Aurskog-Høland kommune MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR TID: 01.06.2015 kl. 18:00 STED: KREPSEN, RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 27 15. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Kl 18:00 Felles orientering i kommunestyresalen: Rapportering 1. tertial 2015 v/rådmann Siri Hovde og økonomisjef John Ivar Udnesseter SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 19/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 200415 KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR 20/15 RAPPORTERING 1. TERTIAL 2015 21/15 HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER 2017-2027 22/15 ENDRINGER I ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 23/15 ENDRINGER I REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR, RETTIGHETER OG PLIKTER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 24/15 HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 25/15 OPPRETTELSE AV FORSKRIFT OM GEBYR FOR HANDEL MED FYRVERKERI M.V. 26/15 HØRING - OPPDATERT BEREDSKAPSPLAN FOR INTERKOMMUNALT UTVALG MOT AKUTT FORURENSNING REGION 2 (IUA)
27/15 BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE 28/15 KOMMUNALSJEFEN ORIENTERER KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR 010615 29/15 EVENTUELT - KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR 010615 Bjørkelangen, 21.05.2015 Knut Magnesen leder (sign)
SAK NR.: 19/15 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 7145/15 Møtedato: 01.06.2015 Arkivsaksnr.: 15/1553 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur 01.06.2015 19/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 200415 - KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Vedlegg: 1. Protokoll fra møte 200415. Rådmannens innstilling:. Protokoll fra møte 200415 godkjennes.
SAK NR.: 20/15 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 7258/15 Møtedato: 01.06.2015 Arkivsaksnr.: 15/1590 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning / Komite for helse og rehabilitering 01.06.2015 20/15 Komite for teknisk drift og kultur 01.06.2015 20/15 Formannskapet / Kommunestyret / RAPPORTERING 1. TERTIAL 2015 Vedlegg: 1. Rapport 1. tertial med 4 vedlegg. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan 2015-2018 Saksopplysninger: Tertialrapporten er årets første og bygger på Økonomiplan 2015. Rapporten omfatter følgende områder: Personal Fokusområder Tjenesteproduksjon Investeringer Finanskapittel Konklusjon Konklusjon: Det henvises til: pkt 6 i rapporten konklusjon vedlegg 1-3
Rådmannens innstilling:. 1. Rapportering på Økonomiplan 2015, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor/stab Tiltak Sum Oppvekst og utdanning Mer fleksibelt barnehageopptak 630 Oppvekst og utdanning Foreldremoderasjon utvidet inntektsgrense 330 Oppvekst og utdanning Utsette makspris barnehager 290 Oppvekst og utdanning Stilling helsesøster/jordmor tjeneste 210 Oppvekst og utdanning RNB kjernetid barnehager 140 Helse og rehabilitering NAV 8 000 Helse og rehabilitering Rus endring fra rammetilskudd til øremerket tilskudd -300 Tekniske tjenester og kultur NRBR komp. midler 460 Samfunn og utvikling Lønnsmidler 950 Finanskapittel Dekning av saksomkostninger Digerneset 451 Finanskapittel Netto endring i pensjonskostnader -2 747 Finanskapittel Reduserte skatteinntekter 5 176 Finanskapittel Økte inntekter rammetilskudd -6 027 Finanskapittel Reduserte renteutgifter -2 700 Finanskapittel Avdrag lån 2 200 Finanskapittel Leie/montering av midlertidig skole 6 500 Finanskapittel Redusert egenkapital investeringer -13 500 Sum 63 2. Budsjettert overskudd på 22 764 000 mill kr avsettes til sentralt driftsfond konto 2561002 3. Rapportering på Økonomiplan 2015, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i investeringsbudsjettet: Investeringsregnskapet Oppgjør NRBR -2 000 289 Investeringsregnskapet Oppgjør ROAF -2 305 261 Helse og rehabilitering Tjeneste-/bestiller kontor 500 000 Helse og rehabilitering Carporter hjemmetjenesten 1 500 000 Avsetning til ubundet investeringsfond -2 305 550 Overføring fra drift til investeringsregnskap reduseres fra 15 mill kr til 1,5 mill kr basert på forventet overskudd/ikke igangsettelse av følgende prosjekter: Prosjekt Prosjekt tittel Beløp 22224 Varslingssystem skole/barnehager 750 34522 Reserveløsning mot Sørum 6 000 22103 Festningsåsen barnehage 6 750 SUM 13 500 5
