Oslo kommune Byrådet Byrådssak 249/12 BYRÅDETS STRATEGI FOR TALENTUTVIKLING I SKOLEN Sammendrag: Norsk skole skal ha høye ambisjoner på vegne av alle elever. Det gjelder også talentene. Vi må ha som mål at våre flinkeste elever i dag skal være spydspisser innen internasjonal forskning, innovasjon og entreprenørskap på flere fagområder og bransjer om 20-30 år. Dette forutsetter systematisk satsing på kunnskap og kompetanse i skolen, og ikke minst vilje til å satse på talentene. Resultatene fra flere internasjonale undersøkelser viser imidlertid at norsk skole ikke er i stand til å ivareta de største talentene på en god måte. Byrådet mener det er bekymringsfullt at våre flinkeste elever ikke når opp i konkurransen med talenter fra andre land. Det finnes ingen gode grunner til at Norge skal ha færre elever som presterer på høyt nivå enn elever i våre naboland og andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Norsk skole er verdensledende i ressursbruk, men ressursene må brukes smartere og mer målrettet slik at alle elever får opplæring tilpasset sine faglige forutsetninger. Byrådet legger med dette frem sin strategi for talentutvikling i norsk skole. Følgende målsettinger ligger til grunn for byrådets satsing på talenter i Oslo-skolen: 1. Elever med et særlig talent skal få utvikle sitt talent innenfor rammen av den offentlige skolen 2. Elever med særlig talent gis en valgfrihet, gjennom talentsatsing ved bostedsskolene og i egne byomfattende tilbud 3. Oslo-skolen skal hente inspirasjon internasjonalt og sette standarden for talentsatsing i norsk skole. Saksfremstilling: 1. Norsk skole utfordrer ikke de største talentene Mye tyder på at norsk skole ikke er i stand til å ivareta talentene på en god nok måte: Elevundersøkelsen 2011 viser at en betydelig andel elever i norsk skole ikke får tilstrekkelige faglige utfordringer. Om lag 20% av elevene på ungdomstrinnet og i VGS oppgir at de får faglige utfordringer bare i noen fag, i svært få fag eller i ingen fag. Norge hadde ingen elever på avansert nivå i matematikk på 8. trinn i den internasjonale skoleundersøkelsen TIMSS i 2007. OECD- snittet er 6 %. I Japan plasserte over 25 % av elevene seg på dette nivået.
Side 2 Kun 0,07 % av elevene, eller 39 av totalt 58 163 elever på landsbasis, fikk rett svar på alle oppgaver i nasjonale prøver i regning på 8. trinn i 2011. Norge hadde lavest andel elever på høyeste nivå i matematikk og naturfag på PISA i 2009, sammenlignet med de andre nordiske landene og Tyskland. Andelen norske elever på nivå 6 er synkende for perioden 2003-2009 (2.7% i 2003, 2,1% i 2006 og 1,8% i 2009). 6,0 % PISA 2009 Andel elever på nivå 6 matte og naturfag 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 4,9 % 4,6 % 3,1 % 2,5 % 2,5 % 1,8 % 3,3 % 1,9 % 0,9 % 1,0 % 0,8 % 0,5 % Norge Danmark Sverige Island Tyskland Finland 0,0 % matte naturfag Det er utbredt oppfatning i norsk skole at de flinke elevene alltid klarer seg. Dette kan muligens forklare hvorfor talentfulle elever har fått lite oppmerksomhet fra skolen, nasjonale myndigheter og i norsk skoleforskning. Skogen og Idsøe (2011) peker også på at kompetansen til å ivareta de talentfulle/evnerike elevene i norsk skole er svak. Dette begrunnes blant annet med at talentfulle/evnerike elever er et tema som ikke vektlegges i lærerutdanningen eller i studier i spesialpedagogikk. Forskning viser at faglig sterke elever som ikke blir tilstrekkelig forstått, stimulert og utfordret i skolehverdagen står i fare for å mistrives på skolen, både faglig og sosialt. Disse barna har på lik linje med andre barn behov for anerkjennelse, tilbakemeldinger og et faglig opplegg som gir mulighet for ytterligere læring og utvikling. Dersom elever med særlige forutsetninger ikke får et undervisningsopplegg tilpasset deres evner og forutsetninger, kan dette føre til at de kjeder seg, mistrives, inntar en klovnerolle i klassen, bevisst underyter og i verste fall dropper ut av skolen Hattie (2009) har gjort en analyse av ulike undervisningsmetoder for elever med særlig talent. Konklusjonen er at forsert løp ( acceleration ) ser ut til være den mest hensiktsmessige metoden, men at både nivådelt undervisning ( ability grouping ) og beriket undervisning (enrichment), dvs. at elevene får supplerende og varierte oppgaver, ser ut til å ha positiv effekt. I Oslo-skolen benyttes disse undervisningsmetodene. Oslo er den kommunen i landet som i klart størst grad benytter seg av muligheten til å gi elever et forsert opplæringsløp. Skoleåret 2011/2012 var over 40% av alle elever i kommunale skoler i Norge som benyttet seg av forsert løp elever i Oslo-skolen.
