 1.6) Dette er en veldig god framstilling blant annet av prosessuelle gevinster med arbeidet med planen. Imidlertid mangler en forklaring/folkeliggjøring av hva miljømålene etter vannforskriften er, se veileder til de regionale vannforvaltningsplanene. Kap 1.7: Dette er en grei beskrivelse av hva som ikke er gjort; gjelder særlig frivillige tiltak i landbruket og kommunal avløpstiltak. savner en kort redegjørelse for om det er gjort endringer i inndeling av vannområdet. I Norge har man lagt prosessene etter vannforskriften under Plan-og bygningslovens regler og startet arbeidet på lokalt nivå med lite nasjonal styring. Vannplanene er imidlertid mer enn regionale planer og medfører intemasjonale forpliktelser gjennom rapporteringen av vedtatte planer til ESA i mars 2016, og resultatrapportering i 2018. Først det siste året har føringer fra sentralt hold kommet på plass, og i de fleste planer angis det at slike føringer har kommet for sent til å få betydning i arbeidet. Dette har ført til at utviklingen av planene har får et smalt regionalt/lokalt fokus. Nasjonale hensyn må derfor ivaretas i den videre prosess, og det er sentralt at de respektive sektormyndigheter deltar som forutsatt for å sikre at Norge rapporterer miljømål til ESA som er avveid i et bredt samfunnsperspektiv. 4 NHO kapittel 1.3 Dette er vurdert til ikke å være mulig/ hensiktsmessig med årsak i store kunnskapsmangler. Det oppgis i stedet hvilke vassdrag som prioriteres for tiltak/kunnskapsinnhenting. Lagt inn tekst som folkeliggjør miljømålene bedre. Se revidert tekst i 2.3. Lagt inn forklaring på at Figgjo nå er en del av Jæren vannområde. Nasjonale føringer er hensyntatt i planen. Dette er også beskrevet. Sentrale nasjonale føringer er nå listet opp i kap 1.3.

Vurdering etter naturmangfoldloven: På side 11 står det at planen er i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven, og at dermed er kravet iht kapittel II om bærekraftig bruk ivaretatt. Dette er selvsagt sant, og det forsterker kravet til at tiltaksprogrammet må gjennomføres. Store deler av teksten er gjengivelse av sentrale mål og føringer. Kunne kanskje en del av den generelle teksten blitt kortet ned og formålet blitt mer konkretisert? Planens store omfang og de innebygde utfordringene knyttet til koordinasjon og til prosess gjør at det er vanskelig å få til en plan som gir en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannregionen ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i et langsiktig perspektiv. Det må være en prioritert oppgave å avklare uenighet etter hvert som denne oppstår. I de tilfellene man ikke oppnår enighet på regionalt nivå, må denne løftes inn til sentrale myndigheter for å bli løst der. Så lenge uenighet er uløst, må denne tas ut av planen og tilhørende karakterisering. Det må være en tydelig henvisning i planen at vedtak etter sektorregelverk og med henvisning til vannforskriften kan kun fattes i de tilfellene der det ikke er reist uenighet fra andre sektormyndigheter. Vi ber om at dette beskrives i kapittelet om virkninger av planen. Fra saksfremstillingen Hå kommune: Forvaltningsplanen er eit omfattande plandokument, der det er utarbeidd forslag til prioritering av ei rekke tiltak for a betre vannkvaliteten i vassdraga. Vannforvaltningsplanen skal vedtakast av fylkestinget sam regional plan etter plan- og bygningsloven 8-4. Men det er uklart kva myndigheit forvaltningsplanen skal ha, og kva føringar den kan Iegge for kommunar og dei ulike sektorane, sam landbruket, oppdrettsnæeringa, industrien, kraftselskapa, etc. Naturvernforbundet i Rogaland Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Hå kommune Tas til orientering. VRM prøver i størst mulig grad å følge nasjonal veiledning. Der det er mulighet for å forenkle / konkretisere, så gjøres det. Ellers må det meste av innholdet med. Kap 1 er søkt forenklet og tydeliggjort tekstmessig. Det vises til pågående prosess for å løse uenighetene. Ny oppdatert tekst i kap 3.1.4. Hvis uenighetene avklares til høsten, vil tekst endres før vedtak av plan. Virkninger av planen er beskrevet i kap. 1.4. 5