SAK NR.: 21/15 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 7214/15 Møtedato: 01.06.2015 Arkivsaksnr.: 15/1577 Saksbeh.: Ragnar Heide Arkivnøkkel.: 122 C50 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur 01.06.2015 21/15 Formannskapet / HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER 2017-2027 Vedlegg: 1. Høringsforslag planprogram kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2017-2027 Saksopplysninger: I Aurskog-Hølands vedtatte planstrategi er det vedtatt at Kommunedelplan for kultur og kulturmiljøer 2007-2011 skal rulleres med oppstart 2014. Etter at kommunedelplanen for kulturminner ble vedtatt, har det kommer ny statlige, regionale og lokale føringer for kulturminnevern. Rulleringen av planen må justeres i forhold til de nye føringene samt sørge for en tidsmessig oppdatering. Produksjon av slike planer er et eget fagområde. Aurskog-Høland kommune har ikke denne fagkompetansen. Det må derfor benyttes ekstern hjelp. Konsulenten som skrev den forrige planen har tatt på seg å revidere den for oss. Det betyr at han ikke behøver å bruke mye tid på å bli kjent med kommunens kulturminner i tillegg til at han har alt tidligere materiell tilgjengelig. Dette vil være tids- og ressursbesparende. Relevante bestemmelser: Lov om kulturminner 01.07.2009 Vurderinger: Planprogrammet for Kommunedelplan for kulturminner 2017-2027 legger vekt på nasjonale, regionale og lokale føringer for kulturminnevernet. I tillegg legges det spesielt vekt på hvordan vekst, arealpress, klima- og strukturendringer påvirker mulighetene for kulturminnevernet, kulturminner som identitetsskapende element og sammenheng mellom
kulturminner, estetikk og folkehelse. Det understrekes også hvordan kulturminner kan brukes i pedagogisk sammenheng. Rådmannen legger opp til følgende fremdriftsplan for arbeidet: Forslag til revidert / ny kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer planlegges lagt fram for godkjenning i kommunestyret høsten 2017. Prosessen med hovedmilepæler vises under. Tidspunkt Høringsutkast planprogram for kulturminneplanrevisjon/ 15.juni 2015 varsling av planoppstart (kunngjøring) Fastsetting av planprogram 7. sept. 2015 Utarbeidelse av planforslag - etter fastsatt planprogram nov. 2015 sept. 2017 Samordning med kommuneplanens arealdel 2016 - medvirkning og arbeidsprosesser - møter med offentlige myndigheter - orientering i komite for kultur og nærmiljø Utlegging av planforslag til offentlig ettersyn vår 2017 Bearbeiding etter høring og offentlig ettersyn høst 2017 Politisk sluttbehandling av revidert kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. des. 2017 Økonomiske vurderinger: Det er søkt midler både til Riksantikvaren og Akershus Fylkeskommune. Kommunen har fått tilsagn om 100 000,- til dette arbeidet fra Riksantikvaren i år. Når det gjelder støtte fra Fylkeskommunen står vi i kø og vil sannsynligvis bli tildelt i 2016. Øvrige kostnader må dekkes av kommunen. Planens omfang vil ha betydning for totale kostnader, men anslagsvis dreier kommunes andel seg om samme sum som tilsagnene. Alternativer og konsekvenser: Alternativet til og ikke igangsette arbeidet med rullering av planen vil være å fortsette å bruke den gamle planen som nå er snart 10 år gammel. Konsekvensene av det vil være at mange av være nyere kulturminner og andre kulturmiljøet ville kunne gå tapt uten ordentlig vurdering an konsekvenser. Konklusjon: Kommunens planstrategi for 2012-2016 slår fast at Kommunedelplan for kulturminner skal rulleres med oppstart 2014. 7
Rådmannen foreslår å legge høringsforslag til Planprogrammet for Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2017-2027 ut på offentlig høring med høringsfrist 7. august 2015. Rådmannens innstilling:. Høringsforslag til Planprogrammet for Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2017-2027 legges ut på offentlig høring med høringsfrist 7. august 2015. 8
SAK NR.: 22/15 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 7292/15 Møtedato: 01.06.2015 Arkivsaksnr.: 15/1607 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 080 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning / Komite for helse og rehabilitering 01.06.2015 21/15 Komite for teknisk drift og kultur 01.06.2015 22/15 Administrasjonsstyret / Formannskapet / Kommunestyret / ENDRINGER I ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Forslag til reviderte «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune» 2. Referat fra medbestemmelsesmøte 26.5.15 (ettersendes) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune» Saksopplysninger: Før en går inn i en ny valgperiode er det praksis fra tidligere at også de etiske retningslinjene gås gjennom og eventuelt justeres. Arbeidsgruppa for gjennomgang av reglementet for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter har ikke arbeidet med reglementet for de etiske retningslinjene, men bedt administrasjon om å se på dette. Personalsjefen har sett på reglementet og har forslag til justeringer. I forslaget, vedlegg 1, er det satt inn «Spor endring», slik at det skal være mulig å se endringene. Bakgrunn for endringene er behov for å harmonisere retningslinjene med de endringene som har skjedd i kommunen. Det nye forslaget er endret på punkter knyttet til sosiale medier, varsling og bruk av mobiltelefon. Sosiale medier har en annen plass i dagens samfunn enn den hadde i 2006. Kommunen har fått egen varslingsplakat som er tydeligere på hvordan varsling skal foregå. I tillegg er det innført et eget reglement for bruk av mobiltelefoner som er langt mer detaljert enn det som har vært omtalt i de etiske retningslinjene.
