Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Like dokumenter
Gerd Fredheim og Marianne Trettenes. Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes. Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Tyngdekraft og luftmotstand

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

STATISTIKK FRA A TIL Å

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN

Mal for vurderingsbidrag

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Ungdomstrinn- satsing

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

LOGGBOK for. deltakere i praksis. Oppdag talentene dine

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

PRIMTALL FRA A TIL Å

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Mal for vurderingsbidrag

Naturfag for 6-åringer6

Refleksjon. Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober timer

Det aller viktigste i leseopplæringen. Ann Kristin Møgster

ABC spillet Instruktør guide

Hva er eksamensangst?

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland

Informasjon fra foreldremøte for 5. trinn Midtbygda skole

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.

Studiedag om mobbing

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Læreplan i norsk - kompetansemål

Mal for vurderingsbidrag

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Mal for vurderingsbidrag

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

Prøvemuntlig fransk Brannfjell uke

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Lesing av fagtekst. med eksempler fra naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 2 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Ask barnehage. Førskolegruppe Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Energiskolen Veiledningshefte

Månedsbrev mai Valhaug.

Matematisk samtale og. undersøkelseslandskap i matematikk. Dagsoversikt. Oversikt kursinnhold

Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i histo

VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014

Nøkkelspørsmål: Hvor lang er lengden + bredden i et rektangel sammenlignet med hele omkretsen?

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Hvor mange er en meter?

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Årsplan, 8. trinn,

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.

Kvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Spinning - FSC / Terningen Arena

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Handlingsplan mot mobbing på Gudeberg skole

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

ALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

PP-presentasjon 1. Jorda. Nivå 1. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

språkpraksis.notebook October 06, 2013

Leseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Hefte med problemløsingsoppgaver. Ukas nøtt 2008/2009. Tallev Omtveit Nordre Modum ungdomsskole

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN.

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. SKOLEÅRET

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Mal for vurderingsbidrag

Dans som kulturell møteplass 5.-7.trinn lærerveiledning

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2015/16

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet

Transkript:

Gjøre Lære Oppleve LÆRERVEILEDNING

Hvordan jobbe med? Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike teksttyper gjennom perspektiv som lesingens hensikt, fagord, høyfrekvente ord, tekstens oppbygning samt ulike måter å tenke rundt problemløsning. Det handler om å lage gode vaner for elevene om hva som er nødvendig å gjøre FØR, UNDERVEIS og ETTER lesingen, for å unngå at elevene får lesesproblemer (Elwér, 2014). og støttet lesing må anføres av læreren, fordi elevene trenger en modell for hvordan lesing kan og bør foregå. Gjennom høytlesing og korlesing kan læreren vise hensiktsmessige lesemåter i forhold til ulike teksttyper. er viktig for alle lesere, uansett leseferdighet, fordi det kan settes fokus på hensiktsmessig lesehastighet og intonasjon. I tillegg kan lesere som strever litt, oppleve tilhørighet og delvis mestring, ved å få delta i felleslesingen (Frost, 2003). Spørsmålene legger opp til både reproduserende og reflekterende svar. Det vil si at noen spørsmål har svar som direkte finnes ett eller flere steder i teksten. Andre svar finnes bare delvis i teksten eller ligger mellom linjene. Det er også spørsmål hvor svarene ikke finnes i teksten, men der elevene må bruke sine eksisterende kunnskaper på området, satt opp mot tekstens innhold (Fredheim, 2011). Liten skrift er stilet til læreren. Det er forslag, råd og tips til hvordan og hvorfor læreren kan gå frem for å drive leseopplæring med elevene. TEMA 2 HØST LESE FOR Å GJØRE 14 A B C D SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål. 1 Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere? 2 Pek på overskriften. Hva står det der? Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen. 3 Husker dere at vi har lest om Are og mormor som så et lite dyr? Og at vi har lært om ekornet? Å kople på tidligere erfaringer og kunnskap, kan motivere elevene til å jobbe med ny tekst. 4 Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på? «Vi skal lese denne teksten for å gjøre noe. Det betyr det at vi må finne svar på et spørsmål. Vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven». 5 Det er noe mer enn illustrasjon, overskrift og tekst på neste side. Det er også et diagram. a) Pek på søylene. «Disse kaller vi søyler. Hvilken søyle er høyest»? b) Under søylene er det noen dyr. Hva vet vi om disse? c) Pek på y-aksen: «Se på aksen med tall. Hvilke tall står der»? d) Se på søylene igjen. Hva må vi gjøre for å finne ut hvilket ekorn som har spist ni nøtter? 6 Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk? Prøv å dreie elevene inn på at de først må finne spørsmålet og at de kan bruke informasjon i teksten, illustrasjonen eller diagrammet for å finne svar. 7 Husker dere også at vi har trent på å lese ord som vi bruker mye? Se nederst på siden. Vi korleser tre ganger på hvert ord. LESE SAMMEN 1 La oss finne ut hva vi skal gjøre. Først må vi trene på noen ord i teksten. Si til elevene: «Pek på boksen som heter. Vi leser hvert ord tre ganger og vi leser sammen. Da blir det lettere for dere å lese ordene senere». 2 Nå er vi klar til å lese teksten. Vi leser sammen i kor. Hvor mange ganger tror dere vi må lese å forstå det som står der? TENKE SAMMEN Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig. 1 Hvor er spørsmålstegnet i teksten på neste side? Let etter det. 2 Vi setter spørsmålstegn etter et spørsmål. Hva spørres det om i teksten? 3 Hva kan vi lese ut av illustrasjonen? 4 Hva får vi vite noe om i diagrammet? OPPGAVER Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Ved oppsummering bør læreren spørre: «Hvordan kom du frem til svaret?» 1 Bruk tallinja på neste side. Hvilke tall er mellom 14 og 19? 2 Bruk tallinja på neste side. Hvilket tall er 2 større enn 5? Til slutt 3 Hvilke søyler er like høye? 4 Hvilket ekorn har spist dobbelt så mange nøtter som? Nå har vi jobbet mye med ekornet. Hva har vi lært? Tegn, skriv eller gjør begge deler. Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark. Oppgavene har økende vanskegrad utover i boka. Siden starter med korte tekster og enkle oppgaver, vil elevene - ved å følge boka side for side og tekst for tekst, få gradvis erfaring med mer krevende tekster og mer komplekse oppgaver. Disse gir læreren mulighet til å finne ut om elevene har forstått det de har lest. De kan også løses i klassefelleskapet, parvis eller enkeltvis. Læreren må i så fall snakke elevene om hvilke oppgaver de skal løse. Jobbing ETTER lesingen gir god bearbeidelse av fagstoffet, slik at kunnskapen kan festes hos den enkelte. Etter hvert tema er det en oppsummering av det leste og lærte.