PLANDOKUMENT: Regional plan Kapittel 2 Hvordan har vi jobbet (nå: kapittel 3 Hvordan har vi jobbet og prioritert) Totalvurdering/ endring: Sturktur: - Kap 2 blir kap 3, og omdøpes; Hvordan vi har jobbet og prioritert. Kapitlet er forsøkt lagt nærmest mulig malen strukturmessig. - Innholdet er nå delt inn i to hovedkapittel: Prosessarbeid (hovedsakelig samme innhold som før) og Grunnlag for prioriteringer i planarbeidet. (som tidligere lå i eget kapittel 5) Innhold: - Tekstforbedringer og presiseringer gjennom hele kapitlet. - Under prosessarbeid (3.1) er det lagt inn tekst om hvordan arbeidet er organisert på regionalt og lokalt nivå med referanse til planprogrammet. I medvirkningskapitlet er det presisert forskjell mellom deltakelse fra sektormyndighetene og medvirkning fra andre aktører. Tekst om uenighet mellom sektormyndigheter er lagt inn under dette kapitlet og revidert. - Under nytt delkapittel 3.2 ligger hovedsakelig tekst fra tidligere kapittel 5. Generelt noen forkortelser / små tekstforbedringer. Tekst under nasjonale føringer er noe omarbeidet. Tillegg er delkapittel om brukerinteresser og regional prioritering av vassdrag med vannkraftreguleringer som lå tidligere i tiltaksprogrammet. Innspill Innspill fra: Kommentar Vi mener at det bør beskrives en plan om forbedring. Vi vil derfor oppfordre vannregionmyndighetene om å utvide dette delkapittelet til også å omtale hvordan en ser for seg at det praktisk kan legges til rette for aktiv medvirkning i neste planfase. Vi vil også påpeke at planene bør gjøres bedre tilgjengelig for allmenheten. Vi etterlyser bedre tabeller og figurer- og bedre og mer forståelig sammenstillinger av informasjon. Mange av planene er svært detaljerte og med et veldig teknisk språk. Hva man faktisk skal oppnå med planene kommer ikke alltid like godt fram og det er dermed vanskelig for folk å forstå hva relevansen av denne planen faktisk er. Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Vi vil oppfordre til at begrepet medvirkning reserveres til å beskrive det som gjelder deltagelse i planarbeidet fra frivillige lag og foreninger, interessegrupper og allmennheten. I de fleste vannforvaltningsplanene blandes begrepene samordning, samarbeid og medvirkning. Det er viktig å skille mellom samordning og samarbeid på 6 Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Kommentarene tas til orientering. Det skal gjennomføres en nasjonal evaluering av planprosessen, og forbedringer knyttet til medvirkning vil også vurderes. Generelt er teksten i reviderte dokumenter søkt forenklet. Se eller ny tekst/omtale i kap 2.3. Kapittel om medvirkning (nå: 3.1.2) er endret tekstmessig, slik at det kommer tydelig frem forskjell mellom deltakelse fra

tvers av kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter - og medvirkning fra interesseorganisasjoner og allmenheten - som også vektlagt i veilederen på temaet fra. Vi reagerer på at det i enkelte vannforvaltningsplaner vises til at det har blitt lagt til rette for medvirkning i vannregionen ved at NVE har deltatt på møter i regi av vannregionutvalget. Her må vi få minne om at NVE som sektormyndighet har plikt og rett til å delta. Dette er ikke det samme som at det skal legges spesielt til rette for medvirkning fra interesseorganisasjonene og representanter for allmenheten. side 23, det står beskreve at i Tiltaksfase 1 (2016-2021) at skal ein avklara korleis laks og rømt oppdrettslaks skal vurderast. Kommentar: Nærings- og Fiskeridepartementet har allereie gjennom Akvakulturloven sin 13a og Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg, vurdert og implementert tiltak for å handtera mmt oppdrettslaks og lakselus. Vår anbefaling er at Vassregion Rogaland implementerer departementet si lov og forskrift. Kap 2.1: Organisering av arbeidet er greit gjort rede for. Figuren som viser organiseringen regionalt gir et godt bilde. Det kan vurderes om ikke figur 2 (side 12) som viser organisering fra lokalt nivå og opptil EU-nivå kan flyttes til dette kapitlet. Her er uteglemt som bidragsyter til plandokumentene (Det står i vedlegg 5, men ikke her). Se også figur 8. kap 2.2: Kapittel om medvirkning må skrives om noe, slik at skillet mellom medvirkning og involvering av sektormyndigheter kommer bedre fram. Medvirkning er for øvrig svært godt beskrevet i planen fra Rogaland, og det er lett å se at det har vært stor aktivitet på flere nivå, noe også den grundige medvirkningsprotokollen i vedlegg 5 viser. Den største utfordringen vi har møtt til nå mht hvordan vi har jobbet er knyttet til organisering av arbeidet, og til prosess. Vi har opplevd det som ressurskrevende å komme med faglige bidrag til karakteriseringen. I tillegg opplever vi at våre faglige vurderinger er blitt satt til side i de tre tilfellene der det har vært uenighet. Det er føringer både i Vannforskriften og i Plan- og Bygningsloven for hvordan slik uenighet bør håndteres på en bedre måte enn det vi har sett hittil. Alsaker Fjordbruk AS Blue Planet AS Marine Harvest sektormyndigheter og medvirkning fra interessegrupper. Tekst omformuleres til å gjelde generelt alt som kommer inn under problemkartlegging og kunnskapsbygging. Figur 2 flyttes til kap 3.1.1 (organisering). Figur 8 oppdateres. Fiskeridirektoratet Region Sør Tekst om medvirkning er skrevet om. Tas til orientering. Medvirkningsprotokoll oppdateres. Tas til orientering. Det vises til pågående prosess som har som formål å løse uenighet. Uenighet er omtalt i nytt kap 3.1.4. 7