Saken skal behandles i medbestemmelsesmøte 26.5. Referat fra dette møtet vil foreligge til møtet. Økonomiske vurderinger: Endringene i retningslinjene vil ikke ha økonomiske konsekvenser. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at forslaget til justeringer av «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune», godkjennes. Rådmannens innstilling:. 1. Forslag til reviderte «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune», godkjennes. 2. De nye retningslinjene trer i kraft når de er vedtatt i kommunestyret. 10
SAK NR.: 23/15 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 7213/15 Møtedato: 01.06.2015 Arkivsaksnr.: 15/1021 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 080 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning / Komite for helse og rehabilitering 01.06.2015 22/15 Komite for teknisk drift og kultur 01.06.2015 23/15 Administrasjonsstyret / Formannskapet / Kommunestyret / ENDRINGER I REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR, RETTIGHETER OG PLIKTER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Forslag av 7.4.15 fra arbeidsgruppa (formannskapet) til revidert reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter gjeldende for valgperioden 2016 2019. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende reglement for perioden 2011-2015. Referat fra møte 7.4.15 i arbeidsgruppa for gjennomgang av folkevalgtes arbeidsvilkår. Referat fra møte 16.3.15 i arbeidsgruppa for gjennomgang av folkevalgtes arbeidsvilkår. Referat fra medbestemmelsesmøte 16.4.15 (vedtak i medbestemmelsesmøte) Økonomiske vilkår for folkevalgte fra KS Reglement for folkevalgte i Sørum kommune Reglement for folkevalgte i Fet kommune Saksopplysninger: Før en går inn i en ny valgperiode er det praksis fra tidligere år at reglementet for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter gjennomgås. I den forbindelse ble det bestemt i formannskapsmøte 9. februar, sak 28/15 følgende: Gjennomgang av «Folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter» i slutten av valgperioden Det nedsettes en arbeidsgruppe som er formannskapet, ledet av varaordfører til å gjennomgå «Folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter». Gruppeførere i partier som ikke er representert i formannskapet inngår også i arbeidsgruppa.
Det sees spesielt på punktet om tapt arbeidsfortjeneste for næringsdrivende og pkt. om ansattes (rektor og lærere) krav om møtegodtgjørelse i SU-møter. Administrasjonen innhenter tilsvarende reglement fra Sørum og Fet kommuner for å vurdere likhet i reglementet. Arbeidsgruppas innstilling fremmes som sak til formannskap og kommunestyret før valget. Arbeidsgruppa har hatt to møter hvor det er foreslått en del endringer, det vil si klargjøringer av teksten i gjeldende reglement. Det er ikke foreslått vesentlige forandringer i reglementet, kun klargjøringer, to nye punkter og noen nye avsnitt. Når det gjelder kronebeløp gjelder fortsatt at ordførers godtgjøring settes til 93 % av stortingsrepresentantenes godtgjøring, og at de forskjellige møtegodtgjørelsene videre er prosentvis fordelt på bakgrunn av denne som tidligere. I forslaget til revidert reglement er all ny tekst merket med rød skrift. Når det gjelder pkt. 2 i bestillingen fra formannskapet om tapt arbeidsfortjeneste for næringsdrivende og andre, og punktet om ansatte, f.eks. lærere eller andre ansatte som møter i SU-møter, bør det reviderte reglementet være mer avklarende enn tidligere. Hovedprinsippet