Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Helgelandskonferansen 2012 Transportplan Nordland en regional transportplan for Nordland Brønnøysund, 27.04.2012 God dag alle sammen! Takk for invitasjonen. Samferdsel står på dagsorden og det er et tema som både berører og engasjerer de fleste som bor i dette langstrakte fylket. Nå pågår det to viktige transportplanprosesser med stor betydning for Nordland: NTP og Transportplan Nordland. I dag skal jeg snakke om Transportplan Nordland, men de to planprosessene må ses i sammenheng. Transportplan Nordland må ta hensyn til nasjonale føringer, og Nasjonal transportplan skal fange opp regionale behov og ønsker, kort sagt. I dag foregår høringsprosessen til Transportplan Nordland og Nasjonal transportplan parallelt. De to høringsprosessene skal etter hvert samordnes slik at Transportplan Nordland vil fungere som innspill til Nasjonal transportplan. Transportplan Nordland er en stor sak som legges fram for fylkestinget i juni i år, på det samme møtet som NTP skal behandles. Planutkastet ble sendt på høring til alle kommuner og andre berørte parter i slutten av februar. Fristen for innspill ble satt til 23. april. Per nå har vi mottatt rundt 30 innspill. Transportplan Nordland er et plandokument med fokus på de overordna transportpolitiske mål og strategier. De konkrete tiltak blir synliggjort i senere handlingsprogram. I denne planen skal vi se fremover, og si noe om hvordan fremtiden i Nordland skal se ut! Jeg har fått følgende overskrift å forholde meg til i dag: Transportplan Nordland Betydning for Helgeland. Det skal jeg prøve å svare på. I Nordland har vi valgt å kalle vår regionale transportplan for Transportplan Nordland. Dette er både for å fortelle hvilket område den gjelder for og for å fortelle at det er en helhetlig plan for fylket, ikke en sammensetning av transportplaner for de enkelte regionene. Aller først det pågår og er planlagt mange og store ting innenfor samferdsel i Nordland! Ikke minst i Helgelandsregionen! Tidligere i år hadde jeg den glede av å sette siste salve i Toventunnellen og vi fikk gjennomslaget! Dette markerer at vi nærmere oss fullføring av et stort og viktig samferdselsprosjekt, som faktisk vil redusere avstandene i området merkbart. For strekningen Mosjøen Leirosen kortes veien ned med 8,5 km, og mellom Mo og Leirosen kortes den ned med hele 46 km.
Dette er et veldig godt eksempel på den visjon fylkerådet har for samferdsel i fylket å knytte Nordland sammen og Nordland med resten av verden. På bildet ser vi ordførerne fra Vefsn og Leirfjord, og skytebasen som er fylkesråd for samferdsel. Etter gjennomslaget kunne vi kjenne trekken fra havet komme inn mot Vefsn! Tunnelinnslaget er bare ett eksempel på det som skal skje i løpet av de nærmeste årene - da får vi oppleve realisering av flere store og viktige prosjekt på Helgeland. Vi kan forvente oss flere både større og mindre prosjekter i fylkeskommunal regi og gjennom arbeidet med å påvirke innholdet i Nasjonal Transportplan. Vi mener at gode samferdselsløsninger er nødvendig for å opprettholde bosetting, la Nordland få ta del i befolkningsøkningen i landet og gjøre næringslivet konkurransedyktig. I en plan som skal være strategisk og framtidsrettet, må vi også ta høyde for de krav som markedene vil stille framover. Det stilles stadig strengere krav til mer miljøvennlige transportformer. Da står miljøvennlig transport og de transportbehov som nye næringer fører med seg, i fokus. Da må vi evne å omstille oss og tenke nytt innenfor samferdselssektoren. Vi registrerer også at befolkningen totalt sett blir i dårligere form gjennom en inaktiv hverdag. Det kan vi motvirke ved å tilrettelegge for en mer aktiv hverdag. Transportplan Nordland skal vise hvordan vi skal oppnå dette, gjennom konkrete målsettinger og strategier. Planen tar utgangspunkt i den infrastrukturen vi har i dag og ser framover med blikk på de behov som de nærmeste 12 år bærer i seg. Gjennom handlingsprogram og konkret prioritering i økonomiplan og årsbudsjett vil dere senere få anledning til å påvirke rekkefølgen på de nødvendige prosjektene. Vi må sette oss hårete mål som varer utover de kommende 12 år, og da må kursen settes nå. Hvordan skal vi så nå alle disse behov, krav og forventinger? Fylkesrådet mener at vi møter utfordringene skisserte overfor best ved å sette oss følgende mål for å oppnå et framtidsrettet transportsystem: Gjøre det tryggere å ferdes på veien. Få flere til å reise kollektivt. Redusere næringslivets avstandsulemper. Utvikle transportløsninger som styrker arbeidsmarkedsregionene Tilrettelegge for aktiv transport. For å nå disse målene har vi flere strategier vi skal følge. Og så over til det dere alle lurer på: Hva for dette å si for Helgeland? Med tanke på plandokumentets detaljnivå er det vanskelig å være entydig på hva dette vil bety helt konkret for Helgeland.