Iht føringer for vannforvaltningen har Vannregionmyndigheten ansvar for å løfte dissens som man ikke har greid å løse regionalt, opp på nasjonalt nivå. Vannregionmyndigheten har også ansvar for å sørge for framdrift. I forslaget til tiltaksprogrammet for Rogaland står det at de regionale sektormyndighetene må arbeide videre for å løse denne uenigheten. Dette mener vi er feil og må rettes opp med tekst som beskriver at dette har vært forsøkt men at man ikke har greid å komme til enighet. Videre må det stå at det er Vannregionmyndigheten som har ansvar for at uenighet først søkes løst regionalt, deretter løftes til nasjonalt nivå, og sørger for at den følges opp inntil uenigheter løses. I den grad dissens står uløst må dette få konsekvens for gjennomføringen av forvaltningsplanen. Vi forutsetter at vår uenighet blir løst før forvaltningsplanen vedtas. Dersom dette ikke skjer må de vannforekomster der det er dissens mht vurderinger av påvirkning fra akvakultur, settes som «uavklart» i Vann-nett inntil slik avklaring foreligger med tekst om at uenigheten er blitt løftet til nasjonalt nivå. Inntil uenigheten er løst kan det heller ikke settes miljømål for disse vannforekomstene. Vannforvaltningsplanen kan heller ikke ligge til grunn for sektorvedtak der det er uenighet. Det er sterke prosessuelle føringer nedfelt i Plan og Bygningsloven om sektormyndighetenes rett og plikt til å delta, samt planmyndighetens rett og plikt til å bidra til medvirkning og til å ta hensyn til de innspillene som kommer inn fra de respektive fagmyndighetene. Vi foreslår at man i planperioden 2016-21 aktivt bruker prosessbestemmelsene i Plan- og Bygningsloven for å oppnå konsensus og framdrift. I tillegg til de prosessuelle bestemmelsene minner vi om at det er gitt føringer i Vanndirektivet at det kun er betydelig påvirkning som skal identifiseres fra punktkilder og fra diffuse kilder. Der det er uenighet om påvirkning kan det ikke være slik at sektormyndigheter fatter vedtak ut fra ulik vurdering av påvirkningsgrad. Felles virkelighetsoppfatning mellom sektormyndigheter med vedtakskompetanse må være en ufravikelig forutsetning for vedtak som fattes med henvisning til Vannforskriften. Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør VRM har løftet problemstillingen til nasjonalt nivå, siden uenighetene ikke lot seg løse på regionalt nivå. Tekst knyttet til håndtering er omskrevet i henhold til de siste avklaringene per 5. Juni 2015. Det vises til pågående prosess som har som formål å løse uenighet. Påvirkningene er per juni 2015 registrert som ukjent. Det vises til pågående prosess som har som formål å løse uenighet før vedtak av plan. Det er ikke lagt inn forslag til tiltak i de vannforekomstene det er dissens på, utover et generelt behov for kunnskapsinnhenting. Kunnskapsinnhenting er nå lagt inn som et prioritert område for planperioden. Tverrsektoriell jobbing er vesentlig for vannforskriftsarbeidet, dvs at felles forståelse må oppnås før tiltak igangsettes. 8

PLANDOKUMENT: Regional plan Kapittel: 3 Hvordan står det til med vannet vårt? (Nå: kap 4) Totalvurdering/ endring: Det er foretatt en del tekstforbedringer og oppdateringer av figurer gjennom hele kapitlet. Den viktigste endringen vurderes å være at grunnvannet nå har fått en mye mer gjennomgående omtale, og at terskelfjorder og indikatorarter har fått en omtale. Struktur: - Kapittel 3 blir kap 4. - Generelt omstruktureres kapitlet med flere underkapitler pga utvidet innhold. Innhold: - Figurer/tabeller er oppdatert gjennom hele kapitlet etter nytt uttrekk fra vann-nett. - Kap 4.1 endres tekstmessig, noen presiseringer på presentasjon av data. Tekst om effekt av påvirkninger legges inn. - Økologisk miljøtilstand og påvirkninger presenteres på vannområdenivå. Risikokart for vannområdene legges bak i vedlegg 3. - Nye/reviderte tabeller, kart og figurer med oppdaterte tall fra vann-nett. - Ny tekst og figurer om grunnvannet gjennom hele kapitlet - Nytt kapittel om miljøtilstand til terskelfjorder - Nytt kapittel om miljøtilstand for enkelte arter - indikatorarter Innspill Innspill fra: Kommentar tabell 1 på side 26: I denne tabellen vert det ført fram at biologisk påverknad m.a. Alsaker Fjordbruk AS som Fiskeoppdrett (rømt oppdrettsfisk og lakselus). Lakselus og rømt fisk skal Marine Harvest ikkje definerast som særleg aktuell påverknad i Vassregion Rogaland som har Blue Planet AS betyding for vassmiljøet. Var påstand er at rømt oppdrettsfisk ikkje er ein særleg aktuell «påverknad» i vassregion Rogaland. Bortsett fra nokre tilfelle i enkelte elvar, er det lite rømt oppdrettslaks i regionen. Nærings- og Fiskeridepartementet har i tillegg sendt på høring eit framlegg om uttak av rømt fisk fra elvar, for å forebygga genetisk interaksjon. Side 28, figur 16: Registrert 25 innsjøer med ukjent påvirkning av lakselus og rømt fisk. Kommentar: Lakselus og rømt fisk skal takast ut av vurderinga, eventuelt at 9 Alsaker Fjordbruk AS Blue Planet AS Tabeller/figurer under påvirkninger er alle oppdatert til å inkludere påvirkninger som har svært stor, stor og middels påvirkningsgrad. Lakselus og rømt fisk er derfor ikke med i reviderte tabeller /figurer i kap 4. Se merknad over.