for krav om dekning av tap av arbeidsinntekt er at tapet dokumenteres eller tilstrekkelig sannsynliggjøres. For kommunale ansatte som møter i utvalg skilles det på om den ansatte møter som politisk valgt ombud, eller representerer administrasjon, f.eks. en skole i et SUutvalg. En lærer eller annen ansatt har derfor ikke krav på møtegodtgjørelse i hht. reglementet for å møte i SU-møter, men tilstås eventuelt kompensasjon i henhold til egen arbeidsavtale fra sin leder. Det foreslåtte reviderte reglementet har vær behandlet i medbestemmelsesmøte 16.4.15. Medbestemmelsesmøte har følgende forslag til å fjerne følgende setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: «Hovedtillitsvalgte som møter i administrasjonsstyret møter som valgt ombud med fulle rettigheter og tilstås ordinær møtegodtgjørelse» Et av argumentene for å fjerne møtegodtgjørelse til hovedtillitsvalgte er at administrasjonsstyret har møter i hovedtillitsvalgtes arbeidstid hvor det blir utbetalt lønn. Det er dermed ikke behov for at hovedtillitsvalgte får både lønn og møtegodtgjørelse. Økonomiske vurderinger: Det nye reglementet vil ikke påvirke budsjettet for møtegodtgjørelser i veldig stor grad, men kan påvirke posten «tilfeldig godtgjørelse» noe ved at kostnaden blir mindre. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at arbeidsgruppas forslag til justert reglement godkjennes, men med følgende justering av første setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: «Hovedtillitsvalgte som møter i administrasjonsstyret som valgt ombud med fulle rettigheter tilstås ikke ordinær møtegodtgjørelse innenfor normal arbeidstid, men kun hvis møtene foregår etter normalarbeidstid» 12
Rådmannens innstilling:. Arbeidsgruppas forslag til revidert «Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter», gjeldende for valgperioden 2016 2019, godkjennes med følgende justering av første setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: «Hovedtillitsvalgte som møter i administrasjonsstyret som valgt ombud med fulle rettigheter tilstås ikke ordinær møtegodtgjørelse innenfor normal arbeidstid, men kun hvis møtene foregår etter normalarbeidstid» 13
SAK NR.: 24/15 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 6615/15 Møtedato: 01.06.2015 Arkivsaksnr.: 15/1049 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: U62 &13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering 01.06.2015 23/15 Komite for oppvekst og utdanning / Komite for teknisk drift og kultur 01.06.2015 24/15 Formannskapet / HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER Vedlegg: 1. Høringsnotat datert 27. mars 2015 Saksopplysninger: Kulturdepartementet har sendt på høring forslag om endringer i helligdagsloven. Forslaget innebærer at det skal bli tillatt å ha søndagsåpne butikker. Påbudet om stengte butikker gjelder ikke de særskilte høytidsdagene, 1. og 17. mai og høytidsaftenene påske-, pinse- og julaften fra kl. 1600. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokale folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenliknet med dagens situasjon. Relevante bestemmelser: Helligdagsloven. Vurderinger: Kulturdepartementets forslag bygger på regjeringens politiske plattform om sier at regjeringen vil tillate at butikker kan holde åpent søndager. I høringsnotatet er det redegjort for forholdet til arbeidsmiljøloven og hvilke konsekvenser forslaget ellers får for forbrukerne, nærings- og samfunnsøkonomi, miljøkonsekvenser, distriktshensyn og forenkling.