Side 3 2. Hvem er de talentfulle elevene? En arbeidsgruppe nedsatt av den danske regjeringen la i 2011 frem rapporten Talentudvikling Evaluering og strategi, hvor følgende forståelse av talentfulle elever ble lagt til grunn: Barn og unge i utdanningssystemet er talentfulle, når de: Har særlige forutsetninger innenfor ett eller flere områder Har lyst og vilje til å yte en særlig innsats Har mulighet til å bli en av de beste, dersom potensialet stimuleres En slik forståelse av talent bygger både på medfødte og tillærte evner, og på lyst og vilje hos eleven til å utvikle og utnytte sitt talent. I rapporten vises det videre til at det innenfor talentutvikling kan snakkes om to grupper barn og unge: De talentfulle barn og unge, som utgjør om lag 10-15% av et årskull De høytbegavede barn og unge, som utgjør om lag 1-2% av en årgang Byrådet legger til grunn en bred forståelse av talent, i tråd med det som er betegnet som talentfulle barn og unge ovenfor. Talentene er de veldig flinke elevene i skolen. Det er også lagt vekt på at talent finnes og bør stimuleres innen flere områder, både innenfor allmenne fag, praktisk rettede fag og estetiske fag. Dette gjenspeiles også i de tiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt i Oslo-skolen. 3. Byrådets mål og ambisjoner Byrådets mål er at Oslo-skolen skal være blant Europas beste. For å oppnå dette målet må skolen gi alle elever mulighet til å dyrke og utvikle sitt talent. Både elever som strever med de grunnleggende ferdighetene og elever med sterke faglige forutsetninger skal få utfordringer tilpasset sitt nivå. Kunnskap er vår viktigste ressurs. Derfor må de flinkeste elevene gis de beste forutsetninger for å utvikle sitt talent. Dette forutsetter en skole som kan se et talent og som kan skreddersy et opplegg som bidrar til videreutvikling av dette. Skolen må legge til rette for at elever med særskilt talent får mulighet til å dyrke og utvikle sitt talent. Elever med særlig talent har i likhet med alle andre elever krav på et tilpasset undervisningsopplegg ved bostedsskolen. Foreldre og barn med særlig talent skal også gis en valgfrihet, gjennom tilbud om alternative og supplerende opplæringstilbud. Oslo-skolen skal være i forkant nasjonalt når det gjelder talentsatsing i skolen. Å satse på våre største talenter er en fremtidsrettet virksomhet som kommer hele samfunnet til gode. I Norge trenger vi dyktige leger, økonomer, forskere og ingeniører, i et samfunn som i økende grad er kunnskapsbasert og som må være internasjonalt konkurransedyktig. En satsing på talenter er viktig for å bidra til en høy kompetanse i befolkningen. Befolkningens kompetanse er avgjørende for landets fremtidige vekst, utvikling og innovasjonsevne. Flere elever må prestere på et høyt nivå og vi må sikre godt samsvar mellom nyutdannedes kompetanse og næringslivets og samfunnets fremtidige kompetanse- og kunnskapsbehov. Følgende målsettinger ligger til grunn for byrådets satsing på talenter i Oslo-skolen:
Side 4 1. Elever med et særlig talent skal få utvikle sitt talent innenfor rammen av den offentlige skolen 2. Elever med særlig talent gis en valgfrihet, gjennom talentsatsing ved bostedsskolene og i egne byomfattende tilbud 3. Oslo-skolen skal hente inspirasjon internasjonalt og sette standarden for talentsatsing i norsk skole. 