Implementering av Vanndirektivet Hva er 'godt nok'?



Like dokumenter
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen ( )

Rapport. EUs evaluering av implementeringen av vanndirektivet. Hva er 'godt nok'? Fokus på mulige konsekvenser for vannkraftsektoren i Norge

Fornybarpolitikken hvor går veien videre? Hvordan fastsette miljømål i regulerte vassdrag?

Vannkraft i endring?

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON:

Miljøfaglige oppgaver hos FM

Treffer vanndirektivet målet? Innspill fra energibransjen 16.januar 2019

Økonomisk analyse - karakterisering

Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no

Norsk vann i en Europeisk ramme

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA

Et løft for vannmiljøet

Energi Norges arbeid med vanndirektivet Verksted om lokalt vannplanarbeid

Forvaltningsarbeidet. Finn Grimsrud, Haldenvassdraget vannområde

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre

Vedtak av regionale planer for vannforv altning i Akershus fylkeskommune

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

Det internasjonale perspektivet i vannforskriftsarbeidet

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland

Intro til. SusWater prosjektet ved Audun Ruud, SINTEF Energi/NINA

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Vannregion Agder Vest Agder Fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand HØRINGSUTTALELSE TIL REVIDERT UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN

Vannkraft og miljø i Europa - eksempler fra et utvalg land. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016

Vanndirektivet hjemme og ute

Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim oktober 2014

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring

Saksutskrift. Høringsuttalelse - Utkast til forvaltningsplan vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord - EUs vannrammedirektiv

Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning

Til Sør-Trøndelag fylkeskommune

Jo Halvard Halleraker

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene

Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet

Unntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Handlingsprogram 2016

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

Handlingsprogram 2016

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Forbedringer i vannforvaltningen

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

1.3 Når skal medvirkning skje?

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor.

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig?

Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Vår dato for

Vannregionmyndighetenes rolle i arbeidet med tiltaksprogram. Plankonferanse Vannforvaltning okt. 2013

Nasjonale forventninger til planleggingen

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT NYTT KJØLE- OG VARMEANLEGG VED HØGSKOLEN I MOLDE:

Verdibaserte anskaffelsesprosesser. DIFI Frokostseminar 1. april 2016

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Hei! Oversender høringsuttalelse fra Tydal kommune.

Miljøforvaltningens sektoransvar

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

VANN FRA FJELL TIL FJORD

Lovfestet rett til miljøinformasjon i Norge

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset

Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

intern evaluering i direktoratene

Kragerø kommune Kommunalområde Samfunn

OVERSETTELSE AV BREV AV TIL ESA

Rammebetingelser vannkraftbransjen

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Finnes det rom for balansekunst rundt fornybar energi Norge?

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) /15. Vadsø, Øystein Ruud Fylkesrådmann

Utpeking av vannforekomster med vannkraft som "Sterkt modifiserte vannforekomster"

Høringsuttalelse til utkast til regional vannforvaltningsplan

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/ Kommunest ret 110/

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Veileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer. - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene

Transkript:

Implementering av Vanndirektivet Hva er 'godt nok'? Oslo 23. september 2013 Helene Egeland & Gerd Jacobsen SINTEF Energi AS

Disposisjon Utgangspunkt Hva er vannrammedirektivet (WFD) Kommisjonens evaluering av vannforvaltningsplanene Unntak Tiltaksprogrammet Deltakelse Betydning for vannkraftproduksjon

Utgangspunkt Usikkerhet knyttet til implementering av Vanndirektivet i forhold til hvilke konsekvenser dette vil ha for fremtidig bruk av vannressurser Fokus på konsekvensene for vannkraftproduksjon. "The Blueprint to safeguard Europe's water resources": formål er å evaluere EUs eksiterende vann policy med referanse til måloppnåelse av WFD, vannmilepælen EU Resource Efficiency Roadmap 2020 og Biodiversitetsstrategien

Hva er vannrammedirektivet? "The WFD objective of good status is necessary to ensure long term availability of sufficient water of good quality. Achieving good status for all water will allow aquatic ecosystems to recover and to deliver the ecosystem services that are necessary to support life and economic activity that depend on water." 'Good status': økologisk og kjemisk Miljødirektiv som skal ta hensyn til en bærekraftig utvikling I en europeisk kontekst: jordbruk, industri og transport ofte vel så sentralt som påvirkning som skyldes vannkraft Hydromorfologisk modifisering vannkraft er bare en blant mange årsaker til slik modifisering

Generelt om implementering av WFD Det blir lagt fokus på fleksiblitet i landenes implementering av WFD Finne de mest kostnadseffektive tiltakene tilpasset hvert enkelt land Store forskjeller i tolkning og operasjonalisering av direktivet sammenligning utfordrende Men det finnes krav: Overholde tidsfrister Art 14 deltakelse Fokus på prosess, kunnskap, metoder, involvering Steg 1 Steg 2 Steg 3 Utpeking av relevant myndighet, identifisere vannområder, definere og måle GØT/GØP Overvåkings-program Økonomiske analyser Kostnads-effektive tiltaksprogram Begrunnelse for unntak Vellykket vannforvaltning Deltakelse Gjennomsiktighet Informasjon om inngrep

