Langløypeprosjektet fase 2 Søknad om støtte

Saknr. 16/11058-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Langløypeprosjektet fase 2 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Fjellregionen Arrangement, Verjåbakken 2, 2550 Os, org.nr. 913332954 et tilskudd inntil kr 380 000,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av forprosjektet med følgende særvilkår: 1) Det forventes at kommunene (samlet) bidrar økonomisk på lik linje med fylkeskommunen. 2) Søker må dokumentere at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med prosjektsøknad før utferdigelse av tilsagnsbrev. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forprosjektet ikke automatisk medfører regional medfinansiering i evt. ny prosjektfase. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden 01.05.2016 31.12.2016. Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Vedlegg: - Søknad 2016-0027 Regionalforvaltning med alle vedlegg inkludert avtaler med samarbeidspartnere Hamar, 12.05.2016

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksutredning Langløypeprosjektet fase 2 Søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Fjellregionen er et snøsikkert område med gode, naturgitte forutsetninger for langrenn. Fjellregionen har gjennomført en forstudie i 2014/2015, med støtte fra fylkeskommunen, for å avklare om det er mulig å knytte sammen løypenettet i kommunene i regionen til en felles langrennstrasè og tilsvarende sommertrasè for sykkel og vandring. Forstudien viser at det ligger potensial i å etablere en trasé som kan benyttes til store idrettsarrangementer og til turisme. Det søkes nå om støtte fra fylkeskommunen kr. 380 000,- til et forprosjekt som skal legge grunnlaget for et hovedprosjekt i 2017. Det skal jobbes med å utvikle reiselivsprodukter som f.eks. å gå på ski fra bygd til bygd med overnatting underveis, eller sykkel og vandring om sommeren. Et langsiktig mål er å arrangere internasjonale turlangrenn, samt terrengsykkelritt. Innledning og bakgrunn I dag kjøres det skiløyper i alle kommunene i Fjellregionen. Forstudien har sett på muligheter for å knytte løypene sammen til en lang løype fra Alvdal til Røros, dvs. en trasé som kan bli over 10 mil lang. Forstudien ble gjennomført med støtte fra fylkeskommunen, private og offentlige aktører. Støtten Fjellregionen Arrangement mottok fra fylkeskommunen var kr. 140 000,-. Tiltaket er basert på ideen om å arrangere verdens lengste turlangrenn fra Alvdal med målgang i Røros, og å få rennet inn på terminlista til verdenscupen i langløp. Det jobbes med å utvikle samme trasé om sommeren til sykling og vandring. Hensikten er å øke Fjellregionens attraktivitet som besøksmål og som boog arbeidsregion. Saksopplysninger fakta Saken har også vært drøftet internt i fylkeskommunen med enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse, som ansvarlig for Turskiltprosjektet. Saken har videre vært drøftet med Innovasjon Norge Hedmark. Søknaden ble oversendt til Rådet for likestilling for funksjonshemmede 27. april. Det har ikke kommet uttalelser til saken. Planlagte aktiviteter i forprosjektet: Skrive avtaler med grunneiere, overnattings-, transport- og serveringsbedrifter Rydde og testkjøre en langrennstrasé, sykkel- og vandringstrasé Samarbeidspartnere: Utarbeide forslag til detaljerte kartløsninger Utarbeide en økonomisk driftsmodell for vintertraséen og sommertraséen Vurdere hvordan modellene kan samordnes Utvikle innholdet i reiselivsproduktene Kartlegge markedet for reiselivsproduktene Utvikle markeds- og forretningskonsepter