4. Nasjonale rammer for talentsatsing En styrket og helhetlig innsats overfor særlig begavede elever er et område som har fått relativt lite oppmerksomhet fra nasjonale myndigheter. I Prop 1. S (2012-2013) pekes det på at Elevundersøkelsen og annet dokumentasjon viser at tilpasning av opplæringen både til svake og sterke elever er en utfordring. At så få norske elever presterer på høyt nivå i internasjonale tester indikerer at faglig sterke elever ikke får tilstrekkelige utfordringer i skolen. I St.meld. 22 (2010-2011) Motivasjon mestring muligheter understrekes det at prinsippet om tilpasset opplæring også gjelder for talentfulle elever. Det vises videre til ulike metoder for å tilpasse undervisningen til høyt presterende elever. Akselerasjon, eksempelvis gjennom et forsert løp og beriket undervisning, trekkes frem som de mest aktuelle metodene. Det fremgår av lov 17.07.1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa (senere kalt opplæringsloven) 1-3 at opplæringen skal tilpasses elevenes evner og forutsetninger. Særlig begavende eller talentfulle elever har krav på tilpasset opplæring etter denne bestemmelsen. Elever som har forutsetninger for å lære mer eller raskere enn gjennomsnittet har ikke på det grunnlaget rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1. Opplæringsloven 8-2 - Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper, legger rammer for organisering av opplæringen, og understreker blant annet at elevene ikke til vanlig skal deles inn etter faglig nivå: I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå (vår understrekning), kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gjennom sitt tilsyn lagt til grunn en snever fortolkning av opplæringsloven 8-2. En streng praktisering av 8-2 kan vanskeliggjøre bruk av nivådifferensiering som virkemiddel for å legge til rette for tilpasset opplæring. Forskrift til opplæringsloven 1-15 regulerer ungdomstrinnselevenes adgang til å ta fag på videregående nivå. Forskriftens 3-25 fastsetter at elevene skal være med i eksamenstrekket det året faget blir avsluttet. Dette ble innført fra august 2012 og innebærer at elevene nå også kan avlegge forsert eksamen i grunnskolen slik at faget blir endelig avsluttet.
Side 5 Utdanningsdirektoratet har nylig avslått søknader om privateskolegodkjenning av Norges Realfaggymnas etter modell fra Norges toppidrettsgymnas. Avslaget begrunnes bl.a. i at skolene ikke representerer en anerkjent pedagogisk retning etter privatskoleloven. 5. Erfaringer fra andre land I en rekke land har man lang tradisjon for å tilrettelegge tilbud for elever med særlig talent. I USA ble den første skolen for begavede elever åpnet på begynnelsen av 1900-tallet, og siden da har amerikanske ideer vært viktige også for talentutvikling i Europa. EU arrangerte våren 2011 en konferanse om talentsatsning: EU Presidential conference on Talent Support. I Storbritannia har The National Association for Gifted Children (NAGC) og National Association for Able Children in Education (NACE) vært sentrale i arbeidet med talentutvikling. Grunnleggeren av NACE, Johanna Raffan er sentral i tenkningen rundt arbeid med talentfulle barn også internasjonalt. Danmark Den danske undervisningsministeren tok i 2005 til orde for en økt satsing på talentutvikling i den offentlige skolen. Det ble igangsatt flere tiltak lokalt og nasjonalt, blant annet særlig tilrettelagt undervisning for talenter, opprettelse av et nasjonalt talentsenter, gjennomføring av talentcamps m.m. Et eksempel på en kommunal satsing på særlige talenter på grunnskolenivå er Da Vinci Linjen på den offentlige folkeskolen Blåbergskolen i Esbjerg. Det finnes også flere private skoler rettet mot særlige talentfulle elever. Mentiqa-skolene i Gladsaxe, Odense og Aalborg retter seg eksempelvis mot særlig begavede elever som ikke får de faglige utfordringer de har behov for i den offentlige skolen. København kommune igangsatte en satsing på talenfulle elever i 2007. Sentrale tiltak i dette arbeidet er utviklingen av profilskoler på barne- og ungdomstrinnet, særlige talentklasser innen realfag og tilbud til elevgruppen utenom ordinær skoletid. Et eksempel på sistnevnte er Akademiet for talentfulde unge, som tilbyr elevene deltakelse