Rekordmange mistet autorisasjonen pga rusmisbruk bare toppen av et isfjell? Fagsjef Aud Nordal, Statens helsetilsyn NSH konferanse 30.oktober 2009
Den statlige helseforvaltningen Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne Grethe Strøm Eriksen Statens strålevern Statens næringsmiddeltilsyn Kreftregisteret Statens legemiddelverk Bioteknologinemnda Norsk pasientskadeerstatning Statlig spesialisthelsetjeneste Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse SørØst RHF Statlige virksomheter Medinova SF (Rikshospitalet) Nasjonalt folkehelseinstitutt Direktør: Geir Stene-Larsen Statens helsetilsyn Direktør: Lars E. Hanssen Helsetilsynet i fylkene Helsedirektoratet Direktør: Bjørn-Inge Larsen Fylkesmennene Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Lov om helsepersonell 2.juli 1999 1 Lovens formål: Lovens formål er å bidra til: sikkerhet for pasientene kvalitet i tjenesten tillitt til helsepersonell og helsetjenester 3 Definisjoner: Med helsepersonell menes i denne lov personell med autorisasjon eller lisens personell i helsetjenesten eller i apotek som yter helsehjelp elever og studenter som yter helsehjelp
Lov om helsepersonell 2.juli 1999 Hpl 48 regulerer autorisasjon av helsepersonell Autorisasjonsordningen skal sikre at helsepersonellet har nødvendige kvalifikasjoner og kompetanse til å inneha en bestemt yrkesrolle og kunne utøve en bestemt yrkesutøvelse. Autorisasjon som helsepersonell skal fungere som en kvalitetskontroll fra myndighetenes side, og som en garanti for at helsepersonell har faglige og personlige kvalifikasjoner som gjør at de har samfunnets og helsemyndighetenes tillit. Vilkårene for autorisasjon er at man har bestått eksamen, har gjennomført evt praktisk tjeneste og at man ikke er uegnet for yrket.
Lov om helsepersonell 2.juli 1999 Helsepersonelloven 57: Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon eller lisens dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av: alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov/bestemmelser gitt i medhold av den på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. at helsepersonellet til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav
Årsak til tilbakekall av autorisasjon 2008 (2007) Årsak Spl Leger Andre Antall Misbruk av rusmidler 15 (17) 10 (4) 12 (7) 37(28) Atferd 2 (4) 0 (4) 6 8 Seksuelle/private relasjoner 1 (2) 1 (3) 2 4 Mistet aut. i utlandet 2 (5) 2 (2) 2 6 Ikke innrettet seg etter advarsel 0 (0) 3 (5) 0 3 Uforsvarlig virksomhet 1 (0) 2 (2) 0 3 Sykdom 0 (0) 1 (1) 0 1 Annet 0 (0) 1 (1) 0 1 Sum 21 20 22 63
Rusmidler
Rusmidler Rusmidler påvirker særlig hjernen. Hvert rusmiddel har sin spesielle virkning, men visse funksjoner i hjernen vil alltid påvirkes og gi virkninger som svekket konsentrasjon, nedsatt hukommelse og innlæring, nedsatt kritisk sans/ økt impulsitet og nedsatt vurderingsevne. Daglig eller ukentlig bruk av rusmidler i en viss mengde over tid vil som regel føre til varige endringer i hjernen og i resten av organismen. Virkningen av dette vil være avhengighet og fysisk og psykiske abstinensplager. I helsetjenesten kan rusmiddelbruk fort bli et handikap i forhold til oppgaveløsning og yrkesutøvelse både for den enkelte helsearbeider og for arbeidsmiljøet samlet sett.
Lov om helsepersonell 2.juli 1999 Helsepersonelloven 8 har derfor en bestemmelse om pliktmessig avhold. Den lyder Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette.