Destinasjon Røros (vedlegg til søknaden bekrefter deres støtte til prosjektet) Regionrådet i Fjellregionen (vedlegg til søknaden bekrefter deres støtte til prosjektet) Savalen Fjellhotell (vedlegg til søknaden bekrefter deres støtte til prosjektet) Øvrige overnattingssteder i Tynset, Alvdal, Folldal, Tolga og Os kommune Hotellene på Røros Vingelen Turist Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga, Os og Røros kommune (avtaler i vedlegg) Tur- og løypeforeningene i de seks nevnte kommunene Idrettslagene i de seks aktuelle kommunene Innovasjon Norge Hedmark Fylkeskommune Gjensidigestiftelsen gjennom Turskiltprosjektet Øvrige næringsliv i Fjellregionen Prosjektorganisering Bak forprosjektet står en allianse bestående av Fjellregionen Arrangement, Destinasjon Røros, Regionrådet for Fjellregionen, Rådhuset Vingelen, Tynset Arrangement, Vekst i Os og Savalen Fjellhotell. Prosjektet eies og ledes av Fjellregionen Arrangement v/roar Aksdal som prosjektleder. Styringsgruppen består av representanter fra Regionrådet for Fjellregionen, Destinasjon Røros, Savalen, tur- /løypeforeninger, næringsliv og kommuner. I tillegg inviteres prosjektleder for temasatsingen i Hedmark til styringsgruppemøtene. Resultat Langløypetrasèen skal utvikles til en «led» som kan ta opp konkurransen med andre sykkel- og vandringsruter som Nordsjøruta og Rallarvegen. Vintertrasèen skal utvikles til å bli et nytt opplevelsesprodukt i Fjellregionen som kan trekke tilreisende i tillegg til nye idrettsarrangement. Økt aktivitet og flere besøkende skal gi nye arbeidsplasser i regionen. Kostnadsplan Tittel «2016» Egeninnsats 170 000 Forretningsutvikling 97 500 Kartløsninger 30 000 Kontorutgifter 37 500 Prosjektarbeid 220 500 Regnskap og revisjon 20 000 Reise- og møteutgifter 39 500 Søknader, rapportering 37 500 Trasèutvikling 187 500 Sum kostnad 840 000 Finansieringsplan Tittel «2016» Egeninnsats 170 000 Fra næringslivet (kr. 140.000,- dersom nei fra verdisk.progr.)* 60 000 Kommunale næringsfond** 150 000

Nasjonalt verdiskapingsprogram (v/oppland fk) 80 000 Hedmark fylkeskommune 380 000 Sum finansiering 840 000 * Søker oppgir at dersom støtten uteblir, forventes det at næringslivet dekker det resterende, dvs. totalt kr. 140 000 i egenkapital. ** Kommunene bidrar hver med kr. 25 000,- i egenkapital. Vurderinger Prosjektet kan ha allmenn økonomisk betydning, og slik sett anses som en samfunnsoppgave som vil berøre mange interessegrupper i hele regionen. Prosjektet faller innenfor temasatsingen for Hedmark og er således støtteverdig. En forutsetning for støtte må allikevel være at det er flere bedrifter som har vilje til å bli med i prosessen, som ønsker å samarbeide og dele erfaringer med andre. Næringsaktører som deltar må være innforstått med at arbeidet som gjøres går over en lengre tidshorisont. Forankring i kommunene Det forventes at tiltaket har eierskap i kommunene slik søker har intensjoner om, og det er inngått avtaler med kommunene og samarbeidspartnere som bekrefter dette (avtaler følger som vedlegg til saken). Totalt bidrar kommunene med 150 000,-, dvs. kommunene går inn med kr. 25 000,- hver i støtte. Fylkeskommunen har påpekt at kommunenes bidrag bør økes. Dersom kommunene ønsker forprosjektet, mener fylkesrådet at det kan forventes at de matcher både næringslivets innsats og fylkeskommunens økonomiske bidrag. Forankring i næringslivet Det er viktig at næringslivet ønsker prosjektet og er drivkraften bak. Det er derfor positivt at flere andre reiselivsaktører er involvert i arbeidet, for at de i størst mulig grad skal kunne påvirke prosjektets videre gang. Næringslivet bidrar med egenkapital kr. 60 000,- i støtte. I budsjettet ligger inne støtte fra det nasjonale verdiskapingsprogrammet for fjell (v/oppland fylkeskommune) kr. 80 000,-. Søker oppgir at dersom støtten uteblir, forventes det at næringslivet dekker det resterende, dvs. totalt kr. 140 000 i egenkapital fra næringen. Temabasert produktutvikling Det er viktig at prosjektet kobles mot arbeidet som pågår innenfor temasatsingen i Hedmark. Partnerskapet for opplevelsesnæringer i Hedmark har gjort vedtak om at det skal jobbes med temabasert produktutvikling med bakgrunn i innspill fra