på faglige samlinger, i samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringsliv. I 2009 åpnet Mærsk Mc-Kinney Møller Vidensenter i Sorø. Senteret er et resultat av et samarbeid mellom flere aktører, herunder det danske Undervisningsministeriet og Mc- Kinney Møllers fond til almene formål, som støttet etableringen med 130 millioner kroner. Senteret skal være et inspirasjons- lærings- og vitensenter for realfag. Vitensenteret huser organisasjonen ScienceTalenter, som tilbyr undervisningsopphold for talentfulle elever innen realfag fra hele Danmark, samt kurs og opplæring for lærere. På videregående skoles nivå ble det i 2010 forskriftsfestet at den enkelte skole skal tilrettelegge et tilbud for talentfulle elever og at skolene skal avsette ressurser til formålet. I 2011 ble rapporten Talentutvikling - Evaluering og strategi lagt frem av en arbeidsgruppe nedsatt av den danske undervisningsministeren. Rapporten oppsummerer status for talentsatsningen i dansk skole og fremmer forslag til en helhetlig strategi for talentutvikling i skolen. Sverige I Sverige foregår talentsatsningen i den offentlige skolen blant annet gjennom tilbud om såkalt spetsutbildning. På videregående nivå finnes det per i dag om lag 20 ulike teoretiske spetsutbildninger for særlige talentfulle og motiverte elever innen naturvitenskap, matematikk, samfunnsfag og humaniora. Tilbudene er spredt utover Sverige, har riksdekkende rekruttering og tett kontakt med høyskoler og universiteter.
Side 6 På bakgrunn av endringer i den svenske Skollagen, ble det fra 2012 åpnet for spetsutbildning i ungdomsskolen. Den nye loven åpner også for bruk av ferdighetstester og inntaksprøver for elever ned på syvende klassetrinn. Skollagen understreker videre eksplisitt talentfulle elevers behov for et tilpasset undervisningsopplegg: Alla barn och elever skal ges den ledning och stimulans som de behöver i sitt lärande och sin personliga utveckling för att de utifrån sina egna förutsättningar ska kunna utvecklas så långt som möjligt enligt utbildningens mål. Elever som lätt når de kunskapskrav som minst ska uppnås ska ges ledning och stimulans för att kunna nå längre i sin kunskapsutveckling. (Skollagen kap. 3, 3) I Sverige har man også lang tradisjon for talenttilbud innen musikk og dans. Et eksempel er Adolf Fredriks Musikklasser (AF-skolan), en kommunal grunnskole etablert i 1939 med en klar musikalsk profil. Utover ordinær undervisning får skolens 1100 elever 5-7 timer musikkundervisning i uken. Elevene tas inn til skolen på bakgrunn av en opptaksprøve. 6. Tilbud til talenter i Oslo-skolen I Oslo-skolen får spesielt dyktige og talentfulle elever i dag mulighet til å utvikle sine evner og anlegg innenfor den offentlige skolens rammer. Nedenfor følger en gjennomgang av igangsatte tiltak i Oslo-skolen. Realfag og språk Forsert løp Skoleåret 2011/2012 tok 378 elever på ungdomstrinnet fag på videregående nivå, hovedsakelig i matematikk og engelsk. Et langsiktig mål er at 10 % av elevene på 10. trinn skal lese fag og fullføre eksamen på videregående skoles nivå. Som ledd i et forsert løp gis elever i ungdomsskolen anledning til å ta avsluttende 10. trinns eksamen når faget er avsluttet, og kan gjøre det allerede på 8. trinn. For å kunne gi elevene bedre tilpasset opplæring og få til gode overganger mellom nivåene, har Utdanningsetaten inngått en samarbeidsavtale med Universitetet i Oslo (UiO) som gir elever på Vg3 mulighet til å ta emner fra høyere utdanning. Ordningen er rettet mot særlig talentfulle elever som ønsker ekstra faglige utfordringer. Ordningen kom i gang skoleåret 2009/2010. Til nå har 31 elever benyttet seg av tilbudet. Fra skoleåret 2012/2013 har videregående-elevene fått sin egen matematikklasse ved UiO, med undervisning på ettermiddagen. 