påverknaden skal settas til uvesentleg. Jøsenfjorden i Hjelmeland kommune er klassifisert til moderat tilstand, og at avrenning fra fiskeoppdrett har påverknad. Viser til gjennomførte undersøkelser som viser at påvirknaden frå fiskeoppdrett i Jøsenfjorden skal settast til liten. Det samme gjelder Hervikfjorden Rømt laks er også omtalt tidlegare. Havforskingsinstituttet gjennomfører overvaking av sentrale vassdrag i regionen. Beskrivinga dei har gitt Rogaland er svært positiv for dei største elvene. I tillegg har Nærings- og Fiskeridepartementet sendt på høyring fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk. Dette er eit tiltak som skal førebygga genetisk interaksjon mellom oppdrett og vill laksefisk. Det er videre beskrevet på side 23, Tiltaksfase 1 (2016-2021) at man skal avklare hvordan lakselus og rømt oppdrettslaks skal vurderes. Nærings- og Fiskeridepartementet har allerede gjennom Akvakulturloven 13a og Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg vurdert og implementert tiltak for å håndtere rømt oppdrettslaks og lakselus. Vår anbefaling er at Vannregion Rogaland implementerer departementets lov og forskrift. Blue Planet AS har vært en aktiv deltaker i diskusjonen om vannforvaltning i Rogaland gjennom temamøter med mulighet til innspill til arbeidsgruppene. Vi var også en av initiativtakerne til prosjektet Marin Overvåking Rogaland, som overvåker vannmiljø og bunnhabitater i sentrale oppdrettsfjorder. Målet med prosjektet er å bidra til mer kunnskap om kystvannsressurser, noe som også aktivt kan brukes i den videre vannforvaltningen. På side 29 er antall påvirkninger for elvevannforekomster gruppert. Det er beskrevet at i underkant av 100 elvevannsforekomster har ukjent påvirkning fra rømt fisk og lakselus. Som underbygget tidligere er vår påstand at lakselus og rømt fisk skal tas ut av vurderingen eventuelt, eventuelt at påvirkning skal settes til uvesentlig. Videre gir figur 24 på side 34 en beskrivelse av fordeling av påvirkninger innen hoved påvirkning «forurensing» for alt overflatevann. Med bakgrunn i våre kommentarer skal avrenning fra fiskeoppdrett ha en mindre innvirkning enn figuren beskriver. 10 Marine Harvest Alsaker Fjordbruk AS Marine Harvest Alsaker Fjordbruk AS Marine Harvest Blue Planet AS Blue Planet AS Alsaker Fjordbruk AS Marine Harvest Blue Planet AS Marine Harvest Vannforekomsten er registrert med dissens og skal avklares på nå nasjonalt nivå. Prosess pågår. Tas til orientering. Tekst er omskrevet. Lakselus og rømt fisk er omtalt i kapittel 6.6. Fylkesmannen har benyttet datagrunnlaget i Marin Overvåkning Rogaland, i klassifiseringen som er gjort i vann-nett. Hvordan dette håndteres, er avklart i nasjonale føringer. Vannregionen følger opp de nasjonale føringene. Tabeller og figurer i kap 4 omfatter nå kun påvirkninger som er vurdert til svært stor, stor eller

Sunnalandsstraumen på Bokn er klassifisert til moderat påvirkningsgrad og avrenning fra fiskeoppdrett er en av påvirkningene. Den eneste påvirkningen fra fiskeoppdrett i området er et lite settefisk anlegg på Hognaland med svært begrenset påvirkning på området. Dette kapitlet bør gi en beskrivelse av vannregionen og vannområdene og miljøtilstanden i vannforekomstene. Forvaltningsplanen for vannregion Rogaland har en kort beskrivelse av vannregionen i kap. 1. Det ville vært bra for planen med en kort tekstlig beskrivelse av de ulike vannområdene i Rogaland der ulike natur- og klimaforhold i vannområdene beskrives, samt en generell omtale av påvirkninger og effekter. Kap 3.1: Stolpediagrammene burde inkludere bare påvirkningsgradene svært stor, stor og middels. Diagrammet ville på den måten gi en bedre illustrasjon av påvirkningsbildet for vannforekomstene i Rogaland. Veilederen anbefaler å framstille påvirkningene også med basis i areal/lengde av påvirkede lokaliteter. Fjorder tilknyttet tettbebygde strøk, inkludert havner er blant de vesentlige vannforvaltnings- spørsmålene i Rogaland. er enig i dette og viser til den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn. Miljøtilstand og risiko for ikke å nå miljømålet er veldig bra framstilt i planen, med oversikter over antall vannforekomster i ulike tilstandsklasser og en oversikt basert på areal/lengde. Risiko er framstilt både pr. vannforekomst og med basis i areal/lengde. Risikobildet er også vist vannområdevis gjennom kart. Det eneste vi kan foreslå i tillegg er å få fram hvordan miljøtilstanden er i de ulike vannområdene. Landbruk er registrert som årsak til at vassførekomstar er sett i risiko også på stader prega av ekstensiv drift. Dette er basert på lokal kjennskap til nedslagsfeltet og skil seg frå metodisk tilnærming til påverknad frå akvakultur. Ulik tilnærming og metodikk 11 Blue Planet AS Fylkesmannen i Rogaland middels påvirkningsgrad. Påvirkninger med ukjent påvirkningsgrad er oppsummert I vedlegg. Vannforekomsten er registrert med dissens og skal avklares på nå nasjonalt nivå. Prosess pågår. Vannområdene er nå beskrevet i nytt kap 2 Vannregion Rogaland. Effekt av de viktigste påvirkningene er nå beskrevet i kap 4.2.1. Stolpediagrammene er oppdatert til å kunne ta med påvirkningsgradene svært stor - stor - middels. ok Figurer som beskriver økologisk miljøstilstand per vannområde er lagt inn. Usikkerhet på datagrunnlaget er beskrevet i kap 4.5. Utfordringer med presentasjon av data knyttet