Rådmannen vil rette oppmerksomheten mot pkt. 9.2 om «søndagen som en annerledes dag». Det sies i høringsnotatet følgende: «Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid.» Rådmannen vil fremheve søndagen som en fridag og søndagen som en felles dag til avkobling, idrett- og friluftsaktiviteter med videre. Aurskog-Høland har lange tradisjoner med at søndagen er en fridag og at aktivitetene er tilpasset dette. Søndagsåpne butikker må vurderes i et folkehelseperspektiv. Med søndagen som en annen type dag i uken, en annen dag enn en vanlig hverdag, er sannsynligheten større for at andre gjøremål kan bli prioritert enn de rent hverdagslige som å handle. Dette kan åpne for at kjernefamilien får mer tid sammen om andre aktiviteter som gir andre opplevelser enn de hverdagslige. Hvis innbyggerne opplever bare «hverdager» kan det føre til mer stress og påfølgende sykdom i befolkningen. Rådmannen vil med denne begrunnelsen fraråde at det åpnes for søndagsåpne butikker. Vurderingene og hensynene til arbeidstakernes arbeidsmiljø og de økonomiske interessene i spørsmålet om søndagsåpne butikker overlates til andre å uttale seg om. Lokal avgjørelse om søndagsåpne butikker: Departementet ber høringsinstansene vurdere om kommunene selv skal kunne avgjøre spørsmålet om søndagsåpne butikker. En slik ordning er innført i forhold til salgs- og skjenketider for alkohol. Her har alkoholloven satt de ytre rammene for når salg- og skjenking kan skje, og kommunene kan fastsette tidspunktene innenfor denne rammen. Etter rådmannens oppfatning er søndagsåpne butikker et spørsmål som bør avgjøres på nasjonalt nivå, og ikke bli overlatt til den enkelte kommune. Ulikheter mellom kommunene og de enkelte handelssentra kan åpne for mer handelslekkasjer. Rådmannen foreslår at det ikke blir åpnet for at kommunene selv skal kunne ta avgjørelse om søndagsåpne butikker. Økonomiske vurderinger: Det vises til høringsnotatets pkt. 9.5. 15
Alternativer og konsekvenser: I høringsnotatet er det redegjort for ulike konsekvenser for blant annet distriktshensyn og miljøhensyn. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune er i mot de foreslåtte endringer i Helligdagsloven om å tillate søndagsåpne butikker. Begrunnelse: Aurskog-Høland kommune vil fremheve søndagen som en fridag og søndagen som en felles dag til avkobling, frilufts- og fritidsaktiviteter med videre. Aurskog-Høland har lange tradisjoner med at søndagen er en fridag og at aktivitetene er tilpasset dette. Søndagsåpne butikker må vurderes i et folkehelseperspektiv. Med søndagen som en annen type dag i uken, en annen dag enn en vanlig hverdag, er sannsynligheten større for at andre gjøremål kan bli prioritert. Dette kan åpne for at vi får mer tid sammen om andre aktiviteter som gir andre opplevelser enn de hverdagslige som å handle. Hvis innbyggerne opplever bare «hverdager» kan det føre til mer stress og påfølgende sykdom i befolkningen. 2. Aurskog-Høland kommune går i mot det alternative forslag om at kommunene selv kan ta stilling til søndagsåpne butikker. Begrunnelse: Spørsmålet om søndagsåpne butikker bør avgjøres på nasjonalt nivå for å få en lik praksis i alle kommuner. 16
SAK NR.: 25/15 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 6807/15 Møtedato: 01.06.2015 Arkivsaksnr.: 15/1062 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: M77 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur 01.06.2015 25/15 Formannskapet / OPPRETTELSE AV FORSKRIFT OM GEBYR FOR HANDEL MED FYRVERKERI Vedlegg: 1. Brev fra Nedre Romerike brann og redningsvesen IKS av 30.03.15 2. Forslag til forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn. Saksopplysninger: Nedre Romerike Brann- og redningsvesen (NRBR) har i brev av 30.03.15 bedt kommunene behandle forslag til forskrifter om gebyr for handel med fyrverkeri. NRBR ønsker at det er felles forskrifter og lik praksis for dette i alle eierkommunene innenfor NRBR sitt virkeområde. De ønsker likelydende gebyrer i alle kommunene for: - Behandling av søknader om tillatelse, inkludert tilsyn - Endring av søknad eller tillatelse - Gebyr for kontroll ved avvik - Egenmelding (dette kan bli aktuelt senere). NRBR viser til at det er hjemmel for kommunene å fastsette lokale forskrifter om gebyr for dekning av faktiske kostnader forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri. Det er NRBR som står for saksbehandling av søknader, krever inn gebyr og gebyret tilfaller NRBR. Det foreslås at brann- og redningssjefen i NRBR delegeres myndighet til å fastsette de årlige gebyrsatsene. Ut fra estimert saksbehandlingstid, faktiske kostnader er det foreslått følgende gebyrsatser: - Gebyr for behandling av søknad, inkludert tilsyn: kr. 2.500 - Gebyr for endring av søknad eller tillatelse: kr. 420