Overblikk for læreren kan være nye fagord eller ord som kan være vanskelige å lese. Ordene kan inneholde dobbelt konsonant eller konsonantopphopninger (fl-, str-, -rt). Kunnskap om ord, altså språkets betydning, er viktig i elevenes læringsprosess (Frost, 2003). ene og fagordene trenes på før lesingen tar til, som en del av den veiledende samtalen. Hensikten er å forberede eleven, utvide ordforrådet og trene grammatikk for å forenkle selve lesingen (Elwér, 2014). Ekorn-mat Mormor sier: Ser du ekornet? Ja, det er der, sier Are. Det er et mamma-ekorn, sier mormor. Hun har mange små ekornbarn. Are sier: Hvor er de? De sover, sier mormor. Ja, de sover med halen som dyne, sier Are. Mormor sier: De spiser også. De spiser frø og nøtter. Mormor har et diagram. Mormor har et diagram med søyler. Hvor mange nøtter spiser mamma-ekornet? 20 16 12 8 4 diagram søyler ekornet små mange dyne frø nøtter det der ja hun hvor også med de Høyfrekvente ord er ord som brukes ofte ved lesing, skriving eller samtale. Disse ordene trenes på før lesingen tar til, som en del av den veiledende samtalen (Frost, 2003). Lære Gjøre Oppleve 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Lesingens hensikt er en figur som skal være med å bevisstgjøre elevene om hvilken type tekst de skal lese. Elevene må ta i bruk ulike lesemåter når de skal lese for å oppleve, lære eller gjøre noe (Oakhill, Cain og Elbro, 2014). enes oppbygning er viktig kunnskap for elevene (Oakhill, Cain og Elbro, 2014). Kompetanse om teksters oppbygging støtter lesen, særlig ved innføring av nytt stoff. enes oppbygging kan variere fra tekst til tekst, men gjennom denne boka møter elevene gjentatte ganger - overskrift (forteller hva teksten handler om) - underoverskrift (foreller hva avsnitt konkret handler om) - illustrasjon eller bilde (støtter og bekrefter det leste) - grafiske figurer som søylediagram, tabell og tallinje - tekst til illustrasjon/bilde/figur - høyfrekvente ord - øveord - hensikten med lesingen - tekststykke i matematikk - kilder For ytterligere lesing, se følgende bøker på www.gan.aschehoug.no n er et hjelpemiddel som elevene kan bruke når de skal løse tekststykker eller andre regneoppgaver. Læreren bør snakke med barna om hvordan tallinjen kan brukes.

Høst - Himmelen navn Virkemidler Hensikt K-06 Tur i mørket Månen Bilder til bilder Repetere lesing sier, er, om, som, Repetere lesing er, som, mellom, det, opp, og Fenomener og stoffer beskrive ulike månefaser Tall telle til 20, bruke tallinje til beregninger, Statistikk sortere enkle data med søylediagram På skolen stykke Søylediagram Repetere lesing sier, er om, som, mellom, det, opp, og Lese søylediagram

Høst - Dyr navn Virkemidler Hensikt K-06 Et lite dyr Ekornet Bilde er til illustrasjon Repetere lesing korlesing det, hvor, der, ja, hun Repetere lesing det, også, med, de, lange Mangfold i naturen gjenkjenne og beskrive noen dyrearter Tall telle til 20, bruke tallinje til beregninger, Statistikk sortere enkle data med søylediagram Ekornmat stykke Søylediagram Repetere lesing det, hvor, der, ja, hun, også, med, de, lange Lese søylediagram

Høst - Aktivitet navn Virkemidler Hensikt K-06 Boksen går To sanser til illustrasjon Bilde er hvor, der, ingen, alle, jeg, deg, ved jeg, også, med, alle, kan, på, siden Kropp og helse beskrive sanser og bruke dem bevisst inne og ute Tall telle til 20, bruke tallinje til beregninger, Statistikk sortere enkle data med søylediagram Friminutt stykke Søylediagram der, jeg, deg, ved, med, også, på, kan, alle, ingen Lese søylediagram

Vinter - Himmelen navn Virkemidler Hensikt K-06 På vei til skolen Stjerneskudd Tellelek til illustrasjon Bilde Bildetekst stykke Tabell til, hun, hva, spør, seg, jeg, også, opp, på, er, og, der, det den, av, være, fort, liten, også, ingen, mange, det, som, hun, hva, spør, seg, jeg, på den, av, være, liten, fort. også, er, det Mangfold i naturen delta i ulike aktiviteter ute i naturen Tall telle til 50, bruke tallinje til beregninger, Statistikk sortere enkle data med tabell Lese søylediagram

Vinter - Dyr navn Virkemidler Hensikt K-06 På vei fra skolen Reven Hva spiser reven? Underoverskrifter Bilde er sforklaringer er stykke Tabell fra, har, sa, her, men, hva, om, også, spør noen, under, ofte, andre, også, har, kan, hva, mange, lang, det, den noen, ofte, også, men, her, har, hva, mange, kan, det, den, hvor Mangfold i naturen gjenkjenne og beskrive noen dyrearter Tall telle til 50, bruke tallinje til beregninger, Statistikk sortere enkle data med tabell Lese søylediagram

Vinter - Aktivitet navn Virkemidler Hensikt K-06 Mønster av is Iskrystaller Slush Underoverskrifter Bilder sforklaring stykke Tabell fordi, hos, mye, så, blir, de, der, det, også, er seg, sammen, når, små, fordi, mye, blir, ingen, på, det, er mange, av, til fordi, der, de, mye, blir, sammen, når, ingen, på, er, det, til, ute, sa Mangfold i naturen delta i ulike aktiviteter ute i naturen Fenomener og stoffer gjøre forsøk med vann Tall telle til 50, bruke tallinje til beregninger, Statistikk sortere enkle data med tabell Lese søylediagram

Vår - Himmelen navn Virkemidler Hensikt K-06 Gul som sola Sola Lekser til illustrasjoner Underoverskrifter Bilde stykke Søylediagram Tabell mot, oss, nesten, spør, meg, seg, de, rundt, hva, hvor, er, det, også, med, du, at, og gir, gjør, midten, ikke, vår, noen, fordi, mange, rundt, den, er, en, av, det, som, kan, til, på mot, nesten, spør, de, gjør, ikke, hva, hvor, mange, bort, er, på, her, der, til, fra, du, har, og Fenomener og stoffer beskrive hvordan sola beveger seg ifht jorda og månen Tall telle til 100, bruke tallinje til beregninger, Statistikk sortere enkle data med søylediagram og tabell Lese søylediagram og tabell

Vår - Dyr navn Virkemidler Hensikt K-06 Bygger med kvister Skjæra Mormor teller Underoverskrifter Bilder stykke Søylediagram Tabell gjennom, gjør, tilbake, den andre, nei, seg, de, ikke, oss, med, og, er, det, som, hva, på, noe, jeg for, flere, hvit, lang, lange, nesten, de, mot, andre, er, med, noen, har, på, og, vi på, gjennom, tilbake, gjør, flere, der, med, hva, og, også, er, jeg, hun Mangfold i naturen gjenkjenne og beskrive noen dyrearter Tall telle til 100, bruke tallinje til beregninger, Statistikk sortere enkle data med søylediagram og tabell Lese søylediagram og tabell

Vår - Aktivitet navn Virkemidler Hensikt K-06 Moro med sykkel Årstider Vi har lært Underoverskrifter er stykke Søylediagram Tabell over, skal, være, ved, nesten, først, rundt, gjør, bort, tilbake, til, har, og, jeg, også, det, er, hun, han hvert, fordi, mange, være, om, rundt, der, og, de, og, på, det, er, av, han, hva Høyfrekvente ord (8 ord, 1 nytt) nesten, over, for, hva, hvor mange, jeg, også, opp, alle, på, og, spør, opp, vi, om, andre Fenomener og stoffer - observere og beskrive årstidene Tall telle til 100, bruke tallinje til beregninger, Statistikk sortere enkle data med søylediagram og tabell Lese søylediagram og tabell