kan gi eit skeivt bilete av årsak og verknad med omsyn til vasskvaliteten. Dette bør nemnast tidleg i plandokumentet. Landbruksområda er generelt delt inn i relativt små vassførekomstar. Dette blir spesielt synleg når tal for påverknader blir gruppert som i tabellane på side 28 30 i kapittel 3. Det innleiande avsnittet viser den nye metodikken som kom med innføringa av vassforskrifta. Det bør presiserast betre at etter at vassforskrifta blei gjeldande, er det biologiske kvalitetselement som er viktigast for å fastsette økologisk tilstand. Fysisk-kjemiske kvalitetselement er støtteparameter. Ny kunnskap og nye data vil kunne endre vurderingane av økologisk tilstand. Dette gjeld spesielt dei områda som manglar konkrete data og er klassifisert ut frå påverkingsanalyser og lokal kunnskap. Dette gjeld vassområda Dalane, Ryfylke og Haugalandet i større grad enn Jæren. I 2014 har Fylkesmannen, med nasjonale og fylkeskommunale midlar, gjennomført overvaking av 65 landbrukspåverka elver i vassområda Dalane, Ryfylke og Haugalandet. Dette vil auke prosentdelen med vassførekomstar der klassifiseringa er gjort ut frå kvalitetssikra data. Vidare samarbeid om kunnskapsbygging gjennom overvaking, må ha høg prioritet. I tabell 1 på side 26, bør erosjon og næringsavrenning frå massedeponi bli lagt til. Det bør vurderast å ta spreidd avløp med blant dei hyppigast registrerte påverknadene på side 31. NVE har i samarbeid med fylkesmannen vært med på karakteriseringen av vannforekomstene og vi synes vi har hatt en god dialog med Fylkeskommunen i planprosessen. Vi har fått gjennomslag for de fleste av våre innspill underveis. Det er derfor ikke så mange punkter vi ønsker å kommentere ytterligere. Generelt ser vi at kunnskapsgrunnlaget er tynt på flere steder. Vi gjør oppmerksom på at metoden som benyttes for å avdekke problemområdene, har sine svakheter. Det beregnes et gjennomsnitt av de enkelte påvirkningsfaktorene for hhv innsjøer, elver og kystvann. Dette vil resultere i at f.eks. påvirkning fra oppdrett i kystvannforekomster er så godt som null. Dermed synliggjøres ikke de enorme lokale 12 Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland NVE Naturvernforbundet i Rogaland til antall vannforekomster er presisert i 4.2. Det presiseres at det biologiske kvalitetselement er viktigst for å fastsette økologisk tilstand Det er lagt inn presiserende tekst om status i vann-nett nå, og endringer som må forventes i vann-nett fremover, i kap 4. Data fra undersøkelsen er med I nytt uttrekk fra vann-nett. Tabell er fjernet. Tas til orientering Kunnskapsinnhenting er pekt ut som et prioritert tiltaksområde. Data som er fremstilt for et så stort geografisk område vil nødvendigvis ikke klare å få frem

påvirkningene. Avrenning fra gruver er ikke med i figur 16 eller 18. Det er med i figur 17, men der er det ikke markert noen elvevannforekomster med påvirkning fra gruver. Påvirkningene på vannkvaliteten fra gruvevirksomhet må tillegges mer vekt. I Sokndal er det to landdeponi med avsig til vassdrag og der er påvirkning fra deponier i Jøssingfjorden og på Dyngadjupet. Enhver gruve og avgang har sin spesielle kjemi som igjen påvirker vannkvaliteten på ulikt vis. Alle gruver og deponier må beskrives i et eget punkt i den regionale planen og det må henge sammen med gode og tilpassede forbedringstiltak. En sentral oppgave for marin sektor er at påvirkningene på det omkringliggende miljø fra akvakulturvirksomhet holdes innen akseptable miljøfaglige rammer. Havforskningsinstituttet er tillagt en særlig rolle som rådgiver for fiskeriforvaltningen. Havforskningsinstituttet gir bl.a. årlig ut en oppdatert risikovurdering for norsk fiskeoppdrett. Denne, sammen med annen miljøinformasjon som miljørapporter og marine overvåkingsdata fra Ryfylke gjør at vi med høy grad av pålitelighet kan vurdere status og risiko for miljøpåvirkning fra akvakultur. Beslutninger og valg som er gjort tidlig i arbeidet med vannforvaltningen gir utfordringer knyttet til hvor tilgjengelig beslutningsgrunnlaget er. Vi viser til at metadata er vanskelig tilgjengelig i Vann-nett. Dessuten har det vist seg vært svært arbeidskrevende å få lagt inn henvisninger til fagrapporter og vitenskapelige publikasjoner i Vann-nett. Vi savner også referanser til andre fagrapporter enn de vi har meldt inn, f.eks som omhandler industrisektoren, landbruk, urban påvirkning, havner m.v. Naturvernforbundet i Rogaland Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør alle lokale variasjoner. Lokale variasjoner må avklares gjennom lokale tiltaksplaner. Reviderte figurer er lagt inn. Det er kun påvirkninger med svært stor - middels påvirkningsgrad som kommer med. Avrenning fra gruver er ikke registrert som en av de større utfordringene i Vannregion Rogaland, og får derfor ikke stor plass i dokumentet. Det betyr likevel ikke at tematikken ikke skal følges opp lokalt. Tas til orientering. Vann-nett er under utvikling, og arkivfunksjonen er det siste året blitt tatt i bruk i større grad. 13

