Kvalitets- og HMS politikk i AF Decom AS

Prosjektnavn Side 1 av 9 INNHOLD 1 GENERELT OM KVALITETSSIKRING OG HMS-POLITIKK I AF DECOM...2 1.1 AF DECOMS KVALITETSPOLITIKK...2 1.2 AF DECOM AS HMS- POLITIKK...2 1.3 UTVIKLING OG OPPFØLGING AV HMS OG KS...3 1.3.1 Identifikasjon av HMS- krav... 3 1.3.2 Revisjoner... 3 1.3.3 Risikoanalyser... 4 1.3.4 Oppgaveanalyse... 4 1.3.5 Sikker Jobb Analyse (SJA)... 4 1.3.6 Andre risikoanalyseverktøy... 5 1.3.7 Risiko og barrierestyring... 5 1.3.8 Sikkerhetssystemer og beredskapsutstyr... 6 1.3.9 Avviksbehandling... 7 1.3.10 Kontrollplan... 7 1.3.11 Inspeksjoner... 8 1.3.12 HMS- målinger og kartlegginger... 8 1.3.13 Miljøstyring og kjemikalieeksponering... 8 1.3.14 Kommunikasjon... 8 1.4 AF DECOM AS RESULTATER AV HMS/KS-ARBEID...9 2 IMPLEMENTERING AV KS- OG HMS-POLITIKK I PROSJEKTET...9

Prosjektnavn Side 2 av 9 1 Generelt om Kvalitetssikring og HMS-politikk i AF Decom holder høy fokus på kvalitetsstyring og HMS i alle ledd i produksjonen. Vi er den eneste riveentreprenør i Norge som er sertifisert etter ISO 14001 og ISO 9001. I det følgende gis en gjennomgang av AF Decoms systemer for kvalitetssikring og HMS. 1.1 AF DECOMS KVALITETSPOLITIKK definerer kvalitet som overensstemmelse mellom den ytelse som leveres og de krav som er stilt i forbindelse med leveransen. Dette gjelder alle former for leveranse av produkter og tjenester, og i alle faser av gjennomføringen av leveransen. Krav er gitt av kontrakter, standarder, lover, forskrifter, avtaler og lignende, i tillegg til de krav vi selv stiller gjennom eget kvalitetssystem. mener at kvalitet i alle faser av gjennomføringen av et prosjekt er det beste middel for å overholde tidsfrister og kostnadsrammer, samt å identifisere og styre risikoforhold. Den grunnleggende norm for styring mot kvalitet i er delegering av myndighet til de som er ansvarlig for utførelsen av et arbeid, i alle forhold som påvirker kvalitet. For at denne norm skal kunne etterleves, legger vekt på at de som skal utføre et arbeid: - Skal være informert om alle krav som stilles til arbeidet. - Har mulighet og myndighet, innenfor eget arbeidsområde, til å velge ressurser i samsvar med de krav som stilles. - Har mulighet og myndighet til å kontrollere at kravene tilfredsstilles. - Har mulighet og myndighet til å foreta korreksjoner dersom kravene ikke tilfredsstilles. - Har krav på å få korrektiv fra sin leder. - Har mulighet og myndighet til å kontinuerlig forbedre måten oppgaver løses på. baserer sin kvalitetsstyring på egenkontroll. Det kan i tillegg kreves kontroller, godkjenninger, revisjoner eller lignende utført av andre i bestemte forhold. Dette fritar ikke den utførende for ansvar for egenkontroll. 1.2 AF DECOM AS HMS- POLITIKK Helse, Miljø og Sikkerhet i er et linjelederansvar. HMS- ledelse skal være en integrert del av all ledelse på alle nivå i bedriften. Alle ledere skal være personlig involvert i HMS- ledelse gjennom sitt daglige arbeid og ansvar. Alle ledere skal kommunisere på en måte som setter gode eksempler og sikrer positive holdninger med hensyn til Helse, Miljø og Sikkerhet. Det er et overordnet mål for all virksomhet i å unngå hendelser som resulterer i skade på personer, miljø eller materiell, eller som fører til produksjonstap.