Nasjonal implementering av direktivet har vist seg utfordrende kommisjonens vurderinger Utilstrekkelige styringsinstrumenter. Eks. metoder for miljøbasert vannføring Utilstrekkelig bruk av økonomiske instrumenter Eks. metoder for vannprising Manglende sektorovergripende integrering av målene i WFD. Eks. Konsesjonsprosessen ses som sentral for å implementere miljømålene i vanndirektivet, men ofte er konsesjonsmyndigheten en annen myndighet enn den som har ansvaret for vanndirektivet. Kunnskapsmangler: Metoder for å beregne kost-nytte. Kunnskap om vannområdene må formidles og gjøres tilgjengelige for beslutningsfattere

Unntak (1): Fysisk modifiserte vannforekomster I EU er de vanligste årsakene til modifisering: Navigering, flombeskyttelse, vannkraft og jordbruk Krav for å kunne utpeke SMVF 4 (3) : 1)betydelig negative konsekvenser av tiltak for å nå god status og 2) mangel på miljøvennlige alternativer Østerrike: tap av vannkraftproduksjon og ingen alternativer til energilagring Norge: Mangelfulle data og dårlige metoder for å utpeke SMVF Mange av tiltakene som foreslås reflekterer ikke hovedårsaken til forringelsen Norge: ESA-klagen avklaring ift vilkårsrevisjoner og eksisterende lovverk

Unntak (2): Miljømål Utsettelse av tidsfristen for å nå miljømålene (utover 2015) (art 4.4) og mindre strenge miljømål (art 4 (5)) Uforholdsmessige kostnader en politisk vurdering Spesielt kritisert av kommisjonen; metoder for "uforholdsmessige kostnader", alle tiltak må vurderes Teknisk begrensning, naturlig tilstand Nye inngrep i de fysiske egenskapene som forringer eller hindrer forbedring av status som følge av ny bærekraftig menneskelig virksomhet (art 4 (7)) Mange land ikke fulgt kravene (nytte veier mer enn miljømål, ingen alternativer) O/U kan vurderes som en god bruk av vann i allerede modifiserte vannforekomster, nye inngrep bør unngås

Tiltaksprogrammet og miljøbasert vannføring Tiltak bør være kostnadseffektive for å sikre en langsiktig, bærekraftig tilgang på vann for folk, næring og miljø. Medlemslandene skal rapportere implementeringen av tiltaksprogrammene til kommisjonen i desember 2012 - ingen evaluering av konkrete tiltak Mangel på kunnskap om konsekvenser av ulike tiltak og ansvarsfordeling UK: få spesifikke tiltak i tiltaksprogrammet, for mange frivillige tiltak i jordbrukssektoren Krav om miljøbasert vannføring er ulikt implementert i de ulike landene I flere land som i Norge og Tyskland gjøres vurderingen fra sak-til sak Forskjeller i metoder for å fastsette vannslipp statisk vs. dynamisk definisjon: Kommisjonens vurdering: det sentrale er å relatere nivå på vannføring til biologiske konsekvenser

Deltakelse Involvering er et sentralt element ved direktivet art 14 Skal kunne endre tiltak, gi informasjon, og forslag til nye tiltak involvering er sentralt for å identifisere påvirkning, utforme tiltak som treffer, sørge for at tiltak gjennomføres, skape eierskap Norge: God involvering av berørte, men ikke vist hvordan innspill er blitt integrert Mangelfull transparens knyttet til betydningen av involveringen i plandokumentene Ofte har involvering ført til en mindre streng implementering av vanndirektivet bortsett fra i Frankrike og Storbritannia

Hva er 'godt nok? Ingen fasit Store fleksibilitet i forhold til hva som ses som 'godt nok' så lenge stegene i implementeringsprosessen blir fulgt Men.. Europadomstolens behandling av klagesaker sentrale i forhold til å skape presedens Avveining mellom tap av natur og tap av fornybar energi Målkonflikter med andre EU-direktiv

Noen punkter som er spesielt relevant for vannkraftproduksjon (1/1) 1) Deltakelse i prosessen; forslå tiltak, utvikle metoder, gi relevant informasjon skal dokumenteres hvordan innspill er hensyntatt arenaer; CIS, referansegrupper til direktorats-gruppen, vannregionutvalget på regionalt nivå og i vannområdeutvalg på lokalt nivå 2) Åpning for unntak hvis alle kriteriene knyttet til bruk av unntaket blir fulgt Ikke et klart skille på stor og liten vannkraft: vurderingen av inngrepene knyttes til de økologiske konsekvensene. vinn-vinn tiltak: O/U kan kombineres med miljøforbedringer

Noen punkter som er spesielt relevant for vannkraftproduksjon (1/2) 3) Miljøtiltak kan kombineres med økt vannkraftproduksjon Flere forbedringstiltak (fisketrapper) krever ikke nødvendigvis store investeringer Miljøbasert vannføring behøver ikke bety et produksjonstap i sum (året sett under ett) Eksempel: EnviDORR (CEDREN prosjekt): optimalisering av kraft og laks 4) Fokus på balansering av ulike hensyn Regulering av vann blir også vurdert som et positivt tiltak i lys av klimautfordringen vannkraft kan bidra til å oppnå fornybardirektivets målsettinger

Takk for oppmerksomheten! For mer informasjon: Helene.egeland@sintef.no Gerd.Jacobsen@sintef.no