- Gebyr for kontroll ved avvik: kr. 900 - Egenmeldingsgebyr: kr. 840 Relevante bestemmelser: - Forskrift av 26.06.02 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff - 9-2 i lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver Vurderinger: Aurskog-Høland brann- og redningsvesen har tidligere innkrevd gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri, men det har ikke vært fastsatt særskilte lokale forskrifter. Gebyret utgjorde for et par år siden ca kr. 1100. Rådmannen mener at det prinsipielt er riktig å ha ordning med gebyr og regler for saksbehandling fastsatt i en lokal forskrift. Det er også rimelig at det er like regler og gebyrsatser innenfor hele NRBR sitt virkeområde. Vedtakskompetanse til fastsettelse av gebyr: Det har tradisjonelt vært slik at gebyrfastsettelser generelt i kommunen har blitt fastsatt i forbindelse med kommunens budsjettbehandling. I denne saken foreslås at brann- og redningssjefen delegeres myndighet til å fastsette de årlige gebyrsatsene. Rådmannen mener på prinsipielt grunnlag at gebyrsatser bør fastsettes av representantskapet som for øvrig behandler NRBR sitt budsjett, årsmelding, regnskap og økonomiplan. Forskriftene sendes på høring før de kan vedtas: Rådmannen mener at foreliggende forslag til forskrifter må sendes på høring til de som berøres av forskriften, enten den blir endret eller opphevet, jfr. forvaltningslovens 37. Dette er særlig viktig for Aurskog-Høland kommune som ikke tidligere har hatt lokale forskrifter på dette området. Økonomiske vurderinger: Gebyret skal fastsette NRBR sine faktiske utgifter med behandling av søknaden, egenmeldinger samt dekke utgiftene forbundet med tilsyn ved vurdering av søknaden og ved handel. Dette er med andre ord ingen ordning der NRBR skal «tjene penger». Rådmannen registrer at gebyret for saksbehandling blir liggende noe høyere enn det Aurskog- Høland kommune tidligere har operert med. Alternativer og konsekvenser: Det vises til det som er nevnt overfor om vedtakskompetanse. 18
Konklusjon: Rådmannen foreslår at Aurskog-Høland kommune slutter seg til foreliggende forslag til forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel m.v. Rådmannen foreslår imidlertid at vedtakskompetansen for fastsettelse av årlig gebyr legges til representantskapet, og at foreliggende forslag sendes på høring. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune slutter seg til foreliggende forslag til Forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn. 2. Representantskapet fastsetter de årlige gebyrsatsene i forbindelse med budsjettbehandlingen. 3. Forskriftene sendes på offentlig høring etter bestemmelsene i forvaltningslovens 37 og fastsettes endelig av kommunestyret etter høring. 19
SAK NR.: 26/15 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 7484/15 Møtedato: 01.06.2015 Arkivsaksnr.: 15/1169 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 026 X26 &13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur 01.06.2015 26/15 Formannskapet / HØRING - OPPDATERT BEREDSKAPSPLAN FOR INTERKOMMUNALT UTVALG MOT AKUTT FORURENSING REGION 2 (IUA) Vedlegg: 1. Forslag til Beredskapsplan mot akutt forurensing IUA, region 2, av 02.03.15 Saksopplysninger: Aurskog-Høland kommune er medlem i det interkommunale selskapet IUA, region 2 (Interkommunalt beredskapsutvalg mot akutt forurensing region 2). Regionen omfatter 19 kommuner i Glommaregionen. Årsmøtet er selskapets høyeste organ, og kommunen har anledning til å delta her som medlem. NRBR er sekretariat og har det operativ ansvaret i en akutt forurensingssituasjon. Vedtekter er fastsatt for selskapet, og disse er vedtatt i A-H kommune 30.11.2009. Nedre Romerike Brann og redningsvesen (NRBR) har oversendt til høring oppdatert beredskapsplan for IUA 2. IUA region 2 skal sikre iverksettelse av tiltak når en forurensingssituasjon inntreffer. Varsling kan skje via 110-sentralen. NRBR er vertsbrannvesen for IUA region 2, og ved interkommunal aksjon er brann- og redningssjefen i NRBR aksjonsleder. Skedsmo brannstasjon huser utstyr og redningsmateriell til IUA region 2. Relevante bestemmelser: Selskapet er opprettet med hjemmel i kommunelovens 27. Selskapet ivaretar kommunens beredskapsplikter mot akutt forurensning i henhold til forurensingslovens 44 2. ledd.