På grunnlag av den nasjonale prosessen rundt spørsmålene knyttet til rømt fisk i anadrome vassdrag mener Fiskeridirektoratet region Sør at regional vannforvaltningsplan for Rogaland ikke bør omhandle tema som nå er blitt løftet opp til nasjonalt nivå, ut over å vise til det arbeidet som nå pågår sentralt. Det er likevel viktig at det på en informativ måte blir vist til det faglige arbeidet som skal gjøres på overordnet nivå, jfr brev fra Klima- og Miljødepartementet datert 23. januar 2014. Det kan også vises til at målene i Regjeringen sin bærekraftstrategi skal være oppfylt. Forventer at dokumentasjon som foreligger, og som vi også bruker i vår forvaltning, blir lagt til grunn i påvirkningsanalysen i vannforekomstene. Dette gjelder for eksempel rapporter fra Havforskningsinstituttet (HI) og andre fagrapporter. Vurderinger som kun er gjort på bakgrunn av møter og samtaler, kan ikke brukes i forvaltningen. Når det gjelder påvirkning fra rømt oppdrettsfisk i elver er det gått ut sentrale føringer for hvordan dette skal håndteres: Vi viser til at karakteriseringen av vassdrag med anadrom fisk og forholdet til påvirkning fra bl.a. rømt oppdrettsfisk ikke er ferdigstilt. Det har tidligere vært uklart hvordan tilstanden i disse vannforekomstene skulle vurderes. Arbeidet i vannregionene ble derfor stilt i bero i påvente av sjømatmeldingens bærekraftindikatorer og kvalitetsnormen for villaks, jfr brev fra Klima- og miljødepartementet datert 6. juli 2012 og 15. juli 2013. Klima- og miljødepartementet har i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet i brev av 23. januar 2014 gitt en orientering av hvordan karakteriseringsarbeidet vil bli ferdigstilt. Det gjenstående arbeidet blir utført av sentrale myndigheter, og etter to tidsløp. På kort sikt fastsettes miljøtilstand (klassifisering), og påvirkning, samt risikovurderes etter vannforskriften basert på dagens kunnskap. På lengre sikt vil klassifiseringen i vannforskriften oppdateres etter resultat fra klassifiseringen som er basert på kvalitetsnormen for villaks. Den kortsiktige prosessen vil være en nasjonal Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Planen oppdateres tekstmessig med de nasjonale føringene. Data fra sektormyndighetene skal fremgå i vann-nett, slik at dette kan nyttes inn i regional plan. Kunnskapsinnhenting og overvåking må ha fokus i det videre arbeidet. Dette er nå beskrevet konkret som prioritert virkemiddel. Reviderte plandokumenter er oppdatert ihht siste nasjonale føringer. 14

gjennomgang av aktuelle vannforekomster. Formålet er å gi nasjonale føringer og prioriteringer, samt gi råd i enkeltsaker. Miljødirekotratet er sektormyndighet for anadrom fisk og fastsetter derfor mijøtilstanden i vassdrag, mens Fiskeridirektoratet har ansvar for å vurdere grad av påvirkning fra rømt oppdrettsfisk i de aktuelle vannforekomstene. Departementet er innforstått med at ferdigstillelse av karakteriseringen vil ta tid, og at det likevel vil kunne stå igjen vassdrag der tilstanden for anadrom fisk settes til udefinert og med ukjent påvirkning. Det ferdige resultatet legges inn i Vann-nett. Fiskeridirektoratet region Sør legger til grunn at akvakultur blir forvaltet på en slik måte at vannforekomster ikke endrer tilstandsklasse som følge av miljøpåvirkning fra akvakultur. Det foreligger god dokumentasjon som viser at ingen kystvannsforekomster i Rogaland står i risiko for ikke å oppnå miljømålet på grunn av påvirkning fra akvakultur I de vannforekomstene som er satt i risiko og der akvakultur er en av flere påvirkningskilder, vil det være en prioritert oppgave for Fiskeridirektoratet region sør å delta på en adekvat måte i det videre arbeidet med å forbedre vannkvaliteten i vannforekomsten. Vi forutsetter at det stilles samme strenge krav til dokumentasjon av andre påvirkningskilder, som for eksempel avrenning fra landbruk, industriutslipp, spredt avløp etc. Vi forutsetter videre at slik dokumentasjon gjøres transparent og at den brukes som grunnlag for å foreta helhetlige vurderinger før tiltak settes i verk. Utslipp fra industrien er en utfordring for vannmiljøet i Rogaland, og vi stiller spørsmål til om dette er underdokumentert? Det finnes trolig langt mer dokumentasjon tilgjengelig, enn det som er referert til i Vann-nett. Det må satses mer på å få til et godt samarbeide, og en må klare å gjøre prosessen med å fastsette miljømål så kunnskapsbasert og praktisk som mulig. 15 Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør ok Det vises til omtale av dissenser mellom Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen. Prosess pågår. Det foreligger et nasjonalt klassifiseringssystem. Vannregionen forutsetter at dette nyttes ved klassifisering av alle vannforekomster. Ved utarbeidelse av regional plan, må VRM ta utgangspunkt i den informasjonen som ligger i vann-nett. Det må forventes at kunnskapsbildet endres etterhvert som mer overvåkingsdata legges inn. Enig.

Kunnskapsgrunnlaget. Det har vært for liten tid og ressurser til å foreta klassifiseringen og tilstandsvurderingen på en tilfredsstillende måte. De regionale planene viser den faktiske status - og utgjør grunnlaget for videre planprosess. Viktig å få frem at mange vannforekomster i Dalane har vurderingar med lav pålitelighet. Bra at dette også er nemnt i Tiltaksanalysa for Dalane vannområde. Det kunne gjerne vore utheva/kome endå tydelegare fram i teksten. Det kan nokre stader sjå ut som at to ulike vannforekomstar med same definerte miljøtilstand, pålitelighetsgrad og miljøforslag har fått ulik fargekode (t.d. grøn (= miljømål tilfredsstilt) og gul (= tiltak nødvendig)), alt etter kva for vannforekomst det er (evt. kven som har gjort vurderingane?). Det er uheldig dersom det ikkje er konsekvent bruk av fargekodar for Dalane vannområde, dvs at dei ulike vannforekomstane ikkje har blitt vurdert av dei same augene /etter dei same kriteriane. Styret registrerer at avrenning frå landbruket er nemnt som årsak til risiko for mange av vannforekomstane, også der dei meiner det er minimalt med landbruk. Hovedutfordringen i denne planrunden er at det ikke foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Mangelfulle overvåkingsdata av kvalitetselement fører til at vurdering av påvirkningsgrad fra havn, molo og mudring i all hovedsak er gjort ved faglig vurdering. Dette i kombinasjon med tilstandsvurdering av økologisk tilstand med lav pålitelighetsgrad. Det svake kunnskapsgrunnlaget får betydning både for hvor realistisk det vil være å utrede og gjennomføre avbøtende tiltak, og for vurderingene etter vannforskriften 12 ved nye inngrep. I tillegg øker risikoen for feil. Høringsdokumentene er omfattende og vi observerer avvik mellom planen og vann-nett. 16 Norsk Vann BA Norsk landbruksrådgivning Dalane Norsk landbruksrådgivning Dalane Norsk landbruksrådgivning Dalane Kystverket Statkraft energi AS Enig. Kunnskapsinnhenting vil være viktig i det videre arbeide prioritert virkemiddel. Dette er beskrevet i kap 4.5 Klassifiseringen skjer etter nasjonal veiledning, og skal være ihht en standardisert måte. Konkrete spørsmål om klassifiseringen må rettes til Fylkesmannen i Rogaland. Overvåking gjennomført i 2014 gir noen endringer i miljøtilstand. Ellers generelt behov for kunnskapsinnhenting. Kunnskapsinnhenting er beskrevet som prioritert i kap 6.3. Nødvendig kunnskap må hentes inn før vedtak av tiltak. Vann-nett er en levende database, mens den regionale planen presenterer statiske data fra et bestemt uttrekkstidspunkt.