Rusmiddelmisbruk AKAN definerer rusmiddelproblem i arbeidslivet slik: Det eksisterer et rusmiddelproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de funksjoner og oppgaver som skal ivaretas på jobben, og de følelsesmessige båndene mellom mennesker belastes og forstyrres av rusmiddelbruken. Noen mener at man må skille mellom avhengighet av vanedannende legemidler som beroligende og smertestillende medikamenter, og rusmiddelmisbruk Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at all bruk av vanedannende legemidler som ikke er forskrevet av lege på forsvarlig indikasjon må ansees som misbruk. Dette er også den definisjonen Statens helsetilsyn bruker i vurderingen av om helsepersonell har et rusmiddelmisbruk som kan gi grunnlag for å tilbakekalle autorisasjonen.
Rusmiddelmisbruk Rusmiddelmisbruk representerer et alvorlig problem både for helsetjenesten og dem det gjelder, og Statens helsetilsyn ser alvorlig på at helsepersonell misbruker rusmidler Virksomhet som helsepersonell krever bl.a. gode kognitive og manuelle ferdigheter og høy kompetanse innen kommunikasjon og samhandling. Evne til å observere og vurdere komplekse situasjoner og handle raskt og adekvat i forhold til dette er en forutsetning for å utøve forsvarlig virksomhet Misbruk av rusmidler fører til at funksjoner som koordinasjon, hukommelse, konsentrasjonsevne og problemløsende evner svekkes Misbruk av rusmidler er ikke forenlig med de faglige og etiske krav som stilles til helsepersonells yrkesutøvelse..
Rusmiddelmisbruk - sykepleiere Dette er den største enkeltårsaken til at helsepersonell mister autorisasjonen, og hovedårsaken til at sykepleiere mister sin autorisasjon Det vanligste blant sykepleiere er tyveri og misbruk av B- preparater eventuelt i kombinasjon med alkohol. Men vi har også saker hvor sykepleier - misbruker A-preparater - misbruker illegale narkotisk stoffer - stjeler vanedannende legemidler fra pasienter - forfalsker resepter - forfalsker narkotikaregnskapet - bytter ut - for eksempel - morfin med vann - opptrer rusa på jobb
Rusmisbruk- toppen av isfjell? Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at 10% av den voksne befolkningen i den vestlige verden har et rusproblem. AKAN i Norge anslår at opptil 5 % av arbeidstakerne har et så stort forbruk av rusmidler at det vil kunne gå ut over jobben. (alkohol) Det finnes ingen undersøkelser av omfanget av rusmiddelmisbruk blant sykepleiere i Norge Det er vel grunn til å tro at misbruk av rusmidler er like stort blant sykepleiere som i den øvrige befolkningen. Det betyr at 3000-4000 sykepleiere misbruker rusmidler
Rusmisbruk- toppen av isfjell? Misbrukes vanedannende legemidler og muligheten for å oppdage/avdekke det? Sykepleiere har fått nøkkelen til medisinskapet og har derfor lett tilgang til vanedannende legemidler Det er/har vært en utbredt selvmedisineringskultur i helsetjenesten Misbruk av narkotika og vanedannende legemidler er langt lettere å skjule enn annet rusmiddelmisbruk Tabletter lukter ikke, tar liten plass, kan tas med og brukes over alt
Rusmisbruk- toppen av isfjell? Mange av sykepleierne som ble fratatt autorisasjonen av Statens helsetilsyn så ikke på seg selv som rusmiddelmisbrukere. Tablettbruken hadde utviklet seg gradvis over år, avhengigheten var et skjult problem som få kjente til, og de hadde sjelden tilknytning til tradisjonelle rusmiljøer. De oppfattet seg som pliktoppfyllende og samvittighetsfulle mennesker, og mange forklarer tablettbruken som en måte å takle hverdagens utfordringer på. Sykepleiere med misbruksproblemer vil ofte benekte omfanget og konsekvensene av misbruket.
