FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN



Like dokumenter
Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Leseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 5.1 Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

Innledning. Kleppestø, januar Åge Rosnes Fagsjef skole

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

SOL i Levanger kommune

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Refleksjon. Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

HANDLINGSPLAN

Tid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne.

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

Leseplan for Gjettum skole

Lesing på Åretta! Handlingsplan i lesing

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

LOGGBOK for. deltakere i praksis. Oppdag talentene dine

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

God lesestart i samarbeid med biblioteket

Studiedag om mobbing

PPT for Ytre Nordmøre

Kast & skriv ord A TRENINGSBANKEN. Begynneropplæring med Runar UTDRAG

Fra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Ståstedsanalyse for videregående skole

Kvalitetssystem Redigert av TA Godkjent av LFL. System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Tyngdekraft og luftmotstand

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Tiltaksplan mot mobbing Jappa Skole 2013

BARNEHAGEFORUM 16. JUNI 2016

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Studieåret 2015/2016

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

SNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små. L I F E S T Y L E

Sosial handlingsplan for Fagerholt skole 2015

Saksframlegg. Trondheim kommune. LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294

SYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt. vårhalvåret. skolens ledelse

Studieåret 2014/2015

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

Virksomhetsplan Fåvang skole

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

2016/ OPPFØLGING AV SVAR PÅ SPØRSMÅL KNYTTET TIL BUDSJETTJUSTERING 2016 Malm OS

Informasjon fra foreldremøte for 5. trinn Midtbygda skole

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 52%

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Lesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn.

i bærumsskolen Rutiner for elever med lese- og skrivevansker

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Rutiner for brukermedvirkning og informasjon ved Aremark skole, I opplæringsloven heter det blant annet i 1-1 om formålet med opplæringa:

MÅL: Årlivoll skole skal være en trygg læringsarena fri for mobbing, vold og krenkende handlinger av noe slag.

Årsplan, 8. trinn,

Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler

Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 8.trinn

Tilsetting og kompetansekrav

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter

Læringsmiljø Hadeland

Spenninger i ledelse av skoleutvikling

TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill)

Kartleggingsprøver 2016

Tidlig innsats Notodden kommune Slik snur vi «spesialpedagogikk kurven» tidlig innsats, tett på og godt samarbeid

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: KFU Sandefjord

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Utviklingsplan 2015/16. Greveskogen videregående skole

DOK2analysemodellen 1

Transkript:

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN MÅL: Elevene i Lindesnesskolen har gode leseferdigheter. I vedlegg til denne planen vil det finnes tips og ideer til metoder og tiltak. LESESTIMULERING Rett bok til rett elev! Ei leseøkt hver dag på barnetrinnet i tilpasset valgt bok (fag-/skjønnlitteratur). På ungdomstrinnet er det ei leseøkt hver dag. Ei leseøkt hver dag hjemme i tilpasset valgt bok. Lesingen registreres og følges opp. Høytlesing for hele(/halve) klassen ukentlig. Leseprosjekt hvert skoleår. SKOLEBIBLIOTEK Et stimulerende og aktivt lesemiljø; fristende nye bøker, bokutstillinger og funksjonell utforming! Bibliotekbesøk/-opplegg ukentlig for alle klasser Elever brukes som LESEGLEDERE; leser og presenterer nye/aktuelle bøker for skolens elever. Elever ansettes som BIBLIOTEKASSISTENTER; låner ut, registrerer inn, rydder, stempler og limer på strekkoder.

LESE- OG LÆRINGSSTRATEGIER for leseforståelse i alle fag! Ved lesing av alle typer tekster fokuseres det på bruk av lese- og læringsstrategier FØR, UNDER og ETTER lesingen. Lesestrategier FØR lesing MÅL: Planlegge og klargjøre lesing av tekst. MÅLRETTING Hva er målet for lesing av denne teksten? ORIENTERE SEG I TEKSTEN Hva handler dette om? Lese bilder/illustrasjoner, overskrifter, tabeller, viktige ord, margtekst, FØRFORSTÅELSE/ Hva kan eleven fra før? ERFARINGSBAKGRUNN Hva minner dette om? NYE ORD OG BEGREPER Hvilke ord og begreper må det arbeides med for å sikre god forståelse av teksten? Lesestrategier UNDER lesingen MÅL: Omforme og bearbeide tekst til forståelse og læring. HEL Lese teksten som helhet skumlese, høytlese, korlese, for å se det store bildet i teksten. DEL Lese teksten avsnitt for avsnitt nærlese og bruke ulike læringsstrategier for å omforme og bearbeide teksten til forståelse og læring. Lesestrategier ETTER lesingen MÅL: Kontrollere og vurdere forståelse og læring av tekst. OPPSUMMERING Hva har jeg lest og lært? Har jeg oppnådd målet? Bruke ulike læringsstrategier for å oppsummere og vise forståelse og læring av teksten. REFLEKSJON Hva har jeg lest og lært? Hva kan jeg bruke dette til? Hvordan har jeg jobbet? Riktig strategivalg? Hva kan jeg gjøre bedre neste gang? Bruke ulike læringsstrategier for refleksjon.

Ulike læringsstrategier innføres stegvis og brukes videre i skoleløpet.

METODER Veiledet lesing (videreutvikling av repetert lesing) på alle trinn. Gjennomføres gjerne i nivåbaserte grupper, men hovedtrekkene i metoden (dvs. å veilede elevene gjennom teksten) kan også gjennomføres i halv/hel klasse og bør være gjennomgående for lesing av all tekst. I begynneropplæringen må det fokuseres på både syntetisk og analytisk tilnærming. KARTLEGGING/VURDERING/TILTAK Pkt. 1 gjennomføres for alle elever og håndteres av kontaktlærer/norsklærer. Pkt. 2-4 gjennomføres for elever som skårer under kritisk grense eller som lærer/skole/foreldre trenger mer informasjon om. Punkt 2-4 håndteres av spes.ped.koordinator og skolens koordineringsteam. Punktene under er utarbeidet med utgangspunkt i veiledningsheftet til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Spesialundervisning kap. 5 og 6. PUNKT 1 Klasse- Kartlegging Tidspunkt Mål Gjennomgang Trinn 1 Carlsten +febr/mars Kan alle bokstaver/ Resultater for Udir. April lyder og leser hver klasse 2 Carlsten +febr/mars Skårer nær kritisk (hver elev) grense for 4. trinn gjennomgås av Udir. April kontaktlærer/ 3 Carlsten +febr/mars Skårer nær kritisk norsklærer og skolens grense for 5. trinn koordinerings-team i Udir. April oktober og i mars. 4 Carlsten +febr/mars Skårer nær kritisk For 1.-3. trinn må det i grense for 6. trinn tillegg innkalles 5 Nasj.prøve Sept. Skårer nær kritisk til et koordinerings-møte Carlsten +febr/mars grense for 7. trinn i mai (Udir.-prøve). Elever som skårer under 6 Carlsten +febr/mars kritisk grense for sitt årstrinn: 7 Carlsten +febr/mars a) Følges opp/ kartlegges videre av 8 Nasj.prøve Sept. Lesehastighet: spes.ped.- Carlsten +(febr/mars) Moderat 120 koordinator; se febr/mars ord/min punkt 2. 9 Nasj.prøve Sept. Normal 160 ord/min b) får tilbud om tiltak Carlsten +(febr/mars) Høy 200 ord/min omgående eller etter 10 Carlsten +(febr/mars) nærmere kartlegging (punkt 2/3)

PUNKT 2 - Videre kartlegging håndteres av skolens spes.ped.koordinator. I hovedsak søkes det etter kjernen i elevens utfordringer: 1) Lesemotivasjon-Leselyst. Eleven liker ikke å lese, finner ikke noen gøye bøker, leser ikke hjemme, surrer rundt når det er lesetid på skolen, 2) Leseforståelse. Eleven får ikke med seg innholdet i tekst, har dårlig leseflyt, leser videre selv om ord leses feil eller forståelsen brister, har få funksjonelle lesestrategier, 3) Lesetekniske utfordringer. Usikker på bokstav/lyd, har få automatiserte ordbilder, lav lesehastighet, vansker med lange og nye ord, hakker eller leser ord for ord, lite flyt, bruker ikke tegn i teksten, gjetter på ord, Med utgangspunkt i hva man mener kjernen i elevens utfordring er bør det kartlegges videre for å kunne gi eleven en god tilpasset opplæring. Videre kartlegging kan være: a) Samtale med eleven om motivasjon for lesing og lesevaner på skolen og hjemme b) Observasjon og enkel loggføring av elevens høytlesing av en tekst med tilhørende samtale om teksten etterpå (gir god oversikt over tekniske leseutfordringer og leseforståelse) c) Samtale med kontakt-/norsklærer om hvordan elevens leseferdighet utvikles på en god måte gjennom lærer(e)s undervisning i leseopplæring og gjennom samarbeid hjem-skole, jfr. områdene i felles standard for lesing i Lindesnesskolen og veiledningsheftet kap.5.1.1 Kartlegging av den ordinære opplæringen. d) individuell kartleggingsprøve e) Språk 6-16 f) 20 spørsmål Språkferdigheter. Utviklet av Bredtvet kompetansesenter. PUNKT 3 - Skolens koordineringsteam vurderer elevens behov ut fra resultater og kartlegginger fra punkt 1 og 2 og beslutter tiltak. Hjemmet informeres/involveres. Tiltaket bør dokumenteres gjennom en skriftlig TOP (TilpassetOpplæringsPlan) som evalueres etter gjennomføring. Aktuelle tiltak kan være organisert som: - Lesekurs med fokus på LESESTIMULERING Rett bok til rett elev! - Lesekurs med fokus på LESE- OG LÆRINGSSTRATEGIER for leseforståelse i alle fag! - Lesekurs med fokus på spesifikke lesetekniske utfordringer. - Justering i leseopplæring/-undervisning for bedre tilpasset opplæring. - Omorganisering av tilgjengelige ressurser i klassen. PUNKT 4 - Kartlegging og gjennomførte tiltak drøftes med PPT i koordineringsmøte før evt. henvisning av enkeltelev til PPT.

SAMARBEID SKOLE-HJEM Ei leseøkt hver dag hjemme i tilpasset valgt bok. Lesingen registreres og følges opp. Fokus på lesing og leseopplæring på alle foreldremøter Fokus på lesing og leseopplæring på alle utviklingssamtaler. Konkrete mål settes for den enkelte elev både på forståelse og hastighet. Planen evalueres våren 2013 i Lindesnesskolen. Ansvar: OK-kontoret og rektorene.