21 elever startet på tilbudet høsten 2012. Elevene som fullfører kurset mottar et stipend på 5000 kroner. Ordningen gjør det lettere å kombinere den forserte opplæringen med vanlig skolegang, og er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. I tillegg til ovennevnte er det også igangsatt et arbeid med å systematisere muligheten for forsert løp på barne- og ungdomstrinnet, med særlig fokus på overgangen mellom 7. og 8. trinn. Matematikk Høsten 2012 ble det igangsatt et byomfattende tilbud om faglig fordypning i matematikk til særlig interesserte og faglig flinke elever på 8. trinn ved 6 skoler i Oslo. Omfanget av undervisningen er 2-3 timer per uke og gis etter ordinær skoletid. Elevene rekrutteres fra omkringliggende skoler. Tilbudet gis til 100 elever. Målgruppen er elever med særlige forutsetninger og interesse for matematikk. Tilbudet gir elevene mulighet for faglig
Side 7 fordypning i matematikk og støtte til en raskere progresjon som grunnlag for et forsert løp. Bostedsskolen søker om plass på vegne av aktuelle elever, og søknaden skal anbefales av faglærer. Språk Elever i Oslo-skolen med særlig interesse for tysk får mulighet til å ta Vg2 i Berlin gjennom Nordstrandprosjektet. 21 elever tar i dag Vg2 i Berlin og byrådet ønsker å utvide ordningen. Enkelte elever som gjennomførte Vg2 i Berlin forrige skoleår tar nå emner i tysk på Universitetet i Oslo (UiO). Det er videre tatt et initiativ overfor UiO, NHO og Statoil for å drøfte hvordan interessen for tysk språk, kultur, samfunns- og næringsliv kan vekkes hos norsk ungdom. Det vurderes flere nye tiltak, blant annet et samarbeid med UiO om et forsert opplæringsløp i tysk for talentfulle elever, tilsvarende tilbudet som i dag gis i matematikk. Estetiske fag Musikk Majorstuen skole gir et tilrettelagt tilbud på grunnskolenivå for særlige talenter i musikk. Tilbudet er byomfattende og gis fra 5. trinn. Elevene tas opp på bakgrunn av en opptaktsprøve. I tillegg til det ordinære timetallet får elevene et utvidet musikktilbud på 6 timer. Skolen samarbeider med Barratt Due Musikkinstitutt, Norges musikkhøgskole og Oslo musikk og kulturskole om tilbudet. Talensatsing i musikk på videregående nivå gis i dag gjennom tilbudet i Musikk, dans og drama (MDD) på Foss og Manglerud videregående skoler. Fra høsten 2012 er det gjort enkelte endringer i tilbudet for å muliggjøre en spissing av talentsatsingen innenfor MDD. Byrådet vil vurdere om dette er tilstrekkelig for å møte elevgruppens behov, og vil eventuelt gjøre ytterligere tilpasninger for å sikre de største talentene en god faglig utvikling gjennom tilbudet på videregående nivå. Ballett Ruseløkka skole gir et tilbud til særlige talenter i dans på 8.-10. trinn. Elevene deltar i normal klasseundervisning sammen med elever fra de øvrige klassene, og får i tillegg til ekstra ballettopplæring. Ballettlinjen samarbeider med Ballettskolen ved Den norske Opera og Ballet om opplæringstilbudet i dans. 7. Byrådets vurdering utfordringer og nye tiltak Mål 1: Elever med et særlig talent skal få utvikle sitt talent innenfor rammen av den offentlige skolen En styrket satsing på talenter i Oslo-skolen I Oslo-skolen får spesielt dyktige og talentfulle elever mulighet til å utvikle sine evner og anlegg innenfor den offentlige skolens rammer. Det er opprettet byomfattende tilbud rettet mot særlige talenter innenfor både språk, realfag og estetiske fag. For å styrke satsingen på særlige talenter ytterligere, har byrådet i budsjettet for 2013 foreslått å øke talentsatsingen med 6 mill. Gjennom en satsing på talentutvikling ønsker byrådet å tilrettelegge for en best mulig utnyttelse av vårt samfunns viktigste ressurser; den kunnskap og kompetanse vi skal bygge fremtiden på. Talentfulle elever får gjennom de igangsatte tiltakene utfordringer tilpasset deres nivå. Samfunnet får kunnskap og kompetanse som er avgjørende for fremtidig vekst og utvikling. De iverksatte tiltakene imøtekommer etter byrådets vurdering kritikken fra
