Gerd Fredheim og Marianne Trettenes. Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Transkript

1 Gjøre Lære Oppleve Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis 2 LÆRERVEILEDNING

2 Hvordan jobbe med? Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike teksttyper gjennom perspektiv som lesingens hensikt, fagord, høyfrekvente ord, fotnoter, tekstens oppbygning samt ulike måter å tenke rundt problemløsning. Det handler om å lage gode vaner for elevene om hva som er nødvendig å gjøre FØR, UNDERVEIS og ETTER lesingen, for å unngå at elevene får leseforståelsesproblemer (Elwér, 2014). og støttet lesing må anføres av læreren, fordi elevene trenger en modell for hvordan lesing kan og bør foregå. Gjennom høytlesing og korlesing kan læreren vise hensiktsmessige lesemåter i forhold til ulike teksttyper. er viktig for alle lesere, uansett leseferdighet, fordi det kan settes fokus på hensiktsmessig lesehastighet og intonasjon. I tillegg kan lesere som strever litt, oppleve tilhørighet og delvis mestring, ved å få delta i felleslesingen (Frost, 2003). Spørsmålene legger opp til både reproduserende og reflekterende svar. Det vil si at noen spørsmål har svar som direkte finnes ett eller flere steder i teksten. Andre svar finnes bare delvis i teksten eller ligger mellom linjene. Det er også spørsmål hvor svarene ikke finnes i teksten, men der elevene må bruke sine eksisterende kunnskaper på området, satt opp mot tekstens innhold (Fredheim, 2011). Liten skrift er stilet til læreren. Det er forslag, råd og tips til hvordan og hvorfor læreren kan gå frem for å drive leseopplæring med elevene. TEMA 7 VÅR LESE FOR Å OPPLEVE Denne siden er mest til læreren. SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål. A 1. Les overskriften. Hva tenker dere på når dere hører ordet «vår»? 2. Se på en på neste side. Hva ser dere? 3. Nå har vi lest overskriften og sett på en. Hva tror dere teksten handler om? 4. en har mer enn og overskrift. Hvilke deler finner dere? Vær oppmerksom på at det i denne teksten innføres «fotnoter». I tillegg er det viktig å snakke om de andre elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om. 5. Se på ordene nederst på siden. «Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi korleser hvert ord tre ganger». Forklar elevene at ordet «nok» skrives annerledes enn det høres ut som, at «gjøre» har stum lyd og at ordet «rekke» har flere betydninger. 6. Pek på boksen som heter. Vi korleser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese teksten etterpå. 7. Hva betyr de ordene vi leste nettopp? Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig. 8. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på? «Vi skal lese denne teksten for å oppleve noe. Det betyr at vi skal late som om vi er ute i regnet med klassen til Are, Lene, Lin og Omar.» 9. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»? Elevene kan kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelser som spenning, glede eller humor. B C 40 D LESE SAMMEN Uansett elevenes ferdighetsnivå når det gjelder lesing, er det er lurt å korlese med hele klassen jevnlig. TENKE SAMMEN Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig. 1. Hvor mange elever er med på turdagen? 2. Hva har Omar og Lene på beina? 3. Hvem er det som er utålmodig? 4. Hvorfor tror dere Lin gleder seg til å gjøre forsøk? OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark. 1 Om våren smelter snøen og blir til vann. Tegn hva du liker med våren. Fargelegg. 2 Skriv tre-fem setninger om det du har tegnet. 3 Hvor mange av øveordene klarer du å bruke i én setning? Skriv setningen. 4 Hva gjør deg utålmodig? Tegn eller skriv en tekst. Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark. Oppgavene har økende vanskegrad utover i boka. Siden MER lesing på ulike måter starter med korte tekster og enkle oppgaver, vil elevene - ved å følge boka side for side og tekst for tekst, få gradvis erfaring med mer krevende tekster og mer komplekse oppgaver. Disse gir læreren mulighet til å finne ut om elevene har forstått det de har lest. De kan også løses i klassefelleskapet, parvis eller enkeltvis. Læreren må i så fall snakke elevene om hvilke oppgaver de skal løse. Jobbing ETTER lesingen gir god bearbeidelse av fagstoffet, slik at kunnskapen kan festes hos den enkelte. Etter hvert tema er det en oppsummering av det leste og lærte.

