Morsmålsaktiviserende læring og muligheter Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Språk. Et samvirke mellom flere system Et mentalt begrepssystem, enkle systematiseringer og kategoriseringer av verden omkring, og hvordan disse henger sammen Et leksikalsk og semantisk system, dannelsen av ord og uttrykk, og det tankemessige innhold som ligger bak dette Et lydsystem, og Et syntaktisk og morfologisk system for å kunne sette sammen, bøye og uttrykke disse ordene og meningen som skal uttrykkes Sosialt samspill for å utvikle ferdigheter i å kommunisere gjennom dette språket
Isfjellmodell av tospråklig utvikling Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
Et felles underliggende kognitivt system Gir mulighet for overføring av kunnskap og ferdigheter, - fra en erfaring eller sammenheng til en annen - fra språkferdigheter på et språk til et annet Læring og overføring krever at erfaringene hentes frem eller gjøres mer bevisst, - gjennom kontekststøtte, eller forståelig språk
Medfødte forutsetninger + erfaring Erfaringer og utfordringer i hverdag og utdanning, og gjennom flere språk, former språkferdighetene. men også andre ferdigheter og kunnskaper, som igjen vil påvirkes språkferdighetene To personer som har lært språket til samme nivå vil ha ulike styrker på språket i tråd med ulike erfaringer og språklige utfordringer Personene vil også utvikle andre erfaringer og ferdigheter på innvirker på språkferdigheter, gjennom utfordringer som å finne frem som taxisjåfør, arbeide som bilmekaniker, spille dataspill, fortelle historier eller løse andre praktiske og teoretiske utfordringer.
Målsetninger for tiltak når det gjelder språk at eleven får med seg det som læres og annen språklig informasjon at eleven får bygget opp sine språklige ferdigheter, som f.eks. språkforståelse og språklig uttrykksevne at eleven kan kommunisere på en god nok måte med dem han omgås, som har sammenheng med både sosial fungering og læringsutbytte.
Morsmålsaktiviserende læring Vurdering ferdigheter på og gjennom førstespråk, og hvordan det kan tilrettelegges for å utnytte dette i opplæringen Innhold i undervisningen er gjenkjennbar = overførbar Enkelte kunnskaper er mer forståelige gjennom morsmål. Møter elevene det samme, eller et gjenkjennbart innhold i skolen? Anerkjennelse av, og støtte for å bruke morsmålet Arbeid med bevisst, kontrastiv, metaspråklig kompetanse mellom språkene Læring av strategier for å utnytte erfaringer og språkferdigheter Motivasjon til å lære, bekreftelse gjennom et språk eleven behersker Samarbeidsrutiner i skolen for bruk av flere språk og gjenkjennbart innhold
For å lære et nytt opplæringsspråk: Ikke nok å være i et norskspråklig miljø Et innhold som er gjenkjennelig og meningsfullt Dialog med aktiv og meningsfull kommunikasjon Utfordrende innhold som mestres gjennom god tilrettelegging Først og fremst fokus på budskapet eller innholdet i språkbruken, sekundært den lingvistiske formen på budskapet En kombinasjon av meningsfull bruk av språket med analytiske, metaspråklige tilnærminger tilpasset barnet En atmosfære og utfordringer hvor man ikke kommer i forlegenhet over sine feil
Modell arbeid med ny kunnskap
Ordlæring, hvorfor er det viktig? Viktig faktor for leseforståelse Styrker begrepsapparatet, og mulighet for å tenke og kommunisere om kunnskap Støtte for forståelse og læring Mulighet for å øke kunnskap Kontekst gir betydning til ord men ord gir også betydning til kontekst
Tre nivåer av ordlæring Nivå 3, dybdelæring av ord og bakenforliggende innhold Øke dybde og presisjon av kunnskap for nye ord og begreper. Eks. kunne avgrense ordet fra andre lignende ord eller gi en dypere forklaring av ordet i bruk. Finjustere semantikk og øke begrepskunnskap. Nivå 2, øke kunnskap om enkeltord Gjennom egenstudier og effektive strategier i forbindelse med lesing og opplæring. Eks definere eller gi et enkelt eksempel, bruke ordet i riktig sammenheng. Nivå 1, læring av høyfrekvente ord Bygge ut bredde og dybde av ordkunnskap gjennom erfaringer med rikt verbalt og skriftlig språk. Bygge opp bevissthet og nysgjerrighet når det gjelder ord. Eks. kunne forstå ordet i en passende kontekst. Eks. Stahl og Nagy 06
Hva ser ut til å være effektivt for læring? Ved språkvansker, kognitive vansker eller lite språklig erfaringer vanskelig å plukke opp nye ord. Svakt vokabular ser ut til å være relativt resistent uten spesielle intervensjoner Korte kurs lite effektivt Egenlesing av bøker lite effektivt (fra nesten ingen til 3-5 ord av 100 ukjente i en tekst) og avhenging av en rekke faktorer, som bakgrunnskunnskap, ordforråd, strategier, hvor og hvordan ordene er plassert i teksten, avkodingsferdigheter, oppmerksomhet mot og motivasjon for lesingen og tekstinnhold Det er hovedsakelig er elever med allerede godt ordforråd og leseferdigheter som drar nytte av egen lesing av tekster Høytlesing av bøker ser ut til å være mer effektivt enn egenlesing i forhold til å øke vokabular og kunnskap de første skoleår
Ordene må læres og brukes i flere ulike sammenhenger og i meningsfulle setninger Ord som velges bør være mer avanserte og utfordre elevene Vokabular og språkbruk fra bøker oftest mer avanserte og rike enn samtaler og diskusjoner Lærers gjennomføring og formidling svært viktig Frekvens av ordinput kan virke inn på reseptivt ordforråd, men ikke på testing på ordbruk. Ord som var knyttet til konkrete aktiviteter eller handling ble læres raskere Gjensidig samtale, med utgangspunkt i elevens interesser og fokus, hvor lærer beskriver, forklarer og utvider i dialog, og motiverer til å gjenta og utvide samtalen Forklare betydning av ord før gjennomgang og bruk av ordene i stedet for å la eleven gjette.