Side 8 enkelte hold om at flinke elever ikke får anledning til å ta et skritt videre, men i den norske skolen snarere blir møtt med mer av det samme. Samarbeid med kunnskapsmiljøer Utvikling av gode læringsarenaer med tydelig faglig profil kan bidra positivt til å støtte opp under utviklingen til særlig talentfulle elever. Det planlegges flere prosjekter i Osloskolen hvor det legges vekt på å utnytte synergien som oppstår i møtet mellom skole og kunnskapsmiljøer. Eksempler på dette er: Kuben yrkesarena, som åpner høsten 2013, vil gi Oslo-skolen et nytt, innovativt og fremtidsrettet tilbud innen flere yrkesfaglige utdanningsprogram, hvor det blant annet legges stor vekt på tett samarbeid mellom skole og næringsliv. Nye Ullern videregående skole samlokaliseres med forskning, næringsliv og sykehus. Dette gir skolen mulighet til å utnytte tilgangen til kunnskap og kompetanse på en måte som er unik i både norsk og internasjonal sammenheng. Det skal samarbeides med Universitetet i Oslo om etablering av et akademisk skoletilbud på 8.-13. trinn, samt etablering av en ny videregående skole i skoleanlegget til Hersleb skole, med spesialisering i biologi. Kompetanseheving En grunnleggende forutsetning for økt satsing på talentutvikling i skolen er en erkjennelse av talentfulle elevers behov og rettigheter, samt at skolene innehar nødvendig kompetanse til å se og ivareta et talent. Som beskrevet tidligere i saken kan både kultur og kompetanse på den enkelte skole, samt rammer og føringer gitt fra nasjonalt hold, vanskeliggjøre en helhetlig satsing på talentutvikling i skolen. Flere forskere har pekt på at norsk skole tradisjonelt har vært preget av en oppfatning om at de flinke elevene klarer seg alltid. Tilpasset opplæring for denne gruppen ofte vært ensbetydende med mer av det samme. Svak kompetanse i å tilrettelegge undervisning for elevgruppen trekkes frem som mulig årsak, blant annet med henvisning til at talentfulle barn ikke vektlegges som tema i lærerutdanningen. Byrådet ser behov for å styrke bostedsskolenes forutsetninger for særskilt tilrettelegging for talentfulle elever. Det tas blant annet sikte på systematisk spredning av best-practice, utvikling av skriftlig materiell og kurs/opplæring for lærere om talentfulle elever. Nivådifferensiering I en nylig fremlagt rapport fra Nordlandsforskning (Hodgson et al. 2012) vises det til at tilpasset opplæring etter opplæringsloven 1-3 ofte kan oppleves som en vanskelig rettighet å etterleve i en helklassesituasjon. Muligheten for å gi tilpasset opplæring er større dersom elevene deles inn i grupper basert på faglig nivå. Tilrettelegging for nivådelt undervisning er begrenset av opplæringsloven 8-2. Hvorvidt nivådelt undervisning vil være i tråd med opplæringslovens bestemmelse om gruppeinndeling, vil blant annet avhenge av begrunnelse og hvor permanent en slik inndeling er. I Oslo-skolen har man igangsatt en rekke tiltak skreddersydd for talentfulle elever innenfor rammen av hva lov og nasjonale føringer tillater. Oslo kommune har erfart at Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennom sitt tilsyn legger en streng fortolkning av opplæringslovens 8-2 til grunn. En slik praksis kan være til hinder for at differensiering kan benyttes som et pedagogisk virkemiddel for å gi bedre tilpasset opplæring til alle elever. Byrådet mener at økt bruk av differenisert undervisning bør være hovedregelen i norsk skole, og vil derfor ta et initiativ overfor nasjonale myndigheter for å anmode om at det åpnes for økt bruk nivådifferensiert undervisning.
