Lasse Svenstrup Andersen Fylkesmannen i Aust-Agder

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Lasse Svenstrup Andersen Fylkesmannen i Aust-Agder"

David Jansen
8 år siden
Visninger:

1 Lasse Svenstrup Andersen Fylkesmannen i Aust-Agder Legemiddelhåndtering: kontrollsystemer, oppfølging, juss og etikk mv. Torsdag den

2 Fylkesmannen får mange meldinger om medisintyverier. både på kommunen som virksomhet og på den enkelte medarbeider (aut.helsepersonell) Undrsøkelse fra

(aut.helsepersonell) Undrsøkelse fra 2007 https://www.

3 Ulike innfallsvinkler: 1. Formulere problemstillinger 2. Medisinske argumenter 3. Juridiske forhold: plikter/autorisasjon/straffelov 4. Generell internkontroll- ansvarshavende -Kontrollrutiner på stedet 5. Etiske tilnærminger

4 Sykepleiere er utsatt som gruppe 1. Formulere problemstillinger?

5 Sykepleiere i helsetjenesten er utsatte: Misbruk av rus antas å være som ellers i befolkningen? Man antar at det er større misbruk av legemidler enn befolkningen for øvrig amerikanske u.s. tyder på store mørketall Internasjonal forskning sier at 10 % av sykepleiere er i faresonen for misbruk!

Man antar at det er større misbruk av legemidler enn befolkningen for

6 Undersøkelse fra 2007: (A. Nordal) - arbeidsgivere i helsevesenet: Avdekker sjelden misbruk av rusmidler blant sykepleiere. - arbeidsgiver i liten grad har retningslinjer for hvordan de skal håndtere saker dersom misbruk avdekkes. - Sykehusene meldte kun 60 % av sakene til tilsynsmyndigheten

7 Nordal gjorde en gjennomgang av tilsynssaker mot sykepleiere over en treårsperiode. 78 prosent av sakene dreide seg om misbruk av vanedannende legemidler alene. 90 prosent hadde stjålet legemidler fra arbeidsgiver og/eller pasienter. Tyveriet var en av hovedgrunnene til at misbruket ble oppdaget. I 15 prosent av sakene hadde sykepleiere manipulert med legemidler. Det vil si byttet ut virkestoff med vann, forfalsket resepter og/eller sykepleiedokumentasjon for å dekke over tyveriet.

90 prosent hadde stjålet legemidler fra arbeidsgiver og/eller pasienter.

8 Mange medisinskfaglige grunner til at legemiddelhåndtering er viktig 2. Medisinske argumenter

9 Tyveri og svinn: Hvorfor så viktig? Pasientene kan miste livsviktig medisiner Kan få feil medikament Kan få forbyttet medisiner Kan få medisin som ikke virker Rus på jobben =farlig Det er innlysende for alt helsepersonell og alle med kjennskap til helsetjenesten at det er viktig å administrere medikamenter riktig!

forbyttet medisiner Kan få medisin som ikke virker Rus på jobben =farlig Det

10 Flere eksempler: Bytte ut morfinampull Multidose-tyveri Klippe ut kvitteringer Føre feil i regnskap Bytte? Returmedisiner: OBS! Avviksskjema: pasient reagerer unormalt Tilgang medisinrom? Nøkkel.

11 Helsepersonelloven: - advarsel, tap av autorisasjon mv. Yrkesetiske normative regler administrative reaksjoner Straffeloven: - politianmeldelse, straffesak og domfellelse Kriminaliserer handlingene 3. Juridiske forhold

Straffeloven: - politianmeldelse, straffesak og

12 2013: Årsak tilbakekall 2013 (Statens helsetilsyn) Vurderingsgrunnlag for tilbakekall av autorisasjon /lisens Rusmiddelbruk Sykepleiere Leger Hjelpepl. Andre Sum Faglig svikt Legemiddeltyveri

/lisens Rusmiddelbruk Sykepleiere Leger Hjelpepl.

13 Internkontroll: Sjefen taler til medarbeiderne: 1) - «En velfungerende internkontroll er som et vindu mot en verden av farer!» 4. Internkontroll

14 Internkontroll: 2) - «Transparent men likevel noe dere kan støtte dere på, uten å.» 4. Internkontroll

15 Internkontroll: 3) (skriver avviksmelding ) 4. Internkontroll

16 Internkontroll: lovkrav 4. Internkontroll

17 Internkontroll: lovkrav - systemer og oppfølging: er det slik at leder etterspør??? - «leilighet gjør tyv» - sykepleiere spesielt utsatt - tekniske muligheter: adgangskort, nye medisinskap, sporing osv. - tillit en verdi i seg selv, jf etiske sp.

18 Rutiner for hva man gjør når noe meldes/ oppdages? Hvem skal ha beskjed og følge opp? Undersøker man umiddelbart? Samtaler Politianmeldelser? Dokumentasjon - avviksmeldinger

19 Virksomhetsleder Virksomhetsleder skal sørge for at helsepersonell med tilstrekkelig kompetanse utfører oppgaver innen legemiddelhåndtering på en forsvarlig måte. Helsepersonells kompetanse må vurderes individuelt ut fra formelle og reelle kvalifikasjoner, oppgaven art og oppfølging som gis. NB: Personlig ansvar.