næringen om at produktutvikling må prioriteres for å oppnå verdiskaping. Hedmark fylkeskommune har sammen med Fylkesmannen og Innovasjon Norge engasjert en prosessleder for å bistå næringen i utviklingsarbeidet. Hensikten med prosjektet er å utvikle en rekke kommersielle produkter og produktpakker innenfor sykkel, langrenn, fiske og vandring. Reiselivstrender og Fjellregionen I takt med livsstilstrender som sunnhet, miljø og kosthold, har fjellheimen fått økt popularitet ute og hjemme, året rundt. Noe av årsaken til interessen er at fjellheimen er tilgjengelig for alle. Ikke er det for bratt, og en har tilbud av hytter og annen overnatting samt merkede stier. En svekket norsk krone bidrar til at flere utlendinger besøker Norge. I en fersk undersøkelse fra NHO kommer det fram at nære verdier som hytteliv, friluftsliv og samvær med familie og venner i ferien, er på frammarsj. I fjellet er man delvis logget av. Naturen, stillheten og de store omgivelsene gir påfyll og rom for refleksjon som er en verdifull kontrast til hverdagen. I følge oppslag i Gudbrandsdølen Dagningen 8. mars 2016 hadde Turistforeningen rekordhøye overnattingstall i fjor og ny årsrekord i medlemsvekst. Resultatene for 2015 viser hele 412 427 overnattinger og det er en økning på 11 000 eller 2,7 prosent fra året før.

Fjellene tiltrekker både fjellvante og de som trenger litt innføring og guiding. Begge former for friluftsliv er blitt trendy, uansett årstid og alder. Oppmerksomheten rundt Friluftslivets år i fjor ga drahjelp. Over 600 000 personer var med på små og lengre turer i 2015, i følge DNT. Det er en økende etterspørsel etter guiding og korte dagsturer, tilpasset helgereiser for grupper. Norske fjell vekker internasjonal begeistring, og Fjellregionen har således et potensial. Med frisk fjelluft, allemannsrett og et profesjonelt stisystem, kan regionen utvikle noe unikt. Suksessfaktorer En kritisk suksessfaktor for langløpsprosjektet er grunneiersamarbeid. Nøkkelen blir å få til et vellykket samarbeid mellom private og offentlige aktører. Ansvar for vedlikehold av traseen bør avklares i forprosjektet, og det samme gjelder kostander og rollefordeling. Forprosjektet må raskt spesifisere de kommersielle sidene av prosjektet. En annen forutsetning for suksess er at tilbud er tilpasset ulike behov og at det er gjennomgående kvalitet. Prosjektet bør jobbe med å inkludere gårdsturisme og lokalmat da det vil styrke tilbudet. Det innebærer at mange berørte parter må gjøre en jobb og derfor være del av prosjektet. For å utvide antall dager man kan gå/sykle/gå på ski, bør man kombinere aktiviteter og tiltak tilpasset kulturinteresserte, opplevelsesbevisste familier og par. Alternativ til aktivitet bør være tilgjengelig dersom været er dårlig (tåke, kulde, vind, lite snø etc.) Merking av trasè kan være en utfordring å løse, og her kan «spillmidler» for å dekke kostnader til kjøp av skilt, merking, investeringer i bruer, infotavler og utarbeidelse av innholdet på tavlene i kommunene, være aktuelt. Mer informasjon om kriterier for å søke slike midler finnes på www.turskiltprosjektet.no Prosjektet bør ha gode rundløyper langs traseen for de som vil gå ut fra et oppholdssted. Det vil føre til økt bruk av traseen. Det er nødvendig å investere i gode infrastrukturløsninger. Forprosjektet gjør klokt i å rette seg mot utvalgte målgrupper for å utvikle tilrettelagte og salgbare produkter. Aktuelle målgrupper kan være idrettsturisme og ferie- og fritidsmarkedet. Det er en økende etterspørsel etter ruter, egnede kart, sykkelleie, skileie, overnatting og bespisning. Eksempler på andre som jobber med langrenn og sykkelruter er Oppland der regionrådene i nord- og midtdalen, samt fylkeskommunen, er med på et forprosjekt som vil avklare trasè og investeringsbehov for strekningen Hjerkinn-Lillehammer. Det kan også ligge viktig lærdom i å se på hvordan Birkebeinerrennet/rittet