3 Overblikk for læreren kan være nye fagord eller ord som kan være vanskelige å lese. Ordene kan inneholde dobbelt konsonant eller konsonantopphopninger (fl-, str-, -rt). Kunnskap om ord, altså språkets betydning, er viktig i elevenes læringsprosess (Frost, 2003). ene og fagordene trenes på før lesingen tar til, som en del av den veiledende samtalen. Hensikten er å forberede eleven, utvide ordforrådet og trene grammatikk for å forenkle selve lesingen (Elwér, 2014). Våt vårtur Klassen til Are, Lene, Lin og Omar har turdag. De skal snart gå tilbake til skolen. De går på rekke, to og to sammen. Det er læreren som har bestemt hvem som skal gå sammen. Det er en lang rekke, fordi det er 22 elever med på turen. Lene og Omar har på seg regntøy. De står foran Are og Lin. Jeg fryser på begge beina, sier Omar. Han har nye støvler, mens Lene har gamle vintersko. Trodde du det var varmt nok til å gå med støvler? spør Lene. Ja, jeg tenkte at nå er det vår, svarer Omar. Plutselig peker han på lua til Lin. Omar har aldri sett en slik lue før. Hva er det for en lue? spør han nysgjerrig. En sydvest 1, svarer Lin. Sydvest er et morsomt ord, sier Omar og ler. Skal vi ikke gå snart? spør Are utålmodig 2. Han elsker vann og regnvær og gleder seg til å hoppe i vanndammer på veien tilbake. Jeg gleder meg til å komme tilbake til skolen, sier Lin. Fryser du også? Omar ser spørrende på henne. Nei, jeg gleder meg til å gjøre forsøk med snøsmelting, ler hun. 1) sydvest: en lue til bruk i regnvær 2) utålmodig: en som ikke klarer å vente mer snart rekke foran begge mens gamle nok aldri slik gjøre Lære bestemt regntøy morsomt regnvær vanndammer forsøk snøsmelting Høyfrekvente ord er ord som brukes ofte ved lesing, skriving eller samtale. Disse ordene trenes på før lesingen tar til, som en del av den veiledende samtalen (Frost, 2003). Gjøre Oppleve 41 Lesingens hensikt er en figur som skal være med å bevisstgjøre elevene om hvilken type tekst de skal lese. Elevene må ta i bruk ulike lesemåter når de skal lese for å oppleve, lære eller gjøre noe (Oakhill, Cain og Elbro, 2014). enes oppbygning er viktig kunnskap for elevene (Oakhill, Cain og Elbro, 2014). Kompetanse om teksters oppbygging støtter leseforståelsen, særlig ved innføring av nytt stoff. enes oppbygging kan variere fra tekst til tekst, men gjennom denne boka møter elevene gjentatte ganger - overskrift (forteller hva teksten handler om) - underoverskrift (foreller hva avsnitt konkret handler om) - eller bilde (støtter og bekrefter det leste) - grafiske figurer som søylediagram, tabell og tallinje - tekst til /bilde/figur - høyfrekvente ord - fotnoter - øveord - hensikten med lesingen - tekststykke i matematikk - kilder For ytterligere lesing, se følgende bøker på n er et hjelpemiddel som elevene kan bruke når de skal løse tekststykker eller andre regneoppgaver. Læreren bør snakke med barna om hvordan tallinjen kan brukes.

4 Høst navn Virkemidler Hensikt K-06 Se opp! Stjerner Orion Bilde Bildeforklaringer stykke Repetere lesing ordene: opp, hva, ingen, kanskje, mener, kveld, du, dere, dem, millioner Repetere lesing ordene: godt, sterkt, svakere, sted, noen, andre, disse, synes, millioner, kvelden Repetere lesing ordene: opp, hva, ingen, kveld, dem, millioner, godt, sterkt svakere, noen, andre Fenomener og stoffer gjenkjenne noen stjernebilder med søylediagram Lese søylediagram og tallinje Bruke naturfaglige tallinjer og symboler

5 Høst navn Virkemidler Hensikt K-06 Å forflytte seg Grågåsa Fugler trekker sammen Bilder til bilder stykke mer Repetere lesing korlesing ordene: ok, over, opp, Norge, ferdig, igjen, ingenting, hva, hvor, hjem Repetere lesing ordene: om, over, opp, Norge, igjen, hjem, eller, mange, noen, andre Repetere lesing ordene: over, opp, ferdig, igjen, hva, hvor, hjem, mange, ofte, kveld Mangfold i naturen samtale om livssyklusen til noen dyrearter, fortelle om dyr i nærområdet med søylediagram Lese søylediagram og tallinje Bruke naturfaglige tallinjer og symboler

6 Høst navn Virkemidler Hensikt K-06 Refleksløype Følelser Hva følte de? Liste Bilder til bilder stykke Tabell ordene: første, både, veldig, med, tidligere, hver, ingen, litt, sammen ordene: både, litt, sammen, hver, hvis, seg, inni, kjenner, kjente, kjenne ordene: første, med, veldig, både, litt, sammen, hver, seg, inni, kjente Kropp og helse observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner, samtale om ulike følelsesmessige reaksjoner med søylediagram og tabell Lese søylediagram, tabell og tallinje Bruke naturfaglige tabeller, tallinjer og symboler