Rusmisbruk- toppen av isfjell? Kollegaer/ledere kvier seg for å melde/spørre Hele 90 % av disse sykepleierne hadde stjålet ofte store mengder legemidler fra arbeidsgiver og/eller fra pasienter. Dette var en sterkt medvirkende årsak til at misbruket ble avdekket. Flere hadde i tillegg manipulert med legemidler, for eksempel byttet ut det virksomme stoffet, for eksempel morfin, med vann, og/eller forfalsket resepter og sykepleiedokumentasjon for å skaffe seg /dekke over tyveri av legemidler. Flere viste en adferd som kan tyde på stor avhengighet av rusmidler, og en vilje til å gå langt for å skaffe seg dem Mange hadde misbrukt rusmidler i flere år uten å bli avslørt, og tok etter hvert større og større sjanser.
Eksempel Sykepleier autorisert i 2000, 25 år gammel, gift, barn Begynte å jobbe på sykehjemmet da hun var ferdig og fikk etter hvert en fast nattevaktstilling Opplever at det er mye å gjøre, og hun føler at hun ikke strekker til. Hun har også noen personlige belastninger,og blir sykemeldt pga utbrenthet i 2-3 uker. Tok en Zopiklone tablett i januar 2004 som hun umiddelbart inntok. På de påfølgende vaktene inntok Zopiklone tabletter først 5 mg tabletter, deretter også 7,5 mg tabletter. Etter hvert kombinerte hun også inntaket av Zopiklone med Sobril tabletter.
Eksempel I mars 2005 tok hun Morfin ampuller fra sykehjemmets såkalte beredskapspakke av legemidler. Hun drakk morfinen mens hun var på nattevakt Hun tok også Dolcontin, Zopiklone, Paralgin forte og Stesolid tabletter som hun også inntok under nattevakter Hun tok; 250 Dolcontin tabletter à 30 mg 200 Zopiklone tabletter à 5 mg 50 Morfin injeksjonsdoser à 5 mg 400 Paralgin forte tabletter 10 Stesolid supp à 5 mg 20 tabletter Apodorm 2 Durogesic plaster à hhv. 25 og 75 mg. I politiavhør forteller hun at hun var blitt skikkelig hekta på morfin, at hun hadde utviklet toleranse. Fra august 2005 økte hun inntaket til to ampuller morfin på hver nattevakt. Virkningen var fortsatt god, siktede maktet nå å slappe av når anledningen bød seg.
Eksempel Æ tok aldri nå meir enn at æ vart avslappa, det va berre for å ha roa i ryggen for å sei det sånn. Med dette mener siktede at hun maktet å skjøtte oppgavene hun hadde på nattevaktene selv om hun brukte morfin. Hun borttok morfin injeksjonsvæske ved å aspirere ut innholdet fra morfinampuller med insulinsprøyter og erstattet dette med sterilt vann. Hun har også forklart at hun har erstattet 6-7 morfinampuller med innholdet fra en flaske med 70 % sprit, ment for desinfeksjon av utstyr fordi det ikke var tilgjengelig hetteglass med sterilt vann/natriumklorid på medisinrommet I avhør har hun uttalt at det etter august 2005 ikke var sannsynlig at noen pasienter faktisk fikk morfin, men erstatningsvæske. Hun har bekreftet at hun også selv hadde administrert injeksjoner av væske til inneliggende pasienter som hun visste ikke inneholdt morfin. Hun har forklart at hun satt s.c injeksjoner som hun visste inneholdt sprit Sykepleieren ble først suspendert, senere fikk hun tilbakekalt sin autorisasjon som sykepleier. Det ble også reist straffesak mot henne.