Prosjektnavn Side 3 av 9 Virksomhet skal planlegges og gjennomføres i henhold til lover og forskrifter i respektive land og basert på en grunnleggende forståelse og aksept for at alle ulykker og tap kan unngås. Det skal i all virksomhet etableres en høy grad av beredskap for å minimalisere skader og tap, dersom ulykken allikevel skulle inntreffe. skal skape og vedlikeholde en kultur basert på forpliktelser til kontinuerlig forbedring og entusiasme med hensyn til Helse, Miljø og Sikkerhet i alle faser av prosjektet og i alle organisasjonsledd, inkludert våre leverandører. Iakttakelse, rapportering og granskning av nestenulykker og farlige forhold betraktes i AF Decom som en ressurs til forbedring og forebyggende tiltak. Granskning skal fokusere på å identifisere bakenforliggende, direkte og organisatoriske årsaker knyttet til hendelsen, for deretter å implementere tiltak knyttet til årsak. 1.3 UTVIKLING OG OPPFØLGING AV HMS OG KS Denne delen beskriver verktøy som skal benyttes for å utvikle og å følge opp HMS og Kvalitetssikring (KS) sentralt og gjennom prosjektene. 1.3.1 Identifikasjon av HMS- krav HMS- krav for et prosjekt er identifisert gjennom: - Lover og forskrifter - Kontrakter - Standarder - Prosedyrer for AF Gruppen og. Kravene som blir identifisert kan ha relevans for utforming av styringssystemet, valg av HMS- verktøy, planlegging og utførelse av arbeidet samt krav til anskaffelser og leverandører. 1.3.2 Revisjoner skal ha et dynamisk styringssystem som raskt tilpasser seg de til enhver tid gjeldende forutsetninger. Styringssystemet skal være i henhold til lover, forskrifter, standarder, prosedyrer, kontrakter og spesifikasjoner. For å oppnå en kontinuerlig forbedring benyttes kvalitetsrevisjoner. Interne kvalitetsrevisjoner utføres for å verifisere at systemet er hensiktsmessig og at vi etterlever systemet. Årlige revisjonsplaner som angir hvilke revisjoner som skal utføres utarbeides for AF Decom AS. Hver prosjektleder skal være gjenstand for årlig intern kvalitetsrevisjon. I tillegg skal utføre kvalitetsrevisjoner av underleverandører som leverer produkter og / eller tjenester til bedriften. Revisjoner registreres i Synergi og følges opp i henhold til prosedyre for intern revisjon.