Ved karakteriseringen av vannforekomstene er eksisterende kunnskapsgrunnlag i begrenset grad blitt benyttet. Det er svært krevende for den enkelte virksomhet å vurdere om det ligger en god og balansert faglig vurdering bak de vurderinger og klassifiseringer som er gjort for de vannforekomster der vare bedrifter er lokalisert. Dette har vært en utfordring og Hydro har derfor sett seg nødt til a kjøpe inn denne vannfaglige kompetansen til en betydelig kostnad for å kvalitetssikre at kriterier og fakta vurderinger er anvendt riktig i henhold til vannrammedirektivet. Vi har i denne sammenheng påvist ganske omfattende feil i vurderingene som ligger til grunn for høringsdokumentene. Omtaler viktigheten av faglig forståelse av sedimentenes betydning for omsetning av miljøgifter, og viser til at det har skjedd en betydelig utvikling i den senere tid som kan ha betydning for EQS-verdiene. For å sikre at grunnlaget for karakterisering av vannforekomstene er så riktig som mulig så har Norsk Hydro engasjert Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) for å gå igjennom Vann-nett. NIVA sine vurderinger er tatt inn i dette brevet og NIVA sin rapport er lagt ved. NIVA påviser at det er en del feilvurderinger og mangler og vi ber om at de nødvendige rettelser skjer i vann-nett slik at data-grunnlaget er så korrekt som mulig. Vi er enige i at nå-situasjonen må kartlegges på best mulig måte og må være kunnskapsbasert. da vannforvaltningsplanen skal fastsette miljømål for alt vann i vannregion Rogaland er kunnskapsgrunnlaget av avgjørende betydning. 17 Statkraft energi AS Norsk Hydro ASA Norsk Hydro ASA Norsk Hydro Karmøy Norsk Hydro Karmøy Lyse Produksjon AS Dette er nå presisert bedre i planen. Det er dessverre slik at ikke alle undersøkelser kan brukes om grunnlag for klassifiseringen. Men det er aktuelt å legge rapporter inn i arkiv-mappen på den enkelte vannforekomst i vann-nett. Ny kunnskap oversendes FM, som vil ha ansvar for at ny kunnskap legges inn i vann-nett Tas til orientering. Ny kunnskap oversendes FM, som vil ha ansvar for at nye kunnskap legges inn i vannmiljø Enig Enig

LP har ved flere anledninger tilkjennegitt informasjon om gjennomførte- og Lyse Produksjon AS Rapporter skal legges inn i planlagte tiltak i flere vassdrag påvirket av vår aktivitet, eksempelvis vann-nett fremover Årdalsvassdraget, Jørpelandsvassdraget og Lysevassdraget. LP kan ikke se at dette fremkommer av vannforvaltningsplanen, eller at informasjonen er lagt inn i Vann-Nett. Dette er beklagelig da det kan virke som intet positivt er skjedd med vannmiljøet i regulerte vassdrag i vannregion Rogaland. Inntrykket så langt er at påvirkninger er sterkt undervurdert spesielt i kystforekomstene. For flere av forekomstene er det direkte fakta feil i planen og tiltaksprogrammet. Faktafeil må spesifiseres på vannforekomstnivå, og meldes inn i Fylkesmannen. Viser til forekomst av sørv i følgende vassdrag: Lille Stokkavann, Hålandsvannet, Ok, er lagt inn. Stokkavannet, Stokkelandsvannnet, Bråsteinsvannet Viser til forekomst av vannett i følgende vassdrag: Figgjoelva Ok, er foreløpig ikke mulig å legge dette inn som påvirkning. Videre dialog må tas med fylkesmannen. Viser til forekomst av gjedde i følgende vassdrag: Flere innlandsvann Karmøy (ikke presisert), Aksnesvassdraget). I Aksnesvassdraget gjennomføres utfisking av HOJFF. All aktivitet, også produksjon av mat, har en påvirkning på omgivelsene. For havbruksnæringen vil dette i hovedsak være utslipp av næringsstoffer (fôr, feses) og biologisk påvirkning (lus, rømt fisk) som ble tatt inn ved kongelig resolusjon av juni 2010. Når det gjelder utslipp av næringsstoffer fra produksjonen, så vil vi henvise til rapporten; "Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Rapport fra ekspertgruppe oppnevnt av Fiskeriog kystdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet. 2012". Denne er ansett som den mest grundige rapport om dette og med et bredt sammensatt forfatterkollegium. Av konklusjonene der vil vi nevne: " Vanskelig å se at utslipp fra fiskeoppdrett har noen alvorlige effekter på biologiske samfunn på grunt vann", 18 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest Hvis fnf kjenner til vassdrag som har registrert gjedde eller andre fremmede arter, bør dette meldes inn til fylkesmannen fortløpende Tas til orientering. Tas til orientering.