Vurderinger: NRBR opplyser at den reviderte beredskapsplanen ikke inneholder noen særskilte realitetsendringer, men at det er foretatt en redaksjonell gjennomgang. Rent administrative forhold er tatt ut av planen og lagt i en administrativ håndbok. Beredskapsplanen beskriver tre aksjonsnivåer avhengig av forurensingens omfang. Det vil alltid være NRBR som er førsteinstans ved større hendelser, men kommune overtar ansvaret for hendelsen etter at akuttfasen er over. Økonomiske vurderinger: Beredskapsplanen medfører ingen endringer i medlemskontingenten. Medlemskommunene betaler for tiden kr. 2,00 pr innbygger i årlig kontingent som dekker administrasjon og materiellinnkjøp. Selskapet har bygget opp et fond slik at de kan dekke utgiftene ved utrykning innenfor visse begrensninger der forurenser er ukjent. Ellers skal forurenser betale kostnadene i henhold til forurensingsloven. Ekstraordinære kostnader der forurenser ikke er kjent som f eks utskifting av masser etc er kommunen økonomisk ansvarlig for. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunen slutter seg til den oppdaterte beredskapsplan. Rådmannens innstilling:. Forslag til Beredskapsplan mot akutt forurensing IUA, region 2, av 02.03.15 21
SAK NR.: 27/15 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 7282/15 Møtedato: 01.06.2015 Arkivsaksnr.: 15/1339 Saksbeh.: Lasse Fure Arkivnøkkel.: F30 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering 01.06.2015 25/15 Komite for oppvekst og utdanning / Komite for teknisk drift og kultur 01.06.2015 27/15 Formannskapet / Kommunestyret / BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE Vedlegg: 1. Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til landets ordførere datert 23.04.2015 2. Brev fra KS til landets ordførere datert 28.04.2015 Saksopplysninger: Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok i sak 14/2014 å øke bosetting av flyktninger i 2014 fra 10 til inntil 13. Videre ble det vedtatt å bosette inntil 15 flyktninger pr år i 2015 og 2016. I tillegg til disse 15 kommer evt. familiegjenforeninger. Situasjonen så langt i 2015 er: 2015 Kommentar Bosatt pr 30.4.15 7 Bosettes i løpet av mai 2 Bolig tildelt Søkt ut fra IMDI 2 Enslige, venter familiegjenforening, bosettes i løpet av høsten 6 En familie, bosettes i løpet av høsten SUM bosatt i 2015 17 Dette er to mer enn kommunestyrevedtaket tilsier, og de 2 over taket på 15, er forutsatt å gå på neste års kvote. Det antas at familiegjenforeninger vil omfatte 7 personer i 2015. De som mottas og bosettes i forbindelse med familiegjenforening kommer i tillegg til den kvoten kommunen forplikter seg til hvert enkelt år.
Henvendelsen fra departementet er knyttet til økt behov for bosetting av flyktninger i kommunene på grunn av at det er et høyere antall bosettingsklare personer i mottak enn det antallet kommunene har vedtatt å bosette i 2015 og 2016. I tillegg er eventuelt økt mottak av kvoteflyktninger grunnlag for henvendelsen. Kommunene har sagt seg villig til å bosette inntil 8 116 personer i 2015, mens behovet er 13 300 personer. Et eventuelt stortingsvedtak om å ta i mot 10 000 kvoteflyktninger fra Syria over en 2 års periode, medfører behov for ytterligere 3 500 bosettinger i 2015 og 4 500 i 2016. KS anbefaler kommunene å behandle henvendelsen fra departementet før IMDI går ut med sin planlagte henstilling om å øke rammen for bosetting. Det anbefales også å ta hensyn til et eventuelt vedtak i stortinget om økning i mottak av kvoteflyktninger. På bakgrunn av antallet bosettingsklare i mottak, vil IMDI anmode Aurskog-Høland om å bosette totalt 19 personer i 2015. Dersom Stortinget vedtar å ta i mot 10 000 kvoteflyktninger over en to års periode, vil Aurskog-Høland bli anmodet om å ta i mot ytterligere 5 flyktninger i 2015. For 2016 er den samlede anmodningen justert ned fra 24 (2015) til 21 personer. Integreringstilskuddet for enslige voksne er i 2015 på kr 746 200. Tilskuddet blir utbetalt over en 5 års periode. Kommunene mottar også et eget tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Bosetting av flyktninger er å anse som en permanent kommunal oppgave, og bemanningen er tilpasset antall deltakere i introduksjonsprogrammet. Utvikling av tjenesten er derfor en kontinuerlig prosess. Høsten 2015 skal både flyktningetjenesten i NAV og voksenopplæringen i sektor oppvekst og utdanning delta i KS sitt effektiviseringsnettverk Introduksjonsordningen 2015/2016. En eventuell økning av antall bosatte flyktninger vil medføre økning av øremerket statstilskudd til dette formålet. Statstilskuddet skal bidra til å dekke kommunens utgifter i forbindelse med