Prosjektnavn Side 4 av 9 1.3.3 Risikoanalyser Risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å definere risiko. Analyse av risiko gjennomføres i forkant av arbeidsoperasjoner og skal sees på som en del av planleggingen av arbeidet. En vesentlig grunn til å gjøre slike analyser er at alle involverte blir gjort kjent med den risiko arbeidet innebærer. Alle risikomomenter i forbindelse med utførelsen kartlegges ved at arbeidsoperasjoner brytes ned i delaktiviteter. På bakgrunn av de risikomomenter som avdekkes iverksettes forebyggende tiltak for å eliminere eller redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse eller avvik skal oppstå. 1.3.4 Oppgaveanalyse Oppgaveanalysen er et av risikoanalyseverktøyene som benyttes i AF Gruppen. Analysen har som målsetting å identifisere risikomomenter knyttet til yrkesgrupper ved utførelsen av alle aktuelle arbeider for et definert område, normalt et prosjekt. Oppgaveanalysen skal være spesifikk og tilpassert hvert tilfelle. Analysen skal også være gjenstand for kontinuerlig utvikling etter hvert som planlegging og gjennomføring finner sted. Ved identifisering av risikomomenter skal den erfaring som finnes fra registrerte hendelser (RUH) i Synergi benyttes aktivt, i tillegg til gruppens erfaring. Videre skal risikoreduserende barrierer identifiseres og vurderes. Anbefalte tiltak skal implementeres og følges opp. Gjennom oppgaveanalysen identifiseres også behov for risikoreduserende tiltak slik som Sikker Jobb Analyse, prosedyre eller sikkerhetsregel. 1.3.5 Sikker Jobb Analyse (SJA) AF Gruppen benytter også SJA som risikoanalyseverktøy. SJA utføres for delaktiviteter i prosjektets prosjekterings- og gjennomføringsfase. For eksempel vil teknisk kompliserte rivningsoperasjoner og arbeider med og i nærheten av miljøskadelige stoffer kreve analyse av hver arbeidsoperasjon spesielt. Formålet er å sikre at arbeidet gjennomføres på den mest hensiktsmessige måten, og at alle risikomomenter knyttet til sikkerhet, kvalitet, produktivitet og ytre miljø identifiseres, for dernest å treffe tiltak. Kun arbeidstakere som har deltatt og kvittert for deltagelse på sikker jobb analysen har anledning til å delta i den aktuelle arbeidsoperasjonen. I SJA en skal det verifiseres at antallet og godheten av risikoreduserende barrierer oppfyller AF Gruppens akseptkriterium. Videre skal det kontrolleres at de tiltak som anbefales blir gjennomført og det skal sikres at viktige erfaringer overføres til lignende prosjekter. Utarbeidelse av SJA må sees på som en del av planlegging av aktiviteter og bør derfor gjøres i nær tilknytning til utarbeidelse/gjennomgåelse av arbeidsplanene.

Prosjektnavn Side 5 av 9 Prosjektorganisasjonen planlegger hvilke analyser som skal gjennomføres i prosjektet. Noen aktuelle Sikker Jobb Analyser vil bli avdekket i en eventuell oppgaveanalyse eller oppstarts- SJA. Andre behov for SJA identifiseres underveis i prosjektgjennomføringen. 1.3.6 Andre risikoanalyseverktøy I enkelte prosjekter vil det være behov for supplerende risikoanalyser, dette kan være: - Hazop - Quantitative Risk Assessment (QRA) - Pre-SJA/ design review - Beredskapsanalyse - Risiko for kjemikalieeksponering Systematiske og dokumenterte risikoanalyser skal gjøres i de tilfeller der sannsynligheten er stor for at en uønsket hendelse eller avvik vil inntreffe, eller der en uønsket hendelse vil føre til store konsekvenser. 1.3.7 Risiko og barrierestyring Risikoreduserende barrierer er den funksjon som hindrer at en feil utvikler seg til en ulykke. Antallet og godheten av disse barrierene er avgjørende for å hindre ulykker eller redusere konsekvensen dersom et uhell skulle skje. AF Gruppen har satt krav til barrierefunksjonen gjennom et akseptkriterium: Alle kritiske arbeidsoppgaver i AF Gruppen skal beskyttes av to uavhengige barrierer Det skilles mellom fysiske og organisatoriske barrierer som vist i figuren. Fysiske Organisatoriske Prosedyrer Figur 4: Barrierer Fysiske barrierer er avsperringer, gjerder, seler, låsing etc. En fysisk barriere skal ikke kreve en menneskelig tilleggsinnsats for å fungere.

Prosjektnavn Side 6 av 9 Organisatoriske barrierer er for eksempel skilter, prosedyrer, kontroller, opplæring etc.. Organisatoriske barrierer krever en tilleggsinnsats eller en aktiv handling for å tre i funksjon. Dette er årsaken til at fysiske barrierer ofte regnes som sikrere enn organisatoriske. Hvis mulig skal det i tilstrebes at en av de uavhengige barrierene er fysisk. Følgende kriterier gjelder for uavhengighet av barrierene: - Barrierene skal ha prinsipielt forskjellig virkemåte - En feil skal ikke slå ut begge barrierene En viktig del av risikoanalysen er å beskrive de risikoreduserende barrierene samt vurdere deres funksjonalitet og uavhengighet. Konsekvens Vurdering av barrierer 1 2 3 Personell Ytre miljø Verdier Omdømme To uavhengige barrierer En barriere Ingen barriere 3 Dødsfall eller alvorlig skade Betydelig utslipp. Stor lokal eller regional skade Betydelig skade og / eller tap av produksjon Mediafokus. Myndighets utredning (SJA) SJA SJA 2 Medisinsk behandling / fravær Begrenset utslipp. Lokal skade Begrenset skade og / eller påvirkning av produksjon Lokal omtale. Fokus fra myndigheter (SJA) SJA 1 Mindre skade /ingen fravær Lite utslipp. Ingen registrerbare skader Liten skade og / eller ingen påvirking av produksjon Ingen eller begrenset omtale 1.3.8 Sikkerhetssystemer og beredskapsutstyr På prosjektene skal det etableres tekniske sikkerhetssystemer og beredskapsutstyr i tråd med definerte farer og ulykkessituasjoner (DFU). Dette kan omfatte: - Rømningsveier - Samlingsplass ved ulykke - Adgangstillatelser - Tiltak for å hindre fallende gjenstander - Brann og gassdeteksjon - Varslingssystemer - Brannvern

Prosjektnavn Side 7 av 9 - Stopp i arbeid grunnet sikkerhet (safety shutdown) - Nødstrøm - Sikkerhets og beredskapsutstyr 1.3.9 Avviksbehandling Formålet med å rapportere avvik er å sikre at produkter eller prosesser som ikke tilfredsstiller krav blir identifisert, behandlet og eventuelt utbedret. Avviksbehandlingen skal lede til å finne den utløsende årsak til at avviket inntraff, for deretter å iverksette tiltak for å hindre gjentakelse. avviksbehandler følgende kategorier: - HMS-hendelser: o Ulykker o Nestenulykker o Farlige forhold - Kvalitet - Forbedringsforslag - Revisjon Behandling av avvik skal gjennomføres innenfor følgende spesifiserte krav: - Norsk Lov - Standarder og spesifikasjoner - Kontrakt med oppdragsgiver - Spesifiserte krav fra bedriftsleder, prosjektleder eller anleggsleder - Ledelsessystem AF Gruppen og Styringssystem - Avviksbehandling gjennomføres i henhold til prosedyre for avviksbehandling. Alle rapporter om uønskede hendelser (RUH) skal behandles og registreres. Dette gjøres i et dataprogram kalt Synergi. Formålet med en slik systematisk behandling av uønskede hendelser er: - å finne de utløsende faktorer til at ulykker inntreffer, for dermed å kunne unngå gjentagelse av hendelsen - å sikre erfaringsoverføring internt på anlegget og mellom anlegg - å skape et faktisk risikobilde for vår virksomhet. - å øke bevisstheten rundt sikkerhetsarbeidet. - å få fremmet og vurdert erfaringer gjort av ansatte i daglig drift. - å sikre kontinuerlig forbedring. En forutsetning for å kunne trekke konklusjoner og dra ut effekter av RUH rapporteringen, er at samtlige ansatte skriver RUHer på alle relevante uønskede hendelser. Det må derfor presiseres at RUH- rapporteringen er anonym. Tiltak skal alltid gå på sak, aldri person. 1.3.10 Kontrollplan Prosjektleder har ansvar for å utarbeide og følge opp prosjektspesifikk kontrollplan. I forkant av prosjektoppstart skal prosjektleder sette sammen en gruppe bestående

Prosjektnavn Side 8 av 9 minimum av prosjektleder, formann og HMS-leder på prosjektet. Gruppen skal utarbeide den prosjektspesifikke kontrollplanen og identifisere kritiske momenter, aktiviteter og dokumenter. utfører egenkontroll på prosjektene gjennom den prosjektspesifikke kontrollplanen. 1.3.11 Inspeksjoner På alle prosjekter i skal det gjennomføres ukentlige inspeksjoner i form av vernerunder som skal dokumenteres og følges opp. I tillegg skal det foretas en daglig, uformell HMS- inspeksjon av anleggsledelsen på prosjektet. utfører egenkontroll på prosjektene gjennom vernerunder. 1.3.12 HMS- målinger og kartlegginger På prosjekter i skal det utføres HMS- målinger og kartlegginger ved behov. Dette kan være: - Aktuelle kvantitative arbeidsmiljømålinger i lys, støy, kjemikalier i arbeidsatmosfæren, kvalitet på pusteluft - Aktuelle miljømålinger i luft og grunn - Biologiske målinger; urinprøver/blodprøver iht. eksponering for spesielle kjemikalier - Medarbeiderens subjektive oppfatning av HMS-nivå og egen trivsel 1.3.13 Miljøstyring og kjemikalieeksponering På alle riveprosjekter som gjennomføres av skal det: - Foreligge avfallsplan - Miljøkartlegging hvor farlige stoffer blir identifisert i forkant av prosjektets start - Oppdateres kjemikaliedatablader for alle nye kjemikalier, samt for avfallsfraksjoner hvis det er mulig. Dette skal foreligge i papirkopi på plassen og i elektronisk form - Miljø og avfallsregnskap som en del av prosjektets sluttdokumentasjon ved behov foretas en risikovurdering av kjemikalieeksponering 1.3.14 Kommunikasjon Bedriftsledermøter Møte i bedriftsledelsen i avholdes hver måned. Formålet med møtet er å sikre informasjonsflyt og erfaringsoverføring internt i bedriften. Allmannamøter Det skal jevnlig avholdes allmannamøter i større prosjekter (prosjekter med sammenhengende varighet over 6 mnd). Det skal være en mulighet for arbeidsgiver og arbeidstaker til å utveksle informasjon. HMS skal være sentralt emne. Referat skal skrives og arkiveres.

Prosjektnavn Side 9 av 9 1.4 AF DECOM AS RESULTATER AV HMS/KS-ARBEID prøver stadig å forbedre seg mht sikkerhet i prosjektene. Vi har svært gode resultater å vise til når det gjelder sykefravær og fraværsskader. Se tabell under "H-verdien". Vi ønsker imidlertid stadig å bli bedre. 2007 2008 2009 2010 Sykefravær 2,3 3,4 4,0 3,7 H1 0 3,3 3,1 2,3 H2 19,7 16,3 9,3 10,1 Tabell 1: Tall for 2007 inkluderer AF Decom Offshore. Tall for 2010 er verdier per 18.11.2010. Dette materialiserer seg i omfattende og stadig ny kursing og utdannelse av våre medarbeidere. Vi oppfordrer alle medarbeidere til å tenke sikkerhet og ta seg god tid til å analysere situasjonen i lys av: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å sikre oss bedre? Hvordan kan vi øke sikkerheten generelt? Arbeidsmiljøvurderinger i lys av krav og forbedringer. Sikkerhetsprosedyrer. Dette er hovedelementer og spørsmål som danner basis i utviklingen av de kontinuerlige sikkerhetsrutiner og Sikker Jobb Analyser (SJA) som gjøres i prosjekteringsfasen. 2 Implementering av KS- og HMS-politikk i prosjektet HMS i gjennomføringsfasen vil omfatte en generell innføring om HMS på riveområdet i tråd med AF Decoms prinsipper og HMS-plan. Det utarbeides en prosjektspesifikk HMS/KS-plan, der prosjektets oppgaveanalyse legges til grunn. Oppgaveanalysen vil gjennomføres i prosjekteringsfasen, og vil gi en oversikt over alle kritiske arbeidsoperasjoner hvor det anses nødvendig å gjennomføre SJA. For særlig utfordrende arbeidsoperasjoner vil det gjennomføres Pre-SJA (forberedende SJA) i prosjekteringsfasen