"Bidraget fra dagens matfiskproduksjon synes for små til å forårsake eutrofiering", " Selv om oppdrettsindustrien slipper ut mye næringssalter, skyldes mangel på effekter et robust planktonsamfunn og stor vannutskifting" og "Lokale effekter kan ikke utelukkes, for eksempel når anlegg ligger veldig nær land, og/eller i nærheten av bakevjer hvor vannmassene kan bli liggende over lengre tid". Når det gjelder spørsmålet om det er foreslått rette mål og tiltak i Rogaland, antar vi at planen viser påvirkningskildene i riktig prioritert rekkefølge, hhv sur nedbør, landbruk, vannkraft, habitat i vassdrag vann/avløp, sjøbunn/sediment, fremmede arter, arealdisponering. Det er likevel grunn til å stille spørsmål om og krav til fagligheten i karakteriseringen av de enkelte vannforekomsters tilstand og dermed grunnlaget for tiltakene som er foreslått. Mener at miljøkonsekvensene av fiskeoppdrett langs norskekysten har store konsekvenser for vassdragene og ikke minst for villaksen og sjøørreten. Rømminger fører blant annet til genetisk forurensing av de stedegne laksestammene, og lakselustettheten er for stor i mange områder med oppdrettsanlegg. Dette truer spesielt sjøørreten som art i mange fjordsystemer. Lakselus er definert som én av to ikke-strabiliserte trussler mot laks og sjøørret av Norsk institutt for naturforskning og Vitenskaplig råd for lakseforvaltning. Den andre trusselen som ikke er under kontroll, er rømminger (kilde: Status for norske laksebestander i 2103 - VRL rapport nr. 5). De biologiske påvirkningsfaktorene fra oppdrettsindustrien må inn under den ellers helhetlige vannforvaltningen i Norge. Datagrunnlaget må inngå i databasene som brukes i gjennomføringen av vanndirektivet og miljøtiltak i vannregionenes vannforvaltningsplaner må gjelde også for oppdrettsnæringen. Vi mener Regjeringen må stille strengere krav til oppdrettsindustrien for å få kontroll på rømningene, lakselusproblematikken og påvirkningen på vannmiljøet. Når store påvirkningsfaktorer unntas fra å utløse tiltak i vannforvaltningsplanene, svekkes planenes legitimitet. Oppdrettsindustrien er en viktig industri. Videre vekst og utvikling for denne industrien forutsetter at den løser sine miljøutfordringer og blir miljømessig bærekraftig. Å unnta industriens miljøpåvirkninger fra å utløse tiltak i 19 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest Norske lakseelver Norges Bondelag Spørsmål om klassifiseringen må spesifiseres på vannforekomstnivå og rettes til fylkesmannen. Tas til orientering. Regional plan følger nasjonale føringer knyttet til rømt fisk og lakselus.

vannforvaltningsplanene, er et blindspor i arbeidet for en miljømessig bærekraftig havbruksindustri. Vi er bekymret for at arbeidet som blir lagt ned på vannområde- og vannregionnivå undergraves av sentrale myndigheter. Selv om alle vannforekomstene er karakterisert og klassifisert, er dette mange steder gjort på usikkert grunnlag. Det er stor variasjon i datakvalitet mellom vannområdene, fra god pålitelighetsgrad på Jæren til svært lav pålitelighetsgrad i de andre vannområdene. Dette skyldes i de fleste tilfeller manglende data (spesielt på biologi), men det kan også forekomme at data som finnes ikke er tilgjengelige via Vannmiljø/Vann-nett. Usikkerheten i forhold til å kunne fastslå miljøtilstand forplanter seg også videre i prosessen med å vurdere måloppnåelse, samt eventuelt avlastningsbehov og aktuelle tiltak. Forvaltningsplanen inneholder en god oversikt over de viktigste påvirkningene vannforekomstene i regionen utsettes for. De tre største menneskeskapte påvirkningene i vannregionen er sur nedbør, landbruksforurensning og vannkraftreguleringer. Det er stort sett god tilstand i kystvannet, men enkelte havneområder og fjorder har utfordringer med forurenset sjøbunn og kostholdsråd for fisk og sjømat. Kystvannet påvirkes både av langtransporterte forurensninger via kyststrømmen og lokal forurensning fra industri, fiskeoppdrett, byer/tettsteder og fra elver. De ulike påvirkningene bør spesifiseres i de forskjellige delene av forvaltningsplanen, da både overvåking, klassifisering, kilderegnskap og tiltaksplaner ofte er spesifikke for hver påvirkning (eks. eutrofiering, organisk belastning, forsuring, hydromorfologiske inngrep). Det er på samme tid viktig å se på de ulike påvirkningsfaktorene i kombinasjon ikke minst i forbindelse med tiltaksplanlegging. De fleste vannforekomster med redusert miljøtilstand er utsatt for stress fra flere faktorer samtidig, og det er ofte vanskelig å få oversikt over det det samlede trusselbildet uten inngående kjennskap til de enkelte påvirkningene samt de aktuelle økosystemene og deres funksjon. NIVA NIVA Usikkerhet i datagrunnlaget er omtalt i kap 4.5. Enig. Det er viktig å se alle påvirkninger i sammenheng. Helhetlige tiltaksplaner er derfor fremhevet som et viktig virkemiddel for å kunne vurdere påvirkninger i sammenheng. 20