Men dersom vi tar utgangspunkt i mål og strategier, og knytter det til situasjonen på Helgeland kan vi si at: Helgeland har et allsidig næringsliv og det er viktig at transportløsningene bidrar til en positiv næringsutvikling. Uten et konkurransedyktig næringsliv mister vi mye av den utviklingskraften og dynamikken som finnes i Nordland. Derfor er transportkorridorer og effektive knutepunkt som kan sikre flyten av varer både innad i fylket særlig viktig og med tanke på eksport og import. Fylkesveg 17 er viktig for ytre Helgeland og er en viktig transportkorridor for den næringsproduksjonen som skjer på øyene og utenfor kysten. Vi legger til grunn at etterspørsel etter ferske fiskeprodukter vil øke, men fortsatt ha store sesongvariasjoner, at utvinning av metaller og mineraler gjør gruve- og bergverksnæringen viktigere framover noe som også vil gi positive effekter for prosessindustrien. Reiselivsnæringen fortsetter sin positive utvikling, og det stiller store krav til samferdseltilbudet særlig når det gjelder sjøverts kollektivtilbud. Vi ønsker økt reiselivsaktivitet, men da kan vi ikke tilby turistene å sitte på kaia og vente på ei ferje som ikke kommer eller som de ikke får plass før mange timer senere. Økt petroleumsvirksomhet vil gi økte behov for transport av personell og produkt. Senere i dag blir det lagt frem en nyttekostanalyse av et prosjekt for å korte ned reisetiden mellom sentraene på Sør-Helgeland. Jeg er spent på hva som er innholdet i den presentasjonen. I Nordland er samferdsel en sak som alltid engasjerer og det er mange prosjekter som venter på tur. Dette er noe vi må ha med oss når vi diskuterer denne rapporten E6 gjennom Helgeland skal oppgraderes inneværende planperiode. Hvor raskt oppgraderingen vil skje er avhengig av hvilke rammer som NTP får. For å handle ivareta målet om mer gods over fra veg til bane og båt vil det også kreve en betydelig satsning på oppgradering av Nordlandsbanen og utvikling av effektiver intermodale knutepunkter i Transportplan Nordland ligger Mo og Mosjøen inne som viktige knutepunkt. Rassikring: Jeg vil også nevne arbeidet med rassikring. Vi er nå et stort steg nærmere målet om at alle offentlige veier skal være rassikker innen 2030. Å sikre rasutsatte veger gir ikke bare tryggere veger, men gjør også vegene mer forutsigbare. I følge en oversikt som Statens vegvesen har utarbeidet er det 2 fylkesveger på Helegland: - Fv. 17 Liafjell og Olvikvatnet på Lurøy - Fv. 353 Rødvassdalen i Rana av i alt 10 aktuelle prosjekter i Nordland som har høy prioritet. Gjennom mitt verv som nestleder av den nasjonale rassikringsgruppen vil jeg følge dette tett opp.