20 DEFINISJON: Medisinsk etikk, i medisinsk sammenheng betegnelse på studiet av holdninger, verdier og normer i medisinen. (Store medisinske Leksikon) 5. Etisk tilnærming:

(Store medisinske Leksikon) 5. Etisk tilnærming: https://www.nsf.

21 International Council of Nurses (ICN) ICNs etiske regler for sykepleiere har fire hovedelementer som trekker opp normene for etisk forsvarlig holdning og handling. Kan etiske refleksjoner og diskusjoner være med på å holde bevisstheten rundt et vanskelig og «tabubelagt» tema? Det er ikke lett å snakke om eller melde som «avvik». Eller å «angi» en kollega.

22 Flere årsaker, flere påvirkningsfaktorer Sakene er sammensatte og har ulikeårsaker. Vi tror ikke at bare en ting er løsningen! Kan en kombinasjon av noen av disse elementene eller andre ting vi ikke har tenkt på være en mulig tilnærming? Vi er tilgjengelige for veiledning, råd og støtte i disse situasjonene!

23 Heidi fortsetter

24 Legemiddelhåndtering Kragerø Heidi M. Vige Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder

25 Tilsyn Hvert år skjer 2000 unødvendig dødsfall i helsetjenesten Ca dødsfall skyldes feilbruk av medikamenter Selvmord 515 (2012) og Trafikkulykker 191 (2013) Gode rutiner Implementering? Vikarer? Dokumentasjon av virkning/bivirkning Hvem har fått delegert myndighet til legemiddelhåndtering?

26 E-læringskurs i medikamenthåndtering FM har sett på ett av de nettbaserte kursene (Apotek 1) Dette er et supplement: alene ikke gir tilstrekkelig opplæring for delegasjon av myndighet til å delta i den kommunale legemiddelhåndtering for ufaglærte. Eksamen kan gjentas tre ganger. Vårt råd til kommunene: hvis dere ønsker å benytte nettbaserte kurs, bruk dette som del av et opplæringsprogram.

27 Multidose Samhandlingstilsyn: hva skjer her i overgangen Legemiddellistene er samstemt, men hvordan er det med selve medisinene? Ved andre endringer?

28 Multidose og betaling Mange kommuner har tatt i bruk multidose, både på sykehjemmene og i hjemmetjenester. Hvem er det som skal dekke administrasjonskostnadene som apotekene krever for denne tjenesten? Kommunen skal bistå pasienter som har rett til utdeling av legemidler etter pasient- og brukerrettighetsloven. Så fremt pasientens rettigheter oppfylles, står kommunen fritt til å velge hvordan utdelingen av legemidler utføres, enten ved multidose fra apotek eller administrasjon og dosetthåndtering fra hjemmesykepleien. Kommunen har ikke anledning til å kreve betaling for slike helsetjenester i hjemmet. HELFO tilbyr kommunene avtale om refusjon på 500 kroner per år per pasient i kommunens hjemmetjeneste som bruker multidose. Pasienten kan også selv inngå avtale om multidose direkte med apoteket uavhengig av kommunehelsetjenesten. I slike tilfelle dekker pasienten selv kostnadene for denne tjenesten.

29 Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) Forskrift om smittevern i helsetjenesten 2-2. b), pålegger alle institusjoner som omfattes av forskriften å ha på plass et system for overvåking av infeksjoner: et system for overvåking av infeksjoner i institusjonen og retningslinjer for oppklaring og begrensning av utbrudd av infeksjoner. Systemet skal gi ledelsen nødvendig oversikt over forekomsten av infeksjoner som følge av opphold i institusjonen. Deltakelsen på denne prevalensundersøkelsen blir oppfattet av Helsedirektoratet som et element i et slikt system for overvåking av infeksjoner i institusjoner.

30 NOIS Følgende helseinstitusjoner for eldre i Aust-Agder deltok undersøkelsen våren Birkenes Sykehjem 2. Byglandsheimen 3. Elim bokollektiv 4. Feviktun bo- og omsorgssenter 5. Froland sykehjem 6. Frydenborgsenteret 7. Fævik bo og omsorgsenter 8. Gjerstad Omsorgsenter 9. Hornnesheimen bokollektiv 10. Iveland bygdeheim 11. Myratunet 12. Nyskogen bo- og omsorgsenter 13. Plankemyra bo- og omsorgssenter 14. Røed bo- og omsorgssenter 15. Saltrød bo og omsorgssenter 16. Solhaug bo- og omsorgssenter 17. Tromøy Bokollektiv 18. Tvedestrand sykehjem 19. Valle bygdeheim 20. Vegårshei Bo- og Omsorgssenter

Like dokumenter

ERFARINGSKONFERANSE 2016

ERFARINGSKONFERANSE 2016 Heidi Vige, Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder 24.11.16 4 tilsyn Veldig mye bra, noen betraktninger Hvem er virksomhetsleder? Forskrift om legemiddelhåndtering