har utviklet seg. Samarbeidet innen idrettsarrangement og sportslig satsing er viktig. Prosjektet bør utrede muligheter for hvordan store idrettskrefter/kompetanse kan utnyttes bedre enn i dag slik at det gir effekt for hele regionen. Dersom prosjektet realiseres vil det kunne gi økt tilstrømming av turister til regionen og bidra til at flere destinasjoner knyttes sammen. Distriktet trenger å utvikle nye opplevelser, og vi trenger å kommersialisere fjellområdene våre i større grad enn det som er tilfelle i dag. I andre deler av landet investeres det betydelig i nye reiselivsprodukter, og vi bør ha de samme ambisjonene i Hedmark. Nasjonal reiselivsstrategi legger opp til at naturbasert reiseliv skal være et vekstområde. I så måte er initiativet med å utvikle nye reiselivsprodukter med utgangspunkt i langrenn, sykling, vandring interessant. Pilegrimsleden går gjennom samme området og kan bidra til å forsterke profilen i regionen ytterligere. Vurdering av om tilskudd til tiltaket begrenses av statsstøtteregelverket Prosjektsøker er et enkeltmannsforetak, men har støtte fra offentlige og private aktører i kommunene for å gjennomføre forprosjektet. Fjellregionen Arrangement vil i denne sammenheng ikke utøve økonomisk aktivitet. Det vil heller ikke være til forkludring for konkurransen i det private markedet i regionen om det gjennomføres. Posisjonering av regioner i forhold til å gjøre området attraktivt for turister og tilflyttere, er av allmenn nytte for regionen og har samfunnsbetydning.

Det vurderes at tiltaket defineres som infrastruktur, og ikke som fysiske investeringer. I brosjyre utgitt av FAD, mai 2011, står: «Slike tiltak vil ofte anses som generelle tiltak, som er tilgjengelige for alle potensielle brukere på en ikke-diskriminerende måte, og derfor ikke oppfyller kravet om selektivitet i EØS-avtalen artikkel 6.» Det finnes ikke egne generelle regler for når offentlig finansiering av infrastruktur anses som offentlig støtte iht. EØS-avtalen artikkel 61 (1). Spørsmålet blir i hovedsak en tolkning av selektivitetskriteriet i 61 (1), som må gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Arbeidet med utvikling av «Langløpsprosjektet Alvdal Røros» vurderes ikke å gi enkeltbedrifter så store selektive fordeler at tilskuddet ensidig kommer disse til gode. Dette fordi løypestrekningen er tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den; både turister som bor på reiselivsbedrifter i og utenfor kommunen, dagsturister, hytteturister og fastboende. Med bakgrunn i dette er det ikke gjort vurderinger av størrelsen på tilskuddet opp mot statsstøtteregelverket. Konklusjon Tiltaket kan gi fyrtårnsverdi og gjøre regionen mer tilgjengelig og attraktiv. Fylkesrådet er positive til forprosjektet da det er i tråd med den regionale Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark sitt hovedmål «bærekraftig utvikling» og herunder prioritert innsatsområde om samarbeid om infrastruktur, fellesgoder og tilgjengelighet. Prosjekter som tilrettelegger for infrastruktur innenfor reiselivssatsingen prioriteres ut ifra dette. En styrking av reiselivet i Fjellregionen vil være vesentlig for å opprettholde arbeidsplassene i næringen i kommunene. Fylkesrådet ser det som positivt at reiselivsbedrifter, øvrig næring, kommuner og tur- og løypeforeninger går sammen om å utvikle opplevelser. Med bakgrunn i dette går fylkesrådet inn for å bevilge det omsøkte beløpet kr. 380 000,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet med følgende særvilkår: 1) Det forventes at kommunene (samlet) bidrar økonomisk på lik linje med fylkeskommunen. 2) Søker må dokumentere at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med prosjektsøknad før utferdigelse av tilsagnsbrev. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forprosjektet ikke automatisk medfører regional medfinansiering i evt. ny prosjektfase.