Side 9 Byrådet erfarer at enkelte skoler i Oslo opplever en usikkerhet knyttet til hvordan differensiert undervisning kan benyttes som et virkemiddel for tilpasset opplæring uten å komme i konflikt med opplæringsloven 8-2. Byrådet vil derfor ta initiativ til utarbeidelse av en praktisk veileder om opplæringsloven 8-2. Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever dersom dette fører til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett. En av rapportene som har evaluert Kunnskapsløftet (Hodgson et al. 2012) viser imidlertid at 25%-regelen er lite kjent og brukt. Ordningen oppleves som lite hensiktsmessig, rigid og ressurskrevende, både organisatorisk og økonomisk. I kommunale skoler i Oslo ble ordningen benyttet i 34 tilfeller i skoleåret 2011-2012. Ordningen kan være et interessant virkemiddel også rettet mot elever som lett når kompetansemålene i fag, og som ønsker å fordype seg ytterligere i enkelte emner. Byrådet vil derfor vurdere tiltak for å gjøre ordningen mer kjent og vil se på hvordan ordningen kan benyttes på en hensiktsmessig måte overfor talentfulle elever. Mål 2: Elever med særlig talent gis en valgfrihet, gjennom talentsatsing ved bostedsskolene og i egne byomfattende tilbud Byrådet ønsker at foreldre skal ha en valgfrihet. Derfor vil det satses videre både på utvikling av de spesialiserte byomfattende tilbudene og på å styrke bostedsskolenes forutsetninger for å tilrettelegge gode tilbud for elevgruppen. I tillegg vil det vurderes flere tilbud rettet mot elevgruppen som del av Sommerskolen. En økt innsats for å styrke bostedsskolene i arbeidet med denne elevgruppen, er etter byrådets vurdering avgjørende. Dette med bakgrunn i at de fleste elever vil ønske å gå på bostedsskolen. Byrådet anser det ikke som realistisk eller ønskelig at det opprettes egne byomfattende tilbud til alle elever med et særlig talent. Alle elever har krav på et undervisningsopplegg tilpasset deres evner og forutsetninger ved bostedsskolen. Styrking av bostedsskolens arbeid med elevgruppen vil derfor være viktig fremover. Mål 3: Oslo-skolen skal hente inspirasjon internasjonalt og sette standarden nasjonalt for talentsatsing i skolen I Danmark og Sverige har man forankret talentfulle elevers rettigheter i lovverket. I Danmark har man eksempelvis hatt positive erfaringer med forskriftsfesting av at videregående skoler skal tilrettelegge særlige tilbud til talentfulle elever. Byrådet vil oppfordre nasjonale myndigheter til å vurdere tilsvarende presiseringer i lov og forskrift. Det er liten politisk og faglig debatt om talentsatsing i Norge, og en styrket innsats overfor særlig begavede elever er et område som har fått lite oppmerksomhet fra statlige myndigheter. Byrådet vil ta initiativ overfor nasjonale myndigheter for å etterlyse en styrket nasjonal satsing på talentfulle elever. Byrådet er bekymret for at Norge har færre elever som presterer på høyt nivå enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Av den grunn mener byrådet at nasjonale myndigheter - både av hensyn til samfunnets og den enkeltes utvikling bør legge frem nasjonale mål, føringer og tiltak for talentutvikling i norsk skole. Det vises blant annet til at det i Danmark er etablert et nasjonalt kompetansesenter for talentsatsing innen realfag i samarbeid mellom offentlige og private aktører gjennom Vitensenteret i Sorø. Etter byrådets vurdering bør et tilsvarende nasjonalt kompetansesenter for talentutvikling også vurderes etablert i Norge.
Side 10 Byrådet ønsker å stimulere til en faglig debatt som kan bidra til å øke kunnskapen om hvordan denne elevgruppen best kan ivaretas i norsk skole. Byrådet vil på den bakgrunn ta initiativ til en fagkonferanse om talentutvikling i skolen. Temaet talentfulle elever og norsk skole vil belyses, blant annet med forskning og praktisk erfaring fra andre land. For å realisere målsettingene i Byrådets strategi for talentutvikling i skolen vil følgende nye tiltak iverksettes: Styrke bostedskolenes kompetanse i tilrettlegging av undervisning for talentfulle elever gjennom utvikling av skriftlig materiell og kurs/opplæring Arrangere en nasjonal fagkonferanse om talentsatsing i skolen Etterspørre nasjonale mål, føringer og tiltak for talentsatsing i skolen Anmode nasjonale myndigheter om å legge til rette for økt bruk av nivådifferensiert undervisning i norsk skole Videreutvikle igangsatte tiltak rettet mot talenter i Oslo-skolen Vurdere nye tilbud til talenter som del av Sommerskolen Utarbeide en praktisk veileder om opplæringsloven 8-2 Vurdere tiltak for å gjøre 25% - regelen bedre kjent, og se på hvordan ordningen kan benyttes på en hensiktsmessig måte overfor talentfulle elever Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnader til tiltak under byrådets strategi for talentsatsing forutsettes dekket innenfor eksisterende rammer. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar sak om byrådets strategi for talentutvikling i skolen til orientering. Byrådet, den Stian Berger Røsland Torger Ødegaard Vedlegg tilgjengelig på Internett: Litteraturliste Vedlegg ikke tilgjengelig på Internett: Ingen