bosetting, introduksjonsprogram samt norsk- og samfunnsfagopplæring. Økt bosetting vil også kreve en økning i antall ansatte, og dermed flere kommunale arbeidsplasser. Husbanken har flere støtteordninger som kan benyttes ved bosetting av flyktninger. Husbankens ordninger omfatter blant annet bostøtte, startlån og ulike former for boligtilskudd (tilskudd til etablering, utbedring/tilpasning, utredning/prosjektering, refinansiering og til utleieboliger). Disse ordningene bør utnyttes i størst mulig grad. Kommunen har så langt klart å skaffe bolig til de flyktningene man har bosatt, men det kan være en utfordring å finne bolig med egnet geografisk plassering. Flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet mottar introduksjonsstønad. Stønaden tilsvarer folketrygdens grunnbeløp G ganger 2 (G = kr 88.370,- pr 1.5.2014) og er skattepliktig. Dersom deltakeren er under 25 år er stønaden 2/3 av 2G. 23
I tillegg kan etableringshjelp og supplerende hjelp til f.eks. boutgifter og tannbehandling innvilges etter søknad om økonomisk sosialhjelp. I 2014 var det en markant økning av denne type utgifter. Vurderinger: Den største utfordringen i forbindelse med bosetting av flyktninger, er å finne egnet bolig. Flyktningene har som regel verken bil eller sertifikat, og er avhengig offentlig kommunikasjon for å kunne delta i opplæringsprogram så sant de ikke bosettes på Aurskog. En økning i bosetting av flyktninger, vil kreve anskaffelse av flere kommunale boliger som er egnet for både enslige og familier. NAV opplever at forhold på boligmarkedet har blitt forverret for vanskeligstilte grupper og det har blitt økt etterspørsel etter kommunale gjennomgangsboliger. Det er avsatt midler i økonomiplan til å anskaffe flere kommunale boliger i 2015. Tilgangen til kommunale gjennomgangsboliger bør styrkes av hensyn til bosetting av et økt antall flyktninger og for å møte behovet for kommunale gjennomgangsboliger generelt. Det vil bli behov for økt kapasitet knyttet til miljøarbeid/flyktningetjenesten for å håndtere et økt antall flyktninger som skal bosettes. Det vurderes at økt bosetting ikke krever tiltak ut over rammen i forhold til det øvrige tjenestetilbudet som grunnskole, barnehage og helsetjenester. I tillegg til at bosetting av flyktninger er en humanitær oppgave, kan flyktninger være en ressurs i lokalsamfunnet. Det er imidlertid viktig at når kommunen sier ja til å bosette flyktninger, må vi vite at vi kan ta i mot dem på en verdig måte. Kommunestyresak 14/2014 Brev 23.4.15 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Forslag til økt bosetting flyktninger 2014 13 2015 15 24 17 2016 15 21 21 Økonomiske vurderinger: Kommunen mottar statstilskudd i forhold til antall bosatte flyktninger hvert år. Statstilskuddet skal bidra til å dekke kommunens utgifter i forbindelse med bosetting, introduksjonsprogram samt norsk- og samfunnsfagopplæring. En økning i bosetting av flyktninger, vil kreve anskaffelse av flere kommunale boliger som er egnet for både enslige og familier. Dette kan medføre økte kostnader for kommunen og forutsetter økte bevilgninger til anskaffelse av boliger i det enkelte budsjettår. Anskaffelse av boliger vil skje gjennom bruk av tilgjengelige statlige støtteordninger og kommunal finansiering. 24
Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan alternativt øke antall bosatte flyktninger i tråd med departementets anmodning. Dette vil kreve et økt antall egnede boliger noe som allerede er utfordrende i forhold til bosetting av 17 flyktninger. Konklusjon: På bakgrunn av boligsituasjonen anbefales det at Aurskog-Høland kommune bosetter 17 flyktninger i 2015. Det anbefales at Aurskog-Høland kommune kan ta i mot inntil 21 flyktninger i 2016. Økt bosetting av flyktninger forutsetter økte rammer til anskaffelse av boliger. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune øker bosetting av antall flyktninger fra 15 til 17 i 2015 og fra 15 til 21 i 2016. En forutsetning for å motta et økt antall flyktninger er at de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering styrkes. 25
SAK NR.: 28/15 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 7148/15 Møtedato: 01.06.2015 Arkivsaksnr.: 15/1554 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur 01.06.2015 28/15 KOMMUNALSJEFEN ORIENTERER - KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR 010615
SAK NR.: 29/15 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 7149/15 Møtedato: 01.06.2015 Arkivsaksnr.: 15/1555 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur 01.06.2015 29/15 EVENTUELT - KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR 010615