Rusmisbruk- toppen av isfjell? Store forskjeller i arbeidsgiveres håndtering Dette gjaldt bl.a. hvor raskt misbruket ble avdekket om og når sakene ble meldt til Helsetilsynet. den interne håndtering for eksempel; ble ¼ del av sykepleiere oppsagt umiddelbart og noen etter mislykket rehabilitering. mens ¼ ikke fikk noen reaksjon fra arbeidsgiver Ca ¼ hadde fått tilbud om AKAN-opplegg Det er mangelfulle rutiner for hvordan avdekke og håndtere misbruk av rusmidler
Rusmisbruk- Toppen av isfjellet Ja det er bare toppen av isfjellet Vi vet at Arbeidsgiver avdekker flere misbrukere enn det som blir meldt til tilsynsmyndigheten Misbruket har vart lenge før det avdekkes. Ledere venter ofte med å konfrontere en sykepleier med mistanken om rusmisbruk til deres adferd er så påfallende og avvikende at alle vet om vedkommendes problemer. Sykepleiere misbruker vanedannende legemidler og dette er langt lettere å skjule enn misbruk av alkohol Det er liten oppmerksomhet om misbruk av vanedannende legemidler tvert imot er det lett tilgang og en selvmedisineringskultur Det er mangelfulle rutiner for hvordan avdekke og håndtere misbruk av rusmidler
Rusmisbruk Toppen av isfjellet Noen tegn på misbruk av vanedannede legemidler kan være: ofte trøtt, men forsover seg ikke endringer i adferd ofte først på vakt mangel på dobbelsignatur i narkotikaregnskapet kommer på jobb utenom arbeidstid med en eller annen unnskyldning for å gå på medisinrommet uvanlig opptatt av smertelindring på sykepleierens vakt trenger pasientene tilsynelatende mye mer smertestillende og rapporterer ofte at pasienten klager over manglende effekt av smertestillende påtar seg oppgaver som har med medikamenthåndtering å gjøre, for eksempel kassasjon av medikamenter mangelfull omsorg, dårlig kvalitet på utført arbeid, blant annet mangelfull sykepleiedokumentasjon ureglementert adferd
Rusmisbruk Toppen av isfjellet Å avdekke rusmisbruk forutsetter det at det er oppmerksomhet om problemstillingen Det må etableres klare rutiner for håndtering av mistanke om misbruk av rusmidler Det må etableres klare rutiner for håndtering av misbrukeren Det må skapes en bedriftskultur preget av åpenhet og en klare rusmiddelforebyggende politikk Man trenger trygge ledere som tør å ta tak i problemet.
Rusmisbruk Toppen av isfjellet Å avdekke rusmisbruk forutsetter det at det er oppmerksomhet om problemstillingen Nærmeste leder vil være nøkkelpersonen for å kunne gripe inn på et tidlig tidspunkt. De trenger skolering, opplæring og støttetiltak for å bli rustet til å møte denne utfordringen. Som leder må du sette problemet på dagsorden. Du må be om få opplæring og du må etterspørre tydelige rutiner på hva som skal gjøres ved mistanke Det er et lederansvar å etablere systemer og å skape en kultur som tidlig avdekker rusmiddelmisbruk blant ansatte.
Rusmisbruk Toppen av isfjellet Først og fremst av hensyn til pasientsikkerheten men også av hensyn til det enkelte helsepersonell er det viktig å avdekke misbruk av rusmidler på et tidlig tidspunkt.
Veien videre etter tilbakekall Alle som har fått tilbakekalt sin autorisasjon kan søke om å få ny autorisasjon. Søkeren må dokumentere at vedkommende igjen er skikket til å inneha autorisasjon. Dokumentert rusfrihet over tid Gjennomgått relevant behandling Begrenset autorisasjon ofte knyttet til følgende vilkår: Arbeidsgiver skal være kjent med forholdet, og må forplikte seg til å melde fra ved eventuelle uregelmessigheter Helsepersonellet må rusmiddelteste seg og prøvetaker må melde fra ved positive funn
Helsetilsynets nettsider www.helsetilsynet.no Regelverk for helsetjenesten Tilsynsrapporter fra Helsetilsynet i fylkene Oversikt over publikasjoner gitt ut av Helsetilsynet - de fleste i fulltekst Pressemeldinger Gode oversikter over helsefaglige internettressurser