7 Vinter navn Virkemidler Hensikt K-06 Skummel røyk Frostrøyk Røyk ute og inne Bilde stykke Tabeller ordene: gjerne, hverandre, hvorfor, hvordan, synes, akkurat, tidligere, der, de, det ordene: hverandre, hvorfor, hvordan, hvis, nesten, gjør, forskjellig, forskjell ordene: hverandre, hvorfor, hvordan, akkurat, tidligere, det, nesten, gjør, forskjellig, forskjell Fenomener og stoffer utforske fenomener knyttet til luft, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer Tall bruke tallinje til beregninger, bruke positive og negative hele tall, utvikle og bruke regnestrategier for addisjon og subtraksjon i tekster, velge regneart og begrunne valget, med tabell Lese tabell og tallinje Bruke naturfaglige Benytte matematiske uttrykk, tabeller, tallinjer og symboler

8 Vinter navn Virkemidler Hensikt K-06 Små gjester Musa To blir til mange Bilder Bildeforklaringer stykke Tabell ordene: lørdag, alltid, plutselig, visste, snart, vanskelig, henne, hva, hvorfor, hvem ordene: alltid, lange, mulig, nær, gjerne, eller, ganger, under, omtrent, derfor ordene: lørdag, snart. derfor, gjerne, vanskelig, henne, hva, alltid, plutselig, visste Mangfold i naturen samtale om livssyklusen til noen dyrearter, fortelle om dyr i nærområdet med søylediagram og tabell Lese søylediagram, tabell og tallinje Bruke naturfaglige tabeller, tallinjer og symboler

9 Vinter navn Virkemidler Hensikt K-06 Tiddeli bom Snø Lek i snøen er til er Bilde Bildeforklaring til bilde stykke Tabell ordene: langt, lenger, begynt, igjen, kinnet, kiler, selv, holder, plutselig, egentlig ordene: ofte, opptil, omtrnt, gjør, de, hvis, hverandre, veldig, holder, egentlig ordene: de, igjen, lenger, plutselig, holder, hverandre, egentlig, begynt, hvis, omtrent Fenomener og stoffer beskrive egne observasjoner av vær med søylediagram og tabell Lese søylediagram, tabell og tallinje Bruke naturfaglige tabeller, tallinjer og symboler

10 Vår navn Virkemidler Hensikt K-06 Våt vårtur Snøsmelting Forsøk med snøsmelting Fotnoter er til er Bilde Fotnoter stykke ordene: snart, rekke, foran, begge, mens, gamle, nok, aldri, slik, gjøre ordene: heller, nødvendig, raskt, raskere, skitten, skitne, dårligere, igjen, nok, gjør ordene: begge, foran, mens, gamle, nok, gjør, gjøre, nødvendig, raskt raskere Fenomener og stoffer utforske fenomener knyttet til luft, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer, beskrive egne observasjoner av vær med søylediagram Lese søylediagram og tallinje Bruke naturfaglige tallinjer og symboler

11 Vår navn Virkemidler Hensikt K-06 Mindre enn en femkroning Humla Fotnoter Bilder Bildeforklaringer ordene: allerede, holder, omkring, ham, fortsetter, fortsatt, liten, mindre, dårlig, gjort ordene: alltid, eneste, etter hvert, steder, dårlig, gjerne, gammelt, færre, nødvendig, hjelper Mangfold i naturen samtale om livssyklusen til noen dyrearter, fortelle om dyr i nærområdet med søylediagram og tabell Humlehotell stykke Tabell ordene: nødvendig, steder, fortsetter, dårlig, gjort, hjelper, holder, mindre, etter hvert, omkring Lese søylediagram, tabell og tallinje Bruke naturfaglige tabeller, tallinjer og symboler

12 Vår navn Virkemidler Hensikt K-06 En prat om søppel Nyttig bruk av søppel Drikkekartonger Fotnoter Bilder Bildeforklaringer til bilder stykke Tabell ordene: klar, klart, kort, trenger, penger, aldri, bare, egen, ting, stund ordene: nødvendig, igjen, ting, farlig, forskjellig, forskjellige, nytt, nyttig, derfor, mange ordene: nødvendig, nyttig, forskjellige, aldri, egen, trenger, bare, igjen, mange, penger Mangfold i naturen diskutere hvorfor kildesortering er viktig med søylediagram og tabell Lese søylediagram, tabell og tallinje Bruke naturfaglige tabeller, tallinjer og symboler