Vi har ingen å miste, og vi håper at ingen blir skadet i trafikken. Den nasjonale nullvisjonen er også vår. Derfor er det gledelig at antall trafikkulykker i Nordland går ned, som disse tallene viser. Nærmere bestemt er det en nedgang pr år på 162 i kategorien skadde/drepte de siste 10 årene. Og en gjennomsnittlig nedgang på 3 drepte pr år i samme periode. Folk forventer å kunne forflytte seg raskt, effektivt og sikkert - og ikke minst miljøvennlig. Da er kollektivtrafikken viktig. I en framtidsrettet transportplan må vi skjelne til prognoser for befolkningsutviklingen. Alle framskrivinger og prognoser har i seg en forventet befolkningsnedgang i distriktene, mens byene i fylket vil vokse. Kollektivtilbudet vil derfor ha en annen dimensjon og form i byene enn i distriktene. Å ha et godt kollektivtilbud er viktig for den delen av befolkningen som ikke disponerer egen bil, for effektive transportløsninger i byene og ut fra et miljøperspektiv. Å bygge opp et godt kollektivtilbud i et sammensatt distriktsfylke som Nordland, er utfordrende. Vi er nødt til å tenke flere ulike løsninger, alt etter lokale og regionale behov, potensielt passasjergrunnlag og målet om tilgjengelighet for alle. I byene må vi jobbe aktivt for å få opp kollektivandelen, mens vi i distriktene må fokusers på alternative løsninger slik at der skal finnes et fleksibelt minimumstilbud. I Nordland betjenes kollektivtrafikken både med buss, hurtigbåt og ferjer samt tog og fly. Drosjenæringen er også viktig, selv om den strengt tatt ikke defineres som kollektivtrafikk. Å opprettholde et drosjetilbud i distriktene, er viktig både for den enkeltes opplevelse av mulighet for å være mobil, for trygghetsfølelsen, for reiselivsnæringa og for håndtering av offentlig transport, som skolebarnkjøring i spredtbygde strøk og kjøring til kommunale tjenester. Fylkesrådet mener at tilbudet må tilpasses etter behov. Steder uten fastlandsforbindelse vil fortsatt være helt avhengig av hurtigbåt- og ferjetilbudet og også her vil vi møte en klar forventing om et forbedret tilbud som gir en økt mulighet for forflytting. Det er dessverre en kjensgjerning at flere av oss stadig blir mer inaktiv i hverdagen. Folkehelseloven gir Fylkeskommunen et større ansvar for å motvirke denne utviklingen. En måte vi kan gjøre det på er blant annet å bygge ut sammenhengende gang- og sykkelveger. Fylkesrådet ønsker at det skal budsjetteres gang og sykkelveg i tilknytning til vegplanlegging I Nordland er Mosjøen vår sykkelby, og er et eksempel til etterfølge. Gjennom Nasjonal transportplan ligger en føring og strategi for å øke andelen syklende og gående, og med det følger midler. Er man på Helgeland, må man si noe om flyplasser. Tidligere har konsernsjefen Falk Pettersen lagt fram Avinor sine anbefalinger for en framtidig lufthavnstruktur i fylket. Som dere er kjent med vil Lufthavnstrukturen inngå i de to sakene som vil bli lagt fram for fylkestinget i juni.
Fylkesrådet har ikke konkludert i denne saken og vi har avventet innspill fra regionrådene og andre høringsinstanser. Dette er en komplisert sak hvor mange hensyn skal ivaretas. Derfor er det viktig for meg å bruke tid på å få fram mulige konsekvenser av de ulike alternativene som er skissert. Lufthavnstrukturen er viktig for å skape regional utvikling i hele vårt langstrakte fylke. En god og framtidsrettet lufthavnsstruktur vil være med på å skape aktivitet og utvikling i en region. Dette gjelder ikke minst i forhold til regional tilgjengelighet og regional konkurranseevne. Samtidig er det en del av det kollektive reisetilbudet, og at den er med på å binde Nordland sammen både internt og mot resten av landet og utlandet. Avslutningsvis vil jeg si at det er et privilegium å få jobbe med å utvikle gode samferdselsløsninger. Dette er noe som betyr noe for alle både oss som enkeltmennesker, for oss som grupper og for næringslivet. Vi er så heldige å bo i et langstrakt fylket med masse aktiviteter, muligheter og potensial. Samferdsel er trådene som knytter fylket sammen, og gjør det mulig å bo, arbeide og stifte familie i alle våre kommuner. For å få dette til må vi tenke helhetlig. Transportplan Nordland ser på behov og muligheter uavhengig av transportform og eierskap til dette. Vi har nå sett på mål og strategier som ligger i Transportplan Nordland. Utkastet til plandokumentet bygger blant annet på innspill fra regionale arbeidsgrupper, men det er likevel viktig for fylkesrådet å få gode innspill i høringen, slik at vi kan legge fram en best mulig plan for fylkestinget i juni. Fylkesrådet ønsker at planen skal bli et strategisk og aktivt brukt dokument som legger føringer for framtidige prioriteringer. Når Transportplan Nordland er vedtatt, skal det lages flere handlingsprogram. I handlingsprogrammene blir koblingen mot planens mål og strategeier testen på om vi sammen klarer å prioritere de handlinger og tiltak som er nødvendige for å svare på dette. Handlingsprogram, økonomiplanprosesser og årsbudsjett samt innspill til nasjonal Transportplan må sjekkes ut mot Transportplanens mål og strategier. Oppsummert; Transportplan Nordland skal fungere som et strategisk verktøy for å målrette framtidig handling og prioriteringer. Felles innsats for felles framtid er et tema i fylkesplanen. Dette må vi få til også på samferdselssida. På den måten får vi til å binde sammen Nordland! La oss få mange gjennomslag for gode transportløsninger i Nordland i årene